Når mister vi markedet for vår arbeidskraft?

[Salvesen.]

 

At noe blir.mer effektivt betyr ikke at etterspørselen blir større. Altså er det mange som bare reduserer antall ansatte da de kan jobbe i samme tempo som før. Altså ikke mer som går ut eller inn.

 

Hvor stor var etterspørselen etter biler i 1910 ift nå? Har du justert for dette når du har sett på antall arbeidere?

 

Du må nok tenke dypere enn dette...

Det er det som er poenget. Etterspørselen etter biler har blitt enormt større enn den var før, på grunn av samlebåndsteknologien. Effektivisering presser priser og driver etterspørsel.

 

Jeg mener selvfølgelig ikke at det jobber flere mennesker per bil.

Men da sier du jo i mot deg selv, behovet pr bil er gått ned.

 

At det oppstår nye ting å gjøre pga automatisering er det ingen tvil om, problemet ligger bare i at de som hadde den manuelle jobben passer ikke inn i de nye jobbene. I tillegg er behovet langt mindre.

 

Ett eksempel:

 

En bedrift i Stavanger ønsker å bli bedre på pris i ett presset marked. De kutter utgifter ved å automatisere sitt lager og kan kutte 50 lønninger til manuelle arbeidere. Behovet for produktet de selger er uforandret, men med prisreduksjon mister de ikke salg.

 

De 50 arbeidsledige søker på manuelle jobber, problemet er at det ikke er noen jobber å gå til og de konkurerer med høyt utdannede mennesker for «vanlige» jobber.

 

Altså en helt reell situasjon i dag.

[HildrandeDu]

 

 

 

Jeg tror ikke det er lenge før det blir utrolig vanskelig for folk uten forkunnskaper og utdanning å få seg jobb. Lagerarbeid blir erstattet med roboter, kassa damer blir erstattet med selv utsjekking, 3D printere bygger bygninger osv.

 

I tillegg må vi satse hardt på alternativ energi før det er "over".

Lagerarbeid blir forandret fra plukking og merking, til kun manuell håndtering. Kassadamer blir erstattet av kundeveiledere og varepåfyllere. 3D-printere vil aldri bygge hele bygninger slik vi bor i dag. 3D-printere er avhengig av en dyse som alle materialer skal igjennom. Mer sannsynlig vil man se mer av det man ser i dag, ferdige moduler som er bygd i fabrikk, som blir satt sammen på anleggsplassen av mennesker. De fleste yrker jobber hele tiden for å "utrydde" seg selv. Når de klarer det er det alltid noe annet å gjøre.

En er ganske naiv om en tror på dette, automatisering begrenser bruken av folk. Det er ikke slik at når en oppgraderer ett helt lager så bruker en alle de folkene som før plukket til andre ting, behovet er ikke der. Dessverre.

 

Hele eller deler, behovet for manuelt arbeid går uansett ned.

Og da er det alltid noe annet å gjøre.

 

 

Ingenting er dyrere for en bedriftseier enn arbeidskraft. Derfor vil jeg våge å påstå at hvis det finnes metoder for å gjøre samme jobb uten menneskekraft, vil eier (nesten) alltid velge dette. 

 

For å gå tilbake til åpningsspørsmålet: Den dagen vi får selvgående biler som klarer å gjøre jobben til f.eks. buss-, lastebil- og trailersjafører, da kommer det til å bli ragnarok på arbeidsmarkedet.

[Isbilen]

 

 

2. Roboter vil gjøre alle manuelle jobber, og fattigdom er historie. Ingen mennesker trenger lenger å løfte, kjøre, pakke, telle, sortere, så, etc.

Det er helt klart et slikt potensiale i utviklingen, men da trenger vi politikk som deler overskuddet blant folket.

Hvis ressurser ikke lenger er begrensede, hvorfor trenger man da politikere til å fordele dem?

 

Ressursen det her er snakk om er nytte. Den lar seg konvertere til mye forskjellig, blant annet både fritid og penger. I dag er det vanlig at kapitalmakten tar ut nytten i form av penger til seg selv, og det vil den fortsette med så lenge den får lov.

[lada1]

 

 

 

2. Roboter vil gjøre alle manuelle jobber, og fattigdom er historie. Ingen mennesker trenger lenger å løfte, kjøre, pakke, telle, sortere, så, etc.

Det er helt klart et slikt potensiale i utviklingen, men da trenger vi politikk som deler overskuddet blant folket.

Hvis ressurser ikke lenger er begrensede, hvorfor trenger man da politikere til å fordele dem?

 

Ressursen det her er snakk om er nytte. Den lar seg konvertere til mye forskjellig, blant annet både fritid og penger. I dag er det vanlig at kapitalmakten tar ut nytten i form av penger til seg selv, og det vil den fortsette med så lenge den får lov.

 

 

 

Da ser jeg for meg 20 år eller så.  Dvs ungdummer i dag må være obs på dette - både personlig og politisk. Og selvsagt da også besteforelde :-)

 

Politisk: mer skatt på kapital og retten til å drive stor business kan være aktuelt?  Mer skatt på flytrafikk, retten til å fiske store mengder, (vann-)fall-rettigheter, skatt på å utnytte naturressurser generelt, skatt på turisme (inn og ut av landet),

og kanskje robotene børe begynne å betale skatt? :-)

 

Og blir det ikke noen slags forutsigbar fordeling av ressurser - så må man kvitte seg med den almene stemmeretten/demokratiet :-)  Mange av våre nye landsmenn kan lære oss hvordan man kvitter seg med demokratiet og innfører klanstyre :-)

 

Personlig: det kan være enten å bli søkkrik - eller å sikte seg inn på en livsstil og verdier som ikke krever store utgifter. Lære seg "deleøkonomi" etc. Det kan være mye økonomisk å hente ved å lære seg å dele.

 

Og blir det ikke noen slags forutsigbar fordeling av ressurser (borgerlønn) - så må man kanskje lære seg å bli kriminell eller forsvare seg fysisk mot de som bor på gata?  Lære seg korrupsjon? Mer?

Endret 1. september 2016 av lada1

[Salvesen.]

Jeg tror at ungdommer som velger og droppe ut av skolen i dag vill gå en mørk fremtid i møte, med få unntak.

[lada1]

Jeg tror at ungdommer som velger og droppe ut av skolen i dag vill gå en mørk fremtid i møte, med få unntak.

 

Dagens politiske tenkning er vel at de skal bli klienter for NAV, politi og helsevesen? Diagnoser blir viktig i den sammenheng :-)

 

Så lenge retorikken med "arbeid til alle" lever :-)

 

Apropos: "arbeid" blir gjerne av "venstresiden" sett på som viktig for "integrering" av nye landsmenn.  Og for fagbevegelse er jo organisert/lønnet arbeid veldig viktig.  De vil vel ikke tenke seg en verden uten at nesten alle skal basere seg på "faste lønna stillinger" :-) Så det blir sikkert litt krise før man forlater denne retorikken.  Og for høyresiden sin tenkning er også "lønnet arbeid" en byggestein - selv om kapitalistene ikke har "lønnet arbeid" og typisk kan ta ferie resten av livet - de arbeider bare for morro skyld men er veldig viktige for samfunnet :-)

 

Men altså: er tidsperspektivet innenfor 20 år, så er dette et tema for ungdummen. Både personlig og politisk.

Endret 1. september 2016 av lada1

[Sir]

 

 

 

2. Roboter vil gjøre alle manuelle jobber, og fattigdom er historie. Ingen mennesker trenger lenger å løfte, kjøre, pakke, telle, sortere, så, etc.

Det er helt klart et slikt potensiale i utviklingen, men da trenger vi politikk som deler overskuddet blant folket.

Hvis ressurser ikke lenger er begrensede, hvorfor trenger man da politikere til å fordele dem?

Ressursen det her er snakk om er nytte. Den lar seg konvertere til mye forskjellig, blant annet både fritid og penger. I dag er det vanlig at kapitalmakten tar ut nytten i form av penger til seg selv, og det vil den fortsette med så lenge den får lov.

Men når ressurser ikke lenger er begrensede, skrev jeg. Kan man sette en robot til å lage biler, vaske hus, utvinne olje, servere, lage mat, etc. Er det ikke lenger spørsmål om enten eller. Ingen prosjekter vil være gjensidig utelukkende.

[Sir]

 

 

At noe blir.mer effektivt betyr ikke at etterspørselen blir større. Altså er det mange som bare reduserer antall ansatte da de kan jobbe i samme tempo som før. Altså ikke mer som går ut eller inn.

 

Hvor stor var etterspørselen etter biler i 1910 ift nå? Har du justert for dette når du har sett på antall arbeidere?

 

Du må nok tenke dypere enn dette...

Det er det som er poenget. Etterspørselen etter biler har blitt enormt større enn den var før, på grunn av samlebåndsteknologien. Effektivisering presser priser og driver etterspørsel.

 

Jeg mener selvfølgelig ikke at det jobber flere mennesker per bil.

Men da sier du jo i mot deg selv, behovet pr bil er gått ned.

 

At det oppstår nye ting å gjøre pga automatisering er det ingen tvil om, problemet ligger bare i at de som hadde den manuelle jobben passer ikke inn i de nye jobbene. I tillegg er behovet langt mindre.

 

Ett eksempel:

 

En bedrift i Stavanger ønsker å bli bedre på pris i ett presset marked. De kutter utgifter ved å automatisere sitt lager og kan kutte 50 lønninger til manuelle arbeidere. Behovet for produktet de selger er uforandret, men med prisreduksjon mister de ikke salg.

 

De 50 arbeidsledige søker på manuelle jobber, problemet er at det ikke er noen jobber å gå til og de konkurerer med høyt utdannede mennesker for «vanlige» jobber.

 

Altså en helt reell situasjon i dag.

Et eksempel:

 

Høyt utdannede oljeingeniører konkurrerer med vanlige folk om vanlige jobber.

 

Er det et tegn på at utdannelse er unødvendig. Nei, det er et tegn på at folk mister jobben innimellom, og det er en naturlig del av arbeidsmarkedet. Tar jeg ikke feil er denne tråden ment for å diskutere strukturelle endringer.

 

At behovet for arbeidskraft til enkle oppgaver i fremtiden, ikke vil være til stede, er et argument som ikke tar hensyn til de omveltninger vi har hatt tidligere. Ved hvert gjennombrudd har folk sagt at nå kommer alle til å bli arbeidsledig. PCen, samlebåndet, og dampmaskinen gjorde noen jobber overflødige, men skapte grunnlag for nye oppgaver. Ikke bare enkle oppgaver, men det også.

 

Den dagen roboter kan gjøre nøyaktig de samme oppgaver som mennesker, og i tillegg noen flere, da er det ikke lenger et poeng å snakke om arbeid som noe man må ha.

[Salvesen.]

Poenget er likt for andre plasser av verden også, det skapes ikke noe arbeid til disse 50 personene.

[Isbilen]

 

 

 

 

2. Roboter vil gjøre alle manuelle jobber, og fattigdom er historie. Ingen mennesker trenger lenger å løfte, kjøre, pakke, telle, sortere, så, etc.

Det er helt klart et slikt potensiale i utviklingen, men da trenger vi politikk som deler overskuddet blant folket.

Hvis ressurser ikke lenger er begrensede, hvorfor trenger man da politikere til å fordele dem?

Ressursen det her er snakk om er nytte. Den lar seg konvertere til mye forskjellig, blant annet både fritid og penger. I dag er det vanlig at kapitalmakten tar ut nytten i form av penger til seg selv, og det vil den fortsette med så lenge den får lov.

Men når ressurser ikke lenger er begrensede, skrev jeg. Kan man sette en robot til å lage biler, vaske hus, utvinne olje, servere, lage mat, etc. Er det ikke lenger spørsmål om enten eller. Ingen prosjekter vil være gjensidig utelukkende.

 

La oss si det fantes fantes roboter til alt manuelt arbeid, og uendelig gratis strøm til å drive dem. Hvis noen eide dem, ville de fortsatt tatt betalt for dem. Derfor trenger vi politikere som sier "dette tilhører alle".

Endret 1. september 2016 av Isbilen

[Sir]

Hva er poenget med å ta betalt for noe som er uendelig?

 

Hele poenget med å ta betalt er å sikre seg ressurser. Penger vil i denne sammenheng ikke være verdt noe da hvem som helst kan multiplisere arbeidskraft og produkter. Man trenger ikke lenger arbeidsdeling og kapitalister.

[lada1]

Hva er poenget med å ta betalt for noe som er uendelig?

 

Hele poenget med å ta betalt er å sikre seg ressurser. Penger vil i denne sammenheng ikke være verdt noe da hvem som helst kan multiplisere arbeidskraft og produkter. Man trenger ikke lenger arbeidsdeling og kapitalister.

 

Jeg tror du er i nærheten av et interessant poeng her. Det kan hende at teknologi på en billig måte kan dekke nesten alt av menneskehetens grunneleggende fysiske behov.  Å ta seg betalt vil da lett kunne bli som å ta seg betalt for luft.

 

Det skal kanskje lite til for å sette i gang et system som dekker hele menneskehetens grunnleggende fysiske behov - men det krever sikkert *noe* organisering og menneskelig engasjement.  Så veien mellom almen elendighet og genrell fred/velstand, der folk kan stole på hverandre, kan være kort.  Det må *litt* innsats til for å få skikk på tingene - så kan folk klare seg selv ved hjelp av smart teknologi - kanskje men lavt fotavtrykk. Datamaskinene var i sin tid veldig store og kostet så mye at bare rike organisasjoner kunne kjøpe dem - nå kan tilsvarende data-maskiner (med bedre funksjonalitet) puttes i lomma og koster "ingen ting".  Vi går kanskje mot en verden der tingene blir små og/eller billige.  Biltransport blir som å ta heisen - nesten ikke verdt å ta betaling for :-) Vi kan kanskje klare oss godt med smulene fra de rikes bord :-) En verden mye basert på ulønnet arbeid.

 

Jeg tror at velstand/fred eller ei blir et spørsmål om å rote til tingene eller ikke :-)

Endret 2. september 2016 av lada1