Øst-Finnmark kan få gasskraftverk. - Vil være en katastrofe

[Redaksjonen.]

Øst-Finnmark kan få gasskraftverk. - Vil være en katastrofe

[Sturle S]

Storbritannia satsar på bufferbatteri for å stabilisere kraftnettet i samband med utbygging av vindkraft. Det kan vere billigare enn å byggje kraftliner. Har Statnett vurdert det same? Når eg ser på grafane dei legg til grunn, er det ikkje mange timane i året som skal til med overlast eller for svak forsyning før Statnett hevdar det trengst ei ny rekkje monstermaster for å levere straum til området. Eit bufferbatteri kan vere ein billigare måte å flate ut dei spisse endane av grafen på. Det er som regel ikkje mange ekstra MW som trengst i noka retning, og det varer aldri lenge om gongen.

 

http://www.powerengineeringint.com/articles/2016/09/e-on-wins-milestone-uk-battery-storage-deal.html

[magne.moe]

Storbritannia satsar på bufferbatteri for å stabilisere kraftnettet i samband med utbygging av vindkraft. Det kan vere billigare enn å byggje kraftliner. Har Statnett vurdert det same? Når eg ser på grafane dei legg til grunn, er det ikkje mange timane i året som skal til med overlast eller for svak forsyning før Statnett hevdar det trengst ei ny rekkje monstermaster for å levere straum til området. Eit bufferbatteri kan vere ein billigare måte å flate ut dei spisse endane av grafen på. Det er som regel ikkje mange ekstra MW som trengst i noka retning, og det varer aldri lenge om gongen.

 

http://www.powerengineeringint.com/articles/2016/09/e-on-wins-milestone-uk-battery-storage-deal.html

 

For norge er det mye bedre å bruke vannkraft som buffer.

Vann er perfekt her siden du har et magasin og kan produsere mye når det er lite vind.

Batteriet må være ganske stort for å dekke en dag med dårlig vind.

[Sturle S]

For norge er det mye bedre å bruke vannkraft som buffer.

Vann er perfekt her siden du har et magasin og kan produsere mye når det er lite vind.

Batteriet må være ganske stort for å dekke en dag med dårlig vind.

 

Det er ikkje mykje vasskraft i Aust-Finnmark. Litt i elver, men ikkje mykje regulerbart.

 

Problemet er ikkje lite vind, men kombinasjonen lite vind og høgt forbruk eller mykje vind og lite forbruk i eit lite område der nettet ikkje er sterkt nok. Problemet kan ikkje løysast med vasskraft i Vest-Finnmark eller på ein annan kant av landet. Ein treng eit lokalt lager eller sterkare nett. Spørsmålet er då om Statnett har undersøkt kva eit lokalt batterilager vil koste, eller om dei har gått på autopilot og rekna på nett-utbygging? Normalt er straumforbruket lågare om natta. Eit batterilager kan ladast gjennom det eksisterande straumnettet om natta for å dekkje eventuell mangel under morgon- og ettermiddagstoppane når det er varsla lite vind.

[nessuno]

– Det er hårreisende å foreslå å bygge gasskraftverk for å forsyne petroleumsvirksomhet i Barentshavet Øst, som er et av de mest sårbare områdene i verden. Det vil være en katastrofe for klimaet og miljøet, sier Havåg.

 

 

 

Enten så er jeg gal og skjønner ingenting, eller så er samtlige miljøfanatikere gale og skjønner ingenting:

Hvis man har bestemt seg å hente opp gass for å selge den videre, og noe av denne gassen brukes til å produsere elkraft i Norge, for å så slippe ut nesten utelukkende CO2 og H2O som forbrenningsprodukt, hva i all verden er det da som er så "katastrofalt" contra at akkurat samme gassen skulle i motsatt tilfelle eksporteres og brennes f.eks. i Storbrittania eller Tyskland?

[Sturle S]

 

– Det er hårreisende å foreslå å bygge gasskraftverk for å forsyne petroleumsvirksomhet i Barentshavet Øst, som er et av de mest sårbare områdene i verden. Det vil være en katastrofe for klimaet og miljøet, sier Havåg.

 

Hvis man har bestemt seg å hente opp gass for å selge den videre, og noe av denne gassen brukes til å produsere elkraft i Norge, for å så slippe ut nesten utelukkende CO2 og H2O som forbrenningsprodukt, hva i all verden er det da som er så "katastrofalt" contra at akkurat samme gassen skulle i motsatt tilfelle eksporteres og brennes f.eks. i Storbrittania eller Tyskland?

Korkje Storbritannia eller Tyskland har bruk for gassen. Begge reduserer gasskraftproduksjonen i takt med at dei produserer meir fornybar energi og reduserer forbruket. Kolkraft eksisterer framleis som sysselsettingstiltak. Gasskraft kan ikkje erstatte dei arbeidsplassane. Vi kjem til å ende med å produsere veldig dyr gass, som vi må brenne sjølve for veldig dyr straum.

 

Eg har ikkje sett nokon analyser dei siste tre åra der gasskraft kjem ut som billigare enn vindkraft, og skulle likt å sjå Statnett si. Argumentet til Statnett er, sovidt eg forstår, at dei må byggje ut straumnettet i tillegg dersom dei går for vindkraft. Det er ikkje eg sikker på om er billigaste måte. Statoil gjekk for batteri til å mellomlagre straum frå kraftige vindkuler på Hywind utanfor Skottland, for det var klårt mest lønsamt: http://analysis.energystorageupdate.com/statoil-trial-triple-revenue-stream-offshore-wind-storage-project

 

Kanskje Statnett og Statoil skulle snakke saman?

[magne.moe]

 

For norge er det mye bedre å bruke vannkraft som buffer.

Vann er perfekt her siden du har et magasin og kan produsere mye når det er lite vind.

Batteriet må være ganske stort for å dekke en dag med dårlig vind.

Det er ikkje mykje vasskraft i Aust-Finnmark. Litt i elver, men ikkje mykje regulerbart.

 

Problemet er ikkje lite vind, men kombinasjonen lite vind og høgt forbruk eller mykje vind og lite forbruk i eit lite område der nettet ikkje er sterkt nok. Problemet kan ikkje løysast med vasskraft i Vest-Finnmark eller på ein annan kant av landet. Ein treng eit lokalt lager eller sterkare nett. Spørsmålet er då om Statnett har undersøkt kva eit lokalt batterilager vil koste, eller om dei har gått på autopilot og rekna på nett-utbygging? Normalt er straumforbruket lågare om natta. Eit batterilager kan ladast gjennom det eksisterande straumnettet om natta for å dekkje eventuell mangel under morgon- og ettermiddagstoppane når det er varsla lite vind.

 

Nå tenkte jeg Norge generelt ikke Finnmark. 

I Finnmark er problemet at oljevirksomheten krever veldig mye energi. 

Fult utbygd kanskje mer strøm en brukes i Finnmark. Å hente denne fra land når svært mye brukes til oppvarming av olje er galskap. En løsning er strøm fra Russland, det er like dumt som resten av ideen. 

[Sturle S]

Nå tenkte jeg Norge generelt ikke Finnmark.

 

Det er viktig å presisere når artikkelen du kommenterer handlar om gasskraft versus nettutbygging i Aust-Finnmark..

 

I Finnmark er problemet at oljevirksomheten krever veldig mye energi. 

Fult utbygd kanskje mer strøm en brukes i Finnmark. Å hente denne fra land når svært mye brukes til oppvarming av olje er galskap. En løsning er strøm fra Russland, det er like dumt som resten av ideen. 

 

Kor mykje som vert brukt til oppvarming av olje kan vi jo ikkje vite før oljen er funnen. Er oljen djupt nede er han som regel varm nok når han kjem opp, men det krevst mykje energi til pumping.

 

Eg er ikkje samd i at det er galskap å bruke fornybar energi frå land til å varme opp oljen. Vi skryt av at straumen vi genererer her i landet er fornybar, men det stemmer ikkje. I Nordsjøen genererer vi mykje straum på ein veldig ineffektiv måte, og det er svært lite av restvarmen som vert brukt. Mange felt i Nordsjøen har høgare CO2-utslepp pr fat olje enn oljesandutvinning i Canada. Spesielt felt i haleproduksjon, som krev mykje energi til å pumpe ned vatn som trykkstøtte. Alle felt vil komme til det stadiet ein gong.

 

På ei anna side kjem det aldri til å verte noka oljeutbygging utanfor Aust-Finnmark. Oljen er verdilaus lenge før dei kjem so langt som til å setje noko i produksjon. Det einaste dei oppnår er å svi av mykje av oljefondet på å dekkje leitekostnader.

[Ketill Jacobsen]

 

For norge er det mye bedre å bruke vannkraft som buffer.

Vann er perfekt her siden du har et magasin og kan produsere mye når det er lite vind.

Batteriet må være ganske stort for å dekke en dag med dårlig vind.

 

Det er ikkje mykje vasskraft i Aust-Finnmark. Litt i elver, men ikkje mykje regulerbart.

 

Problemet er ikkje lite vind, men kombinasjonen lite vind og høgt forbruk eller mykje vind og lite forbruk i eit lite område der nettet ikkje er sterkt nok. Problemet kan ikkje løysast med vasskraft i Vest-Finnmark eller på ein annan kant av landet. Ein treng eit lokalt lager eller sterkare nett. Spørsmålet er då om Statnett har undersøkt kva eit lokalt batterilager vil koste, eller om dei har gått på autopilot og rekna på nett-utbygging? Normalt er straumforbruket lågare om natta. Eit batterilager kan ladast gjennom det eksisterande straumnettet om natta for å dekkje eventuell mangel under morgon- og ettermiddagstoppane når det er varsla lite vind.

Det er vel ikke variasjonen over døgnet som er hovedproblemet for vindkraft. Verre er det om det er vindstille en uke eller to, da er lagring i batterier hinsides dyrt.

 

Danmark vil i år produsere kanskje 45% av sin strøm fra vind i år, men de er helt avhengig v å få strøm fra Norge de dagene/ukene det ikke blåser og vi må få strøm fra dem når det blåser mer enn normalt. Vi utveksler strøm med Danmark, vi eksporterer ikke.

[Ketill Jacobsen]

 

– Det er hårreisende å foreslå å bygge gasskraftverk for å forsyne petroleumsvirksomhet i Barentshavet Øst, som er et av de mest sårbare områdene i verden. Det vil være en katastrofe for klimaet og miljøet, sier Havåg.

 

 

 

Enten så er jeg gal og skjønner ingenting, eller så er samtlige miljøfanatikere gale og skjønner ingenting:

Hvis man har bestemt seg å hente opp gass for å selge den videre, og noe av denne gassen brukes til å produsere elkraft i Norge, for å så slippe ut nesten utelukkende CO2 og H2O som forbrenningsprodukt, hva i all verden er det da som er så "katastrofalt" contra at akkurat samme gassen skulle i motsatt tilfelle eksporteres og brennes f.eks. i Storbrittania eller Tyskland?

 

 

Jeg tror ikke du er gal, men du har kanskje ikke tenkt deg særlig om?

 

Norge må gjøre noe med våre stadig økende CO2-utslipp (eller du synes kanskje ikke det er noe problem?). Per nå bruker vi/har brukt nær 20 milliarder kroner for å akselerere utviklingen av elbilteknologi. Den store gevinsten i dette ligger i at elbiler verden over kan implementeres noen år tidligere enn det ellers ville ha skjedd og ikke i reduksjon av CO2-uyslipp i Norge.

 

Når vår personbilpark er 100% elektrifisert, ville vi ha redusert CO2-utslippet med ca 5 millioner tonn. Da står det fortsatt ca 50 millioner tonn tilbake å få bort. Oljevirksomhet står for ca 15 millioner tonn og vi kommer ikke unna at en stor del av dette utslippet må bort. Vindturbiner til havs som forsyner både oljeinstallasjoner og kraft til land kan etter hvert hjelpe til.

 

Et lite spørsmål til slutt! En elbil i stedet for en fossilbil, eller elektrifisering i stedet for gassturbin. Hva er forskjellen i tiltak? De tusen liter med bensin/diesel elbilen sparer i året er naturligvis bra. Men all gass/oljen en sparer om bord på plattformen ved elektrifisering er meningsløs, virker det som at du mener. Hvorfor det ene og ikke det andre?

[Sturle S]

Det er vel ikke variasjonen over døgnet som er hovedproblemet for vindkraft. Verre er det om det er vindstille en uke eller to, da er lagring i batterier hinsides dyrt.

 

Det treng det ikkje vere. So lenge kraftnettet er sterkt nok i gjennomnsnitt til å dekkje forbruket i vindstille periodar, er det berre topplasta som må dekkjast med batteri nokre timar på morgonen og ettermiddagen. Heile natta vil det vere godt med kapasitet i nettet til å få lada opp att batteria frå det eksisterande straumnettet. Utan lagring, slik Statnett legg opp til, må nettet kunne dekkje alle toppar som kan oppstå med krav om N-1. Dvs at toppane skal kunne dekkjast sjølv om ei kraftline fell ut.

 

(No trur eg ikkje det nokon sinne har vore vindstille ei heil veke i Aust-Finnmark, men det er ein annan diskusjon. Det kan hende at det til og med kan svare seg å ha nokre naudaggregat klåre i tilfelle det utrulege skulle inntreffe.)

 

Danmark vil i år produsere kanskje 45% av sin strøm fra vind i år, men de er helt avhengig v å få strøm fra Norge de dagene/ukene det ikke blåser og vi må få strøm fra dem når det blåser mer enn normalt. Vi utveksler strøm med Danmark, vi eksporterer ikke.

 

Jepp, men danskane brukar lagring òg. Når det bles for fullt om natta, får dei ikkje eksportert alt overskotet. Då set dei i gong elektrisk oppvarming av vatn i fjernvarmeverka, og brukar det utover dagen.

[nessuno]

Norge må gjøre noe med våre stadig økende CO2-utslipp (eller du synes kanskje ikke det er noe problem?). Per nå bruker vi/har brukt nær 20 milliarder kroner for å akselerere utviklingen av elbilteknologi. Den store gevinsten i dette ligger i at elbiler verden over kan implementeres noen år tidligere enn det ellers ville ha skjedd og ikke i reduksjon av CO2-uyslipp i Norge.

 

Nå har jeg tatt en avgjørelse om å ikke blande CO2-utslipp med i innlegget mitt pga akkurat denne diskusjonen.

Men hvis man først er igang så er man igang, og da er meningen min veldig enkel: ALLE fossile energikilder er 100% naturlige siden de er alle sammen av biologisk opprinnelse, og siden dette (sedimentering av HC) foregår hele tiden på den lille planeten vår er det ikke noe problem å slippe denne gassen løs. Plantene vil uansett "spise den opp" før eller siden, og hvis man skal være helt pragmatisk så er dette egentlig lagret solenergi. Så nei, dette er et ikke-problem for meg.

Det som er et virkelig problem er giftige utslipp som naturen ikke kan gjøre noe med, f.eks. diverse svovelforbindelser og hva ellers som stammer alt fra olje helt til smelteverk som produserer batterier til "miljøvennlige" elbilene. Dette er jeg imot.

 

 

Et lite spørsmål til slutt! En elbil i stedet for en fossilbil, eller elektrifisering i stedet for gassturbin. Hva er forskjellen i tiltak? De tusen liter med bensin/diesel elbilen sparer i året er naturligvis bra. Men all gass/oljen en sparer om bord på plattformen ved elektrifisering er meningsløs, virker det som at du mener. Hvorfor det ene og ikke det andre?

 

Kjære Watson, forskjellen er åpenbar:

hvis for eksempel 10000000000 kubikk med gass blir hentet opp og 10% av denne mengden skal brukes til energiproduksjon for å så tørke/komprimere/sende gassen videre, der resterende 90% havner hos kunden og brennes opp i fjernvarmeanlegg, gassturbiner, etc så blir summa summarum CO2 utslippene helt identiske om man elektrifiserer eller ei.

Hvis da måler er å minke CO2 utslipp må man gjøre noe med hele konseptet med å hente opp hydrokarboner for forbrenning, og ikke si at "jo men de brennes der borte så da der det ingen utslipp AKKURAT HER i området". Elektrifisering er bra med tanke på mer eksport av gass som ikke "sløses vekk", men har absolutt ingenting å si på CO2 utslipp da alt som er hentet opp er brent opp.

 

Ang elbil så støtter jeg de 100% prosent. Men dette har med langsiktig energimarked å gjøre, helt spesifikt med vann og vindkraft som Norge har for vil fortsette å ha i absolutt all overskuelig fremtid, mens olje og gass vil vel slutte i de neste 100år eller noe sånt.

[Ketill Jacobsen]

Hei Nessung! Det er bra du er for elbiler. Men for øvrig synes jeg ikke du svarer på spørsmålet mitt. Hvorfor er en form for elektrifisering helt ok og en annen ikke. De 1000 liter med bensin som en elbil sparer må i følge din logikk bli anvendt av annen bil eller anvendelse.

 

Håper du ikke mener at jeg er gal selv om jeg mener noe annet enn deg!

[nessuno]

Hei Nessung! Det er bra du er for elbiler. Men for øvrig synes jeg ikke du svarer på spørsmålet mitt. Hvorfor er en form for elektrifisering helt ok og en annen ikke. De 1000 liter med bensin som en elbil sparer må i følge din logikk bli anvendt av annen bil eller anvendelse.

 

Håper du ikke mener at jeg er gal selv om jeg mener noe annet enn deg!

 

Å herregud...

 

Ok, jeg gir det et siste forsøk: vi har et globalt marked. Det globale markedet har et ØKENDE energibehov som går for eksempel i takt med økende befolkningstall eller for eksempel den stadig større middelklassen i Kina som for eksempel kunne tenke seg å gå over fra moped/sykkel/trikk til 5-seters sedan. Eller kanskje to. Og med befolkningstallet som de har er det et faktor med i globale energibehov, for å si det mildt. Du vil selvfølgelig prøve å si "jo men elbilene kan..." ja men dette er Kina, der folk har ikke råd til Tesla i alle fall for øyeblikket. Så Kina og masse andre land trenger mer fuel rett og slett.

At vårt lille land skal "spare" verden for CO2 utslipp ved å selge uforbrente HC produkter som hentes opp ved hjelp av elektrifisering så en en selvmotsigelse som faller på sin egen urimelighet:

- for det første så vill all den fuelen som ikke brennes her sendes til andre land der den VIL bli brent opp

- for det andre så må man se hele verden i denne sammenhengen, siden vi tross alt har et felles atmosfære og felles marked der HC produkter omsettes. Å "spare" verden for CO2 utslipp så må man slutte å brenne HC produkter. Å produsere og eksportere MER olje og gass pga den ikke brennes opp her har absolutt ingenting med CO2 reduksjon å gjøre.

- til slutt så er grunnen til at du og andre kan med den typisk snobbete holdningen si at vi er så forbaska gode på "miljø" siden vi har råd til elbiler. Ikke alle har så mye penger. Og nå datt oljeprisen, og hele Norske økonomien fikk kjenne det. Såpass at salget av nettopp elbiler gikk rett i vasken. Så den ENESTE måten vi kan ha god råd og kjøre E-Golf og Tesla er utrolig nok gjennom å slippe ut mer CO2 i luften ved å selge mer olje og gass pluss litt til som ellers ville brennes i turbinene som blir da erstattet av sjøkablene fra land. I alle fall er situasjonen slik per dags dato og inntil store endringer kommer.

 

Disse endringene vil være bla.a. adskillig billigere batterier, at ITER blir et suksess, og at energitettheten i batteriene øker dramatisk. Men ikke før.

Så elektrifisering er akkurat som den andre artikkelen om trepellets som "sparer" naturen for 90% CO2 utslipp contra metan.

[WTEKNIKK2]

 

 

– Det er hårreisende å foreslå å bygge gasskraftverk for å forsyne petroleumsvirksomhet i Barentshavet Øst, som er et av de mest sårbare områdene i verden. Det vil være en katastrofe for klimaet og miljøet, sier Havåg.

 

Hvis man har bestemt seg å hente opp gass for å selge den videre, og noe av denne gassen brukes til å produsere elkraft i Norge, for å så slippe ut nesten utelukkende CO2 og H2O som forbrenningsprodukt, hva i all verden er det da som er så "katastrofalt" contra at akkurat samme gassen skulle i motsatt tilfelle eksporteres og brennes f.eks. i Storbrittania eller Tyskland?

Korkje Storbritannia eller Tyskland har bruk for gassen. Begge reduserer gasskraftproduksjonen i takt med at dei produserer meir fornybar energi og reduserer forbruket. Kolkraft eksisterer framleis som sysselsettingstiltak. Gasskraft kan ikkje erstatte dei arbeidsplassane. Vi kjem til å ende med å produsere veldig dyr gass, som vi må brenne sjølve for veldig dyr straum.

 

Eg har ikkje sett nokon analyser dei siste tre åra der gasskraft kjem ut som billigare enn vindkraft, og skulle likt å sjå Statnett si. Argumentet til Statnett er, sovidt eg forstår, at dei må byggje ut straumnettet i tillegg dersom dei går for vindkraft. Det er ikkje eg sikker på om er billigaste måte. Statoil gjekk for batteri til å mellomlagre straum frå kraftige vindkuler på Hywind utanfor Skottland, for det var klårt mest lønsamt: http://analysis.energystorageupdate.com/statoil-trial-triple-revenue-stream-offshore-wind-storage-project

 

Kanskje Statnett og Statoil skulle snakke saman?

Da glemmer du glatt og elegant, at veldig mye gass går til prosess industrien. Gassen ender da til slutt opp som plast, kanskje du finner den i en ny El-bil fra mercedes ? Gass brukes til så mangt, ikke alt blir brent. Det finnes et annet alternativ også.. En kan la CO2 fra et gasskraftverk gå i rør i retur ut til et olje felt. Der kan en bruke gassen til å injisere oljebrønnen, og dermed øke utvinningsgraden av feltet. Da må en jo ha et olje felt, med en "optimal" geologi. Skulle en finne et felt i området som passer, så bør det være en helt grei løsning. Var det ikke noe noe slikt hele "månelandingen" til AP handlet om ? Gass kraft er billigere, fordi du kan få kraft når du trenger det. Vindkraft må til en viss grad overdimensjoneres, eller en må bygge inn "reserve løsninger" Da går prisen opp. Regner du bare 1 Kwtime strøm fra h.h.v. gass kraft mot vindkraft, så kan det være at du har rett. Nå blåser det ikke like mye døgnet rundt, så da må en ha "back up" løsninger. De koster fort litt.

[Ketill Jacobsen]

Hei Nessuno igjen (fikk det riktig nå)!

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du mener det er så bra med elbiler, men ikke bra med andre tiltak som reduserer bruken av fossile brennstoffer. Du kommer med masse ord og temperament. Jeg klarer imidlertid ikke å se noen særlig sammenheng i det du skriver. Eksempler: Første avsnitt er greit. "Kina trenger mer fuel". Med elektrifisering I Norge kan Kina få mer fuel.  Andre avsnitt "At vårt lille land skal "spare" verden for CO2 utslipp ved å selge uforbrente HC produkter som hentes opp ved hjelp av elektrifisering så en en selvmotsigelse som faller på sin egen urimelighet". Her har jeg problem med å forstå hva du mener! Dersom du tenker på den gassen/oljen som spares inn ved elektrifisering, så kan jo den erstatte bruk av kull. Kullkraftverk fases ut i Europa (og de fleste steder i verden).

 

Å tro at jeg mener at vi skal ta opp olje/gass som deretter ikke skal brukes, er søkt. Du tror nok at jeg er gal!

 

I neste avsnitt synes du å mene at fordi oljeprisen har falt betraktelig, så skal vi kompensere med øket olje og gassproduksjon. Du må gjerne mene det, men Norge vil faktisk overleve ganske greit også med et noe lavere forbruk. Men det er kanskje en ide som ekstremt vanskelig for deg å ta innover seg.

 

I siste avsnitt virker det som at vi ikke skal gjøre noen tiltak før fremtiden er her om femti år. De fleste av verdens politikere (som du antagelig mener er gale) innser at vi må gjøre masse og det veldig fort også. Men i praksis er det veldig vanskelig å få til forandring.

 

Den siste setningen har jeg vanskelig med å forstå, men dersom du er skeptisk til biobrensel, så deler jeg det synspunktet. I dag har vi ikke tid til at produksjon av CO2 som skal kompenseres om femti år.Setningen peker imidlertid på elektrifisering generelt og da blir igjen spørsmålet hvorfor en form for elektrifisering er bra og en annen ikke!

[Sturle S]

Da glemmer du glatt og elegant, at veldig mye gass går til prosess industrien. Gassen ender da til slutt opp som plast, kanskje du finner den i en ny El-bil fra mercedes ?

 

Nei, nesten ingenting av naturgassen (metan) hamnar der. Dei brukar mest tyngre gassar som etylen. Metan vert nesten utelukkande brukt som brennstoff, men litt går til produksjon av syngas (CO + H2) og hydrogen til industri og hydrogenbilar.

 

Gass brukes til så mangt, ikke alt blir brent. Det finnes et annet alternativ også.. En kan la CO2 fra et gasskraftverk gå i rør i retur ut til et olje felt. Der kan en bruke gassen til å injisere oljebrønnen, og dermed øke utvinningsgraden av feltet.

 

Fint i teorien, men alt for dyrt i praksis. Spesielt fordi oljen vert stadig mindre verd. Det seier seg sjølv. Om auken i salet av elektriske bilar på verdsbasis held fram som i dag, vil det vere bruk for 2 millionar fat mindre om dagen i 2023. Kven skal slutte å produsere? Idiotane på Stortinget kjem til å drive norsk oljeleiting- og produksjon vidare som eit arbeidsmarknadstiltak til heile oljefondet er oppbrukt, i ein illusjon om at etterspurnaden ein vakker dag vil ta seg opp. Vi ser teikn til det allereie. Andre land kjem til å gjere det same. Det er berre den aller lettast tilgjengelege oljen det vil løne seg å hente opp.

 

I fjor auka nesten ikkje kraftproduksjon frå fossile kjelder. Nesten all veksten kom frå fornybar energi. Førebelse tal tyder på at kraftproduksjonen frå fossile kjelder faktisk gått ned i 2016. Fornybar energi aukar som vanleg med 15% frå i fjor. For berre to år sidan var det ingen som trudde utviklinga ville gå so fort. Verda går vekk frå olje og gass til både transport og kraftproduksjon. Når eventuelle oljefunn utanfor Aust-Finnmark er klåre til produksjon, kjem overproduksjonen i verda til å vere so stor at oljen neppe kostar meir enn 20 dollar fatet, og han er garantert ikkje lønsam å hente opp.

 

Nå blåser det ikke like mye døgnet rundt, så da må en ha "back up" løsninger. De koster fort litt.

Ja, det er det eg seier. Batteribuffer, slik dei plasserer rundt i Storbritannia i staden for å byggje monstermaster og sende nettleiga til himmels. Det kan barbere toppane på både produksjons- og forbrukssida, og fungere som reserve dersom ei linje går ned (oppfylle N-1-kravet). Då vil det eksisterande nettet fungere med mykje høgare tilfeldig produksjon og forbruk. Det kostar garantert mindre enn både nytt 420kV-nett og gasskraft til 60 øre/kWh.

[Håvar Bettum]

Her er det virkelig mange som, innen ulike næringer og interesser som både ser seg blinde på deres egen nåværende næring, og ikke minst de teknologiske mulighetene og løsningene som både finnes allerede, og ikke minst er under utvikling, eventuelt kan utvikles for fremtiden.

 

Det blåser mye og jevnt i mye av Finnmark, det synes alle å være enige om, ellers hadde ikke 2000MW vært planlagt, kabler koster, men er i mange områder uansett nødvendig, men ingen tenker på at batterier blir så mye billigere og bedre fremover at dette vil endre kostnadsbildet totalt, og hvordan kraft kan sikres og dimensjoneres.

 

Offshore vil det være mange installasjoner, disse bør selvsagt tilknyttes offshore vindparker, plattformene må ha backup-/balansekraft med batterier, også må kablene føres mellom plattformer og mot land.

 

Gasskraft har maks 60-65% utnyttelse som kraftvarmeverk og langt lavere ved kun elektrisk produksjon, det gjør det svindyrt, og spesielt med CO2-prisingen på toppen. Samme gassen vil utnyttes 50-100% ekstra energi når den brennes hos en tysk husstand i en kondenserende gasskjele med 105% virkningsgrad. Gasskraft er allerede ulønnsomt, det blir ikke bedre om 10 år, langtifra langt dyrere.

 

Det koster å bygge ut både vind, kabler og batterier.

Det er derimot eneste fornuftige løsning vi kjenner til for fremtiden, både offshore og på land i Finnmark.

Selv i Finnmark vil også solenergi gradvis begynne å installeres på tak her og der og bidra med sitt i miksen. Det begynner å lønne seg, og dette bildet ser også helt anderledes ut om 10 år.

 

Statnett og Oljebransjen må bare tvinges til å åpne øyne for nye løsninger, de gamle er på vei ut.

[nessuno]

Jeg klarer imidlertid ikke å se noen særlig sammenheng i det du skriver.

 

Som amerikanere sier i slike tilfeller: well there's your problem!

[Ketill Jacobsen]

 

Jeg klarer imidlertid ikke å se noen særlig sammenheng i det du skriver.

Som amerikanere sier i slike tilfeller: well there's your problem!

Lettvint og harselerende som vanlig. Jeg konstaterer at du ikke klarer og komme med en klar og sammenhengende argumentasjon.