Gå til innhold

Solkraftverket er ennå ikke bygget. Likevel har det allerede satt verdensrekord


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kva vil prisraset på solenergi føre til? Vil dagens utbyggingstakt halde fram, med dobling av solenergiproduksjonen ca kvar 18. månad, eller vil han skyte fart? Med dobling av produksjonen kvar 18. månad, vil solcellepanel produsere like mykje straum som heile verdas kraftforbruk i dag på slutten av 2020-talet. I tillegg kjem vind, vasskraft, osb.

 

Vi bør i alle fall liste oss stille ut av prosjekt som oljeleiting i Barentshavet, for om ti år er det ingen som har bruk for den oljen eller gassen vi måtte finne der. I alle fall ikkje til kostpris for å pumpe han opp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"- Afrikanske land, for eksempel, har langt høyere priser på solkraft enn mange andre steder på grunn av høye finansieringskostnader og risiko. Land med lav valutarisiko og lave rentekostnader får de billigste solparkene"

 

En nasjon bør ta eierforholdet til egne arealer som kan brukes til felles glede, enten det er nasjonalparker eller solparker.

Rentekostnader  er tull & tyveri, hvis de er høyere enn pris/lønn-indeks.  Og hindrer en utvikling i landet. Derfor ville da også Gadaffi/Libya opprette en ny valuta for det afrikanske kontinentet, frigitt fra rentestyring fra FED og dets bakmenn.

( Og derfor måtte da også de samme bakmennene fjerne Gadaffi og stjele gullet som skulle være grunnlaget/sikkerheten for denne nye valutaen.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kva vil prisraset på solenergi føre til? Vil dagens utbyggingstakt halde fram, med dobling av solenergiproduksjonen ca kvar 18. månad, eller vil han skyte fart? Med dobling av produksjonen kvar 18. månad, vil solcellepanel produsere like mykje straum som heile verdas kraftforbruk i dag på slutten av 2020-talet. I tillegg kjem vind, vasskraft, osb.

 

Vi bør i alle fall liste oss stille ut av prosjekt som oljeleiting i Barentshavet, for om ti år er det ingen som har bruk for den oljen eller gassen vi måtte finne der. I alle fall ikkje til kostpris for å pumpe han opp.

Olje kan jo brukes til mye morsomt, utover energiproduksjon. Skjønt biomasse kan overta mye av dette heldigvis.

Men vi går en spennende tid i møte, der energi som kan lette så mye av slitet vårt, kan hentes fra ny energiproduksjon fra  sol, bølge og vind.  Om den er varierende kan den lagres  i batteri og Hydrogen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kva vil prisraset på solenergi føre til?

Det vil føre til økt behov for balansering av forbruket. Siden mye av energien brukes til oppvarming eller nedkjøling over hele verden så er det naturlig at den døgnbaserte og ukesbaserte balanseringen (energibufferen) gjøres i varmelagre der sluttforbruket (oppvarming/nedkjøling) skjer.

 

Vi bør i alle fall liste oss stille ut av prosjekt som oljeleiting i Barentshavet, for om ti år er det ingen som har bruk for den oljen eller gassen vi måtte finne der. I alle fall ikkje til kostpris for å pumpe han opp.

Vi blir neppe de eneste eller første som tenker i de baner, men hvis man klarer å styre produksjonen ned i takt med etterspørselen så bør det ikke by på noen store prisproblemer. Det er verre hvis noen forsøker å oversvømme markedet for å "ta igjen" for lavere enhetspris. Noe jeg mistenker at Norge kommer til å gjøre på grunn av at vi har lagt til oss dyre vaner (statsbudsjett, pensjonslovnader, forventet lønnsnivå etc). Heldigvis har Norge et begrenset skadepotensial på grunn av vår relativt lave andel av verdensproduksjonen og synkende produksjon. Det blir verre om Saudi-Arabia gjør det samme.

 

Oljeproduksjonen vil selvsagt ikke gå ned til null. El-fly og el-skip ligger ennå veldig langt inn i framtida. Også trenger vi råmateriale til plastproduksjon.

 

Skjønt biomasse kan overta mye av dette heldigvis.

Oljeprisen kommer nok til å falle og styre nedskaleringen av produksjonen. Hvordan mener du biomasse skal kunne bli en lønnsom erstatning? I dag må det jo subsidieres opp til ørene for å gå rundt og det er jo ikke akkurat økonomisk bærekraftig i lengden.

 

Men vi går en spennende tid i møte, der energi som kan lette så mye av slitet vårt, kan hentes fra ny energiproduksjon fra sol, bølge og vind.  Om den er varierende kan den lagres  i batteri og Hydrogen.

Mye av energibruken i verden går til oppvarming eller nedkjøling. Hvor realistisk mener du det er at batterier og hydrogen skal kunne konkurrere på pris med varmelager? Varmelager vil bli den primære måten å lagre energi på, mens batterier og hydrogen vil konkurrere innbyrdes om forbruk som ikke har noe med varme å gjøre. Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Olje kan jo brukes til mye morsomt, utover energiproduksjon. Skjønt biomasse kan overta mye av dette heldigvis.

Mesteparten av dagens oljeproduksjon går til drivstoff. Det kan difor vere nyttig å sjå dette saman med veksten i salet av elektriske bilar, som er ca like stor. 60% vekst i året på verdsbasis, kanskje litt mindre i 2016 pga veldig låg oljepris. Når elbilsalet vert signifikant (litt over 1% på verdsbasis no), kjem fallet i oljeforbruket til å gå sopass fort at felt som produserer godt må leggjast ned. Dette skjer i takt med at både bilane og straumen vert billigare. Det er berre dei felta som produserer den aller billigaste oljen som det vil løne seg å halde opne. Mange land kjem til å subsidiere oljeindustrien som eit reint arbeidsmarknadstiltak, av same grunn som mange land subsidierer kolindustrien no.

 

Men vi går en spennende tid i møte, der energi som kan lette så mye av slitet vårt, kan hentes fra ny energiproduksjon fra  sol, bølge og vind.  Om den er varierende kan den lagres  i batteri og Hydrogen.

 

Alle prøveprosjekt med å lagre straum som hydrogen er oppgjevne pga høge kostnadar og elendig verknadsgrad, men det kan vere aktuelt med hydrogen til naturgass når straumen er billig nok. (Einaste unnataket er hydrogenbilar, som du framleis kan få kjøpt, men dei har relativt dårleg rekkjevidde og er veldig dyre i drift samanlikna med batteribilar til same pris.)

 

Spørsmålet er kor mykje lagringskapasitet som trengst. Tyskland, som har mykje solenergi, treng mindre lagringskapasitet enn før, fordi solenergien toppar samstundes som forbrukstoppen. I staden for pumpekraftverk og gasskraftverk til å dekkje forbrukstoppane, går det no av seg sjølv med solenergi. Produksjonen av gasskraft har gått drastisk ned, og og både gass. og pumpekraftverk går med underskot. I solrike land går ein stor del av krafta med til kjøling. Dess meir sol, dess meir straum trengst til kjøling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Men, vil prisen på elektrisitet fra dette anlegget kunne synke når anlegget er nedbetalt? Målet må jo være at strømmen som kommer fra slike anlegg bare blir billigere og billigere etter hvert som årene går.

Lenke til kommentar

Kva vil prisraset på solenergi føre til? Vil dagens utbyggingstakt halde fram, med dobling av solenergiproduksjonen ca kvar 18. månad, eller vil han skyte fart? Med dobling av produksjonen kvar 18. månad, vil solcellepanel produsere like mykje straum som heile verdas kraftforbruk i dag på slutten av 2020-talet. I tillegg kjem vind, vasskraft, osb.

 

Vi bør i alle fall liste oss stille ut av prosjekt som oljeleiting i Barentshavet, for om ti år er det ingen som har bruk for den oljen eller gassen vi måtte finne der. I alle fall ikkje til kostpris for å pumpe han opp.

 

Dersom alt av olje vi, ikke bare brenner for å utnytte energien, men også bruker til produksjon av masse ting ,blir erstattet. Da trenger vi ikke olje. men ikke før.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Artikkelen sender signal som norske politikere har problemer med å forstå.

Gasskraftverket på Kårstø er lagt ned fordi strømprisen ble for høy, rundt 60 øre/kWh.

Dette var et kraftverk uten renseteknologi, og hva blir prisen med rensing?

Likevel fortsetter snakket blant stortingspolitikerne om CO2 rensing og et klimaforlik som har gått ut på dato for flere valg siden.

Det er bare å innse at de 5 mrd. som er brukt på Mongstad like gjerne kunne vært kastet på sjøen, men kanskje sementproduksjonen kan ha glede av kunnskapen.

Norske politikere snakker også mye om å spare energi og lager regler som gjør boligene våre ekstra kostbare.

Å lage boliger uten luftemuligheter og trykkteste før de kan brukes, må være missforstått miljøpolitikk.

Hvorfor skal vi overdrive sparingen når energien kommer fra solen?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

hmm.. lol

Jeg syns alle snakka om at de var redd for golbal oppvarming og slikt.. så ble løsningen å sette opp masse forstørrelses-glass rundt om kring for å samle opp varme fra sola og bruke det her på jorda....?

 

global oppvarming er forrestsen en føre-var teori om at noe galt KAN skje ut i fra vår forståelse av termodynamiske systemer.

 

Co2 er en av de misnt farlige gassen vi har og alle planter trenger det for å puste.

 

Også er det tilfeldigvis en av veldig få gasser som finnes i så og si all produksjon.

Det går nesten ikke ann å gjøre noen ting uten å transformere noe fra eller til Co2..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

hmm.. lol

Jeg syns alle snakka om at de var redd for golbal oppvarming og slikt.. så ble løsningen å sette opp masse forstørrelses-glass rundt om kring for å samle opp varme fra sola og bruke det her på jorda....?

Akkurat dette utsegnet seier ganske mykje om kva du forstår av fysikk. Ikkje spesielt mykje, med andre ord.

 

global oppvarming er forrestsen en føre-var teori om at noe galt KAN skje ut i fra vår forståelse av termodynamiske systemer.

??? Nei, det er det ikkje.

 

Co2 er en av de misnt farlige gassen vi har og alle planter trenger det for å puste.

OK, du er eit troll. Ja, plantar treng CO2 for å puste, men dei klarar seg veldig fint med halvparten av CO2-konsentrasjonen som er i atmosfæra i dag. For andre organismar, som bur i havet og dannar skal, er dagens CO2-konsentrasjon for høg til å danne skal. Dei døyr ut. For menneske er CO2 giftig i konsentrasjonar frå 4,5% og oppover. Langt frå "minst farleg", med andre ord.

 

Også er det tilfeldigvis en av veldig få gasser som finnes i så og si all produksjon.

Det går nesten ikke ann å gjøre noen ting uten å transformere noe fra eller til Co2..

Ikkje kan du kjemi heller. Endret av Sturle S
  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

Vi bør i alle fall liste oss stille ut av prosjekt som oljeleiting i Barentshavet, for om ti år er det ingen som har bruk for den oljen eller gassen vi måtte finne der. I alle fall ikkje til kostpris for å pumpe han opp.

 

Dersom alt av olje vi, ikke bare brenner for å utnytte energien, men også bruker til produksjon av masse ting ,blir erstattet. Da trenger vi ikke olje. men ikke før.

Når oljeforbruket i verda er halvert, kva trur du då skjer med prisen, og kva produksjon trur du vert først nedlagt når produksjonen skal reduserast til same nivå som forbruket? Skal vi subsidiere norsk oljeproduksjon, og tilby den til langt under kostpris, eller skal vi overlate billigsalet til lågkostland i Midt-Austen der olja nesten piplar opp av sanden av seg sjølv? Oljeleiting er i alle fall meiningslaust. Verda har nok oljereservar til å halde oppe dagens produksjon i 50 år til, og påviste reservar aukar mykje fortare enn vi vi brukar av dei. Som oljeministeren i Saudi Arabia tørt påpeika: Steinalderen tok ikkje slutt pga mangel på stein, og oljealderen kjem ikkje til å ta slutt pga mangel på olje.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men, vil prisen på elektrisitet fra dette anlegget kunne synke når anlegget er nedbetalt? Målet må jo være at strømmen som kommer fra slike anlegg bare blir billigere og billigere etter hvert som årene går.

 

Hvis anlegget varer lengre enn oppgitt levetid, vil strømmen/anlegget bli billigere for hvert år. Noe som er ganske sannsynlig

Lenke til kommentar

 

Kva vil prisraset på solenergi føre til?

Det vil føre til økt behov for balansering av forbruket. Siden mye av energien brukes til oppvarming eller nedkjøling over hele verden så er det naturlig at den døgnbaserte og ukesbaserte balanseringen (energibufferen) gjøres i varmelagre der sluttforbruket (oppvarming/nedkjøling) skjer.

 

 

 

Skjønt biomasse kan overta mye av dette heldigvis.

Oljeprisen kommer nok til å falle og styre nedskaleringen av produksjonen. Hvordan mener du biomasse skal kunne bli en lønnsom erstatning? I dag må det jo subsidieres opp til ørene for å gå rundt og det er jo ikke akkurat økonomisk bærekraftig i lengden.

 

Men vi går en spennende tid i møte, der energi som kan lette så mye av slitet vårt, kan hentes fra ny energiproduksjon fra sol, bølge og vind.  Om den er varierende kan den lagres  i batteri og Hydrogen.

Mye av energibruken i verden går til oppvarming eller nedkjøling. Hvor realistisk mener du det er at batterier og hydrogen skal kunne konkurrere på pris med varmelager? Varmelager vil bli den primære måten å lagre energi på, mens batterier og hydrogen vil konkurrere innbyrdes om forbruk som ikke har noe med varme å gjøre.

 

"Hvordan mener du biomasse skal kunne bli en lønnsom erstatning?"

Biomasse kan overta  en del av råstoff til  plastproduksjonen, og  kan i tillegg være lettere nedbrytbart.

Hvis du med "lønnsom" kun mener penge-lønnsom, er det ikke så interessant. Men den praktiske/hensiktsmessige lønnsomheten er viktigere. 

Lenke til kommentar

Men, vil prisen på elektrisitet fra dette anlegget kunne synke når anlegget er nedbetalt? Målet må jo være at strømmen som kommer fra slike anlegg bare blir billigere og billigere etter hvert som årene går.

 

Solarpack Corp. Technologica vil nok selge til markedspris når kontrakten går ut. Ville du ha leid ut en kjellerleilighet billigere om huset ditt var nedbetalt ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Men, vil prisen på elektrisitet fra dette anlegget kunne synke når anlegget er nedbetalt? Målet må jo være at strømmen som kommer fra slike anlegg bare blir billigere og billigere etter hvert som årene går.

 

Hvis anlegget varer lengre enn oppgitt levetid, vil strømmen/anlegget bli billigere for hvert år. Noe som er ganske sannsynlig

Det er ikke helt slik vanlige leveringskontrakter fungerer ved fastpris. Slik jeg tolker det har de nå avtalt en pris per megawatt-time, og denne skal være slik i en viss tid (sikkert med justeringer pga inflasjon osv). Jeg tviler på at et komersielt selskap vil selge strømmen billigere enn de må. Ved neste aktuelle auksjon gir de et nytt bud. Kanskje det da er lavere pga prissituasjonen som er da.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Likevel fortsetter snakket blant stortingspolitikerne om CO2 rensing og et klimaforlik som har gått ut på dato for flere valg siden.

Det er bare å innse at de 5 mrd. som er brukt på Mongstad like gjerne kunne vært kastet på sjøen, men kanskje sementproduksjonen kan ha glede av kunnskapen.

 

De tre prosjektene som aktuelle for CO2-rensing er industriprosesser/søppelforbrenning - ikke energiproduksjon. En av disse er sementfabrikken til Norcem i Brevik.

Jeg mener det er et bedre spor å følge når man ønsker å få i gang rensing fra industrien, ikke minst prosessutslipp som ikke kan reduseres.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...