Nintendo Switch: Informasjon og generell diskusjon

[Nizzen]

Enig. Den er alt for dyr.

 

Joy-Cons kan nesten ikke kalles en kontroller, en gang. Den er helt utrolig ræva.

 

Pro Controller burde følge med i prisen til konsollen. Alle de andre konsollene har gode kontrollere som standard.

 

Prokontrolleren er verdt prisen. Den ble kjøpt så fort det var mulig. Ungene bruker knapt noe annet enn prokontrolleren.

 

Prismatch prokontrolleren med Toysarus, og hent kontrolleren i en elkjøpbutikk. litt over 500kr. Har man ikkje råd til den da, så har man iallefall ikkje råd til å sitte inne å spille nintendo

Endret 24. juli 2018 av Nizzen

[kero79]

Helt enig med Nizzen, de er verdt hver en krone. Har to stk og de er de beste kontrollen jeg har prøvd.

[Crazy Joe Davola]

Man kan også ønske seg en til jul. Kanskje Nizzen er i det gavmilde hjørnet i år..

[technicality]

Gi meg styrke...

[Crazy Joe Davola]

Trodde den var så teit at det ble morsomt, men ok

 

Tenker å starte på Octopath i kveld. Gleder meg. Fullførte Shining Resonance Refrain i går, så det passet veldig bra.

[Schreiber]

Fortsett med slike lister folkens! Dette gjør det lettere å finne gode spill Takk!

 

Gidder ikke ta alle spillene jeg har, og mange spill går jo igjen hele tiden. Tar heller en litt alternativ liste.

 

* Octopath Tra... drit i det, løp og kjøp.

 

* Sushi Strikers: Way of the Sushido. Et av de beste spillene jeg har til Switch, uten tvil. Ser man bare på et screenshot kan det se ut som et billig mobilspill, men ikke la deg lure. Hele konseptet går ut på at man har noen samlebånd foran seg med sushiretter, og man prøver å samle så mange like retter man kan i en stabel. Disse kan man så kaste på motstanderen for å skade ham eller henne, og dermed vinne kampen. Sprøtt, men det funker. For å hjelpe oss har vi 100 sushi sprites vi kan samle opp, alle med egne skills osv. Bare disse vil ta lang tid å samle. Men spiser man samme type sushi mange ganger, vil man lære enda flere skills man kan bruke i kamp. Kort sagt er det hektiske kamper, veldig mye innhold, bra humor hele veien, og et spill ikke helt som alle andre. Eneste minus er at multiplayer er låst til historien, så det vil ta en god stund å åpne det, for de som er interessert i det. Men dette er og blir definisjonen på hidden gem.

 

* Atelier: Lydie and Suelle. Ikke eksklusivt til Switch, og kommer aldri til å vinne noen priser eller noe. Et av de mest avslappende spillene jeg har spilt, og dreier seg stort sett om å surre rundt og plukke med seg materialer, før man drar tilbake til alkemystudioet og eksperimenterer. Dette er det siste spillet i en trilogi, men har liten sammenheng med de forrige. Noen av de forrige karakterene dukker opp, men det er så vidt jeg vet alt. Perfekt spill for å slappe av en liten stund uten å bekymre seg om stort. Ulikt de fleste spillene i serien er det ikke noen tidsbegrensning her heller.

 

* Splatoon 2 (Single-player historie). De fleste som snakker om Splatoon 2 snakker nesten bare om PvP, og kanskje litt online co-op. Og det er for så vidt greit, det. Men alt for mange overser at Splatoon 2 har en glimrende historie også. Vi snakker nok ikke en historie på lengde med f.eks Super Mario Odyssey her, men det er mer enn nok av innhold til å gjøre dette til et bra kjøp, selv om du har null interesse av å spille med eller mot andre.

 

* Harvest Moon: Light of hope. Enda et spill du aldri vil finne på en toppliste, av forskjellige grunner. Men dette er tvers gjennom Harvest Moon, på godt og vondt. Lett å like, lett å lære seg, lett å spille. Liker du Stardew Valley er det absolutt verdt å ta en titt på dette.

 

* Shining Resonance: Refrain. Her snakker vi action-RPG som opprinnelig kom ut i Japan på PS3 under navnet Shining Resonance. SR: Refrain er en forbedret versjon med mer innhold osv. Dessverre fikk jeg dette bare noen dager før Octopath, så har ikke fått spilt det så mye ennå. Men det jeg har spilt lover helt klart bra. Er nok mulig Shining-serien ikke er så kjent her i vesten, men det er en lang og godt likt serie i Japan, skjønt de "ekte" Shining-spillene (Shining Force) er mer strategi.

 

* Ys VIII. Til sist har vi han her. Ys VIII har vært ute på PS4 lenge, men er nå å finne til Switch. Som vanlig spiller vi Adol, som våkner opp på en øde øy og setter i gang og utforske sammen med andre overlevende. Det som skiller dette spillet fra andre spill i samme sjanger, er nok mest at vi er fanget på en øy, og må kjempe for å overleve sammen med andre overlevende. Dette betyr å finne dem, ta dem tilbake til basen og sakte, men sikkert bygge en liten landsby. Men dette tiltrekker så klart fiender, så vi må beskytte basen også en del. Bra spill om man liker å utforske, god musikk, og heftige bosser. Var ikke spesielt langt inn i spillet før jeg sloss mot en svær dinosaur, og det blir bare bedre og bedre. Har ikke spilt dette på Switch selv, men har hørt veldig mye positivt om Switch-versjonen. PS4-versjonen har jeg spilt alt for mye.

[Crazy Joe Davola]

* Splatoon 2 (Single-player historie). De fleste som snakker om Splatoon 2 snakker nesten bare om PvP, og kanskje litt online co-op. Og det er for så vidt greit, det. Men alt for mange overser at Splatoon 2 har en glimrende historie også. Vi snakker nok ikke en historie på lengde med f.eks Super Mario Odyssey her, men det er mer enn nok av innhold til å gjøre dette til et bra kjøp, selv om du har null interesse av å spille med eller mot andre.

 

 

 

 

Høres bra ut. Jeg har sett litt på Splatoon 2 og det ser bra ut, men siden det er snakk om et spill med fokus på multiplayer, noe jeg ikke har interesse av, har jeg avventet. Hvis singleplayeren er såpass god som du beskriver så er det mulig jeg kjøper det. Virker ikke som det er så mye annet som kommer i år på Switch, og noe må man jo ha.

 

 

Jeg kan jo skrive noen ord om Shining Resonance Refrain mens jeg først er i gang. Det første som slår meg er at det minner mistenkelig mye om Tales of-spillene. Kvaliteten er dog ikke den samme og man merker at spillet er utviklet på et stramt budsjett. I stedet for cutscener (noen er det selvfølgelig)  har vi heller stillbilder hvor folkene forklarer hva som skjer i bakgrunnen. Det er også bare en by og den er ikke spesielt stor eller innholdsrik. Man kan også, hvis man vil, innlede forhold til en av folkene på laget ditt. Da går man på date i byen.

 

Visuelt er det pent nok og musikken er fin, men det blir litt repetivt. Det samme kan sies om kampsystemet og fiendene. Man utfører som regel de samme angrepene hele tiden. Fiendene levler opp hver gang man utfører noe i main questet, noe som forsåvidt er greit nok, men de levler for mye på en gang. Plutselig var fiendene 15-20 levler over meg og jeg måtte begynne å grinde litt.

 

Historien er kanskje klisje og jeg visste akkurat hva som kom til å skje, men jeg likte den likevel. Alt i alt et spill jeg likte, men som også er langt fra et mesterverk. 6/10.

[Schreiber]

Jeg liker historien i Splatoon 2, og for meg var det helt klart verdt full pris. Men igjen, det er ikke like langt som f.eks Super Mario Odyssey, så jeg ville nok vurdert å vente på salg, eller sjekke eBay. Men til rett pris er det absolutt verdt det.

 

Når det er sagt har vi også en Octoling Story DLC, men dette er sterkt misvisende. Vi snakker i bunn og grunn en svært vanskelig challenge mode, med litt historie her og der. Bra for de som vil ha en utfordring, men det var ikke noe for meg.

[Crazy Joe Davola]

Spill trenger ikke være 20+ timer for å rettferdiggjøre et kjøp. Så lenge det er gøy de timene det varer så er det nok. Tenker jeg bestiller det når jeg er ferdig med Octopath, noe som fort kan ta et par uker, minst.

[Schreiber]

Enig der. Kvalitet over kvantitet. Er bare mange som klager over kort kampanje. Men folk klager jo over det meste, i grunn. Octopath er jo bare et billig indiespill.

[Snikpellik]

700 kroner for en så bra kontroll synes jeg egentlig er ganske greit. PS4 og Xbox sine er litt billigere, men er jo ikke i nærheten på batteri. Byggekvaliteten er også upåklagelig, samtidig som overflaten gjør den mindre svett/glatt når det er varmt, på en eller annen måte.

 

Hadde lett betalt et par hundrelapper ekstra for en PS4-kontroll med like bra batteritid!

Endret 24. juli 2018 av Snikpellik

[Bytex]

"Octopath uses pixel graphics so it's not worth $60 maybe $20."..triste greier med sånne folk.

[XmasB]

Spill trenger ikke være 20+ timer for å rettferdiggjøre et kjøp. Så lenge det er gøy de timene det varer så er det nok.

 

"Octopath uses pixel graphics so it's not worth $60 maybe $20."..triste greier med sånne folk.

 

Dette er litt det samme for min del. Det er umulig å si om et spill er bra basert på et screenshot, på samme måte som det er umulig å vite om et spill er bra basert på at det tar 50 timer å spille gjennom. Noen spill har jeg hoppet over nettopp fordi de er for lange.

 

Jeg vurderer Octopath, men har generelt ikke vært veldig glad i jrpg. Testet demoen og syntes det var ålreit nok, men ble ikke helt frelst. Samtidig har jeg skjønt den første demoen ikke nødvendigvis viste spillet fra sin beste side?

[Buddy Dakota]

Er det fortsatt mulig å teste den andre demoen da? Da får du jo de første tre timene av spillet.

[Skurupu]

"Octopath uses pixel graphics so it's not worth $60 maybe $20."..triste greier med sånne folk.

Jeg kan for så vidt forstå tankegangen. Mest sannsynlig er de født for sent til å ha et nostalgisk forhold til den typen grafisk stil, og forhåndsdømmer den som "dårlig". Men jeg trur faktisk de hadde endret mening om de hadde gitt det en ærlig sjanse. Med mindre de heller ikke liker sjangeren.

 

For min egen del (og deres også, går jeg ut i fra) så ser jeg på grafikken som noe svært positivt, som løfter spillet fra noe helt gjennomsnittlig, til noe magisk. Vanligvis ser jeg på grafikk som en måte å levere gameplay på, men som ellers er uviktig. Med Octopath Traveler er dette snudd på hodet.

Endret 25. juli 2018 av Skurupu

[Spartapus]

Jeg tror man vet ganske godt på forhånd om man kommer til å like Octopath eller ikke. Har man ikke likt tradisjonelle, japanske rollespill før kommer man neppe til å endre mening.

[Schreiber]

Jeg vurderer Octopath, men har generelt ikke vært veldig glad i jrpg. Testet demoen og syntes det var ålreit nok, men ble ikke helt frelst. Samtidig har jeg skjønt den første demoen ikke nødvendigvis viste spillet fra sin beste side?

 

Har spilt begge demoene, og er svært hekta på fullversjonen. For meg er det en kandidat til årets spill. Men når det er sagt er den første demoen en meget bra indikator på hva du får i fullversjonen. Vi har bare to karakterer der, men historien du spiller er tatt fra fullversjonen, og ikke laget spesielt for demoen. Når det er sagt fikk de enormt mange tilbakemeldinger fra fansen etter denne demoen, og de forbedret rimelig mye. Men dette er i hovedsak bare QoL, så spillet i seg selv er det samme, enten du spiller den første demoen eller fullversjonen. Så hvis du synes demoen var ålreit nok, vil du nok synes det samme om fullversjonen. Men som noen har nevnt kan du jo prøve den andre demoen også? Da får du prøve alle karakterene, og du kan fortsette der du slapp i fullversjonen hvis du kjøper den senere.

 

Men husk at Octopath er beregnet for folk over 30, som vokste opp med gamle JRPGer som Final Fantasy 1 - 6 og Dragon Quest 1 - 6. Det synes jeg er svært positivt. Ikke bare våget de å ta en råsjanse ved å fokusere på en så liten gruppe spillere (de fleste i denne aldersgruppen har liten tid til spill, pga familie, jobb osv, i forhold til "vanlige" spillere mellom 12 og 25), men det har blitt en enorm suksess likevel. Octopath 2 er vel så godt som bekreftet pga salget.

 

 

Jeg kan for så vidt forstå tankegangen. Mest sannsynlig er de født for sent til å ha et nostalgisk forhold til den typen grafisk stil, og forhåndsdømmer den som "dårlig". Men jeg trur faktisk de hadde endret mening om de hadde gitt det en ærlig sjanse. Med mindre de heller ikke liker sjangeren.

 

For min egen del (og deres også, går jeg ut i fra) så ser jeg på grafikken som noe svært positivt, som løfter spillet fra noe helt gjennomsnittlig, til noe magisk. Vanligvis ser jeg på grafikk som en måte å levere gameplay på, men som ellers er uviktig. Med Octopath Traveler er dette snudd på hodet.

 

Jeg tror de to største "problemene" med grafikken i Octopath heter PS4 Pro og XBone X. Tenker man etter har Sony og MS kjørt knallhardt for å presse grafikken til det ytterste helt siden PS360 generasjonen, og til en viss grad med PS2 og XBox. PS4 og XBone fokuserte om mulig enda mer på det, og vi fikk til og med en "half-next-gen" med PS4 Pro og XBone X. Den eneste grunnen til hvorfor disse to konsollene eksisterer, er for å presse grafikken så langt som det overhodet lar seg gjøre med dagens teknologi. Nå er både PS5 og XBox Scarlet bekreftet å være i utvikling, og jeg vil tro det er stor sannsynlighet for at begge to vil fokusere mest på grafikk og pene tall. Det er selvsagt ikke noe i veien med det, og jeg innrømmer glatt at jeg gir Far Cry 5 litt bonuspoeng pga jeg kjører det i 4K på PS4 Pro. Det ser vanvittig vakkert ut. Samme gjør God of War. Kjedelig spill, men syyykt vakkert.

 

Problemet er at alt dette fokusert på grafikken til PS4 og XBone overskygger nesten alt annet. Fysikken har stått stille i årevis. Vi hadde en liten periode der fiender ville reagere naturlig på omgivelsene, så om du dyttet en fiende inn i et bord, vil han snu seg og prøve å dempe fallet med hendene. Dette så vi blandt annet i Indiana Jones & The Emperor's Tomb, så langt tilbake som i 2003. Nå er hele 15 år gått siden da, men i stedet for å gjøre denne teknikken perfekt, har den så godt som forsvunnet helt. I stedet har vi "native 4K!!!!".

 

Så her sitter vi da, med et spill i 2D pixel-art. Hvordan kan man sammenligne denne grafikken med f.eks Far Cry 5 i 4K og HDR? Vi ser også spill som Final Fantasy VII og Dragon Quest VIII veldig ofte i listen over de beste JRPGene. Tror neppe det er tilfeldig at begge to var de første i de respektive seriene som var i 3D. DQVIII var riktignok det første DQ'et som kom til Europa, men USA har hatt Dragon Quest helt siden starten (bare kalt Dragon Warrior.) Har man ikke vokst opp med 2D pixel-art har man nok rett og slett ikke et bra forhold til det, og da må spillet stå helt på egne ben, side om side med spill i 4K og HDR.

[Spartapus]

Jeg tror de to største "problemene" med grafikken i Octopath heter PS4 Pro og XBone X. Tenker man etter har Sony og MS kjørt knallhardt for å presse grafikken til det ytterste helt siden PS360 generasjonen, og til en viss grad med PS2 og XBox. PS4 og XBone fokuserte om mulig enda mer på det, og vi fikk til og med en "half-next-gen" med PS4 Pro og XBone X. Den eneste grunnen til hvorfor disse to konsollene eksisterer, er for å presse grafikken så langt som det overhodet lar seg gjøre med dagens teknologi. Nå er både PS5 og XBox Scarlet bekreftet å være i utvikling, og jeg vil tro det er stor sannsynlighet for at begge to vil fokusere mest på grafikk og pene tall. Det er selvsagt ikke noe i veien med det, og jeg innrømmer glatt at jeg gir Far Cry 5 litt bonuspoeng pga jeg kjører det i 4K på PS4 Pro. Det ser vanvittig vakkert ut. Samme gjør God of War. Kjedelig spill, men syyykt vakkert.

 

Jeg er enig med mye av det du sier om at vi har hatt en sterkt utvikling innen grafikk mens spillmekanikkene nesten står stille, men akkurat God of War (hvis du mener nye God of War) synes jeg ikke er det beste eksemplet da kampsystemet der har masse gode ideer og variasjon. Utover kampsystemet er det riktignok mye det samme som vi har gjort i lignende spill de siste 10-15 årene, som å flytt en kloss fra A til B for å nå opp til en kant, eller klatresekvenser ala Uncharted der man bare følger en lineær sti. Når jeg spiller AAA-spill har jeg ofte den "her har jeg vært før"-følelsen, for det er veldig mye resirkulering av gameplay-konsepter.

[XmasB]

Faretruende nære 40 år og har spilt siden Commodore 64 og den tiden der. Likevel angrer jeg som regel på ethvert forsøk på å spille de gamle spillene, nettopp fordi spillmekanikken har endret seg så mye. For det meste til det bedre. Jeg husker godt at vi syntes det var helt på trynet at man hadde "uendelig" med liv, men heller begynte på nytt fra siste checkpoint. 3 liv før man evt måtte begynne helt på nytt er ikke noe jeg savner i dag.

 

De siste årene har fokusert helt klart vært på grafikk mer enn noe annet. I utgangspunktet synes jeg heller ikke dette er negativt, så lenge spillet i bunn er bra. Noen spill er så vakre at man iblant må stoppe for å nyte utsikten. Det er vanskelig å argumentere mot.

 

Pixel-art spillene er gjerne laget i gammel stil, men de følger som regel en nyere tankegang i hvordan de spilles. Ihvertfall de jeg har forsøkt. Jeg har ikke blitt helt bitt av stilen, men noen spill har det blitt mange timer i.

 

Men så er det kanskje ikke et mål i seg selv at det skal være enten eller. Jeg spiller AAA-spill, indiespill og alt i mellom. Det viktigste er at spillet fenger meg. Akkurat nå går det i God of War på PS4, Witcher 3, Heroes of the Storm, Kerbal Space Program, Shadow Tactics og Wolf Among Us på PC, og bittelitt Splatoon 2 på Switch. Jeg har spilt gjennom BOTW og Mario Odyssey, men etter det har jeg ikke rørt den mye. "Heldigvis" har jeg en sønn på 8 som bruker den desto mer.

 

Takk for tips om demo på Octopath. Jeg trodde den var fjernet, men da skal jeg gi det et realt forsøkt før jeg evt kjøper.

[fnwilborn]

Oversikt over mine spill så langt, med kort kommentar om hva jeg synes om spillet:

 

 

• Fortnite (bare i tilfelle vi får besøk av kids)  - 0 timer
• Fallout Shelter (skal prøve det en dag, har hørt det er moro tidtrøyte)  - 0 timer
• Pokemon Quest (moro liten sak for litt småspilling i ny og ne)  - i underkant av 5 timer
• Wonder Boy: The Dragon's Trap (moro!) - over fem timer
• Toki Tori (artig liten sak for korte spilløkter)  - spilt litt (merkelig nok, har spilt den flere korte burst)
• SteamWorld Dig (konas først og fremst, hun digga det skikkelig)  - 15 timer
• Violett (må få spilt det snart, kjøpte på tilbud)  - 0 timer
• Sparkle 2 EVO (utrolig avslappende og deilig å spille i korte økter)  - spilt litt, igjen merkelig, flere korte økter
• Stardew Valley (julegave til kona, fikk ikke kontakt på evigheter  )  - 75 ttimer
• RiME (mislykket, dårlig optimisert)  - 2 timer
• Arcade Archives Mario Bros. (Mario, nuff said)  - spilt litt
• Super Mario Odyssey (!!!!!!! MARIO!!!!!! MORO!!!!!)  - 65 timer
• BulbBoy (herlig indieperle)  - 1 time eller mer, igjen burde vist mer syns jeg
• BotW (ekstrem suksess her i huset!)  - 590 timer
• Snake Pass (utrolig vanskelig styring, mislykket kjøp)  - spilt litt
• Lost Sphear (ikke kommet i gang ennå, men tror det blir bra) - spilt litt
• Rayman (gave til kona, hun og kusina digget det veldig) - 20 timer
• Mario Kart 8 Deluxe (MARIO!!!! Sykt moro, mye spilt!) - 25 timer

Lkte ideen til DKC, så addet timene jeg og kona har til sammen (noe spiller vi hver for oss, noe deler vi saves på). Irriterende at ikke maskinen teller mer enn hver femte time, etter en stund btw.