"Groomed" av psykolog-date?

[AnonymDiskusjon]

 

Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

 

Jeg slutter aldri å undres over menneskets tilbøyelighet til å skyve ansvaret for egen adferd på andre. Når det gjelder seksualitet, står kvinner i en særstilling når det gjelder akkurat det. Kanskje fordi seksualitet tradisjonelt er mer skambelagt for kvinner.

 

Enten det, eller så er jeg nuts, og ser ikke at han egentlig har oppført seg helt normalt og bare ytrer ønskene sine, og prøver å få gjennomslag.

 

Høyst sannsynlig. Ikke at du er nuts, men at han bare har ytret sine ønsker, selvsagt på en slik måte at sjansen for gjennomslag maksimeres. Han kan i så fall ikke bebreides for det. Du må ta ansvar for hva du er med på.

 

Ansvar for eget liv er en grunnpilar i bygging av selvtillit. Hvis du har lurt på hvorfor menn ofte har mer selvtillit enn kvinner, kan dette være et godt utgangspunkt for å finne svaret.

 

Jeg tror ikke det er skambelagt hos kvinner, men at vi heller vokter oss mer for menn, fordi de ofte er mer seksuelt orienterte enn oss, og at det skaper misforståelser begge veier. Det advarte jeg han mot i en av våre første dialoger og han hadde forståelse for at jeg måtte være forutintatt, og syntes jeg gjorde rett i å verne meg selv mot den typen menn. Jeg har datet en god del ila 5 år som singel, jeg har selv bruk og blitt brukt, uten en gang å trekke på skuldere - småtteri. Men dette sitter dypere og er mer komplekst og mer følelsesladet. Det handler primært ikke om skyldfordeling, men å få en utvidet forståelse. 

 

Jeg er som sagt ikke sint på han, men på meg selv. Så jeg tar absolutt min del av både skammen og skylden. Men jeg får en følelse av at dersom det her var i motsatt fortegn - en mann som ble manipulert av en smart kvinne (til noe annet enn sex), så biaser du i de fleste tilfeller med mannen, kanskje? Uansett - nasty triks er nasty, uansett hvem det kommer i fra, tenker jeg.

 

Jeg vil si at han har noe lav selvtillit. Han er ganske kritisk til egne prestasjoner, han fisker etter komplimenter, trenger endel selvbekreftelse, takler avvisning dårlig og er over snittet sårbar.

 

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Horten Market]

Jeg er som sagt ikke sint på han, men på meg selv. Så jeg tar absolutt min del av både skammen og skylden. Men jeg får en følelse av at dersom det her var i motsatt fortegn - en mann som ble manipulert av en smart kvinne (til noe annet enn sex), så biaser du i de fleste tilfeller med mannen, kanskje? Uansett - nasty triks er nasty, uansett hvem det kommer i fra, tenker jeg.

Ikke "skam og skyld", men ansvar. Det innebærer en erkjennelse av at det som har skjedd var innenfor din kontroll. Du hadde reelle valgmuligheter, og kunne handlet annerledes. Hvis du vil handle bedre neste gang, forutsetter det at du først erkjenner ansvar, slik at du kan lære av egne feil.

 

Jeg er enig i at å manipulere andre er galt, uansett kjønn. Men påstander om manipulasjon kan også være en måte å fraskrive seg ansvar på. Du er den nærmeste til å vurdere om det er tilfellet her. Jeg kommer bare med innspill til den vurderingen.

 

Jeg vil si at han har noe lav selvtillit. Han er ganske kritisk til egne prestasjoner, han fisker etter komplimenter, trenger endel selvbekreftelse, takler avvisning dårlig og er over snittet sårbar.

 

Du tror han ble psykolog mest for å fikse seg selv, så gir du en beskrivelse av ham som viser at han ikke har vært så suksessfull med det. For meg fremstår han ikke som en som har så god kontroll på seg selv at han over tid kan kontrollere andre på den måten du beskriver. Kanskje er det du opplever som manipulasjon, for ham strategier for å takle sine svake sider? Men du forstår ham ikke, og han føler seg dypt krenket når du tolker hans sårbarhet som manipulasjon. Derfor har han stengt deg ute.

 

Bare et alternativt forslag fra min side, sikkert ikke riktig, men viser at det alltid er andre måter å tolke mennesker på.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er som sagt ikke sint på han, men på meg selv. Så jeg tar absolutt min del av både skammen og skylden. Men jeg får en følelse av at dersom det her var i motsatt fortegn - en mann som ble manipulert av en smart kvinne (til noe annet enn sex), så biaser du i de fleste tilfeller med mannen, kanskje? Uansett - nasty triks er nasty, uansett hvem det kommer i fra, tenker jeg.

Ikke "skam og skyld", men ansvar. Det innebærer en erkjennelse av at det som har skjedd var innenfor din kontroll. Du hadde reelle valgmuligheter, og kunne handlet annerledes. Hvis du vil handle bedre neste gang, forutsetter det at du først erkjenner ansvar, slik at du kan lære av egne feil.

 

Jeg er enig i at å manipulere andre er galt, uansett kjønn. Men påstander om manipulasjon kan også være en måte å fraskrive seg ansvar på. Du er den nærmeste til å vurdere om det er tilfellet her. Jeg kommer bare med innspill til den vurderingen.

 

Jeg vil si at han har noe lav selvtillit. Han er ganske kritisk til egne prestasjoner, han fisker etter komplimenter, trenger endel selvbekreftelse, takler avvisning dårlig og er over snittet sårbar.

 

Du tror han ble psykolog mest for å fikse seg selv, så gir du en beskrivelse av ham som viser at han ikke har vært så suksessfull med det. For meg fremstår han ikke som en som har så god kontroll på seg selv at han over tid kan kontrollere andre på den måten du beskriver. Kanskje er det du opplever som manipulasjon, for ham strategier for å takle sine svake sider? Men du forstår ham ikke, og han føler seg dypt krenket når du tolker hans sårbarhet som manipulasjon. Derfor har han stengt deg ute.

 

Bare et alternativt forslag fra min side, sikkert ikke riktig, men viser at det alltid er andre måter å tolke mennesker på.

 

 

 

Dette forslaget er ikke dumt i det heletatt. Jeg må bare passe meg for å ikke gå i rettning av hva jeg ønsker å tro, kontra hva som er sannsynlig - en evig kamp. Jeg har selv mange lag med forsvarsmekanismer og mestringstrategier, men går også i skrivende stund igjennom flere prosesser av emosjoner som forstyrrer persepsjonen. Så dette er verdifullt, absolutt! 

 

Jeg trodde at skyld og ansvar var synnonymt, men når du stiller meg til veggen - så er det åpenbart ikke det. Det føles langt mer befriende/oppklarende å erkjenne ansvaret, faktisk. Takk for den! 

 

Jeg er ikke i tvil om det har blitt brukt manipulasjon fra hans side, men det er motivene jeg vil til bunns i. Jeg synes det klinger utrolig godt det du skriver i nest siste avsnitt (har ikke lært meg hvordan jeg klipper ut sitater) og tror du leder meg inn til kjernen her. Er du selv psykolog? 

 

Jeg tror han ble psykolog mest for å hjelpe seg selv, ja. Eller, jeg har tanker om det. Jeg har vært litt forundret over at han setter så lite pris på menneskelige reaksjoner og emosjoner, og anser dem som svaketer, fremfor å føle trang til å forstå dem. Har en følelse av at han ikke liker folk noe særlig, egentlig.  Forståelig, men det gjør han skeptisk og lite tillitsfull - som kanskje er noe av grunnen til at han "går i forkjøpet" uten å egentig måtte gjøre det? Tanker?

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Løgn]

Jeg er enig med deg, at det å kalle det psykopat-oppførsel ikke hører hjemme her. Og at idealiseringen/mine forventinger til han fordi han i tillegg er psykolog, får han til å se mer farlig og utspekulert ut enn han nødvendigvis er(?).

Jeg valgte å forsvare ham, og heller fokusere på din egen motivasjon, blant annet fordi ingen andre gjorde det, fordi det er lettere å identifisere og konfrontere enn eventuell manipulasjon fra den andre parten, og fordi jeg umiddelbart relaterte til både ham og situasjonen slik du beskrev den. Dersom du vil kutte ham ut, er den beste måten å gjøre det på å innse at han ikke er den du ser etter. Dette har blitt tydelig kommunisert, men du har likevel latt deg lede inn i spillet, sannsynligvis fordi du selv liker det (spillet). Jeg tror du liker å analysere og se sammenhenger. Men noen ganger ser man ikke skogen for trærne. Det første treet du møtte på her fortalte deg at han ikke ønsker det samme som deg, men du forvillet deg likevel inn i skogen fordi den er spennende, mystisk og som hentet ut fra et eventyr. Grunnen til at du ignorerer deres gjensidig utelukkende ønsker og inkompatibilitet må være en kombinasjon av at du liker spillet, og at du idealiserer en drøm som ikke eksisterer i ham. Hvordan pendelen mellom de to best illustrerer ditt perspektiv må du selv vurdere.

 

Det skal imidlertid ikke utelukkes at han har vært manipulerende. Han er sannsynligvis intelligent og god til å lese mennesker. Det kan ikke forventes at han skal legge til side sine automatiske ferdigheter knyttet til å lese og påvirke mennekser, selv utenfor jobbsammenheng. Dette skjer automatisk.

 

For min egen del er det umulig å skru av, og jeg ville heller ikke gjort det om jeg kunne. Dette er hva som gjør mennesker interessante for meg, og det er spesielt tilfredsstillende når man møter noen som er oppegående nok til å henge med i spillet og spille mot meg, selv når nivået økes. Reglene kommuniseres aldri, men tas intuitivt av begge parter. Det handler om å dominere intellektuelt, og man vinner "poeng" ved å se den andre partens strategi og spille den mot dem selv. Dette er de mest tilfredsstillende relasjonene jeg finner, men etterhvert som nivået høynes, desto raskere nærmer relasjonen seg det uunngåelige bruddet, som oftest ved at det emosjonelle presset til slutt blir for stort og en av partene sprekker.

 

 

Ut ifra din beskrivelse virker det som han motiverer deg til å akseptere hans intensjon ved å appelere til din usikkerhet (negativ motivator, inntreffer dersom du ikke gjør som han ønsker) og generøsitet / tilfredsstillelse (positiv motivator, inntreffer dersom du gjør som han ønsker). Det du gjengir av hva måten han prater på virker også å være tvetydig og ullent. Det er rom for spekulasjon, og du har sikkert flere ganger lurt på hva han egentlig mener. Personlig liker jeg godt slike mentale spill hvor det meste av kommunikasjonen forblir usagt mellom ordene som faktisk utveksles. Jeg tror også denne typen kommunikasjon appellerer til deg. Han har imidlertid vært direkte når det kommer til hva han ønsker fra deg, selv om han pakker motivatorene inn i "manipulasjon" og mental lek. Han liker å dominere deg intellektuelt, og du er selv svært reflektert og oppegående, noe som gjør leken desto mer interessant.

 

Du er også bevisst på at du er lett å utnytte ("people pleaser", ser opp til ham, ref. "vil ikke være dårligere"), så det kan umulig komme som noen overraskelse at enkelte vil benytte seg av dette.

 

Så til mitt andre synspunkt; han har utrolig lyst til å leve ut fantasien, ser på meg som sterk nok og åpen nok til å takle det. Han selger det på den måten fordi han vet at jeg ville ha sagt blankt nei, dersom jeg fikk et direkte spørmål. Han vet at jeg er snill nok til å gjøre det, og han vet at dersom jeg absolutt ikke ville, så hadde jeg sagt nei. Dårlig gjort? Ja. Ondskapsfullt? Nei. Det jeg lander på er at det er ikke greit. Og "jeg ville ha gjort ..."-taktikken blir ganske effektiv når du er i en posisjon der mottakeren tror det beste om deg. Det er manipulerende, og viser lite til omtanke og respekt for andres holdninger og verdier.

Riktig. Dette er manipulerende, og det er spillet han spiller. Hensikten er å dominere. Du klarer likevel å gjennomskue det. Det må bety at du enten ser deg blind på din egen idealisering av ham, eller at du liker spillet. Dette spillet vil vedvare om du opprettholder kontakten med ham. Han vil aldri bli den trygge personen du leiter etter. Dette vet du. Du trenger bare gi slipp på din egen idealisering av ham, og du er fri til å komme deg videre.

 

...sa han at det var for han å vite og for meg å sette pris på. Og ga videre en vag forklaring jeg ikke kunne tolke helt.

Her måtte jeg trekke på smilebåndet. Dette var billig. Han prøver å være mystisk. Og du liker det.

 

Det at dette er et avstandsforhold er viktig for hvordan relasjonen utspiller seg. Jo mer dere kommuniserer elektronisk, desto mer analyserende og utspekulert vil han være. Avstand gir rom for strategisk posisjonering i større grad enn nær og direkte kommunikasjon fordi menn har lett for å distraheres av feminin nærhet. Har du merket forskjell i hvordan han opptrer ved elektronisk og nær kommunikasjon? Kvinner er ofte mer innflytelsesrike ovenfor menn irl fordi menn lettere blir distrahert av fysisk nærhet. Dette kan du bruke mot ham (eller andre) om du vil. Det er en måte kvinner kan vinne tilbake posisjon. Således antar jeg han er lettere tilbøyelig til å ville flytte når dere møtes irl, og trekker dette tilbake når dere kommuniserer elektronisk. Det er for øvrig naturlig at han har et sterkere incentiv til å ha et åpent forhold med deg dersom det er stor avstand mellom dere, og dere ikke treffers ofte.

 

At du prater om barn kan føles som at han presses inn i et hjørne. Da han sa at han ville ha barn en gang i fremtiden, var dette gjennom elektronisk kommunikajson eller irl? Hans holdning til dine forslag er relatert til din posisjon (nær eller fjærn, hhv. gjennom irl eller elektronisk). Du kunne nok ha manipulert ham til å gifte seg med deg om du ønsket det. Men han ville følt seg fanget, og ekteskapet ville blitt kortvarig. Dersom dere hadde fått barn ville det bydd på ytterligere problemer. Hans emosjonelle utbrudd viser tydelig at han følte seg fanget ved tanke på barn, og at dette ikke er noe han ønsker.

 

All kontakt har vært på hans premisser - jeg har vært giveren, og han mottakeren. Det er nok pga. våre personlighetstyper, men det er bittert å tenke tilbake på.

Du er i det minste oppmerksom på det. Dermed kan du lettere oppdage dette ved senere forhold med andre menn.

 

Denne fyren er tydelig narsissistisk og dominerende. Det er viktig for ham at han er spesiell for deg. Derfor kan du ikke ha nære relasjoner til dine ekser. Du kan imidlertid ikke være like spesiell for ham, for det gir deg posisjon over ham.

 

Det gjør vondt at jeg sikkert har såret han veldig med å si det direkte til han at jeg føler meg manipulert - uansett om han kjenner seg igjen eller ikke. Det som kanskje har vært med å gjøre situasjonen forvirrende for hans del, er at jeg gjentatte ganger har bedt han om å ta av psykologhatten, og ikke være så anspent, at han kan si ting uten å tenke først. Dersom han har hatt store problemer med å justere seg her, så kan jo det være en mulig forklaring?

Jeg tror ikke han er såret. Heller irritert på at du har gjennomskuet ham. Når spillet er åpent er det også over.

 

Jeg ønsker å forstå, nesten litt desperat.

Vær så god.

 

Du virker veldig reflektert og oppegående, og jeg tror hverken du har blitt skadet av dette, eller at du kommer til å bruke særlig lang tid på å legge dette bak deg. Du har åpnet øynene for tendensene, og de er enkle å gjenkjenne når man vet hva man ser etter.

Endret 28. august 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg er enig med deg, at det å kalle det psykopat-oppførsel ikke hører hjemme her. Og at idealiseringen/mine forventinger til han fordi han i tillegg er psykolog, får han til å se mer farlig og utspekulert ut enn han nødvendigvis er(?).

Jeg valgte å forsvare ham, og heller fokusere på din egen motivasjon, blant annet fordi ingen andre gjorde det, fordi det er lettere å identifisere og konfrontere enn eventuell manipulasjon fra den andre parten, og fordi jeg umiddelbart relaterte til både ham og situasjonen slik du beskrev den. Dersom du vil kutte ham ut, er den beste måten å gjøre det på å innse at han ikke er den du ser etter. Dette har blitt tydelig kommunisert, men du har likevel latt deg lede inn i spillet, sannsynligvis fordi du selv liker det (spillet). Jeg tror du liker å analysere og se sammenhenger. Men noen ganger ser man ikke skogen for trærne. Det første treet du møtte på her fortalte deg at han ikke ønsker det samme som deg, men du forvillet deg likevel inn i skogen fordi den er spennende, mystisk og som hentet ut fra et eventyr. Grunnen til at du ignorerer deres gjensidig utelukkende ønsker og inkompatibilitet må være en kombinasjon av at du liker spillet, og at du idealiserer en drøm som ikke eksisterer i ham. Hvordan pendelen mellom de to best illustrerer ditt perspektiv må du selv vurdere.

 

Jeg er avhengig av å analysere og finne sammenhenger - og er på grensa til å ikke like det. Det kan bli ganske besettende å omtrent betrakte mennesker som ligninger, der det ikke får stå tomt på andre siden av erliktegnet for lenge. Det jeg fyller inn er gjerne forhastet og legger føringer for videre handlig på falsk informasjon. Kanskje treffer jeg blink oftere enn jeg ikke gjør det, og det er nok til å fortsette. Slutter jeg med det, risikerer jeg å bli lurt. Damed if you do, damed if you don't... Han her har fått meg til å gå amok, og det regner uløste gåter i matrix-stil. Kontroll er kanskje et stikkord? Skogen/spillet du snakker om - om du hadde med "brennende ønske om å forstå og møte hans behov som en respons på hans sårbarhet og derfor bli verdsatt/ivaretatt=forsikre trofasthet" så hadde det vært spot on! 

 

Det skal imidlertid ikke utelukkes at han har vært manipulerende. Han er sannsynligvis intelligent og god til å lese mennesker. Det kan ikke forventes at han skal legge til side sine automatiske ferdigheter knyttet til å lese og påvirke mennekser, selv utenfor jobbsammenheng. Dette skjer automatisk.

 

For min egen del er det umulig å skru av, og jeg ville heller ikke gjort det om jeg kunne. Dette er hva som gjør mennesker interessante for meg, og det er spesielt tilfredsstillende når man møter noen som er oppegående nok til å henge med i spillet og spille mot meg, selv når nivået økes. Reglene kommuniseres aldri, men tas intuitivt av begge parter. Det handler om å dominere intellektuelt, og man vinner "poeng" ved å se den andre partens strategi og spille den mot dem selv. Dette er de mest tilfredsstillende relasjonene jeg finner, men etterhvert som nivået høynes, desto raskere nærmer relasjonen seg det uunngåelige bruddet, som oftest ved at det emosjonelle presset til slutt blir for stort og en av partene sprekker.

 

Jeg synes det er viktig å skille mellom å påvirke og å manipulere. Å ha evnen til å lese og påvirke mennesker er bare utrolig flott synes jeg. Når jeg tenker på påvirking/manipulering, så tenker jeg "the good, the bad end the ugly" The good; påvirke. The bad; få viljen sin. The ugly: få viljen sin på bekosting av andre. Jeg har forståelse for at det både kan være vanskelig å være bevisst grensen, og å være i stand til å begrense seg. Det er en av de tingene som gjør det lettere for meg å gi slipp på han, fordi hans personlighet er preget av mer egoisme enn jeg foretrekker(hos noen).

 

Jeg liker-liker-det-ikke. Jeg elsker å sparre, og synes det er et must å leke, utfordre og bli utfordret både intellektuelt og emosjonelt. Det er jo selve parringsdansen! Og jeg liker å føle meg dominert, ikke bli dominert. Men det har en tendens til å eskalere i usikkerhet og kan bli ganske smertefullt. Og jeg er nok typen som gjerne sprekker først. Det finnes ikke noe safety word. Jeg ønsker å like å gå over grensene mine, og prøver å gjøre det til en realitet ved å uttrykke at jeg liker det, men det er ikke autentisk, og ubehaget jeg føler med å forsøke å opprettholde det, får kanskje en annen syndebukk enn meg selv ...?

 

Ut ifra din beskrivelse virker det som han motiverer deg til å akseptere hans intensjon ved å appelere til din usikkerhet (negativ motivator, inntreffer dersom du ikke gjør som han ønsker) og generøsitet / tilfredsstillelse (positiv motivator, inntreffer dersom du gjør som han ønsker). Det du gjengir av hva måten han prater på virker også å være tvetydig og ullent. Det er rom for spekulasjon, og du har sikkert flere ganger lurt på hva han egentlig mener. Personlig liker jeg godt slike mentale spill hvor det meste av kommunikasjonen forblir usagt mellom ordene som faktisk utveksles. Jeg tror også denne typen kommunikasjon appellerer til deg. Han har imidlertid vært direkte når det kommer til hva han ønsker fra deg, selv om han pakker motivatorene inn i "manipulasjon" og mental lek. Han liker å dominere deg intellektuelt, og du er selv svært reflektert og oppegående, noe som gjør leken desto mer interessant.

 

Du er også bevisst på at du er lett å utnytte ("people pleaser", ser opp til ham, ref. "vil ikke være dårligere"), så det kan umulig komme som noen overraskelse at enkelte vil benytte seg av dette.

 

Ja, det som har drevet meg den siste tiden har vært basert på negativ motivasjon. Og jeg tror det har vært bevisst fra hans side. Grunnen er kanskje fordi det vil være vanskelig å ta han på noe i senere tid. Det er ingen løfter her, ingenting han har fått meg til å tro at skal skje. Jeg synes ikke han har vært så direkte. Og jeg sitter med en følelse av at alle utsagn har vært modifiserte som gir han flere nødutganger, og at jeg selv har blitt "tvunget" til å følge hans stil. Jeg verdsetter ærlighet skyhøyt - brutal, klumsete, kjærlig, voldsom ... Det er snarveien til tillit, som gjerne berger en ung relasjon i den kritiske fasen.

 

Ingen overraskelse overhodet at jeg er utsatt, og jeg føler vanligvis at jeg har full kontroll. Jeg kan også kunsten selv, så jeg kan kjenne det igjen fra begge vinkler. Men denne gangen så jeg kun det som er "akseptabelt"(the good and the bad), og ikke verstingen. 

 

Så til mitt andre synspunkt; han har utrolig lyst til å leve ut fantasien, ser på meg som sterk nok og åpen nok til å takle det. Han selger det på den måten fordi han vet at jeg ville ha sagt blankt nei, dersom jeg fikk et direkte spørmål. Han vet at jeg er snill nok til å gjøre det, og han vet at dersom jeg absolutt ikke ville, så hadde jeg sagt nei. Dårlig gjort? Ja. Ondskapsfullt? Nei. Det jeg lander på er at det er ikke greit. Og "jeg ville ha gjort ..."-taktikken blir ganske effektiv når du er i en posisjon der mottakeren tror det beste om deg. Det er manipulerende, og viser lite til omtanke og respekt for andres holdninger og verdier.

Riktig. Dette er manipulerende, og det er spillet han spiller. Hensikten er å dominere. Du klarer likevel å gjennomskue det. Det må bety at du enten ser deg blind på din egen idealisering av ham, eller at du liker spillet. Dette spillet vil vedvare om du opprettholder kontakten med ham. Han vil aldri bli den trygge personen du leiter etter. Dette vet du. Du trenger bare gi slipp på din egen idealisering av ham, og du er fri til å komme deg videre.

 

 

 

...sa han at det var for han å vite og for meg å sette pris på. Og ga videre en vag forklaring jeg ikke kunne tolke helt.

Her måtte jeg trekke på smilebåndet. Dette var billig. Han prøver å være mystisk. Og du liker det.

 

Det at dette er et avstandsforhold er viktig for hvordan relasjonen utspiller seg. Jo mer dere kommuniserer elektronisk, desto mer analyserende og utspekulert vil han være. Avstand gir rom for strategisk posisjonering i større grad enn nær og direkte kommunikasjon fordi menn har lett for å distraheres av feminin nærhet. Har du merket forskjell i hvordan han opptrer ved elektronisk og nær kommunikasjon? Kvinner er ofte mer innflytelsesrike ovenfor menn irl fordi menn lettere blir distrahert av fysisk nærhet. Dette kan du bruke mot ham (eller andre) om du vil. Det er en måte kvinner kan vinne tilbake posisjon. Således antar jeg han er lettere tilbøyelig til å ville flytte når dere møtes irl, og trekker dette tilbake når dere kommuniserer elektronisk. Det er for øvrig naturlig at han har et sterkere incentiv til å ha et åpent forhold med deg dersom det er stor avstand mellom dere, og dere ikke treffers ofte.

 

Tvert imot. Jeg hadde satt stor pris på et entydig svar.

 

Jaaa! Det var stor forskjell! Og det gir masse mening det du skriver. Ubevisst har jeg vært klar over det med "feminin power", og det er noe som lammer meg veldig IRL. Jeg blir fryktelig selvbevisst fordi jeg kjenner dets kraft. Jeg vil ikke at det skal påvirke hans dømmekraft, og handle på falske vilkår. Likevell klarer jeg ikke å ikke spille på det.

Jeg tror det ligger mer i det at han ønsker et åpent forhold, men som du sier; det hjelper helt sikkert ikke med avstanden. Likevell er konseptet såpass fjernt for meg, at en såpass stor motsettning i interesser/behov sier meg at det må gi utslag andre steder jeg ikke har "kartlagt" enda, som sikkert vil by på like store utfordringer.

At du prater om barn kan føles som at han presses inn i et hjørne. Da han sa at han ville ha barn en gang i fremtiden, var dette gjennom elektronisk kommunikajson eller irl? Hans holdning til dine forslag er relatert til din posisjon (nær eller fjærn, hhv. gjennom irl eller elektronisk). Du kunne nok ha manipulert ham til å gifte seg med deg om du ønsket det. Men han ville følt seg fanget, og ekteskapet ville blitt kortvarig. Dersom dere hadde fått barn ville det bydd på ytterligere problemer. Hans emosjonelle utbrudd viser tydelig at han følte seg fanget ved tanke på barn, og at dette ikke er noe han ønsker.

 

 

Han har aldri sagt at han ønsker seg barn. Men har ikke utelukket det fullstendig. Jeg tar det som et nei, og at han safer med et kanskje, så jeg ikke mister interessen, det har han jo omtrendt sagt selv. 

 

Jeg kunne ikke ha lurt han til verken det ene eller det andre, pga akkurat det du sier. Det er ikke bærekraftig, og jeg hadde gått rundt og forventet at forholdet skulle ryke når som helst. 

 

All kontakt har vært på hans premisser - jeg har vært giveren, og han mottakeren. Det er nok pga. våre personlighetstyper, men det er bittert å tenke tilbake på.

Du er i det minste oppmerksom på det. Dermed kan du lettere oppdage dette ved senere forhold med andre menn.

 

Denne fyren er tydelig narsissistisk og dominerende. Det er viktig for ham at han er spesiell for deg. Derfor kan du ikke ha nære relasjoner til dine ekser. Du kan imidlertid ikke være like spesiell for ham, for det gir deg posisjon over ham.

 

Han har en fantastisk sammenseting av personlighetstrekk og egenskaper, det er derfor jeg har vært så keen i over et år, og synes det er drittkjipt at han har denne siden ved seg som jeg ikke kan fordra.

 

Jeg kan ikke si meg verken enig eller uenig i det du skriver, for jeg kjenner meg altfor godt igjen i denne maktkampen (vedr. posisjon), men det kan godt være tilfelle.

 

Det gjør vondt at jeg sikkert har såret han veldig med å si det direkte til han at jeg føler meg manipulert - uansett om han kjenner seg igjen eller ikke. Det som kanskje har vært med å gjøre situasjonen forvirrende for hans del, er at jeg gjentatte ganger har bedt han om å ta av psykologhatten, og ikke være så anspent, at han kan si ting uten å tenke først. Dersom han har hatt store problemer med å justere seg her, så kan jo det være en mulig forklaring?

Jeg tror ikke han er såret. Heller irritert på at du har gjennomskuet ham. Når spillet er åpent er det også over.

 

Tror du virkelig det? Det er milionspørsmålet, og alternativene er: a) Han er drittlei maset mitt. b) Han er såret. c) Han tror jeg er nuts, og er redd. d) Han føler seg avslørt. Kan jeg bruke 50/50? Hvis du kan relatere deg til hans måte å tenke på, så er din konklusjon sikkert mer reliabel enn min, for jeg er clueless!

 

Jeg ønsker å forstå, nesten litt desperat.

Vær så god.

 

Du virker veldig reflektert og oppegående, og jeg tror hverken du har blitt skadet av dette, eller at du kommer til å bruke særlig lang tid på å legge dette bak deg. Du har åpnet øynene for tendensene, og de er enkle å gjenkjenne når man vet hva man ser etter.

 

 

 

 

Takk, det er godt du synes det. Jeg føler meg umiddelbart mer sane. Jeg må ellers virkelig si meg imponert! Dette var vanvittig tilfredsstillende og effektivt! You should bill me! 

 

 

Takk, det er godt du synes det. Jeg føler meg umiddelbart mer sane. Jeg må ellers virkelig si meg imponert! Dette var vanvittig tilfredsstillende og effektivt! Bill me!

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Løgn]

Det jeg fyller inn er gjerne forhastet og legger føringer for videre handlig på falsk informasjon. Kanskje treffer jeg blink oftere enn jeg ikke gjør det, og det er nok til å fortsette. Slutter jeg med det, risikerer jeg å bli lurt. Damed if you do, damed if you don't...

Dette kalles å resonnere, så ikke slutt med det. Juster heller inntrykket etterhvert som ny informasjon tilkommer.

 

Han her har fått meg til å gå amok, og det regner uløste gåter i matrix-stil. Kontroll er kanskje et stikkord? Skogen/spillet du snakker om - om du hadde med "brennende ønske om å forstå og møte hans behov som en respons på hans sårbarhet og derfor bli verdsatt/ivaretatt=forsikre trofasthet" så hadde det vært spot on!

Dette er grunnen til at det funker å være "mystisk". Jeg ordla meg kanskje ikke godt nok da jeg sa at du liker det. Men det har en effekt på deg, og det virker tiltrekkende (du har tross alt hengt rundt denne mannen i et år). En stereotypisk kvinne tiltrekkes gjerne av en mann som fremstår mer som et puslespill enn et ferdigfundert bilde. Selv om du kanskje ser for deg at du ønsker åpenhet og klar kommunikasjon med en seriøs partner, vil du likevel reagere på mystikken. Dette er noe av grunnen til at enkelte kvinner "aldri" finner en seriøs mann. De tiltrekkes av aspekter de ikke anser som levedyktige i et langtidsforhold, og ender dermed opp i kortvarige forhold gang på gang. Det finnes imidlertid seriøse menn over alt, men de fremstår kanskje som noe kjedeligere, og oppnår dermed ikke samme respons hos henne. Det er mulig du har opplevd noen lignende med denne mannen.

 

Du viser også omtanke og forståelse for hans "defekt". Inntrykket er at han ikke har lett for å stole på folk, kan ikke slappe av med analyseringen, er emosjonelt avstumpet, og er sannsynligvis psykolog fordi han vil fikse noe i seg selv. Dette er ditt inntrykk av ham, og du forsøker å hjelpe eller "kurere" ham med din varme og kjærlighet, mens han ikke lar seg fange. Dette er en klassisk felle for en håpløs romantiker. Det står også i stil til din "people pleaser"-karakteristikk. Du trenger å føle deg verdsatt og vite at du hjelper den du er glad i. I så fall er det ikke overraskende at en narsissist ser nytten i deg, og at du tiltrekkes av hans emosjonelle "defekt". I et slikt forhold er det imidlertid større sannsynlighet for at du tappes for energi uten å få mye tilbake.

 

 

Spoiler siden dette blir generelt, og faller utenfor sakens kjerne.

Når jeg tenker på påvirking/manipulering, så tenker jeg "the good, the bad end the ugly" The good; påvirke. The bad; få viljen sin. The ugly: få viljen sin på bekosting av andre.

Interessant fremstilling. Jeg er imidlertid ikke enig at det å få viljen sin nødvendigvis faller under "bad". Dersom viljen ikke fremtvinges, men snarere etterkommes gjennom innflytelse og overbevisning (evt. et utvalg manipulative teknikker), så er ikke dette automatisk negativt. Det er snarere å opprettholde harmoni. En leder som kan influere alle sine ansatte til å jobbe i samme retning uten å bruke tvang, skaper mer harmoni enn problmer.

 

Kanskje du heller mente "bad" = påvirke for å realisere egoistiske formål.

 

 

 

Jeg ønsker å like å gå over grensene mine, og prøver å gjøre det til en realitet ved å uttrykke at jeg liker det, men det er ikke autentisk, og ubehaget jeg føler med å forsøke å opprettholde det, får kanskje en annen syndebukk enn meg selv ...?

Dette er årsaken til at han opplever at du har gitt uttrykk for å ville være med på trekant / polyamori. Det kan godt være at han er klar over at du ikke er autentisk når du sier ting for å få annerkjennelse av ham. Men det spiller ikke så mye rolle dersom han spiller på usikkerheten din, og vet at du vil ønske å opptre kongruent med hvem du tidligere har utgitt deg for å være. Å vise til hva du tidligere har sagt og gjort er en sterk motivator dersom troverdighet og oppriktighet er viktige verdier for deg. Dersom du anser deg selv som oppriktig og ærlig, vil du ønske å være tro til denne identiteten.

 

Men i sitatet over åpner du også for din egen ansvarsfraskrivelse. Det er ikke hans skyld at du ønsker å få annerkjennelse av ham. Dette er en automatisk respons i deg. Det er noe du kan kontrollere dersom du gjør deg selv bevisst på det. Du virker veldig introspektiv og reflekterende, så jeg tror ikke du vil ha særlig vansker med å se denne tendensen i deg, eller vurdere hvor sterk tendensen er. Prøv å fokuser mer på din egen reaksjon enn på hvordan han manipulerer deg. Dersom du blir klar over dine automatiske reaksjoner, vil manipulasjon uansett fungere dårligere.

 

Ja, det som har drevet meg den siste tiden har vært basert på negativ motivasjon. Og jeg tror det har vært bevisst fra hans side. Grunnen er kanskje fordi det vil være vanskelig å ta han på noe i senere tid.

Jeg tipper i så fall dette er én av flere feil han har gjort mht deg i det siste, noe som også resulterte i at du nå anser deg som ferdig med ham. Om han utelater den emosjonelle belønningen ved å gjøre som han ber om, og bare fokuserer på den negative emosjonelle konsekvensen ved å ikke etterkomme hans ønsker, er motivasjonen utelukkende negativ, og vil følgelig slite deg ut. For en selverklært "people pleaser" er emosjonell belønning elementært. Det er merkelig at han utelot dette, og det er ikke en levedyktig strategi fra hans side. Kanskje han mistet interessen eller har vært distrahert av andre ting i livet sitt. Kanskje han rett og slett ikke visste hva han gjorde, eller hvordan han skulle gjøre det "riktig".

Jeg verdsetter ærlighet skyhøyt - brutal, klumsete, kjærlig, voldsom ... Det er snarveien til tillit, som gjerne berger en ung relasjon i den kritiske fasen.

Pass deg for denne tilnærmingen. Ikke tillegg en person automatisk verdi selv om det som sies fremstår som oppriktig og ærlig. Sannhet kan også brukes for å legge til rette for manipulasjon. Du må naturligvis se helheten i personen for å bedømme slike ting. Men sannhet er et godt utganspunkt å vise tilbake til dersom du skulle tvile på ham i fremtiden. Jo mer han poengterer for deg at han alltid har vært ærlig med deg, eller at bare du kjenner ham slik han egentlig er, etc, desto mer vil du tvile på din egen intuisjon dersom du får følelsen av at han har skjulte intensjoner. Dersom du er uforholdsmessig opptatt av ærlighet, kan dette dermed brukes som en strategisk brikke i spillet.

 

Tror du virkelig det? Det er milionspørsmålet, og alternativene er: a) Han er drittlei maset mitt. b) Han er såret. c) Han tror jeg er nuts, og er redd. d) Han føler seg avslørt. Kan jeg bruke 50/50? Hvis du kan relatere deg til hans måte å tenke på, så er din konklusjon sikkert mer reliabel enn min, for jeg er clueless!

Jeg har aldri møtt ham. Du kjenner ham - ikke jeg. Min konklusjon er bare et estimat som ikke betyr noe som helst om den ikke kan underbygges gjennom din egen observasjon. Jeg gir deg innspill som du kan vurdere nytten av. Jeg gir deg overhodet ingen fasit.

 

Jeg tipper han føler seg avslørt. Siden han har foreslått et åpent forhold, trekker dette i retning av at han allerede har andre damer, eller at han i det minste ikke føler seg sterkt tilknyttet deg. Dermed anser han ikke relasjonen deres for å være så verdifull at han gidder å ta bryet med å rette det opp igjen. Han har også sagt at han hater drama, og dersom han skulle satset videre på dere, ville ytterligere drama vært prisen han måtte betalt. Det er enklere å kutte kontakten, og fokusere på andre interesser.

 

Men hva han tenker og føler og tror er egentlig noe du ikke bør bry deg med lenger. Det beste for deg er å slå deg til ro med denne konklusjonen fordi det ikke reflekterer negativt på deg - noe alle de andre konklusjonene dine gjør. Alternativ b) er for øvrig det siste jeg ville antatt. Det er han som tar avstand fordi du ønsker et seriøst forhold. Han er ikke særlig emosjonelt investert, og at du beskylder ham for manipulasjon er mer et irritasjonsmoment enn emosjonelt tyngende.

 

Takk, det er godt du synes det. Jeg føler meg umiddelbart mer sane. Jeg må ellers virkelig si meg imponert! Dette var vanvittig tilfredsstillende og effektivt! Bill me!

PM, så skal du få kontonummeret Endret 29. august 2016 av Løgn