Hvorfor skal jeg måtte lide pga foreldrene mine misbrukte meg som liten?

[AnonymDiskusjon]

Unnskyld, men dette er bare en rant fra min side. Har det ikke akkurat så veldig bra om dagen, men får hjelp, så det går greit. Er mann i slutten av 20-årene.

 

I oppveksten ble jeg mobbet og utsatt for overgrep av foreldre. Jeg vokste opp og trodde lenge at det var normalt, så jeg har videreført noe av handelsmønstrene deres mot andre. Jeg trodde at jeg måtte være frempå og ta på andre for å få venner, selv om de ikke likte det. Og hvis noen ble sinte eller forlangte noe av meg måtte jeg la de få viljen sin. Jeg taklet ikke autoriteter. Jeg ble også misbrukt i barnehagen av andre barn pga dette.

 

Jeg klarte å riste av meg normen før jeg ble en overgriper selv, men slet med selvmordstanker og depresjon allerede fra jeg var barn. Prøvde å fortelle min far om at jeg trengte hjelp og at jeg prøvde å ta mitt eget liv, men han snudde seg, lukket ørene og gikk.

 

Alle mine forhold har jeg enten vært sammen med jenter jeg ikke liker fordi jeg var for redd til å si ifra eller såre de. Siste forholdet var jeg sammen med det som jeg trodde skulle bli kvinnen i mitt liv.

Hun slo opp og kuttet kontakt cold turkey. I ettertid ser jeg at hun hadde egne problemer og var følelsesmessig fraværende. Altså ikke evnen til å binde seg, forlate skuta når det ble for intimt. Og det ble det etter å ha vært sammen i 2 år. Jeg delte alle mine hemmeligheter, hun var min bestevenn som jeg stolte på. Også forlot hun meg. Jeg kan ikke klandre henne. Hun ville aldri snakke om problemene sine, men stengte de ute til det rant over. Hadde hun bare åpnet seg hadde jeg vært der 100% for henne. Det er frustrerende når man er sammen med en person som man vet har vondt, men som ikke vil prate om det, eller man ikke vet hvordan man kan hjelpe. Jeg elsket ihvertfall denne jenta av hele mitt hjerte!

 

Jeg har så lyst til å komme meg ut av denne destruktive tankegangen. Jeg har blitt misbrukt, mobbet og revet ned hele livet. Jeg ønsker å komme meg opp. Våkne om morgenen, se meg selv i speilet og si til meg selv at "så utrolig flott person jeg er! Så mye jeg har overvunnet og fortsatt er her, så mange liv jeg har vært innblandet i til det bedre, og så mye jeg har gitt tross min vonde fortid."

 

I stedet ligger jeg her i fosterstilling på sofaen og føler meg ekkel, kvalm, har bare lyst til å ha et fang å ha hodet mitt på.

 

Tusen jævlig takk til mine foreldre som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg kommer ikke til å bli som dere. Dere har lært meg hva jeg IKKE skal gjøre mot andre. Håper en dag jeg kommer meg ut av dette her. Det er alt jeg ønsker.

Anonymous poster hash: e784e...831

[AnonymDiskusjon]

Psykolog?

Anonymous poster hash: 1b0d2...180

[Haatr]

Fordi verden er fucka urettferdig, og gay.

[AnonymDiskusjon]

Gratulerer. Jeg tror du har skjønt noe viktig. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: cada9...db6

[AnonymDiskusjon]

Gå til fastlegen din, du kan evt vise dette innlegget til fastlegen din hvis det er vanskelig å prate om. Få henvisning til psykolog. 

 

God klem 

 

 

Anonymous poster hash: 703f4...182

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk<3 Jeg går allerede til psykolog og får hjelp der. Sluttet da jeg møtte kjæresten min fordi jeg følte meg bra for første gang i hele mitt liv.

 

Men det er vel sånn nå, man må ha det litt vondt før man kan ha det godt igjen

Anonymous poster hash: e784e...831

[AnonymDiskusjon]

 

Også forlot hun meg. Jeg kan ikke klandre henne. Hun ville aldri snakke om problemene sine, men stengte de ute til det rant over. Hadde hun bare åpnet seg hadde jeg vært der 100% for henne. Det er frustrerende når man er sammen med en person som man vet har vondt, men som ikke vil prate om det, eller man ikke vet hvordan man kan hjelpe. 

 

Anonymous poster hash: e784e...831

 

 

Hun høres ikke ut som en bra partner hvis hun bare forlot deg ut i det blå for no reason og aldri pratet med deg om hennes utfordringer. 

 

 

Anonymous poster hash: 1b0d2...180

[Skandinav]

 

Jeg kommer ikke til å bli som dere. Dere har lært meg hva jeg IKKE skal gjøre mot andre. Håper en dag jeg kommer meg ut av dette her. Det er alt jeg ønsker.

 

 

[Andysowhatgg]

Det her høres kanskje dumt ut, men vist du er usikker på hvordan du skal oppføre deg osv. Kanskje du burde prøve å herme etter andre mennesker som du tror oppfører seg riktig, kanskje du klarer å finne en måte du kan være på som du er fornøyd med. Siden det du lærte av foreldrene dine ikke er helt bra da kan du jo lære andre måter å være på

 

Men vist det skal fungere så burde du ikke sitte hjemme. Da må du ut å treffe mennesker som kan du kan lære av.

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe

[Gjest Bruker-245639]

Fortsett det gode utviklingen du er i. Pokker altså, jeg vet for godt hva du slåss mot, og er imponert over din egen vilje til å gjøre deg selv til en bedre person.

[Lindefrøken]

Sender deg en stor og god klem, du er jammen tøff! 
 

 

 

Tusen jævlig takk til mine foreldre som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg kommer ikke til å bli som dere. Dere har lært meg hva jeg IKKE skal gjøre mot andre. Håper en dag jeg kommer meg ut av dette her. Det er alt jeg ønsker.

Anonymous poster hash: e784e...831

 

Dette var spesielt godt å lese. Her snakker vi viljestyrke. Kjemp på, ikke bare håp, men tro! Du klarer dette!