Angst Ødelegger forholdet

[blomster124]

Hei! Jeg er desperat etter noen råd her.. Jeg og kjæresten har etter mye strev flyttet sammen i hjemlandet hans, der han går på universitet og arbeider. Jeg sluttet studiene mine for at vi skulle få bo sammen. Jeg har nå vært her en uke, og samboeren mente da imårres at jeg skulle gå å levere fra meg 20 CV'er, da det er på tide å få meg en jobb, da jeg ikke gjør noe annet enn å rydde/vaske leiligheten osv, men han som sagt arbeider+skole. Jeg er veldig sjenert, å strever alltid med å prate med fremmende. Nå må jeg også prate engelsk, som gjør det enda værre. I dag prøvde jeg så godt jeg kunne, men klarte kun å gå innom 3 plasser å levere fra meg CV. Det føles som om jeg skal besvime, hode dunker, og jeg får ikke til å prate. Det er helt forferdelig. Jeg er sikker på at jeg har en type sosial angst. Typen har fortalt meg siden jeg kom hjem at han er skikkelig skuffet over meg, og at jeg bare er lat. Jeg har prøvd å forklare hvor vanskelig det var for meg, men han er en skikkelig utadvendt type, og har nært null forståelse. Jeg skjønner at han vil jeg skal få meg jobb, for det er ikke billig å bo her+ alle andre utgifter, og nå er det kun han som betaler for alt. Men det stopper opp for meg. Har noen tips for hvordan jeg skal klare å gjøre dette? Å "ta seg sammen" funker ikke for meg. Og hvordan skal jeg få typen til å forstå? Bli glad på alle innspill..

[Kikert]

Det er ca umulig å få folk til å forstå det. Det finnes jobber der man trenger minimalt kontakt med andre. Mange vil si at det hjelper å presse seg selv, det blir bedre etterhvert.

 

At han synes du bør bidra er greit nok, men han må selvfølgelig ikke være et rævhøl, det har motsatt effekt. Å motivere noen er en ting.

 

Hvis dette fortsetter så tenker jeg at det kommer til å gå dritt for dere, men du får vurdere dette selv. Et godt råd når du "vet" at dette ikke funker og at forholdet er dødsdømt er å avslutte det med en gang. Det er grenser på hvor lenge og mye man skal prøve.

 

Bortsett fra det så er visst kommunikasjon veldig lurt

[blomster124]

Det er ca umulig å få folk til å forstå det. Det finnes jobber der man trenger minimalt kontakt med andre. Mange vil si at det hjelper å presse seg selv, det blir bedre etterhvert.

 

At han synes du bør bidra er greit nok, men han må selvfølgelig ikke være et rævhøl, det har motsatt effekt. Å motivere noen er en ting.

 

Hvis dette fortsetter så tenker jeg at det kommer til å gå dritt for dere, men du får vurdere dette selv. Et godt råd når du "vet" at dette ikke funker og at forholdet er dødsdømt er å avslutte det med en gang. Det er grenser på hvor lenge og mye man skal prøve.

 

Bortsett fra det så er visst kommunikasjon veldig lurt

Ja, men naa har jeg ingen utdanning, saa en jobb paa cafe er det eneste alternative her egentlig. Men det verste for meg naa er det aa bare snakke med dem aa gi dem CV'en min. 

Vil ikke si han er et revhol, men han blir kraftig irritert... Forholdet vaart gaar egentlig kjempe fint, dette er det eneste problemet naa... Og det er et gangske vesentlig problem, da det er veldig viktig jeg faar meg en jobb.. 

Har provd aa forklare han og kommunisere, men jeg begynner bare aa graate, aa han blir sint.. 

[darkness|]

Høres ikke akkurat sunt ut hvis han blir sint når du gråter..

[blomster124]

Høres ikke akkurat sunt ut hvis han blir sint når du gråter

Vel ofte saa loper jeg inn paa badet eller noe saa han ikke ser at jeg graater. Han er veldig snill, han blir bare veldig irritert naar jeg "ikke prover" fordi jeg er lat. 

[Kikert]

Da forstår han jo ikke greia. Har du fortalt ham det du skrev?

[blomster124]

Da forstår han jo ikke greia. Har du fortalt ham det du skrev?

Jepp. Men da sier han "Saa du skal bare vere hjemme og sove hele dagen mens jeg studere aa jobber da?" 

Saa vi kommer liksom ingen vei med dette... 

[Kikert]

Det er ikke bra og kan lett være nok til å ødelegge forholdet. Virker som om han ikke vil forstå, noe jeg har erfart selv. Du får prøve å få deg jobb til den graden du klarer, dumt å presse seg for mye så man møter veggen, og se hva som skjer. Hvis han er imøtekommende og forståelsesfull fremover så ordner det seg nok.

[blomster124]

Det er ikke bra og kan lett være nok til å ødelegge forholdet. Virker som om han ikke vil forstå, noe jeg har erfart selv. Du får prøve å få deg jobb til den graden du klarer, dumt å presse seg for mye så man møter veggen, og se hva som skjer. Hvis han er imøtekommende og forståelsesfull fremover så ordner det seg nok.

Takk for svar! :-) vi får se hvordan det går..

[guest_anon]

send CV på epost? det er da ikke vanlig praksis å måtte gå innom folk for å søke jobb?

[blomster124]

send CV på epost? det er da ikke vanlig praksis å måtte gå innom folk for å søke jobb?

Det er helt vanlig her, bor ikke i Norge.

[Kikert]

Det er helt vanlig i Norge også.

[ntls]

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv. 

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

[blomster124]

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

Tusen takk for gode råd! Skal virkelig prøve på dette. Er bare at han vil jeg skal få meg jobb så snart som mulig, gjerne i går... Så om jeg forklarer han at jeg må ta det litt roligere når det kommer til jobb og det sosiale, så kommer han igjen med beskyldninger om at jeg bare er lat og at han bidrar med alt det økonomiske.. Det sårer veldig med slike beskyldninger, men han forstår ikke hva jeg snakker om når jeg prøver å forklare hvordan jeg føler..

[ntls]

 

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv.

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

Tusen takk for gode råd! Skal virkelig prøve på dette. Er bare at han vil jeg skal få meg jobb så snart som mulig, gjerne i går... Så om jeg forklarer han at jeg må ta det litt roligere når det kommer til jobb og det sosiale, så kommer han igjen med beskyldninger om at jeg bare er lat og at han bidrar med alt det økonomiske.. Det sårer veldig med slike beskyldninger, men han forstår ikke hva jeg snakker om når jeg prøver å forklare hvordan jeg føler..

Leste gjennom min egen post nå, geez, min norsk suger idag Men jeg er glad for at det virker som du forsto hva jeg ville frem til

 

Når det gjelder hans kommentarer og beskyldninger som jeg er veldig enig med høres sårende ut, men jeg ser også litt hvor det kommer fra; i hans perspektiv så er det ikke kjekt å være den eneste forsørgeren til et fellesskap. Det er blodig urettferdig. Dere er tross alt likestilte partnere i et partnerforhold. Ikke pappa og datter forhold. Ved å bidra økonomisk, ved å kunne ta vare på seg selv med jobb, og egne sosiale sirkler tyder på at han slipper å være i en slags pappa rolle figur for deg, men heller som et par. Dette er nok viktig for han og derfor det kan komme frem feil og litt agrresivt fra hans side ved å kalle deg lat. Det ligger som sagt mer i det enn bare penger, tenker jeg.

 

Det er derfor, uansett hvor dårlig han er til å lytte, det viktigste at du kommuniserer at dere vil det samme, men at du også forstår hvor hans frustrasjoner kan komme fra. Men han trenger gjerne å forstå din situasjon også, og ikke minst innstille seg på at du ikke er klar for å hoppe rett på jobbsøkingen. Del med han hva du trenger å gjøre i for å bli klar, at du har en plan; De små stegene, og del gjerne hva du har gjort den dagen, og hvordan du følte det hjalp på å bygge din sosial kapasitet. Inviter han gjerne ut på en cafe og selv observere deg jobbe med det. Er han en moden og klar partner så burde han hjelpe deg til å bli bedre og klar til å en dag begynne å se på jobb søknader

[darkness|]

Snakket dere noen gang om dette før du flyttet dit?

[blomster124]

Snakket dere noen gang om dette før du flyttet dit?

Nei vi gjorde vel ikke det.. For han var det vel en selvfølge hele tiden at jeg skulle få meg jobb så snart som mulig. Jeg har smågrudd meg for denne prosessen i lang tid nå, men jeg håpet det ville gå fint, derfor ville jeg ikke lage noe styr ut av det. Men det går jo langt ifrå fint.

[darkness|]

Høres ut som dere har noe å jobbe med på kommunikasjonsfronten. Skjønner ikke helt hvordan du kunne flytte til et annet land uten å ha planlagt/pratet om hva du skal gjøre der.

[Smultring77]

Jeg tror flere her inne bommer litt på hva temaet dreier seg om. Det handler ikke om kjæresten eller måten man søker jobb på....

 

Å søke etter jobb, skrive jobbsøknad, levere de personlig til arbeidsgivere kan være en veldig stressende og nervøs situasjon. Spesielt i en tilværelse man ikke er vant til, og en ja en kjæreste som stiller krav til det men med gode hensikter selvsagt, men det er offtopic.

 

Realiteten er at å møte opp med søknad & cv, dra på jobb intervjuer ER en stor steg å ta, spesielt dersom man sliter med sosial angst og møte med autoritære figurer som f.eks. en arbeidsgiver. Så jeg forstår godt jeg at blomster124 holdt på å besvime og dette er ikke en ideel løsning for henne.

 

blomster124: Jeg ville formidlet dette med din samboer at du ønsker det samme som han: å bygge en sunn forhold sammen der begge kan aktivt bidra økonomisk slik som dere velger å dele det. Men til det så blir det for brått for deg å ta et så stort steg med en gang. Kom med forslag til litt mindre steg for å opparbeide deg litt sosial kapasitet først. Små steg som å øve seg å overkomme sosial angsten i første omgang. Dette kan f.eks gjøres ved å bli gradvis eksponert til nye å ukjente mennesker, som å si hei til baristaen neste gang du tar deg en kaffe. Gi minst genuine komplimenter til mennesker du møter. Spørre etter (mer) hjelp i en butikk, og diskuter produktet, osv. 

 

Gjør dette enten alene, og gjerne med han dersom det er til hjelp, men ha det som et daglig mål å bli gradvis vant til å snakke med autoritære personer, så vil du med tiden se at de er bare folk de også, selv arbeidsgivere, og egentlig ikke så veldig mye å bekymre seg over.

 

Baktanken er kun for å øve seg å eksperimentere litt med den barrieren som holder deg tilbake, på en komfortabel måte.

 

 

liker ikke framtoningen til kjæresten din jeg. 

 

vis ham denne tråden, og helst dette innlegget over. 

[Andcatz]

Her trenger du hjelp. Ta kontakt med fastlegen å hør hva han anbefaler. Jeg forstår situasjonen veldig godt.