Regjeringen snur om Lofoten

[Gavekort]

 

Men innholdet i skipet har ingenting med faktumet at skip fortsatt ikke er feilfrie. Så langt jeg vet så stiller ikke oljetankere bedre.

 

Synes du det er greit da at om Statfjord hadde vært i Lofoten og Vesterålen, slik at vi kan gamble på at det går like bra neste gang også? Dette er syltynn argumentering om du spør meg.

 

Lekkasjer fra oljeplattformer skjer forøvrig hele tiden, men alvorsgraden varierer veldig.

 

Så hele shippingbransjen burde legges ned? 

 

 

Det er en stråmann...

 

Har jeg enda ikke klart å overbevise deg om at oljerigger utgjør en miljøfare, at skip kan forlise, og det å putte oljerigger og oljetankere i et svært sårbart område er en meget dårlig idé? Det finnes ingenting som tilsier at olje- og gassnæringen ikke utgjør en risiko, som er illustrert gjennom mine eksempler.

[guest_anon]

 

 

Men innholdet i skipet har ingenting med faktumet at skip fortsatt ikke er feilfrie. Så langt jeg vet så stiller ikke oljetankere bedre.

 

Synes du det er greit da at om Statfjord hadde vært i Lofoten og Vesterålen, slik at vi kan gamble på at det går like bra neste gang også? Dette er syltynn argumentering om du spør meg.

 

Lekkasjer fra oljeplattformer skjer forøvrig hele tiden, men alvorsgraden varierer veldig.

 

Så hele shippingbransjen burde legges ned? 

 

 

Det er en stråmann...

 

Har jeg enda ikke klart å overbevise deg om at oljerigger utgjør en miljøfare, at skip kan forlise, og det å putte oljerigger og oljetankere i et svært sårbart område er en meget dårlig idé? Det finnes ingenting som tilsier at olje- og gassnæringen ikke utgjør en risiko, som er illustrert gjennom mine eksempler.

 

ingen risiko, ingen gevinst. 

[Gavekort]

I rest my case.

[Salvesen.]

 

 

ingen risiko, ingen gevinst. 

 

 

Problemet i dag er vell at risikoen er veldig høy, det er dårligere tider som fører til kutt og flere hendelser. Bare se på hvordan det går med ENI om dagn, trøbbel fra ende til annen. 

 

I tillegg er det en overflod av olje på markedet, å lete å produsere mer vill ikke hjelpe på og utgiftene for å lete og produsere mer blir enorme. 

 

Så ja, mange risiko moment..

[Sturle S]

 

 Fordi vi ikkje konkurrerer med kinesisk bilproduksjon? Eg trur kanskje du bør orientere deg litt om kva våre verdiar er, og ikkje minst kven våre handelspartnarar er.. Kinesarane sluttar ikkje å ete fisk sjølv om dei eksporterer bilar til Midt-Austen.

Tror ikke du forstod poenget mitt. Norge må ha bedre relasjoner til Kina. Dette innebærer at vi må forlate USA alliansen. Fordi når Kina åpner silkeveien. Så er vesten kjørt ned i grashaugen. Jeg mente ikke at vi skulle konkurere mot Kina i bilproduksjon. Jeg skrev også at Norge må skifte handelspartnere og allianser.

Vi er alliert med den delen av verda som deler våre demokratiske verdiar og syn på menneskerettar. I alle fall i grove trekk. Den gongen vi allierer oss med eit kommunistisk diktatur som ikkje aksepterer menneskerettane, emigrerer eg til ein rettsstat. Desse verdiane er ikkje til sals.

 

Alliansane våre er der nettopp for å sikre våre demokratiske verdiar. Det har ingenting å gjere med handelspartnarar. Vi handlar fritt med dei fleste land, inkludert Kina, sjølv om vi ikkje er i nokon militær eller politisk allianse med dei.

 

Elles trur eg du bit litt vel mykje på den kinesiske propagandaen om "Sikevegen 2.0", som forresten òg er namnet på ein marknad for narkotika og all mogeleg annan skit på det mørke internettet (Tor).

 

Noe som innebærer at vi må bevege øst over mot Kina. Fordi når silkeveien blir åpnet. Så vil Europa få en stor økonomisk kollaps. Husk at 80% av eksport varer til vesten kommer fra Asia. Når eksporten av varer i Asia går til Kina og ikke vesten. Så vil vesten bli fattigere og fattigere.

Neppe.

 

I tillegg har asiaterne ikke lenger behov for handel med vesten. Når silkeveien blir åpnet. Vi må ikke være stabukker. Vi må bevege oss mot Asia, mens vi ennå kan gjøre dette.

 

Nok ein gong trur eg du bør realitetsorientere deg ein smule om kva varer vi handlar med og kven våre handelspartnarar er. Denne "Silkevegen 2.0" vil ikkje påverke norsk handel med utlandet stort meir enn "Silk Road 2.0" på det mørke internettet gjer.

[Proton1]

Når det i slike undersøkelser stilles spørsmål om vi bør velge olje eller fisk i Lofoten så er svaret gitt. Når en blir forklart i detalj hva konsekvensene av oljeindustrien har vært for fiskeriene i Nordsjøen, veid mot fordelene som denne næringen har gitt landet vårt, så blir svaret et annet. Det er alltid lettere å skremme folk, enn å berolige med saklige argumenter - spesielt når man i utgangspunktet har liten peiling.

 

Det er riktig at staten dekker 78 % av letekostnadene for de operatører som ikke har produksjon på NKS. Men du kan da ikke mene at vi har vært i stand til å bygge opp et av verdens største pensjonsfond basert på en næring som samlet går med underskudd og som blir subsidiert? Er pt i San Francisco - et område (SF Bay Area) med om lag 1,5 gang Norges befolkning, og som sikkert kjører dobbelt så mye som oss. Her er en trafikk, og en bilbruk som er fullstendig fremmed for oss nordmenn, og forbausende ren luft. Jeg bodde her for 35 år siden. Da var trafikken langt mindre, og forurensingen langt verre. De som mener at fossilt drivstoff vil være verdiløs om 25 år, lever i en drømmeverden - det kommer aldri til å skje. Om Bellona eller MDG mener noe annet, så får vi leve med det - ingen bryr seg om det likevel. Analyser som den fra Bloomberg NEF har kommet jevnt fra om lag 1975, med første Peak Oil noen år senere. For øvrig tror jeg det er best å overlate de økonomiske bekymringene til Operatørene som kan dette, og så får du investere dine egne penger andre steder - kanskje vindmøller?

[Sturle S]

Det er riktig at staten dekker 78 % av letekostnadene for de operatører som ikke har produksjon på NKS. Men du kan da ikke mene at vi har vært i stand til å bygge opp et av verdens største pensjonsfond basert på en næring som samlet går med underskudd og som blir subsidiert?

Eg veit ikkje kven du trur meinar det. Ingen her har gjeve uttrykk for noko slikt. Ein

stråmann, kanskje?

 

I alt som har med økonomi å gjere, er det viktig å ikkje gløyme fylgjande faktum: Past performance is not indicative of future results.

 

Dei fleste analytikarar er samde om at oljeprisen er på veg nedover, ikkje oppover. Både på kort og mellomlang sikt:

http://www.cnbc.com/2016/09/09/dont-trust-the-oil-rally-crude-is-headed-back-to-the-30s-commentary.html

Og på lang sikt:

http://www.bloomberg.com/features/2016-ev-oil-crisis/

http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-04-14/fossil-fuels-just-lost-the-race-against-renewables

http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-04-16/big-oil-is-about-to-lose-control-of-the-auto-industry

 

Produksjon av fotografisk film var lenge ei gullgruve. So kom teknologiskiftet. Var det lurt å halde fram med å investere i produksjon og framkalling av fotografisk film tidleg i teknologiskiftet, i tru på at den nye teknologien berre var eit forbigåande fenomen? Kodak trudde det, for det som hadde vore deira gullgruve i alle år ville jo halde fram med å vere det, eller?

 

Alle veit at det vert bruk for stadig mindre olje framover. Toppen var nådd i OECD i 2005, og er snart nådd for verda totalt òg. Samstundes er det stort overskot av produksjonskapasitet og reservar. Verda har allereie oljereservar nok til produksjon på dagens nivå i over 50 år til. Reservane aukar mykje fortare enn forbruket av dei. Det er berre dei reservane som er aller billigast å utvinne som er verd noko som helst. Oljeselskapa leitar framleis, for det er det dei kan, men alle på utsida av oljeindustrien veit at det går mot slutten. Då gjeld det å bruke denne kunnskapen, og ikkje hamne i den same fella som Kodak med massevis av investeringar som i praksis er oppbrukte pengar.

Endret 10. september 2016 av Sturle S

[Sturle S]

Analyser som den fra Bloomberg NEF har kommet jevnt fra om lag 1975, med første Peak Oil noen år senere. For øvrig tror jeg det er best å overlate de økonomiske bekymringene til Operatørene som kan dette, og så får du investere dine egne penger andre steder - kanskje vindmøller?

Apropos "Peak Oil" er det eit klassisk døme på at analytikarar har gløymt å ta høgde for teknologiske framsteg. Dei som tok høgde for at teknologien ville halde fram å verte forbetra, såg både at forbruket ville flate ut og at det ville verte mogeleg å utvinne meir enn det dei trudde var utvinnbart på den tida.

 

Sjølv har eg funne eit anna område der ny teknologi er i ferd med å erstatte eksisterande. I 2010/2011 gjekk eg "all-in" i bitcoin, mot alle råd frå "operatørene som kan dette", dvs bankane. Det viste seg å vere ei svært god investering. Vind hadde òg vore ei god investering, forsovidt. Vestas har gått opp 53% siste år, 1375% siste tre år. Ingen oljeselskap slår den.

Endret 10. september 2016 av Sturle S

[Proton1]

 

 

Når det i slike undersøkelser stilles spørsmål om vi bør velge olje eller fisk i Lofoten så er svaret gitt. Når en blir forklart i detalj hva konsekvensene av oljeindustrien har vært for fiskeriene i Nordsjøen, veid mot fordelene som denne næringen har gitt landet vårt, så blir svaret et annet. Det er alltid lettere å skremme folk, enn å berolige med saklige argumenter - spesielt når man i utgangspunktet har liten peiling.

 

Det er riktig at staten dekker 78 % av letekostnadene for de operatører som ikke har produksjon på NKS. Men du kan da ikke mene at vi har vært i stand til å bygge opp et av verdens største pensjonsfond basert på en næring som samlet går med underskudd og som blir subsidiert? Er pt i San Francisco - et område (SF Bay Area) med om lag 1,5 gang Norges befolkning, og som sikkert kjører dobbelt så mye som oss. Her er en trafikk, og en bilbruk som er fullstendig fremmed for oss nordmenn, og forbausende ren luft. Jeg bodde her for 35 år siden. Da var trafikken langt mindre, og forurensingen langt verre. De som mener at fossilt drivstoff vil være verdiløs om 25 år, lever i en drømmeverden - det kommer aldri til å skje. Om Bellona eller MDG mener noe annet, så får vi leve med det - ingen bryr seg om det likevel. Analyser som den fra Bloomberg NEF har kommet jevnt fra om lag 1975, med første Peak Oil noen år senere. For øvrig tror jeg det er best å overlate de økonomiske bekymringene til Operatørene som kan dette, og så får du investere dine egne penger andre steder - kanskje vindmøller?

[Sturle S]

Når det i slike undersøkelser stilles spørsmål om vi bør velge olje eller fisk i Lofoten så er svaret gitt.

 

Kjenner du til ei undersøking der spørsmålet har vore stilt på den måten, og er det nokon grunn til at du sender det same innlegget fullt av stråmannsargumentasjon ein dag etter at du skreiv nøyaktig det same og fekk to svar?

[Proton1]

Fint at du har tjent penger på bitcoin. Du nevner Vestas som eksempel på vellykket investering i vind. Det er mulig at produsenter av utstyr og tjenester (Vestas, Siemens, Nexan og Fred Olsen, ol) til denne næringen tjener penger. De som derimot aldri har tjent penger er eierne av vindparkene som leverer elkraft. De er alle avhengige av subsidier og store, offentlige tilskudd for å gi "overskudd". (Les om den økonomiske katastrofen til Midtfjellet Vindpark på Fitjar som bl.a. fikk 350 mill fra Enova) På samme måte som valget "fisk eller olje i LoVe" er blitt en offentlig akseptert myte, er behovet for mer "fornybar energi" les vind og sol blitt det. Dette til tross for at all vår kraft allerede er fornybar og forurensningsfri, et faktum mange av våre politikere og miljøfantaster ikke syntes å forstå. For å bøte på vår misforståtte rolle som "sinke" i "det grønne skiftet" har vi på toppen av det hele, etablert noe så idiotisk som Grønne Sertifikater - en ordning som åpenbart har som mål å øke vår andel av fornybar energi til mer enn 100 %. Så jeg mener det i økende grad er skremsel, meninger og kunnskapsløshet som styrer oss i viktige samfunnsspørsmål, ikke rasjonalitet og innsikt. Olje i LoVe er en slik sak.

 

At det samme innlegget ble sendt to ganger, var en tabbe, muligens av TU, men mest sannsynlig av meg.

[Sturle S]

Fint at du har tjent penger på bitcoin. Du nevner Vestas som eksempel på vellykket investering i vind. Det er mulig at produsenter av utstyr og tjenester (Vestas, Siemens, Nexan og Fred Olsen, ol) til denne næringen tjener penger. De som derimot aldri har tjent penger er eierne av vindparkene som leverer elkraft. De er alle avhengige av subsidier og store, offentlige tilskudd for å gi "overskudd". (Les om den økonomiske katastrofen til Midtfjellet Vindpark på Fitjar som bl.a. fikk 350 mill fra Enova)

 

All kraftproduksjon, med unnatak av nedbetalt vasskraft og private anlegg der mesteparten av produksjonen kan brukast lokalt (ingen nettleige), går med underskot i Noreg om dagen pga svært låge kraftprisar. Ny vindkraft er billigare å byggje ut enn ny vasskraft. Eg trur ikkje kraftprisen kjem til å stige, men heller gå vidare nedover fordi fornybar energi har vorte so billig. Du ser det spesielt i Europa, der kraftprisen har gått jamt nedover dei siste åra i takt med at produksjonen av fornybar energi går opp og solenergi dekkjer toppane på varme sommardagar. Oljebransjen tener jo heller ikkje pengar om dagen, og oljeprisen går same veg som straumprisen. Prisen på energi går ned. Dei som har olje vil bli kvitt han før han er verdilaus.

 

På samme måte som valget "fisk eller olje i LoVe" er blitt en offentlig akseptert myte, er behovet for mer "fornybar energi" les vind og sol blitt det. Dette til tross for at all vår kraft allerede er fornybar og forurensningsfri, et faktum mange av våre politikere og miljøfantaster ikke syntes å forstå.

Det neste naturlege steget er då å elektrifisere alt, og erstatte oljeforbruk med straum, for å bruke all denne nye energien. Samt å leggje kablar for å eksportere han til land utan tilgang til like mykje regulerbar fornybar energi, for å eksportere reguleringskraft. Det kan i sin tur få opp marknadsprisen på kraft med nokre få øre, slik at det løner seg å byggje ut kraft att.

 

For å bøte på vår misforståtte rolle som "sinke" i "det grønne skiftet" har vi på toppen av det hele, etablert noe så idiotisk som Grønne Sertifikater - en ordning som åpenbart har som mål å øke vår andel av fornybar energi til mer enn 100 %. Så jeg mener det i økende grad er skremsel, meninger og kunnskapsløshet som styrer oss i viktige samfunnsspørsmål, ikke rasjonalitet og innsikt. Olje i LoVe er en slik sak.

 

Vi betaler ca 2 øre pr kWh for grøne sertifikat om eg ikkje hugsar feil, og resultatet er ny kraftproduksjon som har redusert kraftprisen med ca 20 øre pr kWh. Kall det kva du vil – for forbrukarane og industrien har det vore ei svært god investering. I tillegg har det gjeve kraftbransjen verdifull erfaring med vind- og solenergi.

 

Oljeleiting no er ikkje rasjonelt i det heile. Vi kan vere rimeleg sikre på at den oljen vi finn vil koste meir å finne og få opp enn han er verd om ti år. Det finst framleis dei som fornektar den teknologiske utviklinga, men det er heldigvis stadig færre, og stadig fleire som forstår at det ville vere skikkeleg dumt å bruke opp oljeformua vår på å subsidiere ein bransje som ikkje vil tilføre statskassa stort meir om ti år enn krav om subsidiar og arbeidsmarknadstiltak. Det same skjer med kolindustrien i Europa. Ein gong var han den økonomiske motoren. No forstår alle at han ikkje lenger har livets rett, men dei får milliardar i subsidiar for å hindre massearbeidsløyse. Det er ingen grunn til at vi skal gå i den same fella.

[Proton1]

Her sier du mye som er feil. "All kraftproduksjon, med unnatak av nedbetalt vasskraft og private anlegg der mesteparten av produksjonen kan brukast lokalt (ingen nettleige), går med underskot i Noreg om dagen pga svært låge kraftprisar." Statkraft står omtrent for halvparten av ekraftproduksjon i Norge og er eier av de fleste store kraftverk. I 2015 var , produksjonskostnad i snitt 8,1 øre/KWh, mens spotpris på NordPool var 21 øre/KWh. Det nærmer seg fortjenestmarginer til oljeselskap. Å hevde at kraftproduksjon går med underskudd er således feil. Nettleien vi betaler er langt mer enn kostnad med å drive nettet. Stamnettet, og de fleste lokale mellomspent nett er offentlig eid, og nettleie er mer en ekstra inntekt for stat og kommuner enn en reell driftskostnad. Å hevde at "Ny vindkraft er billigare å byggje ut enn ny vasskraft" er en tvilsom påstand. Det gjelder nok noen steder, men langt fra alle. Uansett ligger pris på vindkraft langt over markedspris for kraft, og siden vi har rikelig med kraft, er det lite lurt å bygge ut ulønnsom vindkraft som vi må selge til andre med tap. Tyskland og Danmark som er de største på vindkraft i Europa, må også leve med de aller høyeste strømprisene nettopp for å subsidiere den ulønnsomme vindkraften. Jeg er enig med deg i at vi bør elektrifisere transportsektoren så langt vi kan. Derfor støtter jeg det vi har gitt av avgiftsfritak for elbiler. Derimot er det vanskelig å tenke seg eldrift av skip, fly og tungt utstyr - der vil petroleum være enerådende lenge. Europa, med en total kraftproduksjon på 3000 TWh/år, er i ferd med å utvikle ens kraftpris over det hele. Det er helt usannsynlig at 30 TWh/år som er målet med Grønne Sertifikater vil påvirke den europeiske kraftprisen mer enn det norske strømforbrukere vil merke av avgiften for å finansiere denne idiotiske ordningen. Det gjør ikke saken bedre at mesteparten av pengene vi betaler inn i Norge, ender opp med å subsidiere vindkraftutbygging i Sverige. I 2012 var avgiften 3% av kraftforbruket, økende til 18% i 2020, og du mener vi kke merker det?. Å hevde at Grønne Sertifikater har redusert kraftprisen for private forbrukere i Norge med 20 øre/KWh er en påstand uten bakkekontakt - dessuten er ikke kraftkrevende industri pålagt å betale for Grønne Sertifikater.

[Sturle S]

Her sier du mye som er feil. "All kraftproduksjon, med unnatak av nedbetalt vasskraft og private anlegg der mesteparten av produksjonen kan brukast lokalt (ingen nettleige), går med underskot i Noreg om dagen pga svært låge kraftprisar." Statkraft står omtrent for halvparten av ekraftproduksjon i Norge og er eier av de fleste store kraftverk. I 2015 var , produksjonskostnad i snitt 8,1 øre/KWh, mens spotpris på NordPool var 21 øre/KWh. Det nærmer seg fortjenestmarginer til oljeselskap. Å hevde at kraftproduksjon går med underskudd er således feil.

 

Statkraft har fått dei fleste av kraftverka sine gratis på heimfallsrett frå selskapa som i si tid bygde og betalte dei. Dvs at det er nedbetalt vasskraft, som eg jo skriv går med overskot.

 

Om du derimot byggjer eit nytt kraftverk i dag, bør du anten kunne bruke det meste av krafta sjølv (privat mikrokraftverk, solcellepanel, etc) eller vere ein stor kraftkrevjande industriforbrukar som betaler KII-nettleige. Elles går det med tap med noverande kraftprisar og normal avskrivingstid.

 

Nettleien vi betaler er langt mer enn kostnad med å drive nettet. Stamnettet, og de fleste lokale mellomspent nett er offentlig eid, og nettleie er mer en ekstra inntekt for stat og kommuner enn en reell driftskostnad.

 

Det stemmer, men har ikkje mykje med saka å gjere..

 

Å hevde at "Ny vindkraft er billigare å byggje ut enn ny vasskraft" er en tvilsom påstand. Det gjelder nok noen steder, men langt fra alle.

 

Då er det snakk om landbasert vindkraft der vindtilhøva er gode. Sjå til dømes: http://www.tu.no/artikler/na-skjer-det-europas-storste-vindkraftanlegg-bygges-pa-fosen/277306

 

Sitat frå artikkelen: "Statkraft [...] sier betingelsene i den nye utbyggingsplanen gjør den til et av Statkrafts mest lønnsomme prosjekter."

 

Uansett ligger pris på vindkraft langt over markedspris for kraft, og siden vi har rikelig med kraft, er det lite lurt å bygge ut ulønnsom vindkraft som vi må selge til andre med tap.

Vi eksporterer jo berre til utlandet når prisen der er høgare enn her. Det er ingen som seier at vi må eksportere. Vi kan godt bruke krafta sjølv. Eg køyrer elbil, og trivst soleis godt med billig kraft. Det kan fleire gjere, so kan vi eksportere bensin og diesel i staden. Det løner seg for alle.

 

Tyskland og Danmark som er de største på vindkraft i Europa, må også leve med de aller høyeste strømprisene nettopp for å subsidiere den ulønnsomme vindkraften.

 

Tyskland subsidierer kolkraft tre gongar meir enn fornybar energi, men det er eit anna budsjett. Tyskland betalte 1,85 milliardar euro berre i direkte subsidiar til kolgruvedrift i fjor, for å redde titusenvis av arbeidsplassar i gruveindustrien. Men dei subsidiane går av skatten i staden for straumrekninga, og dermed ser det likevel ut som det er fornybar energi som er dyrt. Dei store og mektige industrielle produsentane av fossil kraft i Tyskland er godt organisert, og har nesten ingen investeringar i fornybar energi. Spotprisen på kraft i både Tyskland og Danmark er den lågaste i Europa utanom Noreg og Sverige, og har gått nedover dei siste åra.

 

Avgifta som tyskarane betaler for fornybar energi gjekk forresten ned i år, og er venta å gå vidare nedover før ho kan utfasast heilt. Avgifta går for det meste til gamle anlegg som vart bygde ei tid då både vind- og solenergi kosta mykje meir enn i dag. Avgifta var naudsynt for å starta omveltinga, men den forskninga, utviklinga og masseproduksjonen ho førte med seg har gjort fornybar energi lønsamt. Ordninga har sterk støtte i det tyske folket, som er lei av å verte forgifta av kolkraftverk.

 

Jeg er enig med deg i at vi bør elektrifisere transportsektoren så langt vi kan. Derfor støtter jeg det vi har gitt av avgiftsfritak for elbiler. Derimot er det vanskelig å tenke seg eldrift av skip, fly og tungt utstyr - der vil petroleum være enerådende lenge.

 

Ikkje sei det. Sjølv for tungt utstyr går det mot elektrifisering, og i mange tilfelle batteridrift i tillegg fordi det løner seg. Døme:

http://www.tu.no/artikler/forskning-glem-vanlige-el-tog-pa-nordlandsbanen/347024

 

Store anleggsmaskiner har vore diesel-elektriske lenge, og det går i første omgang mot mild hybridisering. For fly går det òg mot elektrifisering. I første omgang vert straumen produsert av ein turbin ombord, og ved å skilje turbin frå motoren og innføre ein moderat batteripakke kan ein oppnå veldig mykje. Ein klarer seg med mindre motor, vert meir fleksible med omsyn til brennstoff, osv. Utan direkte drift av propellar, hjul, osv, kan ein òg bruke andre heilt andre og meir effektive motortypar. Motortypar med ekstern forbrenning kan vere meir effektive og stillegåande enn ein stempelmotor med intern forbrenning, og du får reinare forbrenning med mindre NOx og anna grums. Samstundes kan motoren drivast av kva som helst som er brennbart. Rekved og plastskrot frå havet, for den del. Det som er billig og tilgjengeleg der og då. Problem som treg respons er berre problem når krafta vert brukt direkte.

 

Europa, med en total kraftproduksjon på 3000 TWh/år, er i ferd med å utvikle ens kraftpris over det hele.

Kjelde? Det vil krevje tapsfri overføring av kraft med uendeleg kapasitet, og det trur eg ikkje nokon har på teiknebrettet innanfor ein tidshorisont som er relevant for ordninga med grøne sertifikat. Eit felleseuropeisk superleiande straumnett kjem kanskje ein dag, men ikkje dette tiåret.

 

Det er helt usannsynlig at 30 TWh/år som er målet med Grønne Sertifikater vil påvirke den europeiske kraftprisen mer enn det norske strømforbrukere vil merke av avgiften for å finansiere denne idiotiske ordningen.

 

Ja, han påverkar berre straumprisen i dei nordiske landa, hovudsakleg Noreg og Sverige. Eg veit ikkje kvifor du trur han vil påverke prisen i dei mange andre kraftmarknadane i Europa? Europa har jo mange ulike straumnett som ikkje går synkront og knapt er kopla saman. I den grad dei er kopla saman, er det med 100-2000 MW her og der, mellom nett som kvar for seg konsumerer fleire hundre til tusen gongar meir. Eg har ikkje sett nokon stad at det har vore eit mål å påverke straumprisen andre stader i Europa heller. Då måtte vi ha sett lokale mål for kvart område og installert produksjonen deretter. Kanskje du har misforstått føremålet?

 

Kvifor er det idiotisk å betale 2 øre pr kWh for ein prisreduksjon på 20 øre pr kWh? For meg som kunde er det veldig god butikk.

 

Det gjør ikke saken bedre at mesteparten av pengene vi betaler inn i Norge, ender opp med å subsidiere vindkraftutbygging i Sverige.

Det er faktisk veldig lurt, for det er billigare å forsyne Austlandet frå Sverige enn frå Vestlandet, som vi gjer i dag. Vi sparer nett-utbygging og dermed nettleige, og kan i staden eksportere kraft frå Vestlandet til Storbritannia, Danmark og Tyskland. Prisreduksjonen på kraft som føl av den ekstra produksjonen får alle glede av.

 

I 2012 var avgiften 3% av kraftforbruket, økende til 18% i 2020, og du mener vi kke merker det?

Jau, eg merkar det godt. Produksjonen aukar, kraftprisen går ned og eg har aldri betalt mindre for straumen.

 

Å hevde at Grønne Sertifikater har redusert kraftprisen for private forbrukere i Norge med 20 øre/KWh er en påstand uten bakkekontakt - dessuten er ikke kraftkrevende industri pålagt å betale for Grønne Sertifikater.

 

Påstanden er henta frå energimeldinga frå regjeringa, "Kraft til endring". Sitat:

 

"Det har vært en betydelig nedgang i inntekten til kraftproduksjon de senere årene som følge av utviklingen i kraftprisene. Dette har sammenheng med lavere priser i det europeiske markedet og dels et økende kraftoverskudd i Norden. Elsertifikatmarkedet er medvirkende til situasjonen i det nordiske kraftmarkedet. Siden 2010 har bruttoinntekten i norsk kraftproduksjon blitt mer enn halvert, jf. figur 5.1.

 

og:

 

De siste årene har vært preget av synkende kraftpriser. Nye investeringer har hovedsakelig vært drevet frem av elsertifikatordningen.

 

Kom attende når du har lese meldinga og studert tala. Den kraftkrevjande industrien har sjølvsagt glede av reduserte kraftprisar som fylgje av kraftoverskotet drive fram av elsertifikatordninga.

 

Regjeringa hevdar at det er eit problem at kraftprisen går ned, for då får dei lågare inntekter frå Statkraft. Dette syner kor skadeleg det er at det offentlege har eigarskap til norsk kraftproduksjon. Det er i staten si interesse å avgrense ny produksjon og kablar som kan brukast til import av billig overskotskraft frå andre land, slik at dei kan få opp prisen og tene meir pengar.