Noe eksisterer

[Skatteflyktning]

Så jeg tenker på ingenting som tallet 0.. Det eksisterer men samtidig eksisterer det ikke..

Det at du kan tenke på ingenting fører ikke til at ingenting eksisterer, ikke mer enn det å tenke på enhjørninger vil få enhjørninger til å eksistere.

[Anatman]

Noe eksisterer; for oss mennesker, vårt synlige, konkrete, "målbare" univers, vårt "alt".

 

Hvorfor eksisterer universet/altet? Hvorfor eksisterer noe, i stedet for "intet"? Hva er grunnen til at universet eksisterer -- finnes det noen entydig grunn?

 

("Hvorfor" er kanskje ikke rette spørsmålet ...)

 

Kunne universet/altet ikke eksistere? Må noe eksistere?

Hvor eksisterer universet? Kunne det eksistert andre steder?

 

Hva er "intet"? Hvilke mål og utstrekning har "intet"? Kan "intet" virkelig eksistere, er ikkeeksistens mulig?

 

(Vanskelig å beskrive "intet" uten å ty til noe konkret, noe vi kan forholde oss til. Er "intet" en menneskeskapt forestilling? Er "intet" det som ikke (kan/lar seg ) beskrive?)

 

OK. Lettere forvirret, men vitebegjærlig . Noen tanker rundt eksistens/ikkeeksistens?

Hvorfor universet eksisterer er et fascinerende spørsmål. Men det virker som om du har hengt deg litt opp i "eksistere". Eksistens er egentlig ikke en egenskap noe innehar. Det er egentlig, viss en tenker grundig gjennom det, kun en kategori, som det meste annet. Så ikke bruk så mye tid på å gruble på hva eksistens og ikke eksistens er, for det er ikke noe annet en kategorier. Kategorier som vi selv definerer. Det eneste du ender opp med uansett hvordan du snur og vender på det er en definisjon av hva som havner inn under kategoriene.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hva er "intet"? Hvilke mål og utstrekning har "intet"? Kan "intet" virkelig eksistere, er ikkeeksistens mulig?

Et par timers diskusjon angående ingenting:

https://www.youtube.com/watch?v=sNh-pY3hJnY

Endret 29. august 2016 av Slettet-Pqy3rC

[Anatman]

Something can't come from nothing.

Det der er en drøy påstand! Det er umulig å bevise verken det ene eller det andre. Jeg kan heller ikke se noen logisk grunn til å trekke den sluttingen. Kan du begrunne påstanden?

[Quetzalcoatl]

Det eneste jeg kan komme på når det gjelder tema er vekselstrøm, som er 0 hver gang spenningen skifter retning.

 

Det fleste har vel fått med seg hva Krauss mener med ingenting.

 

https://youtu.be/UemhCsaeGgc

Endret 29. august 2016 av Quetzalcoatl

[Sheasy]

[...]

Du mener "ingenting". Krauss skrev en hel bok der han hevder å diskutere hvordan noe kommer fra ingenting, men ender opp med å skrive om hvordan noe kan komme fra noe annet.

[Anatman]

https://m.youtube.com/watch?v=J3xLuZNKhlY

[ex-jordbærplukker]

ifølge double slit eksperimentet så eksisterer ting fordi vi observerer tingen.  hvis det er ingen levende som er tilstedet for å observere, så vil ingenting eksistere. feks hvis vi dør, så kan vi ikke vite at alt rundt oss har eksistert fordi vi er ikke lenger tilstedet for å observere, mens de fortsatt lever og har obervert vår død vil sørge over oss mens vi vet ingenting, vi vet ikke engang at vi har levet og vi en gang har eksistert lol

Endret 29. august 2016 av Anonimofied

[Twinflower]

(...)

Dagens "konsensus" er at universet i utgangspunktet bestod av ren energi samlet på et infinitesimalt lite punkt som ekspanderte voldsomt.

Forutsatt at man ekstrapolerer relativitetsteorien, og ignorerer kvantemekanikk. Som virker som en litt sketchy ting å gjøre.

 

At det var ingenting bryter med mange av naturlovene våre, hvis de i det hele tatt gjelder i slike omgivelser.

Det som mange tenker på er at de forveksler vårt univers med "alt som noensinne finnes". Det er ikke nødvendigvis det samme. 

 

(...) 

-Hilsen militant agnostiker.

 

Hva i all verden gjør noen til en militant agnostiker?

 

 

 

Hvorfor må man ignorere kvantemekanikken?

 

-Hilsen en militant agnostiker som ikke forveksler vårt univers med "alt som noensinne finnes".

[RWS]

 

Hvorfor må man ignorere kvantemekanikken?

Satt jeg og lurte på også.... Men jeg tar ikke på meg oppgaven med å forklare kvante mekanikk... Ellers takk!!

 

 

-Hilsen en militant agnostiker som ikke forveksler vårt univers med "alt som noensinne finnes".

Sikkert ingen andre som er klar over at vi ikke har utforsket 1% av universet engang og selvsagt tror alle, bortsett fra smarte deg, at vi vet alt.... Er det deilig å være så smart som deg?

[Twinflower]

 

-Hilsen en militant agnostiker som ikke forveksler vårt univers med "alt som noensinne finnes".

Sikkert ingen andre som er klar over at vi ikke har utforsket 1% av universet engang og selvsagt tror alle, bortsett fra smarte deg, at vi vet alt.... Er det deilig å være så smart som deg?

 

Nå tror du har misforstått noe

Agnostikere er de som annerkjenner at man ikke vet noen ting - og ønsker at andre religioner (og ateister som fornekter at der er noe overhodet) annerkjenner det samme.

 

Kommentaren min over henviser til at jeg ikke tar det som en selvfølge at vårt univers er "alt som noensinne finnes", og det er en veldig ydmyk og lite bedrevitende holdning. Håper du kan lese over en gang til slik at du skjønner hva jeg mener

[Noxhaven]

Om jeg forstår han rett så er det motsatt RWS.

Han setter den store uvitenheten som en tyngre viten enn det lille vi til nå har klart å finne ut av når det kommer til slike spørsmål.

 

Han kan ikke vite noe om hva det var som startet alt eller hva det var som skjedde og står dermed nøytral til temaet - altså agnostisk. Han mener også at ingen andre heller kan vite noe om starten ved dags dato og dermed ytrer at de som fremmer påstander den ene eller andre veien gjør det på falske eller ukomplette premisser, og er dermed også militant.

[RWS]

 

 

Kommentaren min over henviser til at jeg ikke tar det som en selvfølge at vårt univers er "alt som noensinne finnes", og det er en veldig ydmyk og lite bedrevitende holdning. Håper du kan lese over en gang til slik at du skjønner hva jeg mener 

Jeg skjønte hva du mente og vet hva agnostikere står for... De aller fleste ateister ER agnostiske ateister og vet at vi ikke vet alt. Meg selv inkludert. Er fullstendig klar over, jeg håper faktisk, at vi kan finne noe "mer" av "noe".. At jeg ikke tror på slikt på forskudd uten tilstrekkelige beviser for det endrer ikke det, tvert i mot. 

 

Jeg har også opplevd ting jeg enda ikke klarer å forklare, men i motsettning til mange prøver jeg heller ikke å forklare det (med spøkelser, ånder, gjengangere etc...) og lever helt fint med at dette ikke er forklart eller at jeg ikke forstår det. Jeg er åpen for alt, men ikke så åpen at hjernen min faller ut...

 

Det er skeptiker jeg er og ateismen er kun en naturlig del av det å være skeptisk og kritisk til påstander uten bevis... Har prøvd å si at jeg er agnostiker, men står da i fare for å bli misforstått som et sekt medlem i en rar og absurd sekt på vestlandet... Så derfor ateist, men selvsagt en 6'er på skalaen til Dawkins, der 7 er gnostisk ateist... 

[Imlekk]

Imlekk: "Hva mener du med tilfeldigheter?"

 

Altså: hvis det ikke var en tenkende konstruktør bak, men alt var et resultat av tilfeldighetenes spill - så burde i det minste noe bære preg av det. Da man sendte mennesker til månen etc. måtte man stole blindt på naturlovenes pålitelighet - for ikke snakke om til Mars.

Nå er jeg mer filolog enn fysiker og kjemiker, men var det ikke i det periodiske system man kunne forutse noen grunnstoffer før de ble oppdaget? Det vitner jo om en utrolig lovmessighet!

 

PS: Jeg holder på og vurderer kjøp av leilighet så det andre får jeg studere senere....

 

Hmm... Jeg må innrømme at jeg foretrekker begrepet "regelmessighet" fremfor "lovmessighet". Naturlovene sier vel ikke stort annet enn at like ting oppfører seg likt. Et elektron oppfører seg likt som et annet elektron i samme omgivelser. Gravitasjon fungerer likt, og påvirkes av visse satte faktorer. Det må også påpekes at vi har et visst empirisk grunnlag for at naturlovene oppfører seg likt, og ikke plutselig endrer oppfatning. Angående månelandingen, så hadde man sendt ubemannede romskip dit før man sendte mennesker.

 

Dette med det periodiske systemet, og nye grunnstoff, er ikke noe jeg kjenner godt til. Kjemi er godt utenfor mitt kompetanseområde. Men etter litt googling, så dukket Wikipedia opp med et interessant svar. Jeg vil trekke frem to ting; (i) Å postulere at noe nytt følger samme mønster som det man kjenner er en generell strategi som ofte funker bra. Det fordi like ting oppfører seg likt. (ii) Ikke alle postulerte grunnstoff var fulltreffere.

 

Hva tenker du at alternativet til regelmessigheter i naturen er?

 

Lykke til med leilighetsjakten!

 

 

Effektiv årsak, materiell årsak, begge, eller noe annet?

Årsak i den mest abstrakte, filosofiske betydningen.

 

 

Okaydokay. Så effektiv eller materiell, eller muligens en annen.

 

Jeg bruker å tenke på "ingenting" som enkel matte.. 0=1+-1

 

Av alt som er i universet finnest det noe av det motsatte.. Big Bang fikk ingenting til å bare dele seg opp i noe konkret..  Så jeg tenker på ingenting som tallet 0.. Det eksisterer men samtidig eksisterer ikke dens defenisjon. Begrepet på ingenting er vel noe vi mangler forståelse for..

 

Er dette bare en generell tankerekke, eller tenker du på Zero-energy universe-hypotesen?

 

Du mener "ingenting". Krauss skrev en hel bok der han hevder å diskutere hvordan noe kommer fra ingenting, men ender opp med å skrive om hvordan noe kan komme fra noe annet.

 

Det var klønete av Krauss å oppklare hva han mente med "ingenting", og at det ikke var det samme "ingenting" som anvendes i filosofi og teologi, allerede i forordet til boka si.

 

ifølge double slit eksperimentet så eksisterer ting fordi vi observerer tingen.  hvis det er ingen levende som er tilstedet for å observere, så vil ingenting eksistere. feks hvis vi dør, så kan vi ikke vite at alt rundt oss har eksistert fordi vi er ikke lenger tilstedet for å observere, mens de fortsatt lever og har obervert vår død vil sørge over oss mens vi vet ingenting, vi vet ikke engang at vi har levet og vi en gang har eksistert lol

 

Jeg kan anbefale denne for deg... Blant annet misforståelse om at bevisste skapningers observasjon er nødvendige for en tings eksistens dekkes der.

 

Hvorfor må man ignorere kvantemekanikken?

 

-Hilsen en militant agnostiker som ikke forveksler vårt univers med "alt som noensinne finnes".

Nå skal jeg ikke være for bastant her. Men min forståelse er at en singularitet, som i uendelig tetthet og så videre, er noe man får når man ekstrapolerer universets ekspansjon. Men før man kommer til det punktet så har man kommet ned i størrelser hvor kvanteeffekter/kvantegravitasjon begynner å spille inn. Og det er noe vi ikke forstår ennå. Sånn sett er singulariteter et tegn på hull i vår nåværende forståelse.

 

Jeg mente ikke å implisere at du forveksler vårt univers med "alt som finnes".

 

Hvis den bloggen du lenker til er en grei approksimasjon til din posisjon så skjønner jeg hva du mener. Diskusjon rundt den posisjonen utover det virker på meg som en semantisk diskusjon, som - hvis historien er noe å dømme etter - du vil finne nok andre her å diskutere med, om du så skulle ønske.

[Sheasy]

Det var klønete av Krauss å oppklare hva han mente med "ingenting", og at det ikke var det samme "ingenting" som anvendes i filosofi og teologi, allerede i forordet til boka si.

Vel, det var jo åpenbart, så et eller annet sted måtte han jo skrive det. Det var "klønete" å gi boken, og alle foredragene, en tittel som impliserer at boken handler om noe annet enn hva den gjør, uavhengig av hva han skriver i forordet. Det var også "klønete" at effekten av dette er at internett flyter over av folk som trekker frem Krauss når det er snakk om ingenting, ikke "ingenting" (edit: som i denne tråden. Om Krauss hadde vært tydelig nok hadde vi ikke snakket om Krauss nå, fordi han hadde vært irrelevant).

 

Men, jeg regner med en kjapp titt på saldoen gjør at Krauss lever godt med det.

Endret 30. august 2016 av Sheasy

[Imlekk]

Ah, så kynisk du er når det gjelder Krauss, Sheasy.

 

Bare sånn for å nevne det, så oppklares det også i flere kapitler i boka (blant annet "Nothing is Something"). Men det er vel heller ikke nok for å gjøre deg fornøyd.

 

For å nevne noe helt annet så fikk jeg lyst til å friske opp på kvantemekanikk igjen. Kanskje jeg skal ta ny lesing av boka How to Teach Quantum Physics to Your Dog. Jeg greide ikke helt å lære en bikkje kvantemekanikk etter å ha lest den første gangen...

[Sheasy]

[...]

Nei, det er absolutt ikke nok til å gjøre meg fornøyd. Det er en mening jeg deler med kjente fysikere som David Albert.

 

Jeg har boken liggende på PCen (helt lovlig, lover), la oss ta en titt. Uthevinger i teksten er mine.

 

Blurbs:

 

- Sam Harris nevner Gud. Hvordan er Gud relevant for energifeltene til Krauss?

- A.C. Grayling skriver følgende: "With characteristic wit, eloquence, and clarity Lawrence Krauss gives a wonderfully illuminating account of how science deals with one of the biggest questions of all: How could the universe 's existence arise from nothing?"

 

Vel, nei. Et av de største spørsmålene er hvordan universet kunne komme fra ingenting, ikke ingenting* (energifelt). Hvis Krauss har vært så tydelig, så har enten Grayling blitt lurt av tittelen som så mange andre, eller så lyver han. Jeg liker Grayling, kjipe greier.

 

- En slags pre-introduksjon, antagelig skrevet av forlaget: "Lawrence Krauss 's provocative answers to these and other timeless questions in a wildly popular lecture now on YouTube have attracted almost a million viewers. The last of these questions in particular has been at the center of religious and philosophical debates about the existence of God, and it's the supposed counterargument to anyone who questions the need for God. As Krauss argues, scientists have, however, historically focused on other, more pressing issues-such as figuring out how the universe actually functions, which can ultimately help us to improve the quality of our lives."

 

Nei. Krauss sier ingenting om det tidløse spørsmålet "how can something come from nothing?", han sier masse om spørsmålet "how can something come from nothing*?", et helt annet spørsmål.

 

Bonus: As Richard Dawkins has described it: This could potentially be the most important scientific book with implications for

supernaturalism since Darwin. A fascinating antidote to outmoded philosophical and religious thinking, A Universe from Nothing is a provocative, game-changing entry into the debate about the existence of God and everything that exists. "Forget Jesus," Krauss has argued, "the stars died so you could be born. "

 

Deretter kommer vi til introduksjonen, altså Krauss selv. Den er tro til nyateistisk tradisjon om å fullstendig feilrepresentere argumenter for Guds eksistens. Deretter kommer følgende:

 

For more than two thousand years, the question, "Why is there something rather than nothing?" has been presented as a challenge to the proposition that our universe-which contains the vast complex of stars, galaxies, humans, and who knows what else might have arisen without design, intent, or purpose. While this is usually framed as a philosophical or religious question, it is first and foremost a question about the natural world, and so the appropriate place to try and resolve it, first and foremost, is with science.

 

The purpose of this book is simple. I want to show how modern science, in various guises, can address and is addressing the question of why there is something rather than nothing: The answers that have been obtained-from staggeringly beautiful experimental observations, as well as from the theories that underlie much of modern physics-all suggest that getting something from nothing is not a problem. Indeed, something from nothing may have been required for the universe to come into being. Moreover, all signs suggest that this is how our universe could have arisen.

 

Først etter dette. Etter en villedende tittel, etter villedende markedsføring, etter villedende blurbs, etter villedende informasjon fra forlaget, og etter at til og med Krauss skriver rett ut at han vil svare på spørsmålet "how can something come from nothing?". Først etter alt dette, så informerer Krauss oss om at han slett ikke har tenkt til å gjøre dette likevel, han kommer heller til å svare på spørsmålet "how can something come from nothing*". Der nothing* ikke er nothing.

 

Er jeg virkelig kynisk som reagerer på dette?

Endret 30. august 2016 av Sheasy

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Vel, om man frasier seg muligheten for at ting kan oppstå fra intet ender man opp med det faktum at noe alltid må ha eksistert. Hvilket da blir en av to;

 

Energien som skulle til for å skape universet

eller

En eller annen form for gud (som skapte energien/universet)

[ex-jordbærplukker]

grunnen til at noe kommer fra ingenting er fordi vi tror ingenting er ingenting, mens virkelighten betyr ikke nødvendigvis at det er ingen ting. vår definisjon av inengting er ikke riktig og observajsonen vår av ingenting blir heller ikke riktig, derfor vet vi kke hvorfor ting kommer fra "ingenting".

 

min hypothese er at absolut alt har alltid eksistert, mens det er mangel på vår tilstedeværelser, observasjon og evne til å forstå av ting som begrenser at vi "ser" og oppdager alt. vi er på en måte blind uten at vi er klar over dette folkens.

feks som noen har nevnt, en kunstner gjør kanskje 1 eller 2 masterpiece i livet sitt. tror dere at ideen til kunstneren kommer fra ingenting, eller har ideen altid vært der, men kunstneren oppdaget ideen ved å tilegne seg rett kunnskaper?

Endret 30. august 2016 av Anonimofied

[RWS]

 

 

 how science deals with one of the biggest questions of all: How could the universe 's existence arise from nothing?"

Hva VET vi om dette egentlig? Såvidt jeg har forstått har vi litt informasjon om tiden ETTER tbb, men vi vet ingenting om hva eller hvem eller hvordan FØR tbb... Her er hypotesene og ideene mange... Men må det nødvendigvis være ingenting?

 

De fleste kjenner at de kommer til en sperre når det gjelder å tenke på dette. Som hvorfor universet ekspanderer og hva ekspanderer det inn i? Vi vet ikke dette og kommer kanskje aldri til å finne det ut heller... Allikevel sitter det folk rundt om å PÅSTÅR at noe ikke kan komme fra ingenting uten denne viten... Det finner jeg ganske merkelig... Religiøse har jo denne dillen spesielt, der de glatt stapper inn den guden de selv tror på og durer i vei om hvordan den guden skapte alt fra ingenting... Hvor gud opprinnelig kom fra er det ingen av disse slappfiskene som tørr å tenke på, svaret der er utenfor tid og rom, som om det gir noen mening eller forklarer noe som helst...

 

For meg er svaret enkelt: Vi vet ikke dette... enda... Usikker på om vi får vite det også... Det er faktisk ikke mange årene siden som sorte hull var et kjempe mysterium og noe vi trodde var veldig veldig skjeldne... I dag vet vi at midtpunktet i vår galakse faktisk har et sort hull i midten og at også den planeten vi lever på om eks milliarder milliarder år vil ende der, hvis den overlever så lenge.. Så vi finner ut av ting, men vi vet på langt nær alt...

 

Så å påstå det ene eller det andre i denne saken anser jeg som ufruktbart, for den eneste sannheten er at vi ikke vet...