hva galt gjør jeg med menn?

[Vimsan]

Historien min

 

Kjæreste1: nordlending. Jeg var 16, han 27. Ville ikke ut, bare være inne. Han tålte ikke at jeg snakket med en gammel flamme, så da dumpet jeg han (han døde dessverre forrige uke.) Vi har holdt kontakten i alle år etter bruddet, han hadde aldri dame etter meg. 20 år siden bruddet. Vi snakker ikke nå mer da..

 

Kjæreste 2: den flammen han ikke likte jeg snakket med. Vi var sammen 2,5 år, han var utro med en venninne av meg (mer en fiende da hun og jeg var forelsket i han begge to). Han tryglet lenge om å få meg tilbake, men jeg nektet. Han ble tatt med masse narkotika og kontanter i bilen en mnd etter jeg sa nei og havnet i fengsel, mistet omsorgen for barnet sitt og jobben. Han er i dag samboer og har to barn med henne, men hver gang jeg møter han trygler han.

 

Kjæreste 3: far til mitt eldste barn. Vi er gode venner, han har ikke skaffet seg dame fordi de han har dater ikke aksepterer meg (hva nå enn det betyr)

 

Kjæreste 4: far til mine andre barn. Han rotet alt til økonomisk før meg og etter meg. Med meg var alt bra. Nå vil han ha meg ut av livet sitt og flytter til Finland for å "få meg på avstand"

 

Kjæreste 5: sykelig sjalu. Sender innimellom meldinger om at livet ikke er verd å leve uten meg og han forsøkte å ta livet sitt en gang etter bruddet selv om det var han som gjorde det slutt.

 

 

Nå er jeg redd for å skaffe meg ny kjæreste. Mulig jeg har dårlig karma og at det går galt for alle pga det. Hva skjer med neste liksom. Bør jeg holde meg unna menn eller skal jeg kjøre på? Ville noen av dere menn datet meg med denne "CV" å vise til?

Endret 5. september 2016 av Vimsan

[Locrin]

Uhhhh. Du har åpenbart ikke evne til å se faresignaler ved personer på egenhånd. Finn et par gode venninner som kan hjelpe deg å vurdere potensielle beilere.

[Løgn]

Jeg tipper du heller ikke ser faresignalene i deg selv.

 

Hva med å finne en man som hverken er kriminell eller depremert, som har et godt sosialt nettverk og en god jobb? Virker den tanken i det hele tatt interessant for deg? Det tror jeg nemlig ikke. Det aner meg at du ville ha mistrivdes i en slik setting fordi en slik mann rett og slett ikke har "kvalitetene" du vanligvis tiltrekkes av. En emosjonelt sunn mann som ikke er sykelig besatt av deg, er heller ikke interessant for deg. Du ser ut til å ha for vane å tiltrekkes av menn det er noe galt med. Spør deg selv hvorfor.

 

Her noen hint:

1) Du ser ut til å validere deg selv i henhold til hvor mye en mann vil ha deg.

 

2) Jeg tipper du anser noe av det viktigste i et forhold å være at mannen begjærer deg. Om dette er en veldig sterk motivator for å inngå et forhold, så vil du også ha et incentiv til å finne en mann som potensielt vil være sykelig opptatt av deg. Eksempelvis en mann som ikke har livet på stell, og som leiter etter noe å holde seg fast i. Så lenge du er der fungerer det. Når du er borte går alt i dass, og han vil gjøre hva som helst for å få deg tilbake.

 

3) Tenk over hvor lenge du har vært singel, og hvilken verdi du tillegger livet ditt som singel. Vurder svaret i relasjon til #1, og se om du lærer noe om deg selv.

Endret 5. september 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Kjenner flere som har vært uheldige på den fronten, men kjenner ingen som synes at det er kult. Det skinner litt gjennom at du synes dette er spennende.

Anonymous poster hash: fba02...a6f

[Vimsan]

Jeg tipper du heller ikke ser faresignalene i deg selv.

 

Hva med å finne en man som hverken er kriminell eller depremert, som har et godt sosialt nettverk og en god jobb? Virker den tanken i det hele tatt interessant for deg? Det tror jeg nemlig ikke. Det aner meg at du ville ha mistrivdes i en slik setting fordi en slik mann rett og slett ikke har "kvalitetene" du vanligvis tiltrekkes av. En emosjonelt sunn mann som ikke er sykelig besatt av deg, er heller ikke interessant for deg. Du ser ut til å ha for vane å tiltrekkes av menn det er noe galt med. Spør deg selv hvorfor.

 

Her noen hint:

1) Du ser ut til å validere deg selv i henhold til hvor mye en mann vil ha deg.

 

2) Jeg tipper du anser noe av det viktigste i et forhold å være at mannen begjærer deg. Om dette er en veldig sterk motivator for å inngå et forhold, så vil du også ha et incentiv til å finne en mann som potensielt vil være sykelig opptatt av deg. Eksempelvis en mann som ikke har livet på stell, og som leiter etter noe å holde seg fast i. Så lenge du er der fungerer det. Når du er borte går alt i dass, og han vil gjøre hva som helst for å få deg tilbake.

 

3) Tenk over hvor lenge du har vært singel, og hvilken verdi du tillegger livet ditt som singel. Vurder svaret i relasjon til #1, og se om du lærer noe om deg selv.

Alle har hatt jobb og ingen er kriminelle (i alle fall ikke da de var sammen med meg)

 

1) nei. Klart det er viktig at de vil ha meg, men helt ærlig så trenger de ikke være så opptatt av meg som de var/er. Det er slitsomt og jeg orker ikke en som henger på meg 24/7

 

2) det viktigste er at han har livet på stell. Jobb, eget sted å bo, bil, økonomisk ryddig, snill, god og alt det der, og gjerne se bra ut også. Begjær er ikke viktig, men alenetid er viktig. Jeg må ha litt frihet

 

3) jeg har vært singel i tre år og synes ikke det er spesielt vanskelig, men ser ikke for meg en evighet alene.. Datet en fyr for litt siden, men han hatet min alenetid og at jeg brukte barnefrie helger på venninner og vinkvelder, så det gikk over før det startet

[Vimsan]

 

Kjenner flere som har vært uheldige på den fronten, men kjenner ingen som synes at det er kult. Det skinner litt gjennom at du synes dette er spennende.

 

Anonymous poster hash: fba02...a6f

Ja! Det er så spennende at jeg holder meg singel for å unngå at det skjer igjen..

[Andysowhatgg]

kanskje du har personlige problemer og du liker menn med personlige problemer?

EDIT: Kanskje du ubevist tenker at det er fint å ha en kjæreste som også har problemer. Fordi da føler du at dine egne problemer ikke er så store? eller kanskje det at du føler deg mer nyttig til andre mennesker når de har problemer?

Det her er refleksjons spørsmål. så ikke ta deg nær om det ikke stemmer. ^^ Men kanskje greit å tenke på om det stemmer eller ikke, eller om det stemmer litt kanskje? eller om det stemmer på en annen måte?

Endret 6. september 2016 av Andysowhatgg

[Løgn]

2) det viktigste er at han har livet på stell.

Dette må vel være løgn? Det kan i alle fall ikke stemme. Hvis det viktigste for deg er at mannen har livet på stell, så bør det være umulig at de du ender opp i et forhold med blir emosjonelle vrak. Har de livet på stell betyr det at de ikke var emosjonelle vrak før de møtte deg. Det betyr også at du ikke bør ha så stor innflytelse på dem. Derfor er dette sannsynligvis ikke sant.

 

Eventuelt har du en helt annen oppfatning av hva "ha livet på stell" betyr.

 

Det handler ikke bare om å ha et sted å bo, ha en bil, og ha "en jobb". Det handler om å være selvstendig, være psykisk og fysisk sunn, ha en god sosial omgangskrets, være bevisst på sin retning i livet, og ha en klar plan for fremtiden. Det handler om å være trygg på seg selv og sitt eget liv. Jeg kan ikke gjøre annet enn å anta at dette ikke har vært tilfelle for noen av dem du beskrev i første post.

 

3) jeg har vært singel i tre år og synes ikke det er spesielt vanskelig, men ser ikke for meg en evighet alene.. Datet en fyr for litt siden, men han hatet min alenetid og at jeg brukte barnefrie helger på venninner og vinkvelder, så det gikk over før det startet

Du ser ut til å ha en tendens til å sette deg selv i sentrum. Måten du karikerer mennene som problemer som er avhenig av deg, gjenspeiler måten du tenker på. Til å være så selvsentrert er du også overraskende lite introspektiv. Du anser andre for å leve for deg, men selv når du så tydelig er fellesnevneren for dine egne problemer, klarer du likevel ikke å gå inn i deg selv og se hva du selv gjør galt.

 

Det er ikke mulig å gi deg gode svar på problemet ditt uten å spekulere i hva som egentlig foregår fordi du fremstiller situasjonen utelukkende som om problemet befinner seg hos disse mennene, og ikke i deg selv.

 

Du ser ikke for deg at du skal leve en evighet alene, men hva er det du egentlig tilbyr i forholdet? Hvorfor skal noen gidde å være sammen med deg når du har en historie med død og fordervelse bak deg? De eneste som biter på den kroken vil sannsynligvis være emosjonelt ustabile og desperate menn som ikke bryr seg om all bagasjen du drasser på.

 

Kort oppsummert: Du er problemet deres, ikke omvendt.

Endret 6. september 2016 av Løgn

[PgUp]

Ville vært litt ukomfertabel mtp kjæreste 5 for å si det sånn. Kan være du bare har hatt uflaks, ikke umulig akkurat. 

[AnonymDiskusjon]

Alt jeg hører er "jeg,jeg,jeg,jeg" 

Anonymous poster hash: fba02...a6f

[Aiven]

Historien min

 

Kjæreste1: nordlending. Jeg var 16, han 27. Ville ikke ut, bare være inne. Han tålte ikke at jeg snakket med en gammel flamme, så da dumpet jeg han (han døde dessverre forrige uke.) Vi har holdt kontakten i alle år etter bruddet, han hadde aldri dame etter meg. 20 år siden bruddet. Vi snakker ikke nå mer da..

 

Kjæreste 2: den flammen han ikke likte jeg snakket med. Vi var sammen 2,5 år, han var utro med en venninne av meg (mer en fiende da hun og jeg var forelsket i han begge to). Han tryglet lenge om å få meg tilbake, men jeg nektet. Han ble tatt med masse narkotika og kontanter i bilen en mnd etter jeg sa nei og havnet i fengsel, mistet omsorgen for barnet sitt og jobben. Han er i dag samboer og har to barn med henne, men hver gang jeg møter han trygler han.

 

Kjæreste 3: far til mitt eldste barn. Vi er gode venner, han har ikke skaffet seg dame fordi de han har dater ikke aksepterer meg (hva nå enn det betyr)

 

Kjæreste 4: far til mine andre barn. Han rotet alt til økonomisk før meg og etter meg. Med meg var alt bra. Nå vil han ha meg ut av livet sitt og flytter til Finland for å "få meg på avstand"

 

Kjæreste 5: sykelig sjalu. Sender innimellom meldinger om at livet ikke er verd å leve uten meg og han forsøkte å ta livet sitt en gang etter bruddet selv om det var han som gjorde det slutt.

 

 

Nå er jeg redd for å skaffe meg ny kjæreste. Mulig jeg har dårlig karma og at det går galt for alle pga det. Hva skjer med neste liksom. Bør jeg holde meg unna menn eller skal jeg kjøre på? Ville noen av dere menn datet meg med denne "CV" å vise til?

I motsetning til enkelte hobbypsykologer her, vil jeg være forsiktig med å stille diagnoser basert på dette korte tekst-stykket. Nå er det faktisk mulig at du bare har vært uheldig. Statistisk sett finnes det tusenvis av kvinner i Norge som har vært uheldig fem ganger eller mer. I utgangspunktet ser jeg ingenting som diskvalifiserer deg for dating, de fleste har vel vært med noen andre før.

Endret 6. september 2016 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Det verste jeg vet er når mennesker snakker om sine tidligere forhold på denne måten. Litt sånn "jeg gjorde aldri noe galt, det var noe galt med dem andre". 

 

Jeg har ikke gjort stor galskap mot eksene mine heller, men jeg ser faktisk ting fra begge sider på en like forståelsesfull måte som jeg forsøker å forstå egen oppførsel. Enda eksen var utro mot meg klarer jeg å se hans side av saken.

 

Jeg oppfatter ikke at du klarer å forstå dine egne feil i et forhold. I likhet med at jeg ser at du ikke klarer å se partnerens ditt sitt perspektiv. Du rosemaler deg selv hele tiden og setter deg selv på en pidestall. Å være på en pidestall er ikke bra, har opplevd det selv og det er som regel da man må si i fra om at man ikke tilhører noen pidestall og viktiggjør den man er sammen med.

Anonymous poster hash: f68fc...d12

[oscrue10]

Virker som at du er en litt dårlig menneskekjenner. Prøvd å gi "snille" menn en sjanse? De som ikke roper høyest, de som er easy going, behandler damer med respekt osv.

Endret 6. september 2016 av oscrue10

[Malvado]

Heartlife? Du høres litt ut som henne og med tanke på at du har 2 barn og alderen på disse høres ut som det er den samme så hadde det vært fint om du bekreftet dette , da vil det være litt enklere å gi deg konkrete og gode svar.

 

Uansett så tror jeg det er viktig å gå litt inn i seg selv og vurdere hva som har ført til at man har blitt sammen de personene som man ble i fortiden. 

 

Du kan jo begynne med å forklare hva du egentlig ser etter i menn og de seneste erfaringene du har hatt med det andre kjønnet.

[Aiven]

Heartlife? Du høres litt ut som henne og med tanke på at du har 2 barn og alderen på disse høres ut som det er den samme så hadde det vært fint om du bekreftet dette , da vil det være litt enklere å gi deg konkrete og gode svar.

1+de andre=minst 3 barn.

[MrL]

 

Kjæreste1: nordlending.Han tålte ikke at jeg snakket med en gammel flamme, så da dumpet jeg han 

 

....

Kjæreste 2: den flammen han ikke likte jeg snakket med. 

 

Kvinnelogikk på sitt beste.. han første hadde jo ingen grunn til å være sjalu..!

[Vimsan]

 

 

Kjæreste1: nordlending.Han tålte ikke at jeg snakket med en gammel flamme, så da dumpet jeg han

 

....

Kjæreste 2: den flammen han ikke likte jeg snakket med.

Kvinnelogikk på sitt beste.. han første hadde jo ingen grunn til å være sjalu..!

Absolutt ingen. Gikk 6 mnd fra det ene tok slutt til det andre startet.

[AnonymDiskusjon]

 

Kjæreste1: nordlending.Han tålte ikke at jeg snakket med en gammel flamme, så da dumpet jeg han 

 

....

Kjæreste 2: den flammen han ikke likte jeg snakket med. 

 

Kvinnelogikk på sitt beste.. han første hadde jo ingen grunn til å være sjalu..!

 

 

Kvinne-logikk på sitt beste? I alle dager....  

 

Er det manne-logikk å trekke slike beslutninger ?  Se deg selv i speilet.

 

Anonymous poster hash: f68fc...d12

[Vimsan]

 

Det verste jeg vet er når mennesker snakker om sine tidligere forhold på denne måten. Litt sånn "jeg gjorde aldri noe galt, det var noe galt med dem andre".

 

Jeg har ikke gjort stor galskap mot eksene mine heller, men jeg ser faktisk ting fra begge sider på en like forståelsesfull måte som jeg forsøker å forstå egen oppførsel. Enda eksen var utro mot meg klarer jeg å se hans side av saken.

 

Jeg oppfatter ikke at du klarer å forstå dine egne feil i et forhold. I likhet med at jeg ser at du ikke klarer å se partnerens ditt sitt perspektiv. Du rosemaler deg selv hele tiden og setter deg selv på en pidestall. Å være på en pidestall er ikke bra, har opplevd det selv og det er som regel da man må si i fra om at man ikke tilhører noen pidestall og viktiggjør den man er sammen med.

 

Anonymous poster hash: f68fc...d12

Hele bakgrunnen for innlegget er å finne ut hva jeg har gjort galt med disse menn. Jeg setter ikke meg selv så veldig høyt IRL. Heller motsatt. Jeg har selvfølgelig feil og jeg må finne ut hva for å kunne fungere i senere forhold.

[AnonymDiskusjon]

 

Absolutt ingen. Gikk 6 mnd fra det ene tok slutt til det andre startet.

 

 

Du skal snakke med gamle flammer, som du blir sammen med etterpå? Og dette skaper ro og fine forhold eller?

 

Anonymous poster hash: f68fc...d12