Russebuss kontrakt

[HDCrazylight]

Hei Vi er 24 gutter som er under 18 som har startet russebuss nå, og har funnet denne kontrakten som ser ganske grei ut.. men lurer litt på om den er "lovlig" og om gutta blir bundet når de har skrevet under?

 

Hvis noen har noen andre "lover" vi burde ha med på kontrakten hadde det vært fint om dere kunne lagt ved det også

Russebusskontrakt.docx

Endret 11. september 2016 av Lhmr2019

[krikkert]

Er det russetid igjen, altså? Synes ikke det er mer enn et par måneder siden sist jeg så over en slik avtale... 

 

Først og fremst er ikke dette i form en avtale. Dette er vedtekter, altså en sammenslutnings regler om hvordan den skal organisere seg selv og utføre sine oppgaver. Det er ikke noe i veien for at man bruker avtaleformen for noe som er vedtekter, men det betyr at det i praksis er umulig å endre vedtektene fordi alle signerende parter og verger må være enige. 

 

Utgangspunktet er at personer under 18 år er umyndige, og kun kan inngå avtaler innenfor de rammene vergemålsloven gjelder. Umyndighet er en såkalt sterk ugyldighetsgrunn, den slår gjennom det aller meste av motforestillinger. Dette er det tatt stilling til i innledningen hvor det fremgår at vergen må godkjenne, men det er ingen andre henvisninger til verger (for eksempel er det også vergen, ikke den umyndige, som har rett til å si opp en avtale). 

 

Generelt inntrykk: Avtalen virker tilpasset en mindre gruppe på 5-10 personer, hvor alle kjenner hverandre svært godt og man kan ha en flat struktur. Slik den er utformet vil den imidlertid raskt bli uhåndterlig hvis man a) har flere medlemmer, eller b) har medlemmer som ikke er en del av den samme sosiale gruppen. 

 

Spesifikt: 

 

Bestemmelsen om simpelt flertall (Definisjoner, annet kulepunkt, "51 % av alle medlemmer med stemmerett") har dårlig sammenheng med pkt. 2.5 om at man kan se bort fra medlemmer som ikke møter ved avstemning. Bestemmelsen i punkt 2.5 bør innarbeides i definisjonen av flertall. Man kan for eksempel definere flertall som "Mer enn halvparten av de møtende medlemmer".

 

Punkt 1.2 er uklart med tanke på beregningen av innskuddet for erstatteren. Samme punkt inneholder ingen kriterier for godkjennelse av erstatteren, noe som innebærer at hvis flertallet av bussmedlemmene ikke liker rødtopper vil vedkommende ikke bli godkjent. Det er ikke uvanlig å 

 

Punkt 1.3 stiller et lavere krav for tvangsuttreden enn det som er vanlig (to tredjedels flertall). Jeg antar at dette er bevisst. 

 

Punkt 2.1 etablerer bussmøtet som øverste organ i samvirket, men punkt 2 etablerer ingen grunnleggende møteregler for bussmøtet, for eksempel møtehyppighet, hvordan innkalling skal foregå, hvem som har ansvar for innkalling, hvem som har ansvar for referatet, mv. Som et minimum må det etableres hvem som er møteleder (denne har per definisjon ansvaret for alt dette). 

 

Punkt 2.2 synes idealistisk motivert, og ser bort fra at lederstillinger ikke primært eksisterer for å ha makt/autoritet, men for å ha ansvar. For eksempel for de tingene jeg nevnte i forrige avsnitt. For øvrig har ikke avtalen noen valgmekanisme for "sjefer", og heller ikke noe funksjonsområde for dem. Dette er svakt. 

 

Punkt 2.3 må forstås slik at vergen har rett til all informasjon om den mindreåriges deltakelse i prosjektet, se over om det at vergen både inngår og sier opp på den mindreåriges vegne. Dette kan med fordel presiseres. 

 

Punkt 2.5 er overflødig. Det følger av alminnelig selskaps- og foreningsrett at den som ikke møter ikke har stemmerett. Merk imidlertid at man har en alminnelig rettighet til å stille via fullmektig. Dette bør avklares. 

 

Punkt 3.1 etablerer tilsynelatende et nytt organ, "gruppen". Er dette det samme organet som Bussmøtet, eller er det et annet organ? Bør presiseres. 

 

Punkt 3.2 lider under samme mangler som punkt 2.2 - ingen har ansvar for å følge opp dette. "5-8 ganger mindre oppmøte" virker litt svakt fundert matematisk sett. Ved 10 oppdrag vil 1,2-3 fravær utløse bestemmelsen. Ved 40 oppdrag vil 5-8 fravær utløse bestemmelsen. "Sum som tilsvarer manglende dugnadsarbeid" er ikke definert, og det er heller ikke definert noen mekanisme for å beregne denne. 

 

Punkt 3.4 er uklar. Krever presisering. 

 

Punkt 3.5 etablerer et tilleggsgrunnlag for å tape medlemskap ut over de som fremgår av 1.3. Dette er dårlig avtaleteknikk. Alle grunnlag for å tape medlemskap bør fremgå av samme punkt, og eventuelt henvises til. Eksempelvis kan man si at det er grunnlag for tvangsutløsning hvis krav grunnet i avtalen ikke er betalt innen 14 dager fra betaling blir krevet, når samlede utestående krav er mer enn 1000,- kr. 

 

Punkt 4.1 er dårlig operasjonalisering. Flertallet i bussmøtet bør vedta budsjettet og overlate til en økonomisjef eller lignende å bestemme hvordan man skal komme dit. Å bestemme dette i bussmøtet vil føre til krangling som bussmøtet som organ er dårlig egnet til å håndtere. 

 

Punkt 4.3 er dårlig operasjonalisering. Innkjøp kan måtte skje på kort varsel, og å innkalle til bussmøte tar tid. Se punkt 4.1. 

 

Punkt 4.4 definerer ikke skillet mellom gave og annen transaksjon, og vil dessuten fungere dempende på viljen til å gi gaver. Man bør beholde prinsippet om at gaver ikke fås tilbake ved uttreden, men gaver bør kunne brukes til å dekke utestående krav. Dette vil heller ikke være regnskapsmessig vanskelig, dere har vel en blåruss i nærheten som kan Excel. 

 

Punkt 4.6 er selvmotsigende. Annet og tredje punktum slår ihjel første punktum, for ikke å snakke om 4.7. 

 

Punkt 4.8 må operasjonaliseres. Hvem gjør dette? Hvem skal føre regnskap, hvem er ansvarlig for å sette opp budsjett, hvilke retningslinjer gjelder for hvem som skal ha disposisjonsrett over bussens konto? (Det vil for øvrig ikke være noen "bussens" konto, bussen vil ikke kunne registreres i Enhetsregisteret, og dermed ikke få noe org.nr. og dermed ingen egen konto). 

 

Punkt 4.10 har en unødvendig (og feilaktig) henvisning til kjøpsloven. Det henvises også til økonomisjefer, selv om det ikke er lagt opp til noen ordning for å velge/utpeke slike. 

 

Punkt 4.11 savner håndtering av felles gjeld, den har bare noe om felles eiendeler. Antar at dette løses av 4.6, dvs. at den enkelte må innbetale. 

 

Punkt 5.4 bruker "plenumsmøtet". Dette antas å referere til Bussmøtet. 

 

Punkt 6.1 inneholder ingenting om et eventuelt felles erstatningsansvar. I mangel på særskilte bestemmelser vil dette reguleres som fellesgjeld etter punkt 4.6. 

 

Punkt 6.2 og 6.3 har utestengelsesbestemmelser som ikke er referert i punkt 1.3. 

 

Avtalen er laget med utløpsdato 2019. Dette er lite skjønnsomt når avtalen også inneholder regler som kan føre til tidlig uttreden. Avtalen kan med en slik klar utløpsdato også forstås slik at eventuelt ansvar for fellesgjeld faller bort ved utløpet av 2019, fordi avtalen da opphører å gjelde. 

 

Signaturerklæringen gjør det uklart om den foresatte tar på seg noe ansvar for mindreårige. Dette bør i så fall være veldig tydelig.