Her åpner de verdens største hurtigladestasjon - i Norge

[Hopperesque]

 

Litt matematikk på kvelden.

 

Vi har ca 2,5M biler i norge som kjører ca 4 mil for dagen. Det skulle gi et daglig ladebehov på 20000000kWh (20 millioner kWh)

Hvis 20% av det kommer fra hurtiglading må hurtigladerne levere 4000000kWh daglig. Antatt at hurtiglading for det meste foregår på en begrenset tid av døgnet, si 8 timer, ender vi med et energibehov på 500000kWh i timen, eller en effekt på 500MW.

 

500MW tilsvarer omtrent 3500 superladerstolper, eller 1-200 av disse ladeparkene her.

 

 

Det siste tallet der må være veldig dårlig nytt for landets(stadig færre) bensinstasjonseiere.. Dessuten må vi kanskje regne med at 20% hurtigladeandel er altfor høyt, operer Tesla med 5% globalt?

 

 

Edit: Det er vel ca 1500 bensinstasjoner i Norge i dag og det er ikke altfor lenge siden tallet var 2300..

Jeg har sagt før at blant de dummeste oppkjøp i Norge de siste årene står Cirkle K for. Samtidig må det være det smarteste strategivalget ift salg et statlig selskap har funnet på, for manglende bensinstasjoner vil snart bli et like stort fryktscenario som rekkeviddeangst til nå har vært.

 

En stikkontakt finnes tross alt overalt, litt verre å fylle drivstoff hvorsomhelst.

 

Tror de må finne langt mer enn pølse og kaffeavtaler for å kunne overleve om 10 år.

 

Hvorfor tror du Reitan kjøpte Hydro Texaco for over ti år siden? Det var neppe fordi de ønsket å bli en del av petroleumsbransjen. Det vil fortsatt være et behov for steder å stoppe langs veien. Jeg stopper som oftest for å kjøpe mat og drikke, samt bruke toalettet.

[DJViking]

 

Er det kun biler fra Tesla som kan lade på disse stasjonene? Jeg synes ikke produsentekslusive ladestasjoner er veien å gå. Håper bensinstasjoner (energistasjoner i fremtiden) begynner å investere i hurtigladere til elbiler. Circle K (Statiol), Shell og Best har mye å gjøre her for å kunne overleve i fremtiden. De må klart bevege seg fra å være enkle bensinstasjoner til å bli energistasjoner.

Alle bilprodusenter er velkomne ved Tesla sine superladere, så lenge de spleiser inn i utgiftene tilsvarende forbruket på bilene dems og at bilene de produserer klarer å ta i mot superlading effektene.

Ingen av produsentene har tatt opp invitasjonen, ingen av konkurrentene har laget biler som klarer å lade fort nok. (hvis en bil lader sent, tar den opp plassen for lenge for de andre).

 

Det er vel fordi Tesla ikke tar betalt for lading på sine stasjoner. En uavhengig energistasjon kunne tatt penger for lading og gjelde for alle. Skal ikke være nødvendig for bilprodusentene å subsidiere energistasjoner/ladestasjoner.

[Sturle S]

Tror nok ikke Circle K har noe å frykte de neste 10 årene. Per idag selges det fortsatt over 80% fossildrevne personbiler.

 

Spørs korleis du ser det. I august (næraste vi kjem "i dag") var 28,5% av bilane som vart selde ladbare. 15,2% reine elbilar og 13,3% ladbare hybridar. I fylgje statistikken går ladbare hybridar på straum litt over 50% av tida. Det vil seie at ca 21,9% av køyrde kilometer med nye bilar pr i dag er elektriske. Då har eg ikkje teke omsyn til at elektriske bilar og ladbare hybridar har gjennomsnittleg høgare årleg køyrelengde enn eksosbilar. Reine elbilar køyrer lengst. I heimar med meir enn ein bil der ein er elektrisk, er det den elektriske som vert brukt mest.

 

Det finst nok framleis eksosbilar om 10 år, men det er neppe dei som køyrer mest. For dei som køyrer mykje vil det løne seg å skifte ut eksosbilen med ein elektrisk. Difor fell bensinforbruket fortare enn eksosbilane vert vraka.

 

Båtar, motorsager, grasklipparar og liknande står for ein ganske liten del av salet frå RundK sine bensinstasjonar langs vegen.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"kan for eksempel en Kia Soul EV lade fra 0-80 prosent på rundt 33 minutter, noe som gir i overkant av 100 kilometer rekkevidde. "

 

Prøv, neste gang  du er ute å kjører med nummer 1-bilen din ( Altså den fossil-bilen du beholder for at du også har behov for annet enn å kjøre til butikk og nær-arbeidet.)

Prøv å fylle   i tanken kun  slik at du har 10 mils kjørelengde hver gang du fyller.

Det er vel dette som kan kalles en aha-opplevelse?

[Sturle S]

"kan for eksempel en Kia Soul EV lade fra 0-80 prosent på rundt 33 minutter, noe som gir i overkant av 100 kilometer rekkevidde."

 

Prøv, neste gang  du er ute å kjører med nummer 1-bilen din ( Altså den fossil-bilen du beholder for at du også har behov for annet enn å kjøre til butikk og nær-arbeidet.)

I so fall er du ein veldig uvanleg elbileigar. I heimar med to bilar der ein er elektrisk, er det svært sjeldan at eksosbilen vert brukt mest. Og i 22% av alle heimar med to bilar der ein er elektrisk, er begge bilane elektriske. Det er ganske logisk. Berre 1% av alle som har elbil seier dei vil kjøpe eksosbil neste gong. Som Audi-direktør Stefan Niemand uttrykte det: "Those who have ever driven electrically are lost for the internal combustion engine for all time”

 

Prøv å fylle   i tanken kun  slik at du har 10 mils kjørelengde hver gang du fyller.

Det er vel dette som kan kalles en aha-opplevelse?

Ehm, nei. Prøv å starte kvar dag med bensin til 200 km på tanken, og sjå kor ofte du må innom ein bensinstasjon for å fylle. Det er ei aha-oppleving.

Endret 2. september 2016 av Sturle S

[Dr.B]

Ehm, nei. Prøv å starte kvar dag med bensin til 200 km på tanken, og sjå kor ofte du må innom ein bensinstasjon for å fylle. Det er ei aha-oppleving.

 

Det er på langt nær sammenlignbart.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så går bilen i ca 200 km. Punktum.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så er du avhengig av at det er passe temperatur, lite vind og lav lyd på radioen. Er det vinter kan du nesten halvere rekkevidden i denne bilen.

[Sturle S]

 

Ehm, nei. Prøv å starte kvar dag med bensin til 200 km på tanken, og sjå kor ofte du må innom ein bensinstasjon for å fylle. Det er ei aha-oppleving.

Det er på langt nær sammenlignbart.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så går bilen i ca 200 km. Punktum.

Sei meg, har du nokon gong køyrt bensinbil? Bensinforbruket er heilt avhengig av vêr og vind, spesielt regn, temperatur, terreng (mykje motbakkar er drepen, og han regnererer ikkje bensin), om det er mykje start og stopp, fart, osv. 200 km på ein bensintank kan vere 100 km eller 300 km alt etter korleis køyringa den dagen er.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så er du avhengig av at det er passe temperatur, lite vind og lav lyd på radioen. Er det vinter kan du nesten halvere rekkevidden i denne bilen.

Rekkjevidda er mykje kortare for bensinbilar om vinteren, ja. Kaldstart medfører høgt forbruk. For elbilar òg, men eg veit ikkje om det har like mykje å seie. Min brukar 2-3 kWh på å varme seg på starten av ein køyretur (noko eg for det meste er ferdig med før eg koplar bilen frå straumnettet om morgonen), og etter det er spillvarmen frå motor, elektronikk og batteri nok til å halde bilen komfortabelt varm heile turen. Forbruket mitt er i snitt lågare om vinteren enn om sommaren, fordi farten er lågare. Eg veit at det finst elbilar som ikkje utnyttar spillvarmen, og dei har større forbruk på heile turen om vinteren.

Endret 2. september 2016 av Sturle S

[Rune E]

Hvis 20% av det kommer fra hurtiglading må hurtigladerne levere 4000000kWh daglig.

........

Antatt at hurtiglading for det meste foregår på en begrenset tid av døgnet, si 8 timer, ender vi med et energibehov på 500000kWh i timen, eller en effekt på 500MW.

 

Vi snakker nok om betraktelig lavere andel hurtiglading enn 20%. De fleste baserer seg nesten utelukkende på lading hjemme og på jobb. Prosenten vil synke ytterligere når rekkevidden øker de nærmeste årene.

Ladingen vil (etter min helt egen logikk) sikkert fordele seg fra 06.00 til 18.00, dvs. 12 timer.

Dette skulle redusere totalt effektbehov på hurtigladere betraktelig ift. dine tall. Er ellers enig med deg i ditt spørsmål om framtiden til landets bensinstasjoner. Jeg ville råde dem til å tenke nytt mens de ennå har råd (eksempel: elbileierne spiser også pølse og burger).

[Jan Kjetil Andersen]

I heimar med to bilar der ein er elektrisk, er det svært sjeldan at eksosbilen vert brukt mest. Og i 22% av alle heimar med to bilar der ein er elektrisk, er begge bilane elektriske. Det er ganske logisk. Berre 1% av alle som har elbil seier dei vil kjøpe eksosbil neste gong

Sturle, hvor finner du denne interessante statistikken? Jeg leste en undersøkelse på elbil.no fra juli i år at snaue 4% vil tilbake til diesel ellet bensinbil. Det er lite, men altså mer enn 1%.

 

Jeg er for øvrig en entusiastisk El-transport entusiast og har elektrifisert det meste inklusive bil, sykkel, utebordsmotor til båt og gressklipper. Fraværet av støy og eksos er vidunderlig.

Endret 3. september 2016 av Jan Kjetil Andersen

[Sturle S]

 

I heimar med to bilar der ein er elektrisk, er det svært sjeldan at eksosbilen vert brukt mest. Og i 22% av alle heimar med to bilar der ein er elektrisk, er begge bilane elektriske. Det er ganske logisk. Berre 1% av alle som har elbil seier dei vil kjøpe eksosbil neste gong

Sturle, hvor finner du denne interessante statistikken? Jeg leste en undersøkelse på elbil.no fra juli i år at snaue 4% vil tilbake til diesel ellet bensinbil. Det er lite, men altså mer enn 1%.

https://www.toi.no/publikasjoner/lardommer-fra-brukere-av-elbiler-og-ladbare-hybridbiler-resultater-fra-en-sporreundersokelse-blant-bileiere-article33868-8.html

 

Eg ser at eg har blanda fleire tal frå undersøkinga. 25% av alle heimar med elbil har berre elbil(ar), men av dei med to bilar er det berre ca 5% som har ein elbil som bil nummer 2 og 5% har plugin-hybrid som bil nummer 2.

 

På side 20 i rapporten står: "Mindre enn 1% av elbileierne vil ikke kjøpe igjen, hovedsakelig pga. rekkevidde eller ladeutfordringer"

 

Elles er det interessant at dei som køyrer elbil er gjennomsnittleg 10 år yngre enn dei som køyrer eksosbil, dei har høgare utdanning, høgare inntekt og fleire ungar i heimen. 91% av elbileigarane er i jobb, mot 67% av dei som køyrer eksosbil (ein stor del pensjonistar og trygda).

[Jan Kjetil Andersen]

Elles er det interessant at dei som køyrer elbil er gjennomsnittleg 10 år yngre enn dei som køyrer eksosbil, dei har høgare utdanning, høgare inntekt og fleire ungar i heimen. 91% av elbileigarane er i jobb, mot 67% av dei som køyrer eksosbil (ein stor del pensjonistar og trygda).

 

Intressant ja, og kanskje litt betenkelig at de med høyere inntekt subsidieres, men det er vel nødvendig og forbigående.

[Sturle S]

 

Elles er det interessant at dei som køyrer elbil er gjennomsnittleg 10 år yngre enn dei som køyrer eksosbil, dei har høgare utdanning, høgare inntekt og fleire ungar i heimen. 91% av elbileigarane er i jobb, mot 67% av dei som køyrer eksosbil (ein stor del pensjonistar og trygda).

 

Intressant ja, og kanskje litt betenkelig at de med høyere inntekt subsidieres, men det er vel nødvendig og forbigående.

Det er ei logisk kortslutning på linje med å hevde at vi skattlegg folk med låg inntekt ekstra pga avgift på tobakk. Dess høgare utdanning og inntekt (det er samanheng mellom utdanning og inntekt), dess mindre sannsynleg er det at ein røykjer, og dei som ikkje røykjer betaler mindre avgifter til staten.

 

Elbilfordelane heng ikkje saman med inntekt. Det er derimot ein samanheng mellom høg utdanning, god jobb og lure val på andre område. Du kjem langt om du kan rekne ut kor mykje du sparer på drivstoff og andre utgifter ved å skifte til elbil, og klarar å ta høgde for det ved val av bil, til dømes. Du kan unngå mange avgifter og andre utgifter ved å vere litt lur, og ja det er ofte dei som er høgt utdanna og har høg inntekt som får til dette best. Dei røykjer ikkje, tippar ikkje Lotto og køyrer elbil.

 

For å kompensere for dette er inntektsskatten progressiv. Vi betaler nok meir til statskassa uansett.

[Jan Kjetil Andersen]

Elbilfordelane heng ikkje saman med inntekt. Det er derimot ein samanheng mellom høg utdanning, god jobb og lure val på andre område. Du kjem langt om du kan rekne ut kor mykje du sparer på drivstoff og andre utgifter ved å skifte til elbil, og klarar å ta høgde for det ved val av bil, til dømes. Du kan unngå mange avgifter og andre utgifter ved å vere litt lur, og ja det er ofte dei som er høgt utdanna og har høg inntekt som får til dette best. Dei røykjer ikkje, tippar ikkje Lotto og køyrer elbil.

 

 

Sant nok, men det hører også med til bildet at det i praksis er svært vanskelig å velge elbil dersom man bor i blokk uten lademulighet hjemme. I byene er det en klar korrelasjon mellom å bo i villa og høy inntekt.

 

Andre faktorer som gjør valg av elbil vanskelig er å bo svært usentralt, eller å ikke ha råd til mer enn en bil, som i tillegg må være så billig som mulig.

 

Hvis man står i en slik situasjon, er det kun av akademisk interesse å vite at det ville vært billigere å kjøre med elbil hvis man hadde hatt råd til å kjøpe en, og hvis man hadde hatt lademuligheter.

Endret 4. september 2016 av Jan Kjetil Andersen

[Woods]

Er det kun biler fra Tesla som kan lade på disse stasjonene? Jeg synes ikke produsentekslusive ladestasjoner er veien å gå. Håper bensinstasjoner (energistasjoner i fremtiden) begynner å investere i hurtigladere til elbiler. Circle K (Statiol), Shell og Best har mye å gjøre her for å kunne overleve i fremtiden. De må klart bevege seg fra å være enkle bensinstasjoner til å bli energistasjoner.

 

Fleste av de, ja. Dette er såkalte "Tesla SuperChargers", dvs. det er Tesla selv som står for utbygging og drift - og er gratis for de som kjører Tesla. Jeg syns det er fair game og ganske grei løsning. Har hatt noen turer i både Norge og Europa nå, kjørte bla. til København via dette nettverket i sommer. 

[Sturle S]

 

Elbilfordelane heng ikkje saman med inntekt. Det er derimot ein samanheng mellom høg utdanning, god jobb og lure val på andre område. Du kjem langt om du kan rekne ut kor mykje du sparer på drivstoff og andre utgifter ved å skifte til elbil, og klarar å ta høgde for det ved val av bil, til dømes. Du kan unngå mange avgifter og andre utgifter ved å vere litt lur, og ja det er ofte dei som er høgt utdanna og har høg inntekt som får til dette best. Dei røykjer ikkje, tippar ikkje Lotto og køyrer elbil.

 

Sant nok, men det hører også med til bildet at det i praksis er svært vanskelig å velge elbil dersom man bor i blokk uten lademulighet hjemme. I byene er det en klar korrelasjon mellom å bo i villa og høy inntekt.

Då skal du få eit par nye tal av meg:

11% av alle eksosbileigarar bur i husvære i ein stor by.

11% av alle elbileigarar bur i husvære i ein stor by.

 

Akkurat det same, gitt. Det ser ikkje ut til at dei som bur i blokk i storbyane høyrer på folk som hevdar at dei ikkje kan ha elbil. Kan det vere mogeleg å få til lading likevel?

[Jan Kjetil Andersen]

Då skal du få eit par nye tal av meg:

11% av alle eksosbileigarar bur i husvære i ein stor by.

11% av alle elbileigarar bur i husvære i ein stor by.

Akkurat det same, gitt. Det ser ikkje ut til at dei som bur i blokk i storbyane høyrer på folk som hevdar at dei ikkje kan ha elbil. Kan det vere mogeleg å få til lading likevel?

Med husvære så regner du kun leilighet i blokk eller misforstår jeg?

Hvis du regner med rekkehus og eneboliger innenfor bygrensene som husvære i storby så blir jo ikke statistikken særlig treffsikker. Jeg vil tro at det er blant villaeierne i Oslo Man finner den største andelen elbileiere, og kanskje den minste blant leietagere i Oslos leieleiligheter.

Endret 4. september 2016 av Jan Kjetil Andersen

[Sturle S]

Med husvære så regner du kun leilighet i blokk eller misforstår jeg?

 

Det som TØI definerer som "Flat large city" i si undersøking. Dei har ikkje definert det nærare. Det treng ikkje vere i ei blokk på Ammerud, men rekkjehus (Row/other small house) og villa (Singel (sic.) family house) er eigne kategoriar.

 

Hvis du regner med rekkehus og eneboliger innenfor bygrensene som husvære i storby så blir jo ikke statistikken særlig treffsikker. Jeg vil tro at det er blant villaeierne i Oslo Man finner den største andelen elbileiere, og kanskje den minste blant leietagere i Oslos leieleiligheter.

 

Blant villaeigarane finn du òg flest familiar med fleire ungar der begge har høg utdanning og er i jobb. Klårt det er ein samanheng. Blant dei som bur i små husvære i Oslo er det mange som ikkje eig bil i det heile. Det er generelt vanskeleg å eige bil når du ikkje har fast parkeringsplass til han. Eg har prøvd. Har du fast parkeringsplass, er det som regel mogeleg å få til ei løysing for lading. Spesielt i burettslag i byar, der ladeplassar hevar verdien på husværa ein god del.

 

«In theory, one would expect that BEV and PHEV owners predominantly live in single-family houses, row houses or other smaller building types to have access to parking and charging facilities on their own land. There are numerous reports in the press about issues related to charging that people living in flats with shared parking facilities face. It turns out, however, that all groups mainly live in single-family houses as seen in figure 3.3. About 15-20% live in flats, mainly in cities, in all groups.»

– https://www.toi.no/publikasjoner/lardommer-fra-brukere-av-elbiler-og-ladbare-hybridbiler-resultater-fra-en-sporreundersokelse-blant-bileiere-article33868-8.html

[Dr.B]

 

 

Ehm, nei. Prøv å starte kvar dag med bensin til 200 km på tanken, og sjå kor ofte du må innom ein bensinstasjon for å fylle. Det er ei aha-oppleving.

Det er på langt nær sammenlignbart.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så går bilen i ca 200 km. Punktum.

Sei meg, har du nokon gong køyrt bensinbil? Bensinforbruket er heilt avhengig av vêr og vind, spesielt regn, temperatur, terreng (mykje motbakkar er drepen, og han regnererer ikkje bensin), om det er mykje start og stopp, fart, osv. 200 km på ein bensintank kan vere 100 km eller 300 km alt etter korleis køyringa den dagen er.

 

Hvis du fyller på 200 km på en bensintank, så er du avhengig av at det er passe temperatur, lite vind og lav lyd på radioen. Er det vinter kan du nesten halvere rekkevidden i denne bilen.

Rekkjevidda er mykje kortare for bensinbilar om vinteren, ja. Kaldstart medfører høgt forbruk. For elbilar òg, men eg veit ikkje om det har like mykje å seie. Min brukar 2-3 kWh på å varme seg på starten av ein køyretur (noko eg for det meste er ferdig med før eg koplar bilen frå straumnettet om morgonen), og etter det er spillvarmen frå motor, elektronikk og batteri nok til å halde bilen komfortabelt varm heile turen. Forbruket mitt er i snitt lågare om vinteren enn om sommaren, fordi farten er lågare. Eg veit at det finst elbilar som ikkje utnyttar spillvarmen, og dei har større forbruk på heile turen om vinteren.

 

Jeg vet ikke hvor mye du fulgte med på skolen, men hvis du må opp en bakke så må du nødvendigvis ned den også. Bensinbiler produserer ikke bensin i nedoverbakker, men de bruker 0 liter på milen når de triller. Det økte forbruket ditt på å kjøre opp en bakke tjener du inn igjen (og vel så det) på å trille ned bakken fordi du ikke bruker dobbelt så mye energi på å kjøre opp en vanlig bakke. Hvis du har så problemer med et jevnt forbruk at forbruket varierer med +/- 50% avhengig av hvor du kjører, så burde du ta kjøretimer igjen. En bensinbil går i 200 km hvis du fyller for 200 km og kjører normalt. Selvsagt _kan_ du bruke opp bensinen fortere hvis du går inn for det, men da er det kjørestilen din det er noe feil med (og du vil klare akkurat det samme med en elbil).

 

En bensinbil har heller ikke vesentlig kortere rekkevidde på vinteren. I likhet med elbilen øker forbruket _litt_ fordi det er økt motstand, men den faktoren er lik for alle biler uavhengig av drivlinje. En av grunnene til at mange elbiler har et massivt rekkeviddetap (opptil 50% av maksimalt oppgitt) på vinteren er oppvarming av kupéen. Jeg har til gode å lese om bensinbiler som har 200-250 km rekkevidde på vinteren. Som du burde ha lært da du tok lappen, så bruker bensinbiler spillvarme fra en mindre effektiv motor til å varme kupéen og følgelig øker ikke forbruket av å flytte varmluften inn i kupéen i stedet for utenfor.

Endret 5. september 2016 av Dr. Bombay

[Sturle S]

Jeg vet ikke hvor mye du fulgte med på skolen, men hvis du må opp en bakke så må du nødvendigvis ned den også. Bensinbiler produserer ikke bensin i nedoverbakker, men de bruker 0 liter på milen når de triller. Det økte forbruket ditt på å kjøre opp en bakke tjener du inn igjen (og vel så det) på å trille ned bakken fordi du ikke bruker dobbelt så mye energi på å kjøre opp en vanlig bakke.

 

OK, du fylgde tydelegvis ikkje med i fysikktimen på skulen.

 

Når du køyrer opp ein bakke, aukar den potensielle energien. Dette må moptoren yte ekstra. Med ein elbil fungerer motoren som generator i nedoverbakken, og den energien du brukte på å heve den potensielle energien til bilen på veg opp, den får du att og ladar batteriet med. Med ein eksosbil får du ikkje att denne energien. Han går over til varme i bremsene og motoren.

 

Eit vasskraftverk fungerer etter same prinsipp. Naturen eller ei pumpe aukar den potensielle energien til vatnet, og den potensielle energien vert omgjort til elektrisk kraft når vatnet renn ned og får ein turbin til å rotere.

 

Ein bil i fart har òg kintetisk energi. I ein elbil konverterer du den kinetiske energien til drivstoff når du bremser. I ein eksosbil går denne energien over til varme i bremsene eller motoren.

 

Sidan du har mykje mindre tap av både potensiell og kinetisk energi i ein elbil, vil køyrelengda på ei gitt energimengd vere meir konstant enn for ein bil som berre kvittar seg med overskytande potensiell og kinetisk energi ved å konvertere han til varme.

 

Hvis du har så problemer med et jevnt forbruk at forbruket varierer med +/- 50% avhengig av hvor du kjører, så burde du ta kjøretimer igjen. En bensinbil går i 200 km hvis du fyller for 200 km og kjører normalt.

Slå opp bilen din her: https://www.spritmonitor.de/en/

Kor mykje varierer det rapporterte forbruket?

 

Det er tydeleg at eg må ta nye køyretimar, for dei bensinbilane eg har hatt har brukt mykje meir bensin på korte turar med kaldstart om vinteren enn om sommaren. Dei to første bilane mine hadde manuell choke, so der kunne eg i det minste sjå kvifor. ;-)

 

Selvsagt _kan_ du bruke opp bensinen fortere hvis du går inn for det, men da er det kjørestilen din det er noe feil med (og du vil klare akkurat det samme med en elbil).

 

Men då går jo ein elbil òg akkurat 200 km med 200 km på tanken, sjølv midt på vinteren, so lenge sjåføren har nok køyretimar. Kva er det du klagar over?

 

En bensinbil har heller ikke vesentlig kortere rekkevidde på vinteren. I likhet med elbilen øker forbruket _litt_ fordi det er økt motstand, men den faktoren er lik for alle biler uavhengig av drivlinje. En av grunnene til at mange elbiler har et massivt rekkeviddetap (opptil 50% av maksimalt oppgitt) på vinteren er oppvarming av kupéen. Jeg har til gode å lese om bensinbiler som har 200-250 km rekkevidde på vinteren. Som du burde ha lært da du tok lappen, så bruker bensinbiler spillvarme fra en mindre effektiv motor til å varme kupéen og følgelig øker ikke forbruket av å flytte varmluften inn i kupéen i stedet for utenfor.

 

Ein elbil, i alle fall Tesla, produserer òg nok spillvarme til å vedlikehalde varmen i kupeen om vinteren. Han kunne sikkert varma opp kupeen på same måten, men sidan drivlina er fem gongar meir effektiv enn i ein eksosbil ville det teke heile dagen. Difor går det 2-3 kWh frå batteriet dei første ti minutta av turen (eller som regel før turen startar) for å få temperaturen opp på eit komfortabelt nivå. Dersom du finn elbilar med 50% rekkjeviddetap om vinteren, er det eit spesifikt problem med akkurat den bilmodellen, ikkje noko som gjeld elbilar generelt.

[Dr.B]

 

Jeg vet ikke hvor mye du fulgte med på skolen, men hvis du må opp en bakke så må du nødvendigvis ned den også. Bensinbiler produserer ikke bensin i nedoverbakker, men de bruker 0 liter på milen når de triller. Det økte forbruket ditt på å kjøre opp en bakke tjener du inn igjen (og vel så det) på å trille ned bakken fordi du ikke bruker dobbelt så mye energi på å kjøre opp en vanlig bakke.

OK, du fylgde tydelegvis ikkje med i fysikktimen på skulen.

 

Når du køyrer opp ein bakke, aukar den potensielle energien. Dette må moptoren yte ekstra. Med ein elbil fungerer motoren som generator i nedoverbakken, og den energien du brukte på å heve den potensielle energien til bilen på veg opp, den får du att og ladar batteriet med. Med ein eksosbil får du ikkje att denne energien. Han går over til varme i bremsene og motoren.

 

Eit vasskraftverk fungerer etter same prinsipp. Naturen eller ei pumpe aukar den potensielle energien til vatnet, og den potensielle energien vert omgjort til elektrisk kraft når vatnet renn ned og får ein turbin til å rotere.

 

Ein bil i fart har òg kintetisk energi. I ein elbil konverterer du den kinetiske energien til drivstoff når du bremser. I ein eksosbil går denne energien over til varme i bremsene eller motoren.

 

Sidan du har mykje mindre tap av både potensiell og kinetisk energi i ein elbil, vil køyrelengda på ei gitt energimengd vere meir konstant enn for ein bil som berre kvittar seg med overskytande potensiell og kinetisk energi ved å konvertere han til varme.

 

Hvis du har så problemer med et jevnt forbruk at forbruket varierer med +/- 50% avhengig av hvor du kjører, så burde du ta kjøretimer igjen. En bensinbil går i 200 km hvis du fyller for 200 km og kjører normalt.

Slå opp bilen din her: https://www.spritmonitor.de/en/

Kor mykje varierer det rapporterte forbruket?

 

Det er tydeleg at eg må ta nye køyretimar, for dei bensinbilane eg har hatt har brukt mykje meir bensin på korte turar med kaldstart om vinteren enn om sommaren. Dei to første bilane mine hadde manuell choke, so der kunne eg i det minste sjå kvifor. ;-)

 

Selvsagt _kan_ du bruke opp bensinen fortere hvis du går inn for det, men da er det kjørestilen din det er noe feil med (og du vil klare akkurat det samme med en elbil).

Men då går jo ein elbil òg akkurat 200 km med 200 km på tanken, sjølv midt på vinteren, so lenge sjåføren har nok køyretimar. Kva er det du klagar over?

 

En bensinbil har heller ikke vesentlig kortere rekkevidde på vinteren. I likhet med elbilen øker forbruket _litt_ fordi det er økt motstand, men den faktoren er lik for alle biler uavhengig av drivlinje. En av grunnene til at mange elbiler har et massivt rekkeviddetap (opptil 50% av maksimalt oppgitt) på vinteren er oppvarming av kupéen. Jeg har til gode å lese om bensinbiler som har 200-250 km rekkevidde på vinteren. Som du burde ha lært da du tok lappen, så bruker bensinbiler spillvarme fra en mindre effektiv motor til å varme kupéen og følgelig øker ikke forbruket av å flytte varmluften inn i kupéen i stedet for utenfor.

Ein elbil, i alle fall Tesla, produserer òg nok spillvarme til å vedlikehalde varmen i kupeen om vinteren. Han kunne sikkert varma opp kupeen på same måten, men sidan drivlina er fem gongar meir effektiv enn i ein eksosbil ville det teke heile dagen. Difor går det 2-3 kWh frå batteriet dei første ti minutta av turen (eller som regel før turen startar) for å få temperaturen opp på eit komfortabelt nivå. Dersom du finn elbilar med 50% rekkjeviddetap om vinteren, er det eit spesifikt problem med akkurat den bilmodellen, ikkje noko som gjeld elbilar generelt.

 

Det er vel du som verken fulgte med i fysikken eller på det jeg skrev. Kanskje du skulle ta av elbilbrillene, gå ut og få litt lutt og komme tilbake? En bensinbil bruker ikke dobbelt så mye energi på å ta seg opp en normal bakke som den bruker på å kjøre rett frem. Men den bruker 0 liter pr mil på å kjøre ned den samme bakken. Hvis bilen din bruker 0,5 l på milen på flatmark og 0,7 opp bakken, så har du ikke kortere rekkevidde ved endt kjøretur enn hvis du hadde kjørt på flatmark hele veien.

 

Spritmonitor sier ikke noe som helst om hvilket forbruk bilen din har eller burde ha. Den sier kun noe om hvilket forbruk en gitt bruker har. Brukeren skiller mellom kjørestil, temperaturer og områder. Statistikken på de samme sidene tar ikke høyde for ulik bruk.

 

De aller fleste elbiler oppgis å ha opptil 50% redusert rekkevidde på vinteren.