Gå til innhold

Nintendo Switch: Informasjon og generell diskusjon

Gjest Slettet-NIoHlfL

Av Gjest Slettet-NIoHlfL
i Konsoller

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
eplekasse

eplekasse

Skrevet
Skrevet (endret)

Ser det var en liten diskusjon om å selge konsollen lenger oppe her, så jeg tenkte bare å søke råd; jeg eier selv en Switch, med 10 spill. Spill har alltid vært en stor del av meg, men den sosiale sammenkomsten har vært den viktigste funksjonen. Her føler jeg Nintendo har vært flinkest, til å ivareta «local couch gaming».

 

Nå denne lørdagskvelden satt jeg å følte veldig sterkt på noe jeg har visst lenge: det er nesten umulig å samles for å spille sammen. Jeg vet ikke hva som er snittalderen på forumet, men når jeg var student, hadde vi ukentlige turneringer, og jeg hadde i hvert fall fem - seks folk jeg kunne stikke innom for å ta en spontan spilleøkt med. Nå som de fleste gaming-vennene har flydd i alle retninger, vi alle er i jobb og lever det miserable voksenlivet, er det helt slutt på dette.

 

Mine venner bryr seg enten ikke om spill lenger, de klarer ikke å prioritere det, de er opptatt med barn, eller så er det umulig å finne spill som vi begge faktisk liker. Jeg har en kompis som utelukkende spiller Heartstone og Splatoon. Vi tar noen Splatoon-økter iblant,, men jeg vil jo gjerne spille andre ting også.

 

Det mest morsomme spillet i denne sammenhengen på Switch har for min del vært Mario Kart 8. Nå vurderer jeg sterkt å selge Switch’en, og rett og slett gi opp spill som hobby. Jeg er vekdig glad i singleplayer-spill, men mangelen på noen å spille jevnlig med, tar liksom lysten fra alt. Jeg innser at det aldri blir som før, lokal flerspiller eksisterer ikke i voksenlivet. Det står ikke på min egen vilje, men på mangel av nære relasjoner med de samme preferansene. Kanskje jeg er i overkant negativ nå.

 

Noen som har vært gjennom det samme, eller har noen innspill? Vært midlertidig «utbrent», eller kanskje bare lei, for så å finne opp lidenskapen på nytt, men i en annen form?

Endret av eplekasse
Lenke til kommentar
Bytex

Bytex

Skrevet
Skrevet (endret)

Folk blir eldre, spilling er for kids eller mannebabyer som oss. Alle kollegaene mine er "eks-gamere" som har barn som begynner å vokse opp og skal bli neste generasjon gamere. De spiller nesten aldri selv de heller. Som barn/tenåring har man helt andre prioriteringer i livet, f.eks. bare å gå på skole og sitte hjemme og spille Nintendo så legge seg, repeat. Ingen regninger og jobber å plages med. Godt voksne kjernegamere er veldig sjelden vare, akkurat som at de fleste slutter å se på Anime etter de har runda 25, selv om noen fortsetter.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-YsznKkZxt0

Gjest Slettet-YsznKkZxt0

Skrevet
Skrevet (endret)

Folk blir eldre, spilling er for kids eller mannebabyer som oss. Alle kollegaene mine er "eks-gamere" som har barn som begynner å vokse opp og skal bli neste generasjon gamere. De spiller nesten aldri selv de heller. Som barn/tenåring har man helt andre prioriteringer i livet, f.eks. bare å gå på skole og sitte hjemme og spille Nintendo så legge seg, repeat. Ingen regninger og jobber å plages med. Godt voksne kjernegamere er veldig sjelden vare, akkurat som at de fleste slutter å se på Anime etter de har runda 25, selv om noen fortsetter.

Du er faktisk inne på noe etter at jeg blei voksen så spiller jeg bare ArmA og ser for meg selv dokumentarer for lære og jeg er 41 År. Lærer som aldri før om hvordan menneske er.

Endret av Slettet-YsznKkZxt0
Lenke til kommentar
Niram

Niram

Skrevet
Skrevet

Skjønner hva du mener. Blir 30 neste år selv, og tidsklemma med to små barn og fulltid jobb tar på. Men prøver å prioritere gaming når jeg skal koble av.

 

Blir en time her og en time der, men stort sett alene ja. Sjelden/aldri jeg spiller med kjente. Men vi har en veldig trivelig tradisjon. En helg i året blir kvinnfolka bortvist og vi har et godt, gammeldags LAN (4-5 stk) hvor vi koser oss akkurat like mye som på tidlig 2000-tall :)

Lenke til kommentar
Spartapus

Spartapus

Skrevet
Skrevet

Jeg tenker at hvis man velger bort egne interesser til fordel for andre ting så var man aldri så interessert til å begynne med. Gaming har vært en stor del av livet mitt helt fra 5-6 års alderen og å kutte det helt ut er ikke noe jeg kunne gjort. Jeg kjenner også mange som har fått barn og som bruker hva de har av ledige stunder til å holde hobbyen i live, så det er et spørsmål om prioriteringer.

 

Det her med at det er vanskelig å få til sosial gaming henger selvfølgelig sammen med at folk får barn og blir veldig opptatte, men det påvirker ikke bare gaming. Det er i min erfaring generelt sett umulig å få til noe som helst - grilling, en øl på byen, you name it - med folk som har barn med mindre du gir dem 6 måneders varsel.

 

Nå spiller jeg stort sett singleplayer-spill og synes det er deilig å slippe folk i blant, så det at jeg vanligvis ikke har noen å spille med går helt fint. Men jeg synes absolutt det er smått deprimerende at så mange velger det (for meg) gørr kjedelige A4-familielivet, for de som gjør det har en tendens til å miste særpreget sitt som personer og bli fullstendig opphengt i det samme, hverdagslige mølet. De blir rett og slett veldig kjedelige personer å være med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...