Kjærlighetssorg

[BtuAnonym]

Hei.

 

Jeg er en 20 år gammel jente og for noen måneder siden ble jeg involvert med en mann som er dobbelt så gammel som meg. Det hele startet med en one night stand, noe som i utgangspunktet var lite lurt og gjennomtenkt, men sånn ble det iallfall. Han bor i Danmark og fordi jeg er der til tider så vi kjenner til hverandre. Etter denne hendelsen begynte han å ringe meg mye og vi pratet sammen på telefonen stort sett hele tiden - flere ganger for dagen, hver eneste dag. Han besøkte meg i Norge og jeg besøkte han i dk. Det utviklet seg naturligvis sterke følelser for begge og vi snakket mye om dette. Jeg følte vi var kjærester selvom vi ikke var det.

 

Vi begge visste at vi måtte være sikre dersom vi skulle fortelle dette til familie og venner, men så langt kom vi vel egentlig ikke. Desto mer han innså hvor glad vi var i hverandre, jo mindre begynte han å ta kontakt. Jeg forsto naturligvis at noe var gale men han forsikret meg og at han hadde like sterke følelser for meg som jeg hadde for han, men det klarer jeg ikke å tro på. Jeg sa at jeg måtte vite hvor vi sto og at jeg trengte å snakke om det, hvis ikke ville jeg ikke gjøre dette mer fordi jeg visste at jeg kom til å bli såret. Han lovte at vi skulle snakke om det, men hver gang jeg tok det opp så ble han avvisende og irritert. Jeg klarte ikke å ta det med han over telefonen fordi det ikke gikk ann å ha samtalen der, så til slutt sendte jeg en melding hvor jeg forklarte hvor vanskelig dette var for meg og at jeg ikke kunne gjøre det mer når det egentlig ikke var noe forhold der. Jeg sa at vi ikke burde ha mer kontakt. Det gjorde og gjør fortsatt ufattelig vondt for meg. Han ringte meg dagen etter og sa at det var utrolig vanskelig og kjipt, men at alderen og distansen ikke fungerte. Så begynte han å snakke om andre ting og sa han kunne ringe meg senere, men jeg sa at han ikke skulle ringe meg mer. Jeg brast ut i gråt og har vært veldig nedfor siden dette. Tenker ikke på noen andre enn han, og det som er så vondt er at det var jeg som "gjorde slutt", men også jeg som er hjerteknust.

 

Jeg har problemer med at folk jeg er glad i forlater meg eller bryter kontakt med meg. Knytter meg lite til folk og burde selvfølgelig visst bedre enn dette her også. Mistet begge foreldrene mine som 16 åring, den ene av kreft og den andre av selvmord. Resten av familien min kuttet kontakten med meg og jeg mistet også en god venninne rundt samme tid. Føler meg knekt og jeg kan ikke snakke med noen om dette forholdet, annet enn han. Orket ikke tanken på å miste en person til i livet mitt men føler jeg har gjort det igjen.

 

Jeg har vel ikke noe særlig til spørsmål eller annet men lurte på om noen har vært igjennom noe av det samme eller kan si noen ord til meg om hva de tenker

[blinc]

Hei, og velkommen til diskusjon får en vel si (2 innlegg)

 

Typisk å bli trist etter brudd. Den andre har dekket et behov for deg en stund; prating, oppmerksomhet osv, så blir det borte. Da føler man savn. Men jeg synes du virker veldig bevisst rundt dette da, siden det var du som bad om at kontakten måtte ta slutt. Det tror jeg vil bli en fordel for deg på sikt, selv om du føler deg veldig trist nå. Men det vil gå over

[AnonymDiskusjon]

Hei. For et halvt år siden gjorde jeg det slutt med eksen min. Vi elsket hverandre, men forholdet fungerte ikke. Jeg slettet hun fra alle sosiale medier for å gjøre det lettere å komme meg videre. Vi kuttet kontakten helt, og har ikke snakket siden. Jeg tenker allikevel på hun hver eneste dag pga. ting som minner om forholdet. Det er ikke lenger et savn, bare minner. 

 

De første månedene er veldig vanskelig. Det er viktig å "minimere" tiden du er alene. Ikke håp at dere blir sammen igjen. Du må akseptere at det er slutt. Aksepter at du skal videre. Vær egoistisk og fokuser på deg selv. Hva vil du gjøre? Og ikke minst; kutt kontakten helt. Slett fra facebook, snapchat, tlf. nr. og alle andre sosiale medier!

Anonymous poster hash: a641e...26d

[anonym jente]

Hvorfor begynner en alltid å savne eksen etter de har funnet seg dame.. skjønner meg ikke på tanke gangen min eller andre damer sin generelt! 

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor begynner en alltid å savne eksen etter de har funnet seg dame.. skjønner meg ikke på tanke gangen min eller andre damer sin generelt! 

 

Når jeg så at han fant seg en ny så var det egentlig bra..Det er jo et dytt i retningen mot å slippe på håpet

 

Anonymous poster hash: 19fe8...73b