Rettigheter ved ektefelles sykdom

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

La oss si at jeg er i følgende situasjon:

 

Jeg har en kone som har et psykisk problem som gjør at jeg må være med henne til tannlege, lege, behandler, etc. Dette foregår da i min arbeidstid. Det er alfa omega at jeg følger henne, for motsatt alternativ så møter hun ikke opp til timene, og det kan da gå utover den fysiske helsen hennes.

 

Det har gått bra så langt, da jeg har tatt avspasering, ferie, etc. Og det er helt greit for min sjef.

 

Hvis jeg klarer å dokumentere det jeg gjør for henne er nødvendig, kan jeg ha noen rettigheter i en slik situasjon, fra stat, kommune, etc.?

 

PS: Hun har vært til utredning flere ganger og  konklusjonen er dessverre at det er umulig å behandle denne sykdommen.

Anonymous poster hash: 9ad2d...002

[Skurupu]

Må det være deg? Kan hun bruke noen andre? Kvalifisert helsepersonell?

[AnonymDiskusjon]

Det bør være en person hun er trygg på, og da trengs det vel tilvenning. Har sjekket litt rundt dette, men ettersom avtaler med lege, behandler eller hva formålet måtte være, så blir det ofte sporadisk, samt at det er kun til disse formålene det trengs "støtte", så lar det seg dessverre ikke gjøre.

 

Kan noen av disse punktene være aktuelle for meg:

 

• Omsorgspermisjon inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg for nær pårørende. Opp til arbeidsgiver om permisjonen er med lønn.
• Velferdspermisjon
• Hjelpestønad

Eventuelt andre ting jeg ikke har tenkt på?

Anonymous poster hash: 9ad2d...002

[krikkert]

Det mest aktuelle er ledsagergodtgjørelse i medhold av syketransportforskriften.

[Gjest Slettet-EZE0dRsY]

http://www.pasientreiser.no/rettigheter/satser/ - Disse satsene man skal forholde seg til da?

Endret 9. september 2016 av Slettet-EZE0dRsY

[krikkert]

Ja.

[Skandinav]

Det er også mulig å argumentere for omsorgslønn fra kommunen. I og med at det å ha behov for ledsaging til nødvendige helsetjenester, er et kommunalt anliggende, kan det sies å være kommunens oppgave å sørge for dette. Siden det ofte i den situasjon du beskriver er totalt uhensiktsmessig med ledsager fra kommunen, men fremdeles nødvendig, kan du regnes som omsorgsyter. Kommunen kan kanskje vurdere det til å ikke være særlig tyngende, men fylkesmannen som klageinstans kan muligens vurdere annerledes siden faktum gjenstår; at din kone ikke får nødvendige helsetjenester.