Angst Ødelegger forholdet

[blomster124]

Her trenger du hjelp. Ta kontakt med fastlegen å hør hva han anbefaler. Jeg forstår situasjonen veldig godt.

Bor ikke i Norge..

[blomster124]

 

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

 

liker ikke framtoningen til kjæresten din jeg.

 

vis ham denne tråden, og helst dette innlegget over.

Vel da må jeg oversette alt til engelsk.. Er ikke helt enkelt det heller.. Men skal prøve å forklare han, men tror ikke ham vil høre..

[ntls]

 

 

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

 

liker ikke framtoningen til kjæresten din jeg.

 

vis ham denne tråden, og helst dette innlegget over.

Vel da må jeg oversette alt til engelsk.. Er ikke helt enkelt det heller.. Men skal prøve å forklare han, men tror ikke ham vil høre..

 

Få han til å høre, dere kan ikke drive et så tett forhold der man ikke snakker sammen. Når folk sier kommunikasjon er nøkkel til et sunt forhold, så er det ikke en spøk.  

 

Selv om du er sjenert og tilbakeholder mye av dine tanker og følelser, så er kanskje ditt første lille steg å kunne kommunisere med din samboer før du i hele tatt kan begi det ut på å kommuniserer i jobbmarkedet. Få han til å forstå dette, og få han til å lytte. Dette handler om dere.

[Shi]

Å levere den tiende CV'en er nok lettere enn den tredje .

[Smultring77]

fortell oss hvordan det går med deg dette her. 

kjenner jeg er litt spent. Krysser fingre for deg, vi heier alle på deg. 

[blomster124]

Hei, og tusen takk for at dere bryr dere! Setter stor pris på det. Vel jeg har fortsatt ikke jobb, og jeg får rett og slett ikke gjort noe med livet før jeg får meg en jobb. Har dårlig samvittighet for at samboer betaler alt, og han er ganske frustrert. Jeg har null rutiner, sover til på langt på dag, går bare rundt og kjeder meg mye av tiden, venter bare på at samboer skal komme hjem. Vil ordne meg med medlemskap på treningssenter også, men kan ikke det før jeg får meg jobb.. Har altså da veldig lyst på jobb for å få en rutine og bidra med noe, men det er ikke enkelt. Jeg later som om jeg er ute å lete etter jobb, når det er langt ifrå sannheten. Klarer barer ikke. Eneste jeg ville jobbe med, og som ikke vil trigge angsten min, er barn. Leter konstant etter "nanny-jobs", men mange synes nok jeg er for ung. Håper på napp snart.

[ntls]

Hei, og tusen takk for at dere bryr dere! Setter stor pris på det. Vel jeg har fortsatt ikke jobb, og jeg får rett og slett ikke gjort noe med livet før jeg får meg en jobb. Har dårlig samvittighet for at samboer betaler alt, og han er ganske frustrert. Jeg har null rutiner, sover til på langt på dag, går bare rundt og kjeder meg mye av tiden, venter bare på at samboer skal komme hjem. Vil ordne meg med medlemskap på treningssenter også, men kan ikke det før jeg får meg jobb.. Har altså da veldig lyst på jobb for å få en rutine og bidra med noe, men det er ikke enkelt. Jeg later som om jeg er ute å lete etter jobb, når det er langt ifrå sannheten. Klarer barer ikke. Eneste jeg ville jobbe med, og som ikke vil trigge angsten min, er barn. Leter konstant etter "nanny-jobs", men mange synes nok jeg er for ung. Håper på napp snart.

 

Hyggelig å høre fra deg igjen med en oppdatering.

Jeg kan av personlig erfaring råde deg nok en gang å holde en åpen og ærlig kommunikasjon med din partner. Synes du at han er en person du ser for deg å bygge et langtidsforhold med, er å lyge om din innsats ikke den rette veien. Dette kan og vil mest sannsynlig ryke på et tidspunkt og utfallet kan bli stygt...

 

Dette er realiteten:

Han bruker 7-9 timer av sin dag til å bidra et godt liv for dere begge. Å bære lasset for to er en følelsesmessig påkjenning som vil også med tid påvirke hva følelser han har om deg rent romantisk sett. Du hadde nok ikke vært så hypp på stå opp tidlig hver dag. Gå på jobb, komme hjem sent, bare for å se typen din nettopp våkne og klø seg i ræva og mumle noe om at han jobber med saken... venter på svar, eller skal gjøre det snart.. dag etter dag, uke etter uke, og vipps så har et halvt år gått.

Nå er det ikke sikkert slik det er hos dere, men det er dette det vil mer og mer se ut som for han....

 

Få i gang rutinene dine.

Bruker han 7-8 timer av sin dag på å jobbe er det minst rettferdig at du bruker 7-8 timer av din dag til å bearbeide din situasjon med rutiner, trene på å håndtere angsten, og søke etter jobb.  Du ansetter deg selv; dette er din jobb, frem til du finner en jobb.