"Groomed" av psykolog-date?

[AnonymDiskusjon]

Har i over ett år hatt overflatisk, gradvis over til intens kontakt med en mann på FB. Vi har møttes én gang, for en måned siden. (Han er tidlig i 40-årene, jeg er tidlig i 30-årene, 10 år imellom oss)

 

Nå sitter jeg her, helt stunned! Og lurer på om jeg har datet Houdini, eller om jeg har blitt fullstendig gal?

 

Han er psykolog, og jeg tror han har forsøkt å groome/manipulere meg til å bli den perfekte elsker for han. Han vet godt at jeg er tradisjonell i mine ønsker om én mann, og gjerne barn i trygge rammer. Allikevel har han klart å få meg til å tro at det å ha trekant med han og min beste venninne/evt en annen kvinne (av høy kvalitet) er å være generøs og uselvisk. Jeg uttrykte først at det ikke var noe hyggelig at han foreslo det. Det ble møtt med; "Ble du lei deg nå?" "bra, for da hadde du vært alt for usikker". (Den er jeg mest bitter for, jeg burde aldri ha tillatt det) 

 

Etter å ha møtt han, og være i fyr og flamme, til å være nervøs og usikker på hva han egetlig villle, så avsluttet jeg det. Men jeg klarte ikke la være å snakke med han, det var så mye, over så lang tid jeg ikke hadde fått uttrykt/forklart/forsvart (han tollererer ikke drama, og sjalusi og neediness er turn-off, sammen med en rekke andre egenskaper han ikke vil se) så behovet for å komme til en ende /full sirkel var sterkt. På mitt mest sårbare foreslår han polyamori, men selger det som et åpent forhold, uten forpliktelser, men med dyp og ekte relasjon (utelater at det involverer flere). Jeg sier jeg er for eiersyk. Da blir han skuffet og sier at det ikke er sånn jeg har fremstilt meg tidligere, og at det høres "sykt" ut i en sarkastisk humoristisk tone. 

 

Nå har jeg konfrontert han med at jeg føler meg manipulert, og at jeg ikke er sint, men ønsker at han skal ta det til seg. Han svarer med å blokkere alle muligheter for meg å få kontakt med han. Jeg tror han vil at jeg skal føle meg som en gal, kaninkoker...

 

 

Dette ble en smertefult kort verson av historien, men jeg hører gjerne hva andre tenker om det jeg har skrevet her. Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

Anonymous poster hash: 2f661...da2

[aklla]

Hvorfor er du sammen med han? Høres ikke ut som om det er sunt for deg, høres heller ikke ut som om dere passer sammen ut fra der du skriver.

Endret 26. august 2016 av aklla

[Carpe Dam]

Slett nummeret fra telefonen, blokker det for innkommende anrop, spis en boks sjokoladeis og gå videre med livet. Det er for kort til å kaste bort tiden på kyniske rævhøl.

[Zork]

Basert på det du skriver her så virker det vel som om du bare bør kutte alle bånd til ham og løpe så fort og langt fra ham som du kan komme. Det høres ikke bra ut i det hele tatt.

[BuffyAnneSummers]

''Han svarer med å blokkere alle muligheter for meg å få kontakt med han.'' så flott, da er saken allerede løst IKKE svar han når han tar kontakt med deg igjen.

[FrihetensRegn]

Han gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Blokker og glem.

[AnonymDiskusjon]

TS

 

Det er avsluttet - 100%! Men jeg er fortsatt stunned. Og innser at han har spilt et brilliant spill, med mye mer kraft og kontroll enn jeg kunne ha forestilt meg at jeg kunne falle for. Enten det, eller så er jeg nuts, og ser ikke at han egentlig har oppført seg helt normalt og bare ytrer ønskene sine, og prøver å få gjennomslag. Og nå sperrer meg ut på alle måter som om jeg var en crazy stalker. Nå hører det med til historien at det var utrolig mye fint i denne relasjonen også, selv om den var nokså asymmertisk ... Det ser jeg jo nå. Men fortsatt vanskelig å akseptere at han faktisk kan være så slu og empatiløs som det ser ut til, også mtp. at han er praktiserende psykolog.

 

Det spiller jo ingen rolle for hva som skjer videre, er bare veldig skuffet over meg selv, og mine manglende evner til å fange det opp - og at jeg har alle "fakta" foran meg, men er fortsatt ikke i stand til å sette brikkene sammen.

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[BuffyAnneSummers]

Ikke vær for hard mot deg selv. Det kan skje den beste. Du går ikke rundt å forventer at folk skal manipulere deg slik, og ikke begynn med det heller, for da ''vinner'' han.

[Kikert]

Det ser jeg jo nå. Men fortsatt vanskelig å akseptere at han faktisk kan være så slu og empatiløs som det ser ut til, også mtp. at han er praktiserende psykolog.

 

Kan jeg spørre om hvordan du vet at han er praktiserende psykolog?

 

Dette høres ut som at han har litt for mange psykopatiske trekk og burde nok ikke vært psykolog. Denne fyren hadde nok digget å vært med på MKUltra prosjektet

 

Edit;

Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

 

Jeppers. Det er 100% sikkert at han gjorde det bevisst, en psykolog driver ikke med psykisk manipulering ubevisst.

Endret 26. august 2016 av SlikGårNoDagan

[Zork]

Men fortsatt vanskelig å akseptere at han faktisk kan være så slu og empatiløs som det ser ut til, også mtp. at han er praktiserende psykolog.

 

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

 

 

En utdannelse og tittel betyr ingenting for slike ting - det finnes alle slags mennesker blant alle samfunnslag og yrker.

 

Et diplom er desverre ingen garanti hverken for etikk eller moral.

[AnonymDiskusjon]

 

Det ser jeg jo nå. Men fortsatt vanskelig å akseptere at han faktisk kan være så slu og empatiløs som det ser ut til, også mtp. at han er praktiserende psykolog.

 

Kan jeg spørre om hvordan du vet at han er praktiserende psykolog?

 

Dette høres ut som at han har litt for mange psykopatiske trekk og burde nok ikke vært psykolog. Denne fyren hadde nok digget å vært med på MKUltra prosjektet

 

Edit;

Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

 

Jeppers. Det er 100% sikkert at han gjorde det bevisst, en psykolog driver ikke med psykisk manipulering ubevisst.

 

 

Hehe, jeg vet at han er praktiserende psykolog for sikkert. Men mistenker at han er typen som ble det for å fikse seg selv, ikke med sadistiske hensikter eller for å faktisk hjelpe folk  Ja, men det er himla vanskelig å akseptere at det er 100% bevisst. Jeg forstår det, men greier ikke å få meg selv til å tro det helt.

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Kikert]

Bevisst er noe relativt da så du kan jo late som at det bare var litt bevisst fra hans side.....

[AnonymDiskusjon]

Husker jo tilbake til de tidlige tenårene på mitt livs mest antisosiale - manipilerte masse, men bare semibevisst 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Skandinav]

 

Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

 

 

Man trenger ikke "faglige" ferdigheter for å manipule et annet menneske. Det holder i lange baner med en personlighetsforstyrrelse av dyssosial type (http://www.webpsykologen.no/artikler/dyssosial-personlighetsforstyrrelse/). Bevist - javisst. Men husk på at han sannsynlig er syk. Men i teorien er man klar over hva som er rett og galt, men man bryr seg ikke.

At han siden har en utdannelse, burde jo i så fall ha gitt ham innsikt i at han muligens har en lidelse. Imidlertid er det ved slike lidelser at sykdomsinnsikten er svært svekket / fortrengt.

Din intuisjon/instinkt sa fra at noe var fundamentalt galt, du gjorde helt rett i å lytte på den. Du har sannsynlig et godt verdigrunnlag i utgangspunktet.

Endret 26. august 2016 av Skandinav

[BuffyAnneSummers]

Det er faktisk sannhet i at de fleste som utdanner seg til psykolog gjør det for å fordi de føler at de trenger å fikse noe ved seg selv/eller pleie en sykdom på denne måten.

Kilde: psykologer

Edit: Individer som er ''skadet'' kan også føle en trang til å måtte hjelpe andre.

Endret 26. august 2016 av BuffyAnneSummers

[dag1234]

Å leke med andres følelser kun for å dekke egne behov er alltid usympatisk og tegn på dårlige personlighetstrekk.

Å bruke sin utdanning og kompetanse for å manipulere mennesker til å dekke egne behov er uetisk og svært problematisk.

 

Det vil være et brudd på psykologers fagetiske retningslinjer om en psykolog bruker psykologiske teknikker for å skaffe seg sex. Det bør i så fall rapporteres til Norsk Psykologforenings fagetiske råd , og slike psykologer bør ikke få holde på i fri dressur.

 

Alle mennesker har også irrasjonelle sider, psykologer like så. Men disse må en enhver ha kontakt med og kontroll over. 

[Løgn]

Du føler deg som et offer, og jeg antar at gjengivelsen av hva som skjedde ikke akkurat er helt nøytral. Det faktum at han er psykolog kan få deg til å føle deg ytterligere dominert og lurt, uten at det egentlig har noen relevans. Du gir likevel ikke noen særlig utfyllende beskrivelse, men du skriver åpenbart for å få innspill fra nye perspektiv. Jeg gidder ikke å henge meg på the bandwagon og kalle ham en psykopat selv om du nærmest demonisere ham med uttrykk som "Houdini", "grooming" og "et brilliant spill"...  Jeg vil heller be deg se nærmere på hvordan du spilte dette selv.

Jeg tror du har sett deg blind på din idealisering av ham. Du håpet sannsynligvis at du hadde funnet deg en intelligent, sofistikert, respektabel, mann med en god og trygg jobb, som kunne gi deg "barn i trygge rammer". Du har fortalt ham hva du ønsker (et seriøst og trygt forhold hvor du kan starte en familie). Han har fortalt deg hva han ønsker (trekant, åpent forhold, polyamori). Han har også bitt seg merke i at du har gitt uttrykk for å være med på dette, noe du sannsynligvis har gjort fordi du ikke ville dumpe ham umiddelbart, men leve litt videre i håpet.

Han ser ikke ut til å ha ført deg bak lyset overhodet. Det høres ikke ut som at han noen gang har sagt at han ønsker et seriøst forhold med deg, eller at han vil ha barn med deg. Jeg antar du ville nevnt dette dersom det hadde skjedd. Han "groomet" deg ikke. Han fortalte deg rett ut hva han ønsket. Merk også at polyamori betyr at alle involverte parter kjenner til og aksepterer forholdet. Dette er gjennomsiktig og ærlig. At du selv har valgt å kaste bort et år på et forhold som du vet at aldri vil gi deg det du ønsker, er ditt eget valg. Dette er ikke manipulasjon. Du har ganske enkelt ignorert hva han har sagt. Du har hørt det, men ikke tatt det til deg.

Her er hvordan dette kunne endt for ett år siden:

Du: Jeg ser etter et seriøst forhold med en trygg mann, hvor vi kan starte en familie i trygge rammer.
Han: Jeg ser etter ei dame jeg kan ha et åpent forhold med. Jeg vil ha trekant med deg og venninna di, eller ei annen dame jeg holder på med.
Du: Ok. Du er ikke den jeg ser etter.
-Slutt-

Det du heller ser ut til å ha sagt var:
Du: Ok, vi får se...
-Ett år senere-
Du: Jeg føler meg manipulert fordi vi fortsatt ikke har et seriøst forhold.
Han: *Facepalm*
-Slutt-

Det er mitt inntrykk. Det trenger ikke å være dette som har skjedd, men jeg har sett dette mange ganger. Jenter har det med å totalt ignorere hva de ser og hører når de idealiserer en drøm om noe helt annet. Når de til syvende og sist gir opp, skylder de gjerne på mannen fordi han ikke er den hun ønsker seg - selv om han har vært gjennomgående klar og tydelig om hvem han er. Dette er noe du må fange opp i deg selv. Det blir for dumt å skylde på ham når han allerede har vært så tydelig og oppriktig som det høres ut som. Hva burde han ha sagt annerledes? Hvordan kunne han ytterligere tydeliggjort at han ønsket trekant og et åpent forhold?

 

Har han noen gang sagt at han ønsker et seriøst forhold med deg, og at han vil starte familie med deg? Har han sagt at han ønsker dette noen gang overhodet?

 

Konklusjonen er:

1) Ikke kontakt ham igjen.

2) Vit hva du selv ønsker, og ikke gå i motsatt retning.

3) Dersom du går i motsatt retning av hvor du vil, så ikke klag over at du ikke befinner deg der du ønsker når du ikke gidder å gå mer.

Endret 27. august 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Du føler deg som et offer, og jeg antar at gjengivelsen av hva som skjedde ikke akkurat er helt nøytral. Det faktum at han er psykolog kan få deg til å føle deg ytterligere dominert og lurt, uten at det egentlig har noen relevans. Du gir likevel ikke noen særlig utfyllende beskrivelse, men du skriver åpenbart for å få innspill fra nye perspektiv. Jeg gidder ikke å henge meg på the bandwagon og kalle ham en psykopat selv om du nærmest demonisere ham med uttrykk som "Houdini", "grooming" og "et brilliant spill"...  Jeg vil heller be deg se nærmere på hvordan du spilte dette selv.

 

Jeg tror du har sett deg blind på din idealisering av ham. Du håpet sannsynligvis at du hadde funnet deg en intelligent, sofistikert, respektabel, mann med en god og trygg jobb, som kunne gi deg "barn i trygge rammer". Du har fortalt ham hva du ønsker (et seriøst og trygt forhold hvor du kan starte en familie). Han har fortalt deg hva han ønsker (trekant, åpent forhold, polyamori). Han har også bitt seg merke i at du har gitt uttrykk for å være med på dette, noe du sannsynligvis har gjort fordi du ikke ville dumpe ham umiddelbart, men leve litt videre i håpet.

 

Han ser ikke ut til å ha ført deg bak lyset overhodet. Det høres ikke ut som at han noen gang har sagt at han ønsker et seriøst forhold med deg, eller at han vil ha barn med deg. Jeg antar du ville nevnt dette dersom det hadde skjedd. Han "groomet" deg ikke. Han fortalte deg rett ut hva han ønsket. Merk også at polyamori betyr at alle involverte parter kjenner til og aksepterer forholdet. Dette er gjennomsiktig og ærlig. At du selv har valgt å kaste bort et år på et forhold som du vet at aldri vil gi deg det du ønsker, er ditt eget valg. Dette er ikke manipulasjon. Du har ganske enkelt ignorert hva han har sagt. Du har hørt det, men ikke tatt det til deg.

 

Her er hvordan dette kunne endt for ett år siden:

 

Du: Jeg ser etter et seriøst forhold med en trygg mann, hvor vi kan starte en familie i trygge rammer.

Han: Jeg ser etter ei dame jeg kan ha et åpent forhold med. Jeg vil ha trekant med deg og venninna di, eller ei annen dame jeg holder på med.

Du: Ok. Du er ikke den jeg ser etter.

-Slutt-

 

Det du heller ser ut til å ha sagt var:

Du: Ok, vi får se...

-Ett år senere-

Du: Jeg føler meg manipulert fordi vi fortsatt ikke har et seriøst forhold.

Han: *Facepalm*

-Slutt-

 

Det er mitt inntrykk. Det trenger ikke å være dette som har skjedd, men jeg har sett dette mange ganger. Jenter har det med å totalt ignorere hva de ser og hører når de idealiserer en drøm om noe helt annet. Når de til syvende og sist gir opp, skylder de gjerne på mannen fordi han ikke er den hun ønsker seg - selv om han har vært gjennomgående klar og tydelig om hvem han er. Dette er noe du må fange opp i deg selv. Det blir for dumt å skylde på ham når han allerede har vært så tydelig og oppriktig som det høres ut som. Hva burde han ha sagt annerledes? Hvordan kunne han ytterligere tydeliggjort at han ønsket trekant og et åpent forhold?

 

Har han noen gang sagt at han ønsker et seriøst forhold med deg, og at han vil starte familie med deg? Har han sagt at han ønsker dette noen gang overhodet?

 

Konklusjonen er:

1) Ikke kontakt ham igjen.

2) Vit hva du selv ønsker, og ikke gå i motsatt retning.

3) Dersom du går i motsatt retning av hvor du vil, så ikke klag over at du ikke befinner deg der du ønsker når du ikke gidder å gå mer.

TS

 

Det er akkurat denne typen innspill jeg er ute etter. Takk!

 

Du gjenkjenner konflikten i meg og illustrerer (nesten skremmende) godt mitt tosidige perspektiv. Det gir meg mulighet til å drøfte dette på en måte som gjør det mulig å legge det ifra meg - og det er det jeg trenger å gjøre. 

 

Jeg er enig med deg, at det å kalle det psykopat-oppførsel ikke hører hjemme her. Og at idealiseringen/mine forventinger til han fordi han i tillegg er psykolog, får han til å se mer farlig og utspekulert ut enn han nødvendigvis er(?). Og her har du den første konflikten: Han har rett til å både være egoistisk, oppføre seg idiotisk, holde tilbake informasjon, rasjonalisere/normalisere, verne/fremme sine interesser, beskytte seg, og spille sosiale spilleregler - så lenge ingen blir skadet av det han drar seg nytte av. Han vet at jeg er en people pleaser, og har selv sagt at jeg er dumdristig snill - naiv. Han har såpass mye kunnskap om menneskelige behov at det å sette meg i en posisjon der jeg med tillitt til han, TROR at jeg er både egoistisk, "lukket" og usikker på meg selv dersom jeg ikke vil ha trekant med han og en annen jente. Det er ganske brilliant. Han legger det fram slik at han ville ha strukket seg veldig langt selv, og tilsidesatt sjalusi for å møte hans partners behov. Jeg vil jo selvfølgelig ikke være dårligere. Det han sier er også selvmotsigende. Han er en følsom type, som overhode ikke ville ha akseptert mine nære forhold til mine ekser. Her har jeg et veldig åpent syn, og synes det er helt naturlig å være nære noen du har vært/er glad i (det innebærer at de får gjesterom om de er i byen, f.eks) Men han ville derimot ha sett det som et sunnhetstegn dersom jeg protesterte kraftig på nære kontakt med sine ekser. Her tenker jeg også på polyamori - åpenhet om kjærlighetsforhold til andre, men å være nære _venner_ med ekser er ikke tillatt? Det gir meg et hint om at motivet er seksuelt. Forøvrig aksepterte jeg uten videre diskusjon, at ekser som overnatter ikke er aktuelt, om vi skulle bli seriøse.

 

Så til mitt andre synspunkt; han har utrolig lyst til å leve ut fantasien, ser på meg som sterk nok og åpen nok til å takle det. Han selger det på den måten fordi han vet at jeg ville ha sagt blankt nei, dersom jeg fikk et direkte spørmål. Han vet at jeg er snill nok til å gjøre det, og han vet at dersom jeg absolutt ikke ville, så hadde jeg sagt nei. Dårlig gjort? Ja. Ondskapsfullt? Nei. Det jeg lander på er at det er ikke greit. Og "jeg ville ha gjort ..."-taktikken blir ganske effektiv når du er i en posisjon der mottakeren tror det beste om deg. Det er manipulerende, og viser lite til omtanke og respekt for andres holdninger og verdier. 

 

Vedr. "avtaler" oss imellom, så har det vært skiftende. Jeg har vært nokså klar på hva jeg vil, og avviste han til å begynne med fordi jeg mente det ikke var noe å bygge på. Det var da snakk om avstanden, og at jeg i utganspunktet ikke ville flytte. Han sa at det ikke var noe problem dersom jeg var den rette, og han kunne godt flytte - lett. Så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne bli kjent med han. Han sa han var ute etter et fantastisk parforhold med autentiske samtaler. Så i starten så det tilsynelatende ut som om vi hadde sammenfallende ønsker. Jeg tok opp barn som et tema, og det ville han ikke snakke om fordi han var redd jeg mistet interessen(forfriskende ærlighet, som var noe av det jeg likte aller best ved han). Barn er et ønske fra min siden, men ikke et kriterie. Har faktisk vært helt klar for å leve som frivillig barnløs i tidligere forhold. Han var åpen for å vurdere det dersom han var i et godt og stabilt forhold. Jeg tok det opp igjen på et senere tidspunkt, og da ble han irritert, sa det var egoisktisk av meg, og takket for seg. Og på dette tidspunktet fikk jeg den virkelige følelsen av at noe var veldig "off" med han. Det gikk en stund til han begynte å ta kontakt igjen, og jeg rasjonaliserte og "tilgav" han fordi jeg er selv en "emosjonelt aktiv" jente, som kan spy ut det jeg føler i øyeblikket.

 

Gradvis ble fokuset på oss som par mindre, og oss som sexpartnere større. Han tok på et tidspunkt tilbake forespørselen om trekant, og sa jeg ikke skulle ofre det en tanke til. Da jeg spurte hvorfor, sa han at det var for han å vite og for meg å sette pris på. Og ga videre en vag forklaring jeg ikke kunne tolke helt. Men det tok ikke lange tiden før det var tilbake på bordet. 

 

Han var på et tidspunkt helt ærlig og sa at han ikke trodde langdistanseforhold, spesielt ikke et eksklusivt et, eller at han skulle flytte var noen løsning. Det var etter vi hadde møttes. Her er du inne på noe viktig. Jeg ville ikke se det sånn. Og valgte å tro at han beskyttet seg selv eller noe (tror faktisk det litt enda). Men jeg kom aldri igjennom til han da jeg ville diskutere det. Og følte at jeg framsto som masete, usikker og sjalu når jeg ville ha klarhet i hva han følte. Det kom ikke fram før jeg ikke orket mer, og virkelig ikke likte meg selv mer - at hans følelser og tanker kom i "klar tekst" - jeg oppfattet en del skjult aggresjon, og klarte ikke å slå meg til ro med svaret. Det var etter dette at polyamori ble foreslått. 

 

Jeg føler at jeg har tillatt(meg) utrolig mye som jeg vanligvis ikke hadde gjort. All kontakt har vært på hans premisser - jeg har vært giveren, og han mottakeren. Det er nok pga. våre personlighetstyper, men det er bittert å tenke tilbake på. 

 

Når det kommer til mitt eget spill, så tenker jeg at jeg har vært både ivrig og nøye med å dele mine tanker og følelser. Jeg har ikke hatt han som en reserve, eller som jeg skal ha hengende rundt i tilfelle. Jeg likte han faktisk veldig godt, og var vilt tiltrukket av han, og jeg begynte å virkelig bry meg om han. Det gjør vondt at jeg sikkert har såret han veldig med å si det direkte til han at jeg føler meg manipulert - uansett om han kjenner seg igjen eller ikke. Det som kanskje har vært med å gjøre situasjonen forvirrende for hans del, er at jeg gjentatte ganger har bedt han om å ta av psykologhatten, og ikke være så anspent, at han kan si ting uten å tenke først. Dersom han har hatt store problemer med å justere seg her, så kan jo det være en mulig forklaring? 

 

Hensikten min forstår du virker det som. Jeg ønsker å forstå, nesten litt desperat. Ikke kappe av hender eller hevne meg. Jeg har svært blandede følelser vedr. det å få bekreftet min mistanke. Det ville gjort at jeg følte meg mer "sane", men samtidig så vil jeg ikke blåse det opp til noe større enn det det er, og jeg vil han ingenting vondt, og ingen ble skadet! Men jeg ser farene dersom han faktisk er en Houdini, at han nå går videre med enda bedre skill-set. Jeg vet jeg er inhabil, og at dette er den versonen jeg ser, om jeg anstrenger meg aldri så mye for å være nøytral. Og jeg skulle virkelig ønske han var her for å forklare/forsvare seg. Siden han ikke er det, så setter jeg utrolig stor pris på autentiske innspill som dette! 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[AnonymDiskusjon]

Å leke med andres følelser kun for å dekke egne behov er alltid usympatisk og tegn på dårlige personlighetstrekk.

Å bruke sin utdanning og kompetanse for å manipulere mennesker til å dekke egne behov er uetisk og svært problematisk.

 

Det vil være et brudd på psykologers fagetiske retningslinjer om en psykolog bruker psykologiske teknikker for å skaffe seg sex. Det bør i så fall rapporteres til Norsk Psykologforenings fagetiske råd , og slike psykologer bør ikke få holde på i fri dressur.

 

Alle mennesker har også irrasjonelle sider, psykologer like så. Men disse må en enhver ha kontakt med og kontroll over. 

Jeg er helt enig i alt du skriver her, jeg. Og kanskje nettopp derfor jeg er så oppskaket som jeg er. Men i dette tilfelle er jeg i stor tvil om hvor alvorlig det han har gjort er, om det i det heletatt er noe mer enn alminnelig drittsekk-oppførsel. At en skal kunne forvente mer av en psykolog helt generelt, synes jeg absolutt. Men det er langt ifra nok solide/solide nok bevis til å nå terskelen for å rapportere han. Og det ville uansett ha utsatt meg for voldsomt mye emosjonelt stress. Jeg er også veldig forsiktig med å ikke røpe noen gjenkjennelige detaljer om han når jeg skriver her.

 

Jeg tenker selvfølgelig at det er skummelt, dersom han faktisk er et rottent eple og fortsetter atferden, nå bedre rustet. Men jeg vet også at jeg fremstår som ganske hardhudet, og tenker at han kanskje så sitt snitt i å realisere sine fantasier uten at noen kom til (alvorlig)skade.

 

Anonymous poster hash: 2121c...c5c

[Horten Market]

Kan han ha misbrukt sine faglige ferdigheter til å forme meg til noe som ikke er i mitt beste, men hans? Bevisst?

 

Jeg slutter aldri å undres over menneskets tilbøyelighet til å skyve ansvaret for egen adferd på andre. Når det gjelder seksualitet, står kvinner i en særstilling når det gjelder akkurat det. Kanskje fordi seksualitet tradisjonelt er mer skambelagt for kvinner.

 

Enten det, eller så er jeg nuts, og ser ikke at han egentlig har oppført seg helt normalt og bare ytrer ønskene sine, og prøver å få gjennomslag.

 

Høyst sannsynlig. Ikke at du er nuts, men at han bare har ytret sine ønsker, selvsagt på en slik måte at sjansen for gjennomslag maksimeres. Han kan i så fall ikke bebreides for det. Du må ta ansvar for hva du er med på.

 

Ansvar for eget liv er en grunnpilar i bygging av selvtillit. Hvis du har lurt på hvorfor menn ofte har mer selvtillit enn kvinner, kan dette være et godt utgangspunkt for å finne svaret.

Endret 27. august 2016 av Horten Market