Usikker på min kone, kanskje utro ?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Har et litt avansert spørsmål å spør om. Kvinnelig anatomi.

 

Jeg har en kone, sammen i 6 år, barn på nesten 2 år. 27 år gamle begge to. Gift i 9 mnd.

 

Jeg å min kone har begynt å delvis krangle en del. Tydeligvis er det min feil siden jeg alltid ska begynne å krangle.

Hun har sagt til meg for en stund siden hun er ulykkelig, hun føler seg fanget. Hun sa at hun ikke er ferdig med å "leve" ennå, å er ikke klar for ansvar. Men jeg har en annen tankegang, å den er litt mer at vi har begge stått til for å lage barnet, vi er begge like ansvarlige for dette. Der er probleme komt inn.

 

Hun har begynt å drikke seg snytings hver helg å kommer gjerne ikke hjem før mårning, sjelden før. Hun sier hun sovnet på sofaen. Jeg blir provosert av denne oppførselen ettersom hun stikker, aldri om vi skal ut sammen, bare hun, med sin gjemg fra jobben. Alltid samme folka. Jeg har gitt tydelig beskjed om hva jeg mener ettersom jeg syns hun gir f***. Men min feil igjen, hun trenger litt fri....

 

Men det er ikke alt, hun snakker med en person fra jobben ca 80 %av tiden hun er hjemme etter jobb. Samme person hun drikker med hver helg. Hun ler, hun smiler men det er ikke noe spesielt. Jeg har blitt sur, jeg føler meg oversett av hun, hun blir mer sint på meg å sier surt hvorfor jeg skal bestemme hennes venner. Er ikke slik jeg mener det i det hele. Jeg vil også ha samtale med hun, min kone, å ikke bli stående å vente fordi hun snakker konstant med han.

 

Men det som tippet båten for min del nok til å skrive et innlegg var følgende som jeg trenger litt hjelp av en kvinnes perpektiv å erfaring.

 

Jeg var ute en kveld , kom hjem, litt smågirt på min kone, begynte forsiktig å ta litt på hun, lurte inn en fing, ville friste fram noe glede, å ettersom vi ikke har hatt sex på over en uke, var det veldig stramt. Men hun var trøtt, og ville sove videre, forståelig nok.

 

Dagen etter var hun ute å kom sørpefull hjem. Typisk. Klokken var vel 4 men jeg var fremdeles litt girt, når en har unger sniker en gjerne inn der en får sjangs. Så jeg behøgynte forsiktig å ta litt på min kone, å glidde inn en fing, men der var det vidt gap.... Panikken grep meg, men la til god troen at hun lå med foten i "90" grader ut med ryggen mot meg om du skjønner? Å har jo ingen peiling på slikt, vet bare det skal være noe stramt om vi ikke har sex. Kan det være andre ting som kan gjøre vaginaen litt "løsere" uten sex?

 

Jeg får ikke lenger kyss nesten , å avstanden hun har tatt har gjort at jeg er nødt til å høre rundt meg hva andre tenker.

 

Håper jo at jeg tar fullstendig feil , å hun har en laber periode men vett jammen ikke lenger.

 

Håper på svar

 

Usikker mann

 

 

Anonymous poster hash: 09740...eb8

 

Anonymous poster hash: 09740...eb8

[Musty]

Jeg har aldri hørt om at det blir stramt etter en uke, eller at det blir videre dersom man er "vant" til det...

 

Men jeg syntes du hopper litt fort til konklusjoner. Hvis det skulle være tilfelle at man kan kjenne forskjell fra dag til dag, er det da helt utenkelig at hun har hatt noe annet enn en annen mann oppi der? sine egne fingre? en banan? Leketøy?

Endret 14. september 2016 av Musty

[Konto brukes ikke]

Aldri kjent forskjell på damen(e) på når de har hatt seg. Om det har vært samme dag eller måneder mellom.

Kjent forskjell, men det har vært andre grunner.

 

Men hadde det vært min dame, så hadde jeg planlagt singlelivet for en stund, for har ikke giddet et slikt parforhold.

[RegistrereMeg]

Hadde aldri giddet å bruke livet mitt i et slikt forhold. Når jobbvenner og festing med desse er viktigere enn familien, da hadde jeg sagt takk for meg. Hun bare venter på det rette øyeblikket og håper sikkert at du skal gjøre det slutt slik at hun slipper.

[RRhoads]

Jeg har aldri vært borti "vidt gap". Jeg har heller aldri merket forskjell enten det har dreid som timer eller dager. Kan det rett og slett være at hun var kåt og våt og ikke så kåt kvelden før?

 

Hadde vært mer bekymret for at hun drikker hver helg uten deg. Kunne rett og slett ikke hatt det sånn, spesielt siden dere har barn.

[vidor]

Det å få barn sammen vil tvinge fram ansvarlighet hos uansvarlige personer. Dette er nok den prosessen hun er inne i nå. Hvis hun klarer å få utløp for dette på en litt mer helsemessig forsvarlig måte er det bra. Å drikke seg sørpe full over tid er ikke spesielt bra for kroppen.

Endret 14. september 2016 av vidor

[henrikwl]

Her var det mye å ta tak i, men jeg holder meg til det konkrete du spør om.

 

Hvis hun var edru første gangen du prøvde, men snydens dritings den andre, så er det ikke verre enn at når man er drita så er alle musklene i kroppen avslappet - musklene i og rundt vagina inkludert.

[AnonymDiskusjon]

Hvis første gang var forfra, må fingen gjøre en sving, mens bakfra er det "rett inn"...

Anonymous poster hash: 8d0df...4e3

[Kikert]

Drit i utroskapet som kanskje er der. Hun er ulykkelig og det virker som om du ikke er helt fornøyd heller. Avslutt dette på en verdig måte, det er best for deg, henne og barnet.

[Sebby]

Høres ikke det er noen fremtid her, desverre. Nylig giftet dere, så det er jo trist.

 

Utro eller ei, både du og barnet fortjener bedre enn dette.

 

[Strato]

Synes at rådene om å avslutte ekteskapet er dårlige.

 

Dere har barn sammen. For bare 9 mnd siden lovte dere hverandre å være sammen resten av livet.

 

Jeg synes ikke at et par måneder med turbulens er nok til å anbefale skillsmisse.

 

Gi det mer tid. Gi uttrykk for at du ønsker at dere snakker mer sammen og prøver å fikse dette. Gi forståelse for at hun trenger frihet, men sett klare grenser for hva du synes er greit og ikke.

 

 

For meg hadde det vært enkelt:

Dersom hun har vært utro hadde jeg avsluttet det hele umiddelbart.

 

Ellers hadde jeg gjort det jeg kan for å gjøre ting bedre. Dere giftet dere tross alt av en grunn. Prøv å huske hva denne grunnen er og jobb videre med dette.

[Sebby]

Er selvfølgelig ikke noe ålright med skilsmisse, men noen ganger er det eneste utvei. Jeg var også gift i 2 år (sammen i 5 tilsammen), men vi ble begge ulykkelige av forholdet og skilsmisse ble eneste utvei. Jeg valgte å skille lag, og det var en veldig tøff tid i etterkant. Men nå har det gått et par år, jeg har funnet ny kjæreste som betyr alt for meg og er veldig lykkelige sammen.

 

Så skilsmisse trenger ikke være verdens undergang, selvom det er kjipt etter så kort tid. Du kan få det bedre

 

Det ideelle er selvfølgelig å gifte seg en gang, og at det varer livet ut. Men vi lever ikke i en perfekt verden desverre.

[N|troXx]

Mistenker at det er en annen inn i bildet.

 

Grunn: hun snakker med en person fra jobben ca 80 %av tiden hun er hjemme etter jobb. Samme person hun drikker med hver helg. Hun ler, hun smiler men det er ikke noe spesielt. 

 

Hva jeg mener du burde gjøre:

1. Gi beskjed at du ikke finner deg i å spille 4. fiolin.

2. Sett deg ned, inviter til en samtale med fokusområder: hva fungerer bra mellom dere, hva savner dere, hvordan kan du og henne bidra til å imøtekomme savnet til dere begge. 

3. Ta vare på deg og ungen. 

 

Her håper jeg dere kommer fram til en levemåte som passer dere, og du får tid til å vokse selv. Sjekk ut marriedmansexlife blogg, han skriver fornuftig om hvordan en kan komme igjennom en knipe som dere er i nå. 

 

4. Hvis ikke noe gir framgang: Gi beskjed til fruen din at dette ikke fungerer. Hu får finne seg en ny plass. Ungen og du blir boende. Viktig å skjerme kidn, samtidig om du flytter ut som mann så kan du banne på at du mister mye av foreldrerett. 

Personlig så hadde jeg gitt beskjed til barnevernet om planene dine med begrunnelse om hvorfor. Pass på å nevne fyll osv, sånn at du har en ekstern god grunn til å holde barn og mor adskilt, sånn at det ikke slår imot deg hvis fruen klikker helt og leverer bekymringsmeldinger osv. Da kan du risikere å miste omsorg 100%. Det heter likestilling, men i barnesaker så er det dessverre ofte at rettsaker går i mors favør.

[Strato]

Er selvfølgelig ikke noe ålright med skilsmisse, men noen ganger er det eneste utvei. Jeg var også gift i 2 år (sammen i 5 tilsammen), men vi ble begge ulykkelige av forholdet og skilsmisse ble eneste utvei. Jeg valgte å skille lag, og det var en veldig tøff tid i etterkant. Men nå har det gått et par år, jeg har funnet ny kjæreste som betyr alt for meg og er veldig lykkelige sammen.

 

Så skilsmisse trenger ikke være verdens undergang, selvom det er kjipt etter så kort tid. Du kan få det bedre

 

Det ideelle er selvfølgelig å gifte seg en gang, og at det varer livet ut. Men vi lever ikke i en perfekt verden desverre.

Hva er vits med å gifte seg dersom man slenger halen mellom bena og flykter med en gang man møter motgang?

 

Det er feigt.

[Sebby]

 

Er selvfølgelig ikke noe ålright med skilsmisse, men noen ganger er det eneste utvei. Jeg var også gift i 2 år (sammen i 5 tilsammen), men vi ble begge ulykkelige av forholdet og skilsmisse ble eneste utvei. Jeg valgte å skille lag, og det var en veldig tøff tid i etterkant. Men nå har det gått et par år, jeg har funnet ny kjæreste som betyr alt for meg og er veldig lykkelige sammen.

 

Så skilsmisse trenger ikke være verdens undergang, selvom det er kjipt etter så kort tid. Du kan få det bedre

 

Det ideelle er selvfølgelig å gifte seg en gang, og at det varer livet ut. Men vi lever ikke i en perfekt verden desverre.

Hva er vits med å gifte seg dersom man slenger halen mellom bena og flykter med en gang man møter motgang?

 

Det er feigt.

 

Ja for du kjenner sikkert min og TS sin historie VELDIG godt, right?

[henrikwl]

Hva er vits med å gifte seg dersom man slenger halen mellom bena og flykter med en gang man møter motgang?

 

Det er feigt.

 

 

 

Leste du det samme innlegget som jeg leste?

 

En umoden, ansvarsfraskrivende kvinne som driter i mann og barn og drar på grøftefylla sammen med andre menn er ikke bare "motgang". Det er langt forbi det punktet. Dette giftemålet burde sannsynligvis aldri funnet sted, men nå er de nå en gang der de er. Og da handler det om å redde stumpene, ikke om utdatert moralisme om dydene ved ekteskapsløftene.

[Strato]

Det er det jeg sier, dersom det er snakk om utroskap er det bare å stikke.

 

Dersom det er snakk om motgang, depresjon og øvrige problemer så må man stille seg til disposisjon og hjelpe.

 

 

Hva er poenget med å inngå ekteskapsløfte dersom man har 0 intensjoner om å jobbe for å holde dette?

Kan man ikke da bare være samboer?

 

Denne gangen er det kona de som sliter. Da er det du som må jobbe.

Neste gang er det kanskje du som har problemer. Da må kona de jobbe for å holde det sammen.

Slik fungerer samliv.

Dersom man ikke synes dette høres lite trivelig ut (som er helt forståelig) så burde man droppe hele giftemålet og holde seg til midlertidige samboerskap (bruk og kast).

 

 

Man har lite respekt for seg selv dersom man tar sitt eget ord så uhøytidlig.

 

Skal dog sies at det er ikke mange igjen der ute med respekt for seg selv. Dette er vel et eksempel på akkurat det.

Endret 15. september 2016 av Strato

[Leo_]

Mistenker at det er en annen inn i bildet.

 

Grunn: hun snakker med en person fra jobben ca 80 %av tiden hun er hjemme etter jobb. Samme person hun drikker med hver helg. Hun ler, hun smiler men det er ikke noe spesielt. 

 

Hva jeg mener du burde gjøre:

1. Gi beskjed at du ikke finner deg i å spille 4. fiolin.

2. Sett deg ned, inviter til en samtale med fokusområder: hva fungerer bra mellom dere, hva savner dere, hvordan kan du og henne bidra til å imøtekomme savnet til dere begge. 

3. Ta vare på deg og ungen. 

 

Her håper jeg dere kommer fram til en levemåte som passer dere, og du får tid til å vokse selv. Sjekk ut marriedmansexlife blogg, han skriver fornuftig om hvordan en kan komme igjennom en knipe som dere er i nå. 

 

4. Hvis ikke noe gir framgang: Gi beskjed til fruen din at dette ikke fungerer. Hu får finne seg en ny plass. Ungen og du blir boende. Viktig å skjerme kidn, samtidig om du flytter ut som mann så kan du banne på at du mister mye av foreldrerett. 

Personlig så hadde jeg gitt beskjed til barnevernet om planene dine med begrunnelse om hvorfor. Pass på å nevne fyll osv, sånn at du har en ekstern god grunn til å holde barn og mor adskilt, sånn at det ikke slår imot deg hvis fruen klikker helt og leverer bekymringsmeldinger osv. Da kan du risikere å miste omsorg 100%. Det heter likestilling, men i barnesaker så er det dessverre ofte at rettsaker går i mors favør.

Dette var et godt svar. Spesielt viktig er det å involvere barnevernet så tidlig som over hodet mulig, disse vil du så absolutt ha på din side!

[Ketil_H]

Dagen etter var hun ute å kom sørpefull hjem. Typisk. Klokken var vel 4 men jeg var fremdeles litt girt, når en har unger sniker en gjerne inn der en får sjangs. Så jeg behøgynte forsiktig å ta litt på min kone, å glidde inn en fing, men der var det vidt gap.... Panikken grep meg, men la til god troen at hun lå med foten i "90" grader ut med ryggen mot meg om du skjønner? Å har jo ingen peiling på slikt, vet bare det skal være noe stramt om vi ikke har sex. Kan det være andre ting som kan gjøre vaginaen litt "løsere" uten sex?

 

Jeg får ikke lenger kyss nesten , å avstanden hun har tatt har gjort at jeg er nødt til å høre rundt meg hva andre tenker.

En liten digresjon, men dette nærmer seg overgrep.. Hun er sørpefull og du er edru. Det kommer ikke klart frem om hun er våken/bevist i det hele tatt. Du "vet" at hun knapt nok vil kysse deg edru..

[Enlightened]

 

 

Er selvfølgelig ikke noe ålright med skilsmisse, men noen ganger er det eneste utvei. Jeg var også gift i 2 år (sammen i 5 tilsammen), men vi ble begge ulykkelige av forholdet og skilsmisse ble eneste utvei. Jeg valgte å skille lag, og det var en veldig tøff tid i etterkant. Men nå har det gått et par år, jeg har funnet ny kjæreste som betyr alt for meg og er veldig lykkelige sammen.

 

Så skilsmisse trenger ikke være verdens undergang, selvom det er kjipt etter så kort tid. Du kan få det bedre

 

Det ideelle er selvfølgelig å gifte seg en gang, og at det varer livet ut. Men vi lever ikke i en perfekt verden desverre.

Hva er vits med å gifte seg dersom man slenger halen mellom bena og flykter med en gang man møter motgang?

 

Det er feigt.

 

Ja for du kjenner sikkert min og TS sin historie VELDIG godt, right?

Så er det jo mange som gifter seg altfor fort også. Det er jo ikke rart at skillsmisse kvoten er gedigen når folk forlover seg etter 3mnd og gifter seg etter ett år. Man har ikke lært å kjenne hverandre nok på det stadiet til at man kan gifte seg og vite at dette er den rette.

 

Det finnes selvsagt tilfeller der man har ventet lenge, gifter seg og skiller seg, men i denne saken er jeg faktisk enig i at det virker som om denne dama gir opp altfor fort. Og hvilken mor drikker seg sørpefull og tydeligvis ikke har noe imot an ungen skal se dette, og ikke bryr seg om familie i det hele tatt tydeligvis?

Hun virker sinnsykt uansvarlig, og hvorfor i huleste giftet hun seg hvis hun vil være "en fri fugl"? Alle bør jo være i stand til å vite hva giftemål innebærer før man gjør det?

 

Til deg TS:

Det eneste du kan gjøre, er å prøve å få igang en voksen samtale med henne. Spør hva hun mener må til for at dere skal kunne være lykkelige sammen. Er hun umulig på det, så er vel forholdet så godt som dødt allerede dessverre.

Mer kan du vel egentlig ikke gjøre.

Endret 15. september 2016 av Enlightened