Dapp47 Skrevet 7. september 2016 Del Skrevet 7. september 2016 Hei, Min far var i en bilulykke på vei til jobb for 2 år siden. Det kom en bil over ifra andre siden av motorveien og inn i han. Resultatet av dette ble ett ødelagt bein. Det er påvist at han ikke kan jobbe lenger. Min far har en gjeldsordning som nå er over i februar. Han er påvist 15% invaliditet etter ulykken som vil si st han får en menerstatning. (Erstatning for at tapt livsglede). Han vil også få erstatte tapt arbeidsinntekt iforhold til hva trygden vil utbetale. Vil gjeldsordningen kunne ta disse pengene? Isåfall hvilke? Hvilke regler gjelder her? Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 7. september 2016 Del Skrevet 7. september 2016 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-99 Slik jeg forsto det så skal alt som er over normalt livsopphold betales ja. Det er jo skyldneren sin skyld at han havnet i økonomisk ufør og man skal ikke få ekstra penger. F.eks. hvis man jobber overtid så skal man ikke få de ekstra pengene, som på en måte er litt dårlig da det ikke gir intensiv til å betale ekstra. 1 Lenke til kommentar
Dapp47 Skrevet 7. september 2016 Forfatter Del Skrevet 7. september 2016 Det jeg leser på http://www.konkursradet.no/en-skyldners-basisrettigheter-etter-gjeldsordningsloven.5304914-300307.html er: "Bokstav f) omfatter ”erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger”. Bestemmelsen retter seg både mot det krav skadevolderen blir forpliktet til å betale, samt mot forsikringsselskap som også eventuelt er ansvarlig for erstatning eller oppreisning. Erstatning regnes som inntekt da det skal kompensere for tapt lønn og reduserte muligheter for fremtidig inntjening. Erstatningssummen blir en del av skyldnerens inntekt etter gjeldsordningsloven § 4-3. Et unntak er menerstatning. Menerstatning gis for redusert livsutfoldelse og skal derfor ikke tas med i inntektsberegningen." Slik jeg forstår det vil dette si at han får beholde menerstatningen da dette er en kompensasjon for tapt livsglede, men at kompensasjon av tapt arbeidsinntekt vil bli trekt frem til gjeldsordningen er over. Stemmer dette? Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 7. september 2016 Del Skrevet 7. september 2016 Hmmm, høres riktig ut. Har det skjedd noe i saken, har han fått trekt de pengene? Jeg tror ikke myndighetene trekker noe som er "merket som et unntak". Tenker jeg skal la vær å spekulere da jeg ikke er advokat Lykke til med saken Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. september 2016 Del Skrevet 7. september 2016 Du har funnet riktig rettsgrunnlag, og trukket riktig konklusjon. Bra jobba! Han får beholde menerstatningen, men erstatning for økonomisk tap følger hovedregelen. Det skal med andre ord regnes som lønn, og alt som "overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand" kan beslaglegges. Et spørsmål jeg er usikker på, men som kan få stor betydning her, er hvordan dette fungerer i praksis hvis det er slik at faren din under gjeldsordning får en engangssum som skal erstatte framtidig inntekt. I utgangspunktet skulle jeg tro at hele erstatningsbeløpet er "inntekt" etter gjeldsordningsloven § 4-3, og det er ikke gjort noen spesifikke unntak i gjeldsordningsloven eller i dekningsloven. Artikelen du viser til synes å legge til grunn at hele erstatningen er "inntekt", selv om den er ment å dekke framtidig inntektstap. I så fall ville jeg sjekket ut mulighetene for å opparbeide størst mulig av denne "inntekten" så sent som mulig. Det må naturligvis gjøres innenfor lovens rammer, og ikke bare ved å forsøke å skjule erstatningen en periode, og for å få til det bør du kontakte kyndig juridisk hjelp fra noen som faktisk kan dette ordentlig. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 7. september 2016 Del Skrevet 7. september 2016 Endringer i gjeldsordningen er opp til rettens skjønn, jf. gol § 5-2, og bestemmelsen åpner eksplisitt for at kun deler av et økonomisk beløp skal tilordnes kravshavere. Jeg vil anta det klart er prosederbart å si at den delen av beløpet som skal dekke inntektstap etter at gjeldsordningen er over burde tilfalle skyldner ubeskåret. 2 Lenke til kommentar
Dapp47 Skrevet 7. september 2016 Forfatter Del Skrevet 7. september 2016 Tusen takk for oppklarende svar. Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 8. september 2016 Del Skrevet 8. september 2016 F.eks. hvis man jobber overtid så skal man ikke få de ekstra pengene, som på en måte er litt dårlig da det ikke gir intensiv til å betale ekstra. Vanlig praksis er at gjeldsordningsavtalen inneholder en bestemmelse som gir skyldneren rett til å beholde 30% av eventuell overtid eller annet ekstraarbeide. Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 8. september 2016 Del Skrevet 8. september 2016 (endret) Studentoppgaven du har hentet sitatet fra er ikke helt riktig (lenger). Når det gjelder ménererstatningen følger det av Gjeldsordningsloven i teori og praksis (Rokhaug 2015) s 488 flg at hensynet til betjening av gjeld som hovedregel veier tyngre enn hensynet til livskvalitet og livsutfoldelse. Hovedregelen er at erstatning for ikke-økonomisk skade skal fordeles på kreditorene. Imidlertid åpnes det for en konkret rimelighetsvurdering hvor erstatningens grunnlag og mottakers sosiale situasjon vil tillegges vekt. Som en særlig beskyttelsesverdig form for ménererstatning nevnes erstatning for tapt barndom. Spørsmålet omtales i boken som "uavklart". Hva angår erstatning for tap i fremtidig erverv skal det i følge rettspraksis fordeles slik at dersom gjeldsordningen varer i fem år og erstatningen er ment å dekke tapt inntekt for 25 år så tilkjennes 5/25 av erstatningen kreditorene. Rt-2007 s 738 (se LE-2007-85006) gjaldt også en trafikkulykke hvor skyldner var under gjeldsordning mens han fikk utbetalt erstatning for tap i fremtidig erverv samt ménererstatning. En av kreditorene begjærte gjeldsordningen omgjort. I denne saken beholdt skyldner ménererstatningen, men fikk kun beholde 10/15 av erstatningen for tap i fremtidig erverv. Det som normalt skjer i tilfeller som dette er at en av kreditorene begjærer gjeldsordningen opphevet eller omgjort etter gol. § 6-2 fordi de hevder det inntrer "vesentlige forbedringer" i din fars økonomiske stilling. Endret 8. september 2016 av coffeee Lenke til kommentar
Dapp47 Skrevet 8. september 2016 Forfatter Del Skrevet 8. september 2016 Studentoppgaven du har hentet sitatet fra er ikke helt riktig (lenger). Når det gjelder ménererstatningen følger det av Gjeldsordningsloven i teori og praksis (Rokhaug 2015) s 488 flg at hensynet til betjening av gjeld som hovedregel veier tyngre enn hensynet til livskvalitet og livsutfoldelse. Hovedregelen er at erstatning for ikke-økonomisk skade skal fordeles på kreditorene. Imidlertid åpnes det for en konkret rimelighetsvurdering hvor erstatningens grunnlag og mottakers sosiale situasjon vil tillegges vekt. Som en særlig beskyttelsesverdig form for ménererstatning nevnes erstatning for tapt barndom. Spørsmålet omtales i boken som "uavklart". Hva angår erstatning for tap i fremtidig erverv skal det i følge rettspraksis fordeles slik at dersom gjeldsordningen varer i fem år og erstatningen er ment å dekke tapt inntekt for 25 år så tilkjennes 5/25 av erstatningen kreditorene. Rt-2007 s 738 (se LE-2007-85006) gjaldt også en trafikkulykke hvor skyldner var under gjeldsordning mens han fikk utbetalt erstatning for tap i fremtidig erverv samt ménererstatning. En av kreditorene begjærte gjeldsordningen omgjort. I denne saken beholdt skyldner ménererstatningen, men fikk kun beholde 10/15 av erstatningen for tap i fremtidig erverv. Det som normalt skjer i tilfeller som dette er at en av kreditorene begjærer gjeldsordningen opphevet eller omgjort etter gol. § 6-2 fordi de hevder det inntrer "vesentlige forbedringer" i din fars økonomiske stilling. Takk for utfyllende svar. Min far er som sagt ferdig med gjeldsorndingen i februar, og det er ikke sikkert det kommer noen penger før den tid er over. Hvordan fungerer det hvis han mottar meneerstattning og engangsbeløp på tapt arbeidsinntekt etter dette? Jeg leser at kreditorer fortsatt kan ha krav på store beløp i 2 år etterpå. Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 (endret) Det stemmer at kreditorene kan ha rett til hele eller deler av visse typer formuesøkninger hos skyldneren i toårsperioden etter fullført gjeldsordning. Dette gjelder beløp som er av "betydelig omfang", noe som etter gjeldende rett vil være beløp over 1G (92 576,-) Arv er ikke aktuelt her. Med "gevinst eller lignende" forstås en uventet og tilfeldig formuesøkning. En naturlig forståelse av ordlyden i bestemmelsen er at erstatning etter en trafikkulykke er noe annet enn en "gevinst", typisk at man vinner i lotto. At man for eksempel stiger kraftig i lønn i denne etterperioden vil ikke ha påvirkning. Erstatningen for tap i fremtidig erverv kan derfor utelukkes. Når det gjelder ménererstatningen vil også denne etter ordlyden være utelukket. Og i alle tilfelle vil man kunne søke stiftelsestilsynet om å gjøre erstatningene beslagsfrie. Dette må man i så fall gjøre før man mottar erstatningene. (På samme måte kunne man frasi seg arv i denne etterperioden uten konsekvenser, men man kan ikke gi bort arven etter at den er "mottatt"). Dette skiller seg således fra om faren din får erstatningene før gjeldsordningen er ferdig i februar, da hjelper det ikke å søke stiftelsestilsynet om å gjøre dem beslagsfrie, på samme måte som man ikke kan frasi seg arv under selve gjeldsordningen. For å være sikker på å beholde mest mulig av erstatningene kan det være lurt å sørge for at erstatningskravene ikke blir endelig avgjort før etter gjeldsordningens utløp i februar. Trenering/klage/anke i den grad det er mulig vil kunne være et alternativ. Endret 9. september 2016 av coffeee Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 Trenering vil imidlertid kunne rammes av bestemmelsene om uredelighet mv. i gol § 5-2 tredje ledd. Fristen for å begjære gjeldsordning opphevet etter denne bestemmelsen er ett år etter gjeldsordningens utløp, så man er ikke trygg når gjeldsordningsperioden er over. Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 Uredelighet etter gol § 6-2 tredje ledd som følge av at man anker eller klager på en avgjørelse om forsikring med den begrunnelse at man er misfornøyd med utmålingen høres ikke helt rimelig ut. Man bør ikke ha dårligere rettssikkerhet bare fordi man er under en gjeldsordning. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 Dersom motparten nekter å betale, nekter ansvarsgrunnlag, eller lignende, og motparten derfor klager/anker vil det være greit. Dersom man selv klager/anker etter at motparten har akseptert ansvar og beløp så vil jo motparten i utgangspunktet utbetale den delen av beløpet som er ubestridt. Hvis man trenerer denne motpartens utbetaling, vil det være prima facie uredelig. Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 Ser ut til at vi er enige. Derfor var aldri det å trenere selve utbetalingen en del av mitt "forslag", det var å få selve avgjørelsen utsatt, i den grad det fortsatt er mulig, som jeg i alle fall ville vurdert. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 9. september 2016 Del Skrevet 9. september 2016 Å trenere førstegangsavgjørelsen vil stort sett være greit. Finnes alltid en ekstra utredning som kan tas, som ikke nødvendigvis er illegitim uten videre. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå