Hva skal det bli av meg?

[Gjest Slettet-nPXKDE]

Jeg er en jente på 17 år, går vg2 helsefag på videregående. Jeg har mange tanker som surrer rundt i hodet mitt 24/7, og jeg tenkte å lage et innlegg her for å få ut tankene mine, og eventuelt hjelp/råd av dere. Men før dere skriver en kommentar, vær så snill å les gjennom hele innlegget først. Jeg er ikke sikker på hvor jeg skal begynne, og hvordan jeg skal ordlegge meg, men skal prøve å forklare det på en enkel måte. 

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal bli, hva jeg skal jobbe som. Dette bekymrer meg, og jeg tenker på det så og si hver dag.

 

Jeg valgte helse fordi jeg visste ikke hvilken annen linje jeg skulle valgt, ingen av linjene interesserte meg så veldig. Jeg tenker på helsen min og lignende, så jeg tenkte at helse var det beste valget på videregående.

 

Men jeg har ikke så lyst til å jobbe med noe innenfor jobbene i helse, eller jeg er veldig usikker. Snart skal jeg i praksis i 4 uker, da skal jeg på et gamlehjem. Jeg gruer meg veldig. Har aldri vært borti noe lignende helse arbeid. Første året var jeg i praksis i barnehage, det trivdes jeg heller ikke med. Når jeg tenker etter, føler jeg at ingen jobber passer for meg. Jeg har egentlig ikke lyst til å jobbe i det hele tatt, men jeg må jo tjene penger selvfølgelig. Jeg høres sikkert bortskjemt ut som ikke vil jobbe, men jeg er ikke bortskjemt, og jeg har bare ikke funnet noe som jeg ''brenner'' for enda.

 

Etter dette året på skole har jeg valget om å gå ut som helsefagarbeider-lærling, mest sannsynlig innen gamlehjem, eller jeg kan ta påbygg. Men hvis jeg tar påbygg, har jeg ikke rett på lærlingplass etterpå. Jeg er lei av skolen, men er liksom ikke klar for å aldri gå mer på skole og jobbe resten av livet. Men hvis jeg tar påbygg må jeg ha matte, og det er jeg ekstremt dårlig i. Jeg har hørt at påbygg er det samme som tre år på studiespesialisering, så det blir nok et hardt år. Men det er jo ikke nok med bare påbygg, fordi hvis jeg går på påbygg må jeg jo gå på en eller annen skole etter det for å utdanne meg til noe, og det er der jeg ikke har peiling på hva slags skole eller i det hele tatt hva slags utdanning jeg skal ta. Jeg ser for meg at jeg må gå på en skole der folk har skikkelig peiling på den utdanningen vi går der for å ta, mens jeg ikke har peiling på faget/utdanningen/yrket. Det er også uvant for meg å tenke på en lang og ordentlig utdanning, fordi så og si ingen i familien min har en utdanning, i hvertfall ikke en ordentlig lang en som gjør at du får en bra jobb. Så det føles så meningsløst å ta en lang utdanning som sløser bort livet mitt når andre jeg kjenner klarer seg greit nok uten en lang utdanning.

 

Forresten, på skolen så synes jeg de fagene som handler om helse er så kjedelige (kan ha litt med læreren å gjøre også, men mest med faget). Jeg synes de fagene som IKKE handler om helse er de som er gøye. Jeg synes samfunnsfag, spesielt historie er interessant. Norsk er også litt interessant, og engelsk liker jeg fordi jeg elsker språket, er flink i det og det er også ganske interessant. 

 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker å utdanne meg som, og jeg er så usikker på om helse er noe for meg. Jeg føler at siden jeg tenker på det som jobb, føles alle jobber forferdelige. Noen dager, da jeg har en bra og produktiv dag på skolen, tenker jeg at helsefagarbeider (eller eventuelt sykepleier eller lignende) er en jobb jeg passer til og kunne klart meg bra i. Men så kommer de dagene da jeg tenker at jeg hater alle mennesker og jeg kan virkelig ikke orke å jobbe med gamle syke mennesker, vaske de i underlivet og være en del av deres rolige liv på sykehjemmet. Og det vil nok også få meg til å grue meg enda mer til å bli gammel enn det jeg allerede gjør. Dessverre er det fleste dagene slik som jeg nettopp beskrev, det er veldig få dager jeg føler at jeg faktisk kunne taklet dette.

 

Jeg ønsker egentlig å gjøre så lite som mulig for så mye som mulig, altså gjøre lite jobb og få godt betalt. Jeg VET at noen kommer til å komme med frekke kommentarer om ''velkommen til virkeligheten'', eller ''bortskjemte drittunge'' eller lignende. Jeg er forresten klar over at jeg mest sannsynlig ikke kan få en slik jobb, men jeg prøver å være ærlig i dette innlegget, og jeg vet jeg ikke er den eneste som ikke har så lyst til å starte å jobbe (selv om hele dette innlegget handler om å få meg en utdannelse)

 

Jeg lurte på om noen av dere vet en skole jeg kan gå på etter påbygg, hva slags yrke/utdanning/linje jeg burde utdanne meg som (hvis yrket trenger utdanning). Jeg ønsker å få en normalt betalt lønn, det må være nok til å leve av senere i livet og det må/bør være fast lønn.

 

Jeg har ikke noen spesielle interesser eller hobbyer som jeg virkelig brenner for, men jeg føler at jeg liker litt av hvert og har litt peiling på forskjellige områder. Noen ville kanskje sagt at jeg ikke har et liv på fritiden, men jeg trives veldig godt med fritiden min (mesteparten av tiden). På fritiden liker jeg å:

 

- Sove lenge

- Ligge/sitte i senga og se på serier, eller se på TV i stua

- Være med venner (av og til, ikke så ofte ofte fordi jeg orker det rett og slett ikke, og jeg er en introvert og liker å være alene en god del av tiden)

- Liker å kjøre rundt i bil (ikke meg som kjører selvsagt), sole meg, shoppe og helt vanlige ting som de fleste liker

- Liker å kose med dyr, spesielt katter/kattunger, og har som et mål i livet å få en hund når jeg flytter ut, haha

- Elsker å høre på musikk (men er ikke særlig musikalsk selv altså), hører på nesten alt mulig, elsker gamle rockesanger og sanger som min foreldregenerasjon hørte på haha, hører på rap (bare eminem da nesten) men jeg liker også topp 20 sanger fra 2016 liksom. Så har veldig variert musikksmak, for å si det sånn

- Jeg elsker mat, men er ganske kresen, og jeg har så og si ingen matlyst når jeg er i offentlighet, og dessuten spiser jeg myye mer enn vennene mine (men det vet de ikke, fordi jeg spiser like mye som dem i offentligheten). Det er egentlig ganske rart at jeg ikke er overvektig, siden jeg spiser en hel pizza selv liksom

- Jeg elsker å være på internett, google ting, se på youtube og være på sosiale medier. Det tar opp en stor del av dagen min men det gjør meg ingenting, siden det er dette jeg liker å gjøre

- Jeg liker biler og synes mange er fine, og vet akkurat hva slags bil jeg skal ha når jeg får lappen. Men jeg kan ingenting om for eksempel motorer og hvordan man skrur osv

- Ser kjempegøy ut å reise rundt i verden, men min familie reiser ikke på ferier grunnet dårlig råd

 

Nå er det sikkert noen som tenker at jeg er lat, har null liv osv, men jeg trives som sagt med dette, og dette er seriøst det jeg elsker mest å gjøre i hele verden.

 

Med tanke på jobb, så her er noen ting om mine egenskaper, kunnskaper og hva slags type jobb jeg kunne tenke meg:

 

- Jeg kan godt tenke meg en slags kontorjobb, men ikke med mye snakking i telefon, vil heller gjøre jobb med email og skrive ting. Jeg skriver fort på pc, trenger ikke å se på tastaturet når jeg skriver, og har svært få skrivefeil (men tenker ikke så mye på skrivefeil i dette innlegget da). Når det gjelder å skrive for hånd, må jeg si at jeg har veldig stygg håndskrift, skriver skjevt osv

- Jeg ønsker en jobb som ikke er så hektisk, men det må jo være noe jobb å gjøre for å få alle timene til å gå

- Jeg er ikke flink til å snakke for meg, så vil helst ikke ha en jobb med kunder, gjester eller pasienter. Er mye flinkere til å uttrykke meg over internett.

- Jeg hater å fremføre ting, så jeg ønsker ikke en leder jobb eller en jobb der jeg må snakke mye eller presentere ting

- Jeg er heller ikke helt dum når det kommer til tekniske ting som datamaskiner og lignende, men jeg kan heller ikke så ekstremt mye, så ligger vel på et normalt nivå der. Men jeg er interessert i tekniske ting

- Jeg er glad i å sove lenge, men jeg forstår at dette mest sannsynlig ikke er mulig når man har en jobb

- Jeg kan gjerne ha en jobb der jeg har tid til å se på serier, sjekke sosiale medier osv i arbeidstiden uten at noen merker det (vet det høres veldig uprofesjonelt ut, men jeg er bare ærlig

- Jeg kunne gjerne hatt vennene mine som kollegaer, da hadde jeg elsket kollegaer. Men jeg skjønner jo at det er liten sjanse for at det vil skje, så jeg ønsker egentlig å jobbe så og si alene (siden jeg ikke er flink til å bli kjent med folk, ønsker egentlig ikke å bli kjent med så mange flere, og føler det er en del som ikke liker meg)

- Hadde vært litt gøy å hatt en jobb der man for eksempel overvåker et sted, men det er vel ikke så godt betalt. Trenger man utdanning til det? Finnes det slike jobber?

- Jeg kan godt rydde i varer og sortere ting

- Jeg tenker en del og er interessert i menneskets psykologi osv..

- Jeg er veldig flink i engelsk (elsker USA!) og har ingen problemer med å kommunisere med folk fra engelsktalende land

- Jeg kan gjerne ha kontor hjemme eller ha jobb over internett

 

Jeg håper noen tok seg tid til å lese alt dette, da jeg brukte langt tid på å skrive alt dette. Jeg ønsker kun seriøse svar og håper noen har tips og råd til meg om hva slags yrke jeg burde bli og hva slags skole jeg eventuelt burde gå på. 

 

Takk for alle svar på forhånd 

 

[sungun]

Leste ikke alt, men om du ikke trives i helse (forståelig), så tar du påbygg og bruker litt tid på å finne ut hva du vil. 17 år er ofte alt for ungt til å "sette" livet sitt.

 

Livet er for kort til å ha en jobb man ikke trives i.

[RegistrereMeg]

Hva med aktivitør elle jordmor. Som aktivitør så kan du jobbe med alt fra barn, psykisk og fysisk utviklingshemmede, eldre, demente osv. Mange muligheter der

Endret 10. september 2016 av RegistrereMeg

[tHz]

Ingen vil betale deg penger for å drive dank i arbeidstiden, så går du den veien velger du å bli en snylter.  Ikke gjør det. Da lever du livet hvor hverken du eller andre er spesielt positivt innstilt til deg og det du gjør. 

 

Om du ikke vet hva du vil (og det er helt ok, uansett alder) så vil jeg anbefale deg å satse på en kombinasjon av det du er god på og det som kan resultere i en godt betalt jobb. Godt betalte jobber gir deg større valgmuligheter senere (stort sett).

Går du helsefag er du på vei mot et lavtlønnsyrke. Om du i tillegg ikke liker jobben bør du bytte. 

 

Når det er sagt. Stort sett alle kunne godt tenke seg å se tv-serier og sove lenge hver dag. Men i bunn å grunn så innser man at man faktisk ikke produserer noe av verdi på den måten. Man er en bare en konsument i ordets verste betydning. 

Finn en måte å bidra. 

 

 

En ting til. Det er greit å angre seg, å begynne på en annen utdanning. Men husk at tiden du bruker på utdanning uten å få papirer er helt bortkastet og kan virke mot sin hensikt senere i livet. Så bytt gjerne, men da bør du bite tennene sammen og fullføre.

Man kan alltids ta annen utdanning etterpå. Kryssutdanning (utdanning innen forskjellige felt)  kan være gull verdt. (f.eks. en lege som også kan programmering, eller en advokat som kan flere språk).

[1234554321]

studer shipping https://www.bi.no/om-bi/Nyheter-fra-BI/Nyheter-i-2010/BI-offers-Bachelor-of-Shipping-and-Finance/
koster litt ekstra i studielån, men staten betaler mye av av skolepengene. 

 

Forøvrig er jeg helt enig med deg TS, liker ikke så mye å jobbe og liker heller ikke å snakke med sure mennesker, eller i telefon hele dagen. Det er en ærlig sak.

[larso093]

Eg vil anbefale deg å gå på påbygg. Med generell studiekompetanse kan du gå videre i mange retninger. Du vil og få høgare lønn f. eks viss du har sommarjobb på ein butikk viss du har ferdig vidaregåande vitnemål.

 

Påbygg er ikkje så vanskelig som du har hørt. Eg har gått på påbygg, og norsk var det faget med flest timer i uka. Du virker ikkje som ein person som sliter med norsk. Ellers så vil du ha historie på påbygg, noe som du liker. Matematikken på påbygg er ikkje av den vanskeligaste sorten. Men viss du sliter med matematikken vil eg anbefale deg å bruke www.khanacademy.org som ein ressurs for å hjelpe deg på vei.

[Civilix]

Er ikke beskrivelsen i førsteport hvordan de fleste mennesker i den alderen tenker da?

 

Forøvrig finnes det fortsatt noen få tradisjonelle menn igjen i dette landet, hvis man er heldig som kvinne kan man faktisk få noen år med å gjøre akkurat hva man vil(fram til man får barn). Og selv når man får barn vil man da ha veldig mye tid til å gjøre hva man vill. Det er litt for få av dissene mennene til at man burde satse på husmor som karriere, men er man heldig er det absolutt mulig.

[1969]

Hva med å gå i retning av IT, det virker som det kan være noe for deg ifølge interessene dine ?  

 

Der har du jo alt fra webdesign, utvikling og drifting. Men det kreves ofte en Bachelor for de stillingene.

 

Start som lærling i IKT servicemedarbeider faget.

[Civilix]

IKT servicemedarbeiderfaget er bortkastet tid i de fleste sammenhenger disse dager.

[tHz]

Eg vil anbefale deg å gå på påbygg. Med generell studiekompetanse kan du gå videre i mange retninger. Du vil og få høgare lønn f. eks viss du har sommarjobb på ein butikk viss du har ferdig vidaregåande vitnemål.

 

Godt poeng. Med generell studiekompetanse står man friere til å velge vei senere. 

[Armador]

studer shipping https://www.bi.no/om-bi/Nyheter-fra-BI/Nyheter-i-2010/BI-offers-Bachelor-of-Shipping-and-Finance/

koster litt ekstra i studielån, men staten betaler mye av av skolepengene. 

 

Forøvrig er jeg helt enig med deg TS, liker ikke så mye å jobbe og liker heller ikke å snakke med sure mennesker, eller i telefon hele dagen. Det er en ærlig sak.

 

 

Ehm, hvorfor shipping? Dagene er lange, og man sitter MYE i telefonen, gjerne med folk man må please (redere etc). Er vel strengt tatt det motsatte av hva hun ønsker seg? I tillegg er hun innadvendt, som er det motsatte av hva en må være.

 

Hva er argumentene for?

 

...Nei, fortsett heller med sykepleien og søk deg inn som kosmetisk sykepleier som setter botox og dritt, da setter du selv opp arbeidsdagen, og det kan være penger i det så fort du kommer deg inn på eiersiden eller starter selv.

Endret 14. september 2016 av Armador

[1234554321]

Kanskje du har rett. Jeg foreslår shipping fordi det er et studium jeg selv kunne tenkt meg å ta. Shipping og finans nå til dager foregår dog nok mer over internet enn telefon. Jeg vil tro at en som er innadvent har det lettere å forholde seg til folk over internett og telefon enn face-to-face.

 

Å jobbe som sykepleier betyr ofte å jobbe med folk som er i en form for krise i livet sitt. Dette er en arbeidssituasjon det er vanskelig å "stå i" over lengre tid uten å selv ha en sterk psyke og en godt fundamentert menneskelig kontaktflate. For ikke å glemme det opplagte, nemlig at TS ikke liker å jobbe innen helsevesenet som hun selv sier. I tillegg er lønnen dårlig imotsetning til finans og shipping hvor den er særdeles god.

 

Når TS ikke finner glede i noen jobber så langt så kan penger være en god motivasjonsfaktor for noen mennesker. 

Angående kosmetiske sykepleier så er det såvidt noe etterspørsel etter det i norge, og bare i de store byene. Som nyutdannet må en ta til takke med de sykepleiejobbene som de andre mer erfarne sykepleierne ikke vil ha. Det betyr ukurante arbeidstider og å vaske rompe for å si det på en folkelig måte. 
Å starte egen virksomhet krever kompetanse, risikovillighet, oppstartsmidler og en kundemasse. Å starte opp som nyutdannet er enda verre da en normalt sett ikke har det overstående. 

[Armador]

Kanskje du har rett. Jeg foreslår shipping fordi det er et studium jeg selv kunne tenkt meg å ta. Shipping og finans nå til dager foregår dog nok mer over internet enn telefon. Jeg vil tro at en som er innadvent har det lettere å forholde seg til folk over internett og telefon enn face-to-face.

 

Å jobbe som sykepleier betyr ofte å jobbe med folk som er i en form for krise i livet sitt. Dette er en arbeidssituasjon det er vanskelig å "stå i" over lengre tid uten å selv ha en sterk psyke og en godt fundamentert menneskelig kontaktflate. For ikke å glemme det opplagte, nemlig at TS ikke liker å jobbe innen helsevesenet som hun selv sier. I tillegg er lønnen dårlig imotsetning til finans og shipping hvor den er særdeles god.

 

Når TS ikke finner glede i noen jobber så langt så kan penger være en god motivasjonsfaktor for noen mennesker. 

Angående kosmetiske sykepleier så er det såvidt noe etterspørsel etter det i norge, og bare i de store byene. Som nyutdannet må en ta til takke med de sykepleiejobbene som de andre mer erfarne sykepleierne ikke vil ha. Det betyr ukurante arbeidstider og å vaske rompe for å si det på en folkelig måte. 

Å starte egen virksomhet krever kompetanse, risikovillighet, oppstartsmidler og en kundemasse. Å starte opp som nyutdannet er enda verre da en normalt sett ikke har det overstående. 

 

Shipping og finans foregår absolutt IKKE over internett. Ingen gjør "deals" uten å prate direkte med noen, og da helst face-to-face over et møte, en lunsj eller middag. Ang. lønn kan det være gode penger å tjene, men fastlønnen er sjelden noe særlig over 500k og utover det må hver enkeltes utgifter (overhead costs) dekkes før bonus utbetales. I tillegg er det en bransje hvor det er vanskelig å få jobb for tiden. Hun nevner også at hun ikke er interessert eller flink i matematikk, hun vil da aldri få en stilling i finans eller i brorparten av jobbene innen shipping. Cash flow, avkastning, time value, valuta, amortisering o.l. er helt essensielt. 

 

Kosmetiske sykepleiere opplever faktisk sterk vekst i Norge, og er absolutt et område man kan finne jobb i rett etter studiene. Hvorvidt man kan starte noe selv avhenger selvsagt av de faktorene du nevner, men det er absolutt ingen umulighet.