Føler meg som et dårlig menneske

[AnonymDiskusjon]

Hei 

 gutt 22 år her.

 

Jeg har et stort problem, og det begynner å bli farlig for meg. Jeg føler ofte jeg svinger litt i humøret, fra å føle meg kjempebra til å føle meg verdiløs. I går fikk jeg nytt profilbilde på facebook, sykt mange som likte det, noe som gjorde meg glad da jeg følte at jeg ble satt pris på av andre. Problemet startet i dag da jeg la merke til folkene som ikke hadde likt bilde, men garantert har sett det. Dum som jeg er, begynte jeg å tenke på at dette var min skyld, Jeg la også godt merke til at jeg mistet noen venner på facebook. Sikkert pga jeg fikk så mye oppmerksomhet for bilde, og det dukket opp mye i newsfeeden( bare en spekulasjon dette). Jeg har også funnet ut den ene personen som slettet meg, og det såret. Det såret fordi jeg er veldig glad i mennesker. 

 

Jeg føler meg ofte som et dårlig menneske. Dette skjer på jobb og på skole. Føler jeg ikke strekker til. Jeg kan bli overrasket hvis jeg finner ut alt det gode folk tenker om meg, men de gode tingene setter seg ikke som de dårlige. Jeg får ikke ofte kritikk, men jeg er veldig kritisk på meg selv og veldig streng med meg selv, noe som egentlig er enda verre enn at andre er det. Det vil si at jeg har ekstremt høye krav, og jeg føler jeg har nådd punktet hvor jeg ikke klarer å sette pris på at jeg er meg, eller sette pris på målene jeg når. 

 

Jeg leter etter aksept i andre mennesker. Jeg vet at hvis jeg hadde møtt meg selv, ville jeg mest sannsynlig bare tenkt godt om mennesket jeg møtte. Jeg har flere ganger hørt, av flere forskjellige personer, at de aldri har hørt noe stygt om meg. Jeg vet også at det er mange som synes jeg er en flott, smart, kjekk og modig kar. Det er så vondt å føle det slik om seg selv. 

 

Kanskje det hadde vært lurt å komme seg vekk fra facebook. Facebook kan få meg til å føle meg som en flott fyr, men plutselig tar det en u-sving.  

 

Hjelp.  
 

Anonymous poster hash: 0467e...012

[Janbanan123]

Facebook er noe herk. Det er et evinnelig kappløp om meningsløse ting som populæritet, status, makt og så videre... Bare å koble fra det, jeg har en annen konto hvor jeg ikke har noen venner, men som jeg bruker for å følge ting jeg liker osv.

[heblilla]

Jeg tror du gjør lurt i å i alle fall være mindre på face, og å ikke analysere opp og i mente. Når det er sagt, skjønner jeg godt at du føler glede ved å bli likt, og at du blir engstelig og lei deg når du mister venner. Det er helt menneskelig å ville bli likt. Og det er helt menneskelig å bli lei seg når man blir avvist.

 

Jeg vet ikke hvordan det er for en 22-åring og ikke være på face i det hele tatt. Da blir det kanskje lett til at du faller mere utenfor enn om du fortsetter å være der, men begrenser deg til å stikke innom av og til, og da bare for å følge med på det som skjer. Altså vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv hvis det som motiverer deg er hvor mange likes du kommer til å få. Utseendet er noe veldig personlig og du blir jo veldig utsatt for både ros og kritikk. Legg heller ut bilder av ting som ikke er av så privat karakter?

[Everket]

Jeg tok nylig en sommerpause fra facebook, jeg deaktiverte dritten for å ta en pause fra sosiale medier. Det er nå over to måneder siden og det var en ekstremt bra avgjørelse. Mulig jeg gjenoppretter en ny konto, men det blir i såfall med gamernick og som kun skal brukes for å følge gaming\tv og andre interessante nyheter og selskaper. Det er faktisk det eneste facebook er brukende til synes jeg. Alt annet er stort sett overfladisk piss.

[Horten Market]

Jeg leter etter aksept i andre mennesker. Jeg vet at hvis jeg hadde møtt meg selv, ville jeg mest sannsynlig bare tenkt godt om mennesket jeg møtte. Jeg har flere ganger hørt, av flere forskjellige personer, at de aldri har hørt noe stygt om meg. Jeg vet også at det er mange som synes jeg er en flott, smart, kjekk og modig kar. Det er så vondt å føle det slik om seg selv.

 

Vel, du møter deg selv hver dag, og likevel tenker du nedsettende om den du er. Kan det være fordi du vet ting om deg selv som ikke vises utenpå?

 

Det viktigste omdømmet er det du har hos deg selv. Kanskje jatter du med for å bli likt. Du ler av en vits du innerst inne synes er kvalmende. Du står ikke opp for deg selv, men svikter dine verdier og det du står for. Små svik du registrerer hver dag. En person som svikter deg kan du ikke ha tillit til. Når du svikter deg selv, får du lav selvtillit.

 

Jeg vet ikke hvordan det er for en 22-åring og ikke være på face i det hele tatt.

Tror det kanskje er verre for en kvinne i 40-årene.

[heblilla]

Jeg har aldri vært på face jeg. (kun for å snoke)

[Horten Market]

Jeg har aldri vært på face jeg. (kun for å snoke)

 

Samme her. Og jeg siktet ikke til deg, det var en generell betraktning.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg leter etter aksept i andre mennesker. Jeg vet at hvis jeg hadde møtt meg selv, ville jeg mest sannsynlig bare tenkt godt om mennesket jeg møtte. Jeg har flere ganger hørt, av flere forskjellige personer, at de aldri har hørt noe stygt om meg. Jeg vet også at det er mange som synes jeg er en flott, smart, kjekk og modig kar. Det er så vondt å føle det slik om seg selv.

 

Vel, du møter deg selv hver dag, og likevel tenker du nedsettende om den du er. Kan det være fordi du vet ting om deg selv som ikke vises utenpå?

 

Det viktigste omdømmet er det du har hos deg selv. Kanskje jatter du med for å bli likt. Du ler av en vits du innerst inne synes er kvalmende. Du står ikke opp for deg selv, men svikter dine verdier og det du står for. Små svik du registrerer hver dag. En person som svikter deg kan du ikke ha tillit til. Når du svikter deg selv, får du lav selvtillit.

 

Jeg vet ikke hvordan det er for en 22-åring og ikke være på face i det hele tatt.

Tror det kanskje er verre for en kvinne i 40-årene.

 

Hei . Ts her. Det du har skrevet stemmer absolutt ikke i det hele tatt. Vet ikke hvorfor jeg tenker nedsettende om meg selv,  det er det som er så rart. Jeg tror andre ser noe jeg ikke ser, at de ser noe som de liker. Jeg er jo bare meg, og det er jeg 100% sikker på at mine studievenner mener. Slik jeg har fått inntrykk av synes de både jeg er ekte, morsom og kul. Mitt problem er nok at jeg er så treng med meg selv, og da analyserer jeg andres atferd mot meg, noe som egentlig er helt tullete. 

 

Ja, jeg tar litt pauser fra facebook, tror. Det er ikke lett å være vekk fra fb som 22 åring. Det er pga studenttilværelsen. Jeg må være på fordi det er slik vi for kontakt med hverandre, planlegge når vi en gruppe skal møtes for å jobbe sammen osv.

 

Jeg kommer til å bruke de neste uken på å bygge opp selvtilliten. Starter med å skrive lapper å henge de på speilet. Fine ting folk har sagt til meg. Kanskje det hjelper.

 

 

 

Bare å komme med tips hvis dere har noen øvelser. Har lest igjennom svarene deres, og jeg setter veldig pris på de.

 

Anonymous poster hash: 0467e...012

[Horten Market]

Hei . Ts her. Det du har skrevet stemmer absolutt ikke i det hele tatt. Vet ikke hvorfor jeg tenker nedsettende om meg selv,  det er det som er så rart.

 

Men det er altså riktig at du tenker nedsettende om deg selv. Eksemplene jeg listet opp var bare, ja, eksempler. Konkret hva som gjelder i ditt tilfelle må du finne ut av selv.

 

En hjelp i dette arbeidet er å jobbe med the six pillars of self-esteem. Hvis du setter deg inn i hva alle seks pilarene innebærer, tror jeg du vil finne en eller flere områder hvor du svikter deg selv.

 

Jeg kommer til å bruke de neste uken på å bygge opp selvtilliten. Starter med å skrive lapper å henge de på speilet. Fine ting folk har sagt til meg. Kanskje det hjelper.

Du vil kutte Facebook, og henge opp lapper med påminnelse om fine ting folk har sagt om deg, kanskje ting du har lest nettopp på Facebook? Hvis det hjelper, så vil det være enda bedre å hente bekreftelsene direkte fra Facebook ...

 

Niks. Som jeg sa, så er det hva du mener om deg selv som har betydning for selvtillit (omdømme hos deg selv), ikke hva andre mener. I ditt tilfelle er jo det andre sier i konflikt med det du tenker om deg selv, så mer av andres tanker vil ikke bety noe som helst. Problemet ligger i ditt eget hode, din kommunikasjon med deg selv.

 

Å henge opp lapper med pene ting om seg selv er et "kjerringråd", bokstavelig talt. Det er slike råd du kan hente fra KK. Se på Facebook hvordan kvinner kommenterer til hverandre: "Pene deg", "Flinke deg", osv. De roser hverandre opp i skyene. Slikt finner du ikke så mye av hos menn. Likevel har menn generelt høyere selvtillit enn kvinner.

 

Behov for bekreftelser er nettopp et tegn på lav selvtillit. Mer av dette vil også forsterke de dårlige tankene du har om deg selv, fordi det ikke er sammenheng mellom det andre sier, og opplevelsen du har av deg selv. Hvis du da skal stole på det andre sier, så må du mistro din egen dømmekraft. Ergo kan du ikke ha tillit til deg selv = lav selvtillit.

[AnonymDiskusjon]

 

Hei . Ts her. Det du har skrevet stemmer absolutt ikke i det hele tatt. Vet ikke hvorfor jeg tenker nedsettende om meg selv,  det er det som er så rart.

 

Men det er altså riktig at du tenker nedsettende om deg selv. Eksemplene jeg listet opp var bare, ja, eksempler. Konkret hva som gjelder i ditt tilfelle må du finne ut av selv.

 

En hjelp i dette arbeidet er å jobbe med the six pillars of self-esteem. Hvis du setter deg inn i hva alle seks pilarene innebærer, tror jeg du vil finne en eller flere områder hvor du svikter deg selv.

 

Jeg kommer til å bruke de neste uken på å bygge opp selvtilliten. Starter med å skrive lapper å henge de på speilet. Fine ting folk har sagt til meg. Kanskje det hjelper.

Du vil kutte Facebook, og henge opp lapper med påminnelse om fine ting folk har sagt om deg, kanskje ting du har lest nettopp på Facebook? Hvis det hjelper, så vil det være enda bedre å hente bekreftelsene direkte fra Facebook ...

 

Niks. Som jeg sa, så er det hva du mener om deg selv som har betydning for selvtillit (omdømme hos deg selv), ikke hva andre mener. I ditt tilfelle er jo det andre sier i konflikt med det du tenker om deg selv, så mer av andres tanker vil ikke bety noe som helst. Problemet ligger i ditt eget hode, din kommunikasjon med deg selv.

 

Å henge opp lapper med pene ting om seg selv er et "kjerringråd", bokstavelig talt. Det er slike råd du kan hente fra KK. Se på Facebook hvordan kvinner kommenterer til hverandre: "Pene deg", "Flinke deg", osv. De roser hverandre opp i skyene. Slikt finner du ikke så mye av hos menn. Likevel har menn generelt høyere selvtillit enn kvinner.

 

Behov for bekreftelser er nettopp et tegn på lav selvtillit. Mer av dette vil også forsterke de dårlige tankene du har om deg selv, fordi det ikke er sammenheng mellom det andre sier, og opplevelsen du har av deg selv. Hvis du da skal stole på det andre sier, så må du mistro din egen dømmekraft. Ergo kan du ikke ha tillit til deg selv = lav selvtillit.

 

Ja, du har rett. Slike videoer føler jeg ikke fungerer så mye i lengden. Det jeg tror hjelper er kognitiv terapi.

 

Det er ikke slik at jeg går å tenker at jeg er et dårlig menneske, .men jeg kan ofte få en følelse av det. Det er angst jeg sliter med, uro i kroppen, spesielt hvis jeg har sovet dårlig. 

 

Cluet er å klare å slappe av. Slippe de høye kravene til meg selv, og slippe å være så mottakelig for andres meninger om meg. Det verste er at mine meninger, og mine tanker om meg, er helt urealistiske ifølge andre. Jeg har et urealsitisk syn på hvordan jeg burde være, hva jeg burde tenke. Jeg er flink, men føler for eksempel at mitt yrkesvalg er "lavmål" selv om ingen mener det. En slem tanke om meg selv, men jeg klarer ikke å legge den bort. 

 

Angående bekreftelser så må jeg nevne at de gjør at jeg føler meg bra, jeg klarer å slappe av, få fred fra tanker. Angsten er uro i kroppen. Bekymringer og uro som er vanskelig å få bort. De fører også til at jeg ikke klarer å se helt klart, eller helheten. Jeg henger meg opp i små ting om meg selv, som ingen bryr seg om eller tenker på. 

 

Jeg mener at du, Horten Market, har helt rett. Du har lest meg helt riktig. Mitt i blinken. Kanskje du har noen måter å snu tankemønsteret på? En liten digresjon her, men jeg elsker navn ditt

 

Noen ganger føler jeg at jeg er en bra fyr. Mestringsfølelsen er på topp når det kommer til mine sosiale ferdigheter og studier. Andre ganger , og da ofte når  jeg merker angsten/uroen i kroppen, er  jeg  ikke bra nok for meg selv. Jeg tror ingen andre merker dette spesielt godt, bortsett fra hvis jeg "henger" meg opp i ting, eller er veldig stille. 

 

Det som gjør vondt er at jeg vet jeg hadde likt å møte meg selv. Jeg vet at den personen jeg hadde møtt, ville vært en person jeg bare hadde synes godt om. Så mange mennesker som stoler på meg, åpner seg for meg, og er der for meg. Egentlig er jeg jævlig heldig.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0467e...012

[AnonymDiskusjon]

Fikk meg til å tenke på motivasjon-episoden på folkeopplysningen https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50009115/sesong-3/episode-1#

 

 

 

Se den episoden, ts. 

Anonymous poster hash: a220a...d6f

[Horten Market]

Du skriver: "Angående bekreftelser så må jeg nevne at de gjør at jeg føler meg bra, jeg klarer å slappe av, få fred fra tanker. Angsten er uro i kroppen."

 

En alkoholiker kan si det samme: "Angående drinkene så må jeg nevne at de gjør at jeg føler meg bra, jeg klarer å slappe av, få fred fra tanker. Angsten er uro i kroppen."

 

Du skjønner hvor jeg vil. Det som får deg til å føle deg bra, er ikke nødvendigvis det du trenger. I noen tilfeller kan det faktiske være selve problemet.

 

Å stille for høye krav til seg selv er en klassiker. Et spørsmål det kan være lurt å stille, er hvem sine krav det egentlig er. Kanskje er det krav du føler andre stiller til deg. Eller som du ser blir stilt til andre, og du tenker at du må leve opp til de samme kravene for å være bra nok.

 

Når du sier at du ville likt å møte en person som deg, så synes det å ligge noe her. Du vurderer andre ut fra dine krav, mens deg selv vurderer du ut fra andres krav.

 

Du er ikke født for å leve opp til andres krav og forventninger. Du er til for å maksimere ditt eget liv. Den beste utgaven av deg selv er til størst glede både for deg og for oss.