«Det finnes folk som kan forutse store endringer. Men dette er ikke eksperter. Det er vanlige folk»

[Redaksjonen.]

«Det finnes folk som kan forutse store endringer. Men dette er ikke eksperter. Det er vanlige folk»

[K S]

En veldig god kommentar, men taper seg litt når den begynner med "det var det jeg sa" i siste kapittel.

Mtp el-fly, så har det eksistert seilfly i mange år, som starter med en liten elektrisk motor, Det finnes også små privatfly, tosetere, som kan fly på ren batteridrift.

For passasjerfly er elektrisk drift kun mulig i samband med hydrogen fuelcell.

Å beskrive flyet Solar Impulse som en revolusjon, er å dra det vel langt. Det var et imponerende prosjekt, men mer som et ingeniør- og logistikkprosjekt, enn som elektrisk og solcellebasert fly egentlig, der det kreket seg gjennom luftrommet i 50 km/t med en person ombord, og bare kunne fly når det var ekstremt god værmelding. Det var mer på linje med det første pedaldrevne flyet som fløy over den engelske kanal. Begge deler er imponerende, men er pga sine håpløse mangler mtp praktisk bruk, er ingen av dem revolusjonerende.

[Sturle S]

Dette er heilt rett observert. Ta til dømes yrkesgruppa som kallar seg oljenanlytikarar. Når hadde desse oljeanalytikarane som media meskar seg med, som Thina Saltvedt, Torbjørn Kjus og Trond Omdal sist rett i noko som ikkje er heilt opplagt for alle? Dei tek so konsekvent og so grundig feil, at eg ikkje kan forstå at dei framleis har jobb! Eg er ikkje i tvil om at ein sjimpanse ville gjort det mykje betre.

 

For det det er verd: Ikkje snakk om at oljen skal opp att i 60 eller 70 dollar. Neppe over 50 heller, og då berre på kort sikt i tilfelle vi får ein veldig kald vinter eller det skjer noko uventa som påverkar tilbodet frå ein stor produsent kraftig. Til sommaren er prisen i intervallet 30-40 dollar. Om nokre år er prisen nede på 20-talet.

[Espen Hugaas Andersen]

For passasjerfly er elektrisk drift kun mulig i samband med hydrogen fuelcell.

Det er ikke mulig i samband med hydrogen. Den volumetriske energitettheten av hydrogen er alt for lav, og hydrogen er for dyrt.

 

Verken batterier eller hydrogen er per dags dato bra nok. På sikt kan kanskje metall-luft batterier bli gode nok for kommersiell passasjerflytransport, men dette er en del år frem i tid. Inntil da er biodiesel eller syntetisk diesel de beste alternativene.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Vi dyrker TV-fjesene som bommer mest

Jepp. Folk som virkelig har greie på ting (enten det er spådommer eller andre fakta) er gjerne ordknappe, kjedelige og lite bastante. Media vil gjerne ha typer som gjør produksjonen i seg selv mer interessant for publikum.

[Isbilen]

Har så vidt begynt på en artig bok som heter Black Swan av Nassim Nicholas Taleb. Har ikke kommet så langt, men det virker som han mener at det vi umulig kan forutse er mer relevant for fremtiden enn det vi til nøds med litt flaks klarer å spå, og at ekspertene egentlig er en gjeng "tomme dresser" som får veldig godt betalt for det som først og fremst er prat. Salgsvaren deres er fortellinger, det er de gode på.

 

https://www.amazon.com/Black-Swan-Improbable-Robustness-Fragility/dp/081297381X

Endret 12. september 2016 av Isbilen

[Sturle S]

En veldig god kommentar, men taper seg litt når den begynner med "det var det jeg sa" i siste kapittel.

Mtp el-fly, så har det eksistert seilfly i mange år, som starter med en liten elektrisk motor, Det finnes også små privatfly, tosetere, som kan fly på ren batteridrift.

For passasjerfly er elektrisk drift kun mulig i samband med hydrogen fuelcell.

 

Fortell det til Airbus. Dei vil fly på naturgass, og ved å skilje turbin og vifter, der ein sentralt montert turbinen genererer straum til elektriske vifter montert på vengjene, oppnår dei bypass-ratio på nesten det dobbelte av ein vanleg turbofan, lågare vekt og betre verknadsgrad. Konseptet er rettnok ikkje CO2-fritt, men straum gjer veldig mange løysingar mogeleg, og eg er ikkje i tvil om at flya vi flyg om 20 år kjem til å vere elektrifisert på ein eller annan måte.

 

Her er eit anna konsept. Dette er 100% elektrisk på batteri: http://lilium-aviation.com/

 

Å beskrive flyet Solar Impulse som en revolusjon, er å dra det vel langt. Det var et imponerende prosjekt, men mer som et ingeniør- og logistikkprosjekt, enn som elektrisk og solcellebasert fly egentlig, der det kreket seg gjennom luftrommet i 50 km/t med en person ombord, og bare kunne fly når det var ekstremt god værmelding. Det var mer på linje med det første pedaldrevne flyet som fløy over den engelske kanal. Begge deler er imponerende, men er pga sine håpløse mangler mtp praktisk bruk, er ingen av dem revolusjonerende.

 

Det første digitalkameraet og dei første mobiltelefonane var heller ikkje imponerande praktiske i bruk, men dei starta kvar sine revolusjonar likevel. I skuggen av det første solcelleflyet som flaug rundt jorda, og kunne halde seg i lufta 24 timar i døgeret på berre solenergi (det er det viktigaste dei har oppnådd), er det utvikla ladbare småfly med solcellepanel og batteri, som kan fly like langt og lenge som eit vanleg småfly på bensin so lenge det er sol. Utviklinga går fort framover. Elektriske fly er ca der elektriske bilar var for 20 år sidan. Tilgjengelege med kort rekkjevidde for spesielt interesserte, men lovande prototypar og konsept på veg.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

...det virker som han mener at det vi umulig kan forutse er mer relevant for fremtiden enn det vi til nøds med litt flaks klarer å spå...

Mye riktig i det. Små tuer velter store lass. Ofte er det slik at en eller annen tilfeldig oppdagelse eller hendelse er bakgrunnen til de største omveltningene i samfunnet. Slike små ting kan vanskelig forutsees, så spådommer om fremtiden gjøres uten dem. Endret 12. september 2016 av Slettet-Pqy3rC

[Isbilen]

Eller som en eller annen forsker sa, store fremskritt ledsages ikke av et "eureka", men av et "hmm, det var merkelig".

Endret 12. september 2016 av Isbilen

[Aiven]

En veldig god kommentar, men taper seg litt når den begynner med "det var det jeg sa" i siste kapittel.

 

 

Enig, stjerna dalte litt fort der. Men ellers interessant og viktig kunnskap. Dessverre er nok dette ting folk innerst inne vet, men allikevel velger å se bort ifra hver gang de hører og ser sympatiske og karismatiske folk på tv uttale seg om ting de ikke har greie på.

[Gjest Bruker-245639]

Det er ett veldig viktig moment som påpekes her, og det hvor isolert Oslo er fra resten av landet.

 

Ellers så er resten nesten selvfølgeligheter. Folk flest er redde for forandring, så også analytikere, derfor spår de alltid status quo. Pluss de som alltid sier at klokken er 2, og har rett to ganger i døgnet. De som er smarte er de som flytter blikket fra der alle ser og over i randsonen til det alle ser på, det er der de spennende tingene skjer.

[Frobe]

Dette er heilt rett observert. Ta til dømes yrkesgruppa som kallar seg oljenanlytikarar. Når hadde desse oljeanalytikarane som media meskar seg med, som Thina Saltvedt, Torbjørn Kjus og Trond Omdal sist rett i noko som ikkje er heilt opplagt for alle? Dei tek so konsekvent og so grundig feil, at eg ikkje kan forstå at dei framleis har jobb! Eg er ikkje i tvil om at ein sjimpanse ville gjort det mykje betre.

 

For det det er verd: Ikkje snakk om at oljen skal opp att i 60 eller 70 dollar. Neppe over 50 heller, og då berre på kort sikt i tilfelle vi får ein veldig kald vinter eller det skjer noko uventa som påverkar tilbodet frå ein stor produsent kraftig. Til sommaren er prisen i intervallet 30-40 dollar. Om nokre år er prisen nede på 20-talet.

 

Slike økonomiske "eksperter" er nok bedre enn folk flest til å forutse prisene i morgen eller neste uke, men på lengre sikt gjetter de i blinde.

Fagfolk som kjenner sine begrensninger gir nok beskjed om dette, og er dermed lite interessante å bruke i media.

[Gjest Bruker-245639]

Dette er heilt rett observert. Ta til dømes yrkesgruppa som kallar seg oljenanlytikarar. Når hadde desse oljeanalytikarane som media meskar seg med, som Thina Saltvedt, Torbjørn Kjus og Trond Omdal sist rett i noko som ikkje er heilt opplagt for alle? Dei tek so konsekvent og so grundig feil, at eg ikkje kan forstå at dei framleis har jobb! Eg er ikkje i tvil om at ein sjimpanse ville gjort det mykje betre.

 

For det det er verd: Ikkje snakk om at oljen skal opp att i 60 eller 70 dollar. Neppe over 50 heller, og då berre på kort sikt i tilfelle vi får ein veldig kald vinter eller det skjer noko uventa som påverkar tilbodet frå ein stor produsent kraftig. Til sommaren er prisen i intervallet 30-40 dollar. Om nokre år er prisen nede på 20-talet.

Nei, ikke før olje er primært erstattet med alternative energikilder. Det er nok en ti år til frem i tid.

[Sturle S]

 

Til sommaren er prisen i intervallet 30-40 dollar. Om nokre år er prisen nede på 20-talet.

Nei, ikke før olje er primært erstattet med alternative energikilder. Det er nok en ti år til frem i tid.

Lenge før. Dei som har olje i bakken, vil verte kvitt han i god før han er verdilaus. Hugs at det finst kjende utvinnbare reservar att for meir enn 50 års utvinning i dagens tempo, og stadig nye funn og teknologisk utvikling gjer at reservane veks fortare enn dei vert pumpa opp. Alle dei store produsentane aukar produksjonen det dei kan for å dekkje underskota på statsbudsjetta, trass i at forbruket knapt aukar. Du treng ikkje nokon reduksjon på forbrukssida for at prisnedgangen skal halde fram.

 

Om ti år er det vanskeleg å spå, men eg trur overgangen til alternative energikjelder, saman med internasjonalt press for å forby mange ikkje-nedbrytbare plastprodukt, kjem til å ha pressa oljeprisen under 20 dollar fatet.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Nei, ikke før olje er primært erstattet med alternative energikilder. Det er nok en ti år til frem i tid.

Nå benyttes olje til mer enn å bli brent da.

[Sturle S]

 

Nei, ikke før olje er primært erstattet med alternative energikilder. Det er nok en ti år til frem i tid.

Nå benyttes olje til mer enn å bli brent da.

Om du tek vekk det som vert brent, kor mykje oljeforbruk sit du att med då? Det skjer noko med prisen når etterspurnaden vert redusert til ein liten del av det ein oljeprodusent kan tilby. Mesteparten av oljeforbruket går til transport. Deretter kjem kraftproduksjon, oppvarming, osv. Som om ikkje det er nok, kjem nok ein del oljeprodusentar til å halde fram med oljeproduksjonen som eit sysselsettingstiltak for å unngå massearbeidsløyse, slik tilfelle er med kolindustrien mange stader i Europa i dag. Noreg er i ferd med å gå i den same fella.

[Gjest Bruker-245639]

 

Nei, ikke før olje er primært erstattet med alternative energikilder. Det er nok en ti år til frem i tid.

Nå benyttes olje til mer enn å bli brent da.

 

Ja, og til og med der forskes det knallhardt på alternativer. Plast virker å være første stoffet som står for fall der. En kan ikke se på hvor en er, men hvor verden er på vei. Det er en kollektiv stemning fro å slutte å bruke olje så mange steder som en kan. Kombiner det med at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere, og heller aldri har akselerert raskere, så ser en at oljen sin rolle kan forsvinne raskere enn hva en for fire fem år siden trodde var mulig.

[Gunnar Johansen]

Det gamle ordtaket; "Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden" har fortsatt gyldighet.

Det er imidlertid så mange som kommer med spådommer at det ville være rart om ikke en og annen har rett.

Litt "kvalifisert" gjetning derimot har jeg mere tro på, det handler tross alt om bearbeiding av eksisterende informasjon, men det er fortsatt gjetning,

[Øistein Gregersen]

Takk for en bra og kontroversiell artikkel, samt et godt bok-tips. Boka er tilgjengelig i nettbokhandler for under 100-lappen.

[Mitzi]

Fremtiden kjenner ingen. Det eneste vi kan være sikre på er at forandringer vil komme. Noen snikende, nesten umerkelig, andre "som lyn fra klar himmel", med enorme konsekvenser. Så hva gjør vi når det er slik det er? Stikker hodet i sanden? Lengter tilbake til de "forutsigbare" tider? Stritter i mot av alle krefter? Det er mange måter å reagere på. Mange av dem vil dessverre vise seg å være temmelig ukloke. Et eksempel: Det er vel ikke vanskelig å se for seg at papiraviser vil bli erstattet av digitale løsninger. Likevel velger mange avispapirprodusenter å kaste gode penger etter dårlige. Historien er full av slike eksempler, Kodak er et av dem. Dampmaskiner et annet. Biler med forbrenningsmotor et tredje. Det vi må forstå er at slike ting vil skje, enten vi vil det eller ikke. Det viktige blir da hvordan vi som samfunn er forberedt på at ting endres. Ikke så mye på det praktiske plan (det er svært vanskelig, så lenge vi ikke kan si hva som vil skje, eller når det vil skje), men på det mentale plan. Våre holdninger til endringer vil vise seg å være avgjørende for om vi vil makte å utnytte det nye som skjer til vår fordel, eller om vi vil bukke under. Om vi kommer til å få plass på "vinnerlaget", eller om vi tilhører taperne, de som får endringene "uventet" som et slag i bakhodet.