Inkasso og brev som forsvinner i posten

[Anatman]

 

 

Konklusjonen på denne tråden blir altså at inkassoselskapene tjener ikke penger og de er fanatisk ærlige, Posten roter aldri vekk brev og ingen stjeler brev. Lovgivningen er i høyeste grad en rettstat verdig.

Bare én gruppe lyver så det renner (nei, ikke advokater denne gangen): de som hevder at de ikke har fått inkassovarsel og er så frekke at de skriver om sine opplevelser her i tråden. Løgn fra ende til annen! Godt vi fikk slått fast det.

Får du betalt for slike innlegg?

 

Dersom du ikke klarer å holde et høyere nivå enn dette vil innleggene dine magisk forsvinne.

 

Det er jeg som tar risikoen. Da er det jeg som bestemmer hvordan de kontakter meg. Hva jeg tar alvorlig eller ikke har de null grunnlag for å mene noe om. Makan til synsing og følerier. De burde heller få fingen ut og få på plass et skikkelig system som fungerer for alle. Apatiske og udugelige kontorrotter

Vel, nei, utgangspunktet i praktisk talt alle standardavtaleverk er at det er kreditor som bestemmer hvordan du skal kontaktes (det er også hovedregelen i avtaleretten, avsender bestemmer forsendelsesmåte). Alternativet til lovforankring er ikke at du bestemmer, men at kreditor gjør det. Mulig det er en bedre løsning for deg, men det er ikke en bedre løsning for f.eks. ganske mange av mine klienter.

Jo det er det. Som sagt: Hadde jeg fått en påminnelse så hadde jeg betalt på dagen. Hvorfor skal jeg la det gå helt til namsmannen når jeg har mer en råd til å betale regningen? Hadde heller ingen annen grunn til å ikke betale. Mindre jobb for både inkassator og namsmannen og de som skulle hatt pengene hadde fått de fortere.

 

 

Hadde de sendt både en sms og en mail feks så hadde jeg garantert betalt på flekken.

 

Når jeg ikke får noen ting er det verre..

 

Viss jeg hadde bestemt hvordan de kontakter meg og at de da av en eller annen grunn ikke ikke hadde fått respons så hadde jo saken vært en helt annen. Da kan jeg være enig i at jeg hadde drit meg ut og måtte betale

Endret 11. september 2016 av Anatman

[krikkert]

"Jo det er det" hva? Hvilken del av innlegget mitt er det du benekter? 

[Anatman]

"Jo det er det" hva? Hvilken del av innlegget mitt er det du benekter?

Regnet med at du med klienter mener kreditor. Du mener vel ikke at det er en dårlig løsning at de får pengene sine etter første purring fremfor at det går helt til namsmannen?

Endret 11. september 2016 av Anatman

[krikkert]

Mine klienter er ikke kreditorer. Mine klienter er primært vanskeligstilte skyldnere, som rusmisbrukere, demente, mindreårige uten foreldre, og personer med generelt dårlig økonomisk kontroll. 

[Anatman]

Mine klienter er ikke kreditorer. Mine klienter er primært vanskeligstilte skyldnere, som rusmisbrukere, demente, mindreårige uten foreldre, og personer med generelt dårlig økonomisk kontroll.

Ok, skjønner. Hvordan skulle dette være en dårlig løsning for de? De fleste slutter vel åpne brevene til slutt, roter de bort og hiverde i søpla. Så hvordan kan det ha noe å si hvordan de blir kontaktet når eksempelvis den første purringen blir sendt? Det ville jo også vært mulig med et skikkelig system på plass at en mister retten til å velge kommunikasjonsform viss det blir skikkelig ille til en har gjort opp for seg

[krikkert]

Dette er en dårlig løsning for dem fordi all den tid alt skal komme per post har jeg ett - ett - punkt hvor jeg trenger å gripe inn for å sørge for at jeg blir kjent med kravet, og det kan gjøres forholdsvis enkelt ved å omadressere posten. 

 

Dersom det blir opp til den enkelte kreditor hvordan vedkommende ønsker å sende purringer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer, mv., vil det si at jeg må ha kontroll på klientens telefon (herunder alle tidligere telefonnumre - økonomisk vanskeligstilte ender opp med å skifte telefonnummer oftere enn andre kjøper nye klær) pga. risikoen for SMS, klientens e-postadresse (herunder alle tidligere e-postadresser han/hun kan ha brukt), og alle historiske og fremtidige elektroniske kommunikasjonsmetoder. 

 

Det har noe å si fra første purring fordi i mange saker hvor det gis kreditt ("faktura") får man i dag fakturaen i hånda med påtrykt betalingsinformasjon (som f.eks. automatene på legesentre). Gjett hva som skjer med den fakturaen når man er utenfor døra. I dag får jeg vite om disse fakturaene når første purring (på papir) kommer, fordi den går per post. 

 

Den eneste grunnen til at du kan velge papir som kommunikasjonsform i dag er fordi fordringshaver er nødt til å ha et system for papir pga. kravene til purringer mv. Opphører disse kravene vil muligheten til å velge papir som kommunikasjonsform også opphøre. alternativt vil man kun få papirfaktura/-purring/etc hvis man betaler et gebyr som dekker kreditors merkostnader. Dette gebyret vil bli betydelig høyere enn dagens vanlige fakturagebyr på 49,- kr fordi gebyret må bære en betydelig større del av de indirekte kostnadene knyttet til papirfakturahåndtering. 

[Anatman]

Dette er en dårlig løsning for dem fordi all den tid alt skal komme per post har jeg ett - ett - punkt hvor jeg trenger å gripe inn for å sørge for at jeg blir kjent med kravet, og det kan gjøres forholdsvis enkelt ved å omadressere posten.

 

Dersom det blir opp til den enkelte kreditor hvordan vedkommende ønsker å sende purringer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer, mv., vil det si at jeg må ha kontroll på klientens telefon (herunder alle tidligere telefonnumre - økonomisk vanskeligstilte ender opp med å skifte telefonnummer oftere enn andre kjøper nye klær) pga. risikoen for SMS, klientens e-postadresse (herunder alle tidligere e-postadresser han/hun kan ha brukt), og alle historiske og fremtidige elektroniske kommunikasjonsmetoder.

 

Det har noe å si fra første purring fordi i mange saker hvor det gis kreditt ("faktura") får man i dag fakturaen i hånda med påtrykt betalingsinformasjon (som f.eks. automatene på legesentre). Gjett hva som skjer med den fakturaen når man er utenfor døra. I dag får jeg vite om disse fakturaene når første purring (på papir) kommer, fordi den går per post.

 

Den eneste grunnen til at du kan velge papir som kommunikasjonsform i dag er fordi fordringshaver er nødt til å ha et system for papir pga. kravene til purringer mv. Opphører disse kravene vil muligheten til å velge papir som kommunikasjonsform også opphøre. alternativt vil man kun få papirfaktura/-purring/etc hvis man betaler et gebyr som dekker kreditors merkostnader. Dette gebyret vil bli betydelig høyere enn dagens vanlige fakturagebyr på 49,- kr fordi gebyret må bære en betydelig større del av de indirekte kostnadene knyttet til papirfakturahåndtering.

Dette er jo bare kverulering. Alt dette hadde latt seg løse på en eller annen enkel måte viss en ville. Hvorfor ser du ikke mitt problem? Prøv å sett deg inn i situasjonen, hvordan ville du selv opplevd dette? Ville du synes det var helt greit første gangen det skjedde? Hva med andre gangen du må punge ut med 3000nok pga av dette? Mener du å si at du ikke hadde blitt fly forbanna??? Endret 12. september 2016 av Anatman

[Dapp47]

 

Dette er en dårlig løsning for dem fordi all den tid alt skal komme per post har jeg ett - ett - punkt hvor jeg trenger å gripe inn for å sørge for at jeg blir kjent med kravet, og det kan gjøres forholdsvis enkelt ved å omadressere posten.

 

Dersom det blir opp til den enkelte kreditor hvordan vedkommende ønsker å sende purringer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer, mv., vil det si at jeg må ha kontroll på klientens telefon (herunder alle tidligere telefonnumre - økonomisk vanskeligstilte ender opp med å skifte telefonnummer oftere enn andre kjøper nye klær) pga. risikoen for SMS, klientens e-postadresse (herunder alle tidligere e-postadresser han/hun kan ha brukt), og alle historiske og fremtidige elektroniske kommunikasjonsmetoder.

 

Det har noe å si fra første purring fordi i mange saker hvor det gis kreditt ("faktura") får man i dag fakturaen i hånda med påtrykt betalingsinformasjon (som f.eks. automatene på legesentre). Gjett hva som skjer med den fakturaen når man er utenfor døra. I dag får jeg vite om disse fakturaene når første purring (på papir) kommer, fordi den går per post.

 

Den eneste grunnen til at du kan velge papir som kommunikasjonsform i dag er fordi fordringshaver er nødt til å ha et system for papir pga. kravene til purringer mv. Opphører disse kravene vil muligheten til å velge papir som kommunikasjonsform også opphøre. alternativt vil man kun få papirfaktura/-purring/etc hvis man betaler et gebyr som dekker kreditors merkostnader. Dette gebyret vil bli betydelig høyere enn dagens vanlige fakturagebyr på 49,- kr fordi gebyret må bære en betydelig større del av de indirekte kostnadene knyttet til papirfakturahåndtering.

Dette er jo bare kverulering. Alt dette hadde latt seg løse på en eller annen enkel måte viss en ville. Hvorfor ser du ikke mitt problem? Prøv å sett deg inn i situasjonen, hvordan ville du selv opplevd dette? Ville du synes det var helt greit første gangen det skjedde? Hva med andre gangen du må punge ut med 3000nok pga av dette? Mener du å si at du ikke hadde blitt fly forbanna???

Når det skjer en gang så er det kanskje lurt å begynne å følge med på om man får fakturaer på det man har kjøpt, og hvis de ikke kommer etterspørre de.

[krikkert]

Inkassosatsen er p.t. på 670 kr. Hvis du i ett enkelt krav skal skylde mer enn 3000 kr i salærer og gebyrer krever inkassoforskriften at hovedstolen er på mellom 10 000 og 50 000 kr (tunge saker, oversittet betalingsfrist i betalingsoppfordring med mer enn 28 dager) eller mellom 50 000 og 250 000 kr (lette saker, betalt innen tidligere nevnte frist), og at du har oversittet en betalingsoppfordring.

 

Det vil si at du har mistet minst fire brev, opprinnelig faktura, purring, inkassovarsel, og betalingsoppfordring (alternativt har fordringshaver unnlatt å sende deg ett brev og inkassator unnlatt å sende deg tre brev), over en periode på over halvannen måned hvis de sendes tettpakket.

 

Jeg ser ditt problem. Jeg synes bare ikke det er like tungtveiende som mine klienters problemer. Og nei, jeg blir ikke "fly forbanna", fordi jeg kjenner rammeverket for dette og vet at det er min risiko hvis jeg ikke håndterer økonomien min og betaler krav når de forfaller. Har man litt økonomistyring så vet man omtrent hva som kommer når.

[Anatman]

Inkassosatsen er p.t. på 670 kr. Hvis du i ett enkelt krav skal skylde mer enn 3000 kr i salærer og gebyrer krever inkassoforskriften at hovedstolen er på mellom 10 000 og 50 000 kr (tunge saker, oversittet betalingsfrist i betalingsoppfordring med mer enn 28 dager) eller mellom 50 000 og 250 000 kr (lette saker, betalt innen tidligere nevnte frist), og at du har oversittet en betalingsoppfordring.

 

Det vil si at du har mistet minst fire brev, opprinnelig faktura, purring, inkassovarsel, og betalingsoppfordring (alternativt har fordringshaver unnlatt å sende deg ett brev og inkassator unnlatt å sende deg tre brev), over en periode på over halvannen måned hvis de sendes tettpakket.

 

Jeg ser ditt problem. Jeg synes bare ikke det er like tungtveiende som mine klienters problemer. Og nei, jeg blir ikke "fly forbanna", fordi jeg kjenner rammeverket for dette og vet at det er min risiko hvis jeg ikke håndterer økonomien min og betaler krav når de forfaller. Har man litt økonomistyring så vet man omtrent hva som kommer når.

Ja ikke vet jeg hva det tar betalt for. Har det ikke forran meg her nå men registrerte bare at det opprinnelige beløpet var rett under 2000,- nå er de ca5000,-. Er snakk om melding om at utleggesforettnig skal finne sted om et par uker.

Fire brev som gjelder samme sak har forsvinne i posten sier du? Tror du på det du sier?

 

 

Dette betyr jo at kravet om å sende varsler i beste fall er en dårlig vits

Endret 12. september 2016 av Anatman

[krikkert]

I det tilfellet du skisserer vil følgende brev vanligvis være sendt: ett brev fra kreditor (faktura), ett-tre brev som kan sendes av kreditor eller inkassator men vanligvis kreditor (purring, inkassovarsel, betalingsoppfordring) tre-sju brev fra inkassator (brev knyttet til oppfølging av saken, varierer fra inkassator til inkassator hvor hyppig man sender brev), og muligens ett brev fra namsmannen (foreleggelse av begjæring om utleggsforretning).

 

Hvis det opprinnelige beløpet var under 2k vil det være snakk om maksimalt 838 kr i inkassogebyrer (hvorav 168 er merverdiavgift til staten), 1R pluss mva i sakskostnader, og 1,7R i rettsgebyrer. R er for tiden 1025,- kr, så disse beløpene blir 1281 kr. og 1743 kr. Samlede omkostninger blir da 3862,- kr, hvorav over 3000 kr er kostnadene for det aller siste skrittet, nemlig å ta saken inn for namsmyndighetene. Av disse 3000 kr er 1743 kr en ren avgift til staten, 256 kr er merverdiavgift til staten, og 1025 kr er salær for å skrive utleggsbegjæringen.

 

Nettopp det at saken har gått til namsmannen er for øvrig en indikasjon på at man ikke underslår brev. Det å gå til namsmannen er det dyreste en inkassator kan gjøre på vegne av kreditor - marginen er mindre (fordi du må gjøre mer arbeid men du får kun faste sakskostnader), så inkassators inntekt er mindre, og risikoen for faktisk å måtte bruke penger er større (er det intet å hente hos skyldner er det kreditor som må bære kostnadene til rettsgebyr mv).

 

Så nei, jeg sier ikke at "fire brev [...] har forsvinne [sic] i posten". Les innlegget mitt på nytt.

[Anatman]

I det tilfellet du skisserer vil følgende brev vanligvis være sendt: ett brev fra kreditor (faktura), ett-tre brev som kan sendes av kreditor eller inkassator men vanligvis kreditor (purring, inkassovarsel, betalingsoppfordring) tre-sju brev fra inkassator (brev knyttet til oppfølging av saken, varierer fra inkassator til inkassator hvor hyppig man sender brev), og muligens ett brev fra namsmannen (foreleggelse av begjæring om utleggsforretning).

 

Hvis det opprinnelige beløpet var under 2k vil det være snakk om maksimalt 838 kr i inkassogebyrer (hvorav 168 er merverdiavgift til staten), 1R pluss mva i sakskostnader, og 1,7R i rettsgebyrer. R er for tiden 1025,- kr, så disse beløpene blir 1281 kr. og 1743 kr. Samlede omkostninger blir da 3862,- kr, hvorav over 3000 kr er kostnadene for det aller siste skrittet, nemlig å ta saken inn for namsmyndighetene. Av disse 3000 kr er 1743 kr en ren avgift til staten, 256 kr er merverdiavgift til staten, og 1025 kr er salær for å skrive utleggsbegjæringen.

 

Nettopp det at saken har gått til namsmannen er for øvrig en indikasjon på at man ikke underslår brev. Det å gå til namsmannen er det dyreste en inkassator kan gjøre på vegne av kreditor - marginen er mindre (fordi du må gjøre mer arbeid men du får kun faste sakskostnader), så inkassators inntekt er mindre, og risikoen for faktisk å måtte bruke penger er større (er det intet å hente hos skyldner er det kreditor som må bære kostnadene til rettsgebyr mv).

 

Så nei, jeg sier ikke at "fire brev [...] har forsvinne [sic] i posten". Les innlegget mitt på nytt.

Jasså, hvorfor har jeg ikje mottatt brevene da?

 

Det er jo en like god indikasjon på at jeg ikke har mottatt breven at de har gått til namsmannen. Det er i iallfall ikke lønnsomt for meg. Jeg har en sparebuffer på 60000,-

Endret 12. september 2016 av Anatman

[krikkert]

Det er ikke et relevant spørsmål for domstolene. Det er heller ikke et særlig interessant spørsmål med mindre du tror jeg har en spåkule.

 

Retten vet ikke hvem som lyver, og må derfor gå ut fra hva som er statistisk sannsynlig. Det er mer sannsynlig at du har fått dem og ikke innrømmer det, eller at det er blitt borte under postgang, enn at inkassator lyver om at de er sendt på forsvarlig måte.

 

Du kan selvsagt forsøke å påstå at brevene ikke er sendt. Hvem vet, kanskje du har rett. Men det er du som sitter med bevisbyrden, og det sannsynlige utfallet er at inkassator legger frem aggregert brevjournal for de aktuelle datoene sammenholdt med portobilag som viser at det er betalt porto for like mange brev som fremkommer av brevjournalen, og da øker beviskravet.

[Anatman]

Det er ikke et relevant spørsmål for domstolene. Det er heller ikke et særlig interessant spørsmål med mindre du tror jeg har en spåkule.

 

Retten vet ikke hvem som lyver, og må derfor gå ut fra hva som er statistisk sannsynlig. Det er mer sannsynlig at du har fått dem og ikke innrømmer det, eller at det er blitt borte under postgang, enn at inkassator lyver om at de er sendt på forsvarlig måte.

 

Du kan selvsagt forsøke å påstå at brevene ikke er sendt. Hvem vet, kanskje du har rett. Men det er du som sitter med bevisbyrden, og det sannsynlige utfallet er at inkassator legger frem aggregert brevjournal for de aktuelle datoene sammenholdt med portobilag som viser at det er betalt porto for like mange brev som fremkommer av brevjournalen, og da øker beviskravet.

Ergo jeg er rettsløs. Det er poenget her. Jeg bli påtvunget et ansvaret for noe je ikke kan råde over. Når det skjerer seg er det jeg som må svi, selv om jeg ikke hadde et valg i utgangspunktet. Føler meg respektløst behandlet. Mitstet toroen på hele systemet. Ganske så provserende med tanke på hvordan de duller med en massemorder. Mens jeg som bare glemte å betale en rekning må svi og har ingen rettigheter. Endret 12. september 2016 av Anatman

[krikkert]

Du mener det kom som en fullstendig overraskelse på deg at du i det hele tatt skyldte disse pengene? Det var en original påstand.

[LMH1]

Godt mulig ikke rettferdig nei, men slik er det, prøv å få poltitikerne å endre dette.

Noen må ta kostnaden å kreve inn beløpet, enten du eller bedriftene.

Hvorfor skal bedriftene ta kostnaden om du glemmer å betale?

[skripis]

Du har gjort ett valg med å velge å la leverandør være din kreditor. Alternativt kan du betale forskudd for tjenesten du har kjøpt.

[Anatman]

Du har gjort ett valg med å velge å la leverandør være din kreditor. Alternativt kan du betale forskudd for tjenesten du har kjøpt.

Det gjør jeg allerede altid når det er mulig. Faktuasytemet er så upåklagelig at det burde vært forbudt

[krikkert]

Som en generell bemerkning kan det sies at Norge har et av de strengeste regelverkene i Europa for gebyrer og kostnader i innfordringssaker. Ellers i Europa er dette mer begrenset.

 

Dette har ført til at det er veldig lett å få kundekreditt i Norge.

[Anatman]

Godt mulig ikke rettferdig nei, men slik er det, prøv å få poltitikerne å endre dette.

Noen må ta kostnaden å kreve inn beløpet, enten du eller bedriftene.

Hvorfor skal bedriftene ta kostnaden om du glemmer å betale?

Hadde ikke kostet de mye i dette tilfellet vis de hadde gjort en bedre jobb med å kontakte meg. En sms eller en mail hadde vært akt som skulle til. Det er mangel på vilje og fullstendig apati som er grunnen til at dette skjer