[Løst] Lærer i praksis!

[[email protected]]

Fikset

Endret 8. november 2016 av [email protected]

[Visum]

Når skal du ha praksistimen?

[nicho_meg]

Gi elevene i oppgave å argumentere hvorfor de skal slippe lekser. 

 

Uansett bør du se på kompetansemålene i læreplanen og tilpasse opplegget deretter.

[[email protected]]

Når skal du ha praksistimen?

Tirsdag neste uke.

 

Gi elevene i oppgave å argumentere hvorfor de skal slippe lekser. 

 

Uansett bør du se på kompetansemålene i læreplanen og tilpasse opplegget deretter.

Endret 8. november 2016 av [email protected]

[Gjest Slettet+89234341]

 i og med at dette er videregående vil jeg helst unngå altfor "kreative" løsninger.

 

 

Vet ikke hvor du har dette fra. Kreative løsninger som er pedagogisk orientert er mer enn velkomne for VGS-elever. 

[[email protected]]

 

i og med at dette er videregående vil jeg helst unngå altfor "kreative" løsninger.

 

 

 

Endret 8. november 2016 av [email protected]

[Neonex]

Bruk elevene, i den grad det lar seg gjøre. Nå har du sikkert ikke den store relasjonen med alle, men et par ting du kan tenke på...

 

Er du sykt god å lære navn fort? (Da kan du villkårlig plukke ut folk selv om de ikke har hånden oppe) Evt kan du se om det er et klassekart i klassen, det bruker jeg ift de få elevene som aldri sier noe som jeg er litt usikker på navnene på.

 

La dem gjerne argumentere for en aktuell påstand for dem (russetid, lekser, hvis du lager spesifikke grupper og vet litt om interessene deres kanskje hvorfor fotball er gøy/kjedelig ol).

 

Du kan også gi dem en del skrivestartere (enkle argumentative ord og uttrykk), og så la dem komme med eksempler (ta dem i bruk aktivt) og evt flette det sammen til en kortere tekst mot slutten (evt kan du kjøre en For       |     Mot på tavlen og så oppsummere argumentene deres der felles og ta det som en klassediskusjon).

 

Her er nok det skriftlige enklere og tryggere hvis du er veldig fersk, mens det så klart er en del mer du må tenke på ift å styre samtalen og kunne holde den i gang hvis du velger en stor diskusjonsoppgave, men den vil nok resultere i mer/større læring(sutbytte), da elevene bidrar mer selv, kontra at du står og gjør det meste, men det kan også gå litt skeis hvis du ikke er helt komfortabel med å planlegge for og ta diskusjonsmulighetene litt på sparket.

[arne22]

Det kommer jo også ann på hva slags VG1 klasse det er snakk om og hvor interessen hos elevene ligger. Her er det nok sikkert litt forskjell på yrkesfag og allmenfag. Litt teori om retorikk og noen eksempler som engasjerer skulle vel (ofte) fungere. Ved å være passive observatører til framføring av powerpoint, så lærer elevene kun at de hadde besøk av en lærerstudent som viste fram sin powerpontpresentasjon. Hvis det skal skje noen form for læring så må elevene engasjeres til å gjennomføre et læringsarbeid. Man kan ikke utdane gode fotballspillere ved at treneren løper rundt på banen og sparker på ballen, mens spillerne sitter på tribunen og ser på. Læringsarbeidet kan for eksempel bestå i små muntlige presentasjoner eller små skriftlige oppgaver i regi av elevene. For eksempel 5 minutter teori, 10 minutter oppgaver, osv. Og så må man kunne improvisere litt og la seg spore av i stedet for å følge den oppsatte planen. Timene bør legges opp som 2 timer aktiviserende og gøyalt "norskshow". Fordelene ved kjedsommelighet er sterkt overdrevet. Når man er aktiv og engasjert, da lærer man.

Endret 16. september 2016 av arne22

[Gjest Slettet+921324]

Kanskje en idé å vise til hva slags type argumenter en kan finne i tekst og tale. Holdbarhets- og relevansargumenter, ad hominem, m.m. Usikker på hvilke bøker du kan finne slikt i, men det er nok på pensumlistene i examen facultatum-emner på universitetene i Norge.

[L/\R~]

Alle her har svart "riktig" spør du Lars, 14

[[email protected]]

Oppdaterer

Endret 8. november 2016 av [email protected]

[arne22]

Hvis det dreier seg om pedagogisk utdanning så kan man kanskje knytte erfaringen opp mot pedagogisk teori: Aktuelle teoretikere kunne for eksempel være som følger:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Jean_Piaget

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Paulo_Freire

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Lev_Vygotsky

 

Alle disse 3 læreingsteoretikerene fortusetter eleven som den aktivt lærende part, at det handler om "å lære seg" og ikke "å bli lært". Hvis man gjennomfører en læringsøkt som går ut på å vise fram PowerPoint så vil man lett være innenfor noe som handler om det som Freire beskriver som "Bank metoden", man "setter inn kunnskap" og "henter ut kunnskap" (Men ingen forståelse.)

 

Hvis man skal undervise med utgangspunkt i noen av  disse 3 typene læringsteori så vil det handle mer om "å engasjere dem" og "å ha det gøy med faget" enn å "få dem til å høre etter". Hvis man har hatt det gøy i 2 timer, samtidig som man har holdt på med faget, da har man sannsynligvis lært noe og undervisningen har sannsynligvis vært vellykket.

 

Prinsippet rundt "gøyalisering" av skolen bør ikke undervurderes, og det hele bør ikke være så treigt og kjedelig som det lett kan bli. Litt action og litt moro bør man ha, skal det bli noen særlig god læring ut av det.

[[email protected]]

Ok

Endret 8. november 2016 av [email protected]

[nicho_meg]

Fraværsregelen er vel samfunnsaktuelt og dagsaktuelt?

Presidentvalget i USA er et annet alternativ eller kanskje debatten rundt liberaliseringen/legaliseringen av hasj?

Aktiv dødshjelp er jo i vinden også. Å finne opp nye ord for å beskrive handlinger er jo et effektivt retorisk virkemiddel. (Både abort og aktiv dødshjelp kan være drap, men vi bruker andre ord for å ufarliggjøre handlingene.)