Solberg: Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere

[steinjarle]

Mest av alt trenger vi nå realfag, mener statsministeren.

Solberg: Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere

[aanundo]

"– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB."

 

Statsministeren kan gjerne mene dette, men er det sant?

Et dokument som heter REN 21(2016), laget av et internasjonalt samarbeidsorgan innen energisektoren hadde en del interessant informasjon.

En grundig analyse på over 200 sider, men jeg la merke til at Norge, sammen med Albania og Tyrkia var de eneste landene i Europa som ikke hadde noe mål innen fornybar energi.

Dette har vært mitt inntrykk lenge. Vi bruker 100 mrd. pr. år på oljerelatert virksomhet og innen fornybar energi dreier det seg om noen 10-tals mil.

Vi lever på det besteforeldrene våre gjorde, som bygget vannkraftverkene i sin tid.

Når Erna sier at det vi satser på må stå på egne bein og ikke basere seg på subsidier, er det noe vi i Norge ikke har forstått.

Tyskland er lokomotivet i Europa og subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh.

Politikken førte til over 300 000 nye arbeidsplasser og en markedspris på strøm som ikke er langt over den vi finner på Nord Pool.

Når vi vet at arbeidsledige fra privat sektor som går over på NAV belaster statsbudsjettet med kr 500 000,- pr. arbeidsplass, lurer jeg på om Erna har dette med i tankene når hun snakker om subsidier.

Skal ny fornybar energi konkurrere med nedbetalt vannkraft er det en umulighet uten subsidier, men hva er galt med subsidier når det er dette som skal til for å gi staten inntekter?

Her har Tyskland forstått noe vi i Norge ikke forstår.

[zeebra]

Mest av alt trenger vi avansert filosofi i grunnskolen. Lære folk å tenke.

 

Dessuten er det åpenbart at vi trenger flere praktiske fag, som vil forbedrede folk bedre på livet de skal leve etter skolen. Eller praktiske livsfag.

F.eks
- sport/aktivitet
- matlaging
- økonomi

 

Dagens gymnastikk er amatørmessig, samme med matlaging. Vi burde omstrukturerer disse fagene og øke omfanget slik at folk flest kan lære seg disse tingene på en skikkelig måte. I sportsfaget bør man lære om en bredde av sport, og skolene må samarbeide med idrettsorganisasjonene for å profesjonalisere fagene, slik at ungdom kan finne en aktivitet de liker.

 

Matlaging bør forbedrede folk på kjennskap med råvarer, behandling av mat, hygiene og rett og slett hvordan man lager forskjellige typer mat, for å forbedrede folk flest på at de kan leve et sunt liv om de vil. Få ut vanlige lærere av faget og ansett blant de titusenvis av ekserter vi har på mat i Norge til å lære unge Nordmenn om mat. Bloggere er et eksempel, kokker et mer åpenbart eksempel. Det finnes enormt med kompetanse om mat i Norge, og da er det tragisk at ungdom ikke har kunnskap om mat når de går ut av skolen, og at de ikke har kjennsskap nok i faget til å kunne ernære seg selv med sunn og god mat. Skammelig.

 

Økonomi: hvor mange er det som fører regnskap? Hvor mange er det som budsjetterer i dagens samfunn? Grunnleggende husholdningsøkonomi er noe som definitivt burde være en del av folks grunnutdanning. Samfunnet er bevis nok på det.

 

I tillegg til økt fokus på filosofi og frie tanker, burde skolen fokusere mer på:

 

- Et praktisk samfunnsfag

- Et filosofisk politisk fag

 

 

Dagens demokrati er i forfall fordi folk flest ikke evner å tenke. De har ingen motsigelser til løgnene og tøvet politikerklassen kommer med, rett og slett fordi de ikke har lært seg å tenke. De er små sauer som ledes av ulver. Ikke bare er det å lære å tenke viktig, men å kunne tenke fritt i forhold til politikk er grunnleggende viktig i et demokrati. Et demokrati uten en tenkende befolkning er som et tyranni.

 

 

Vi trenger flere realskoler, slik som de har i Tyskland, slik at folk kan bli bedre i håndtverksfag og det kan bli en større del av samfunnet.

Endret 7. september 2016 av zeebra

[Fri diskusjon og kunnskap]

Skole/utdanning er overføring av kunnskap fra en generasjon til en annen, og videreutvikling av denne kunnskapen.

Slik sett har alle nasjoner råd til de utdanningsinstitusjoner de vil ( uansett hvor "fattige" de var), men det tar lang tid å bygge en kultur og å spre kunnskap ( teoretisk og praktisk) gjennom samfunnet. Heldigvis er veien viktigere enn målet.

 

En nasjon burde bruke  så mange arbeidskrefter som mulig til å bygge og vedlikeholde  den  materielle og tjenesteytende velferden de vil ha. Hvis  alle er med på ett eller annet område; veibygging, husbygging, helsearbeid, energiproduksjon..., kunne arbeidstiden antagelig halveres for alle.  Så kunne de som ville studert, på egenhånd eller i grupper, det de ville. Enten det var realfag, språk,samfunnsvitenskap, kunst, eller  å ligge på bakken å filosofere over skyene, -    men på egen fri tid. En fri tid mye større enn i dag , fordi alle var med i produksjonen.

På denne måten ville alle også få et innblikk i hva som trengtes av arbeid i et samfunn, og alle ville skjønne at de var viktig i dette samfunns-arbeidet. Målet var så god materiell standard  som var ønsket, og så mange fri timer i livet som mulig. ( materiell standard ville selvfølgelig settes forskjellig fra nasjon til nasjon , ut fra lynne/folkeslag og kultur.)

Men i et SAM-funn lønner det seg å samarbeide om målene. ( Og hovedmålet burde være styring av egne livstimer i så stor grad som mulig.)

Endret 7. september 2016 av Fri diskusjon og kunnskap

[Oppvaskbørste]

Hei statsminister. Jeg har realfag, men dere har samtidig bestemt at firmaet mitt ikke lenger er kvalifisert til å prosjektere det vi har gjort de siste 7år fordi jeg ikke har master grad.

 

Tusen takk

[Håvar Bettum]

"– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB."

 

Statsministeren kan gjerne mene dette, men er det sant?

Et dokument som heter REN 21(2016), laget av et internasjonalt samarbeidsorgan innen energisektoren hadde en del interessant informasjon.

En grundig analyse på over 200 sider, men jeg la merke til at Norge, sammen med Albania og Tyrkia var de eneste landene i Europa som ikke hadde noe mål innen fornybar energi.

Dette har vært mitt inntrykk lenge. Vi bruker 100 mrd. pr. år på oljerelatert virksomhet og innen fornybar energi dreier det seg om noen 10-tals mil.

Vi lever på det besteforeldrene våre gjorde, som bygget vannkraftverkene i sin tid.

Når Erna sier at det vi satser på må stå på egne bein og ikke basere seg på subsidier, er det noe vi i Norge ikke har forstått.

Tyskland er lokomotivet i Europa og subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh.

Politikken førte til over 300 000 nye arbeidsplasser og en markedspris på strøm som ikke er langt over den vi finner på Nord Pool.

Når vi vet at arbeidsledige fra privat sektor som går over på NAV belaster statsbudsjettet med kr 500 000,- pr. arbeidsplass, lurer jeg på om Erna har dette med i tankene når hun snakker om subsidier.

Skal ny fornybar energi konkurrere med nedbetalt vannkraft er det en umulighet uten subsidier, men hva er galt med subsidier når det er dette som skal til for å gi staten inntekter?

Her har Tyskland forstått noe vi i Norge ikke forstår.

 

At vi ikke har oppgitte mål for fornybar energi betyr ikke at vi ikke satser på fornybar energi, eller endrer det faktum at vi har høyest dekningsgrad av fornybar energi i hele verden.

 

Subsidier er heller ikke eneste måten å nå slike mål på, men det gjøres likevel både innen grønne sertifikater og Enova.

 

Vannkraften ble ikke bare bygget av besteforeldre. Den bygges ut kontinuerlig, og eksisterende anlegg utvides og forbedres. Vindmøller blir synlige stadig flere steder i Norge, og spesielt det siste året har solcelleinstallasjoner eksplodert i omfang både på næringsbygg og privatboliger. Norges store forsprang i utbredelsen av elbiler, og nå også båter med batteri-/hybriddrift vil være et forsprang senere også når batterienes funksjon som energilager og balansekraft vil bli et viktig supplement i fremtidens energimarked.

 

Vi må heller ikke glemme at Norge har vært langt fremme i utviklingen av solcelleteknologi og -produksjon uavhengig av samtidig bruk og behov i eget marked. At rammebetingelser tidligere var for dårlig til å beholde industrien i Norge er trist, men nå er den på vei tilbake. Norske selskaper er også delaktige internasjonalt i utbygging av både vannkraft og solkraft med langt større installert kapasitet enn i eget land de siste årene. Det er ingenting som tyder på at ikke den satsingen også vil styrkes videre og bringe inntekter tilbake til Norge.

 

At Tyskland subsidierer sol- og vindkraft tungt er det flere grunner til enn å kun fremme landets produsenter og arbeidsplasser innen denne bransjen. Det er også velkjent at det er et mål å erstatte både atomkraft og kullkraft, men like viktig er det et langsiktig mål om å også bli mindre avhengige av å kjøpe olje og gass fra oss i Norge, og spesielt subsidiere Russlands økonomi gjennom slik import/forbruk.

 

Å fremme produksjon av ny fornybar energi, sikre nok og rimelig nok kraft for spesielt næring og industri kan gjøres med subsidier, men desidert mest effektivt er det å sørge for å gjøre "gammel" tilgjengelig energi langt dyrere, spesielt sløsing slik vi i boliger er eksperter på, men også offentlig og private næringer/bygg/produksjon vil velge Enøk og egenproduksjon om elavgifter gjør innkjøp dyrt nok.

 

Det siste vil være samfunnsmessig desidert best gevinst; høye elavgifter vil tvinge oss til å foreta valg og investeringer som samtidig sikrer industrien svært billig kraft som konkurransefortrinn og dermed hjemflagging, nyutvikling og mange lønnsomme arbeidsplasser. Høyst sannsynlig spesielt innen fremtidige vekstmarkeder om vi samtidig evner å utdanne og utvikle oss opp på et langt høyere intellektuelt og kunnskapsmessig nivå.

 

Om målene foreløpig er usynlige eller vage så er i det minste fokuset og innsatsen på nettopp disse feltene endret som natt og dag på 2-3 år.

 

At det blir synlig på resultatene de neste 5-10 årene har jeg langt mer tro på enn hvor dystert det så ut for kun få år siden da olje og gass sto for en drastisk mye mer altomfattende satsing.