Ny jordklode funnet i vårt «nabolag» - her kan det være liv

[Vizla]

 

pompøse teorier.

 

Oh the irony..

[Enceladus]

Kom tilfeldigvis over dette! SÅ dere som er i Bergen i morgen og har tid ta en tur på dette. Jeg har vært tilstedes på Abels Tårn tidligere og det er veldig gøy og lærerikt!

http://www.ub.uio.no/kurs-arrangement/arrangementer/ureal/vaffel-og-vitenskap/2016/2016-08-26.html

 

 

Vaffel & Vitenskap

 

Det har dukket opp noe kjempespennende: rundt vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, er det en planet som ligner på jorda - som attpåtil ligger sånn til at det kan være flytende vann der!

 

Tid og sted: 26. aug. 2016 10:03 - 19. jun. 2016 11:00, Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes' hus

 

Med nyheten om en ny planet i nabolaget vet vi hvor vi kan dra om det kniper her på kloden. Vi kan bare si at dagens panel i Abels tårn allerede er i gang med fabuleringer. 

 

I tillegg ser vi på om bikkja di kan være bipolar, om katten er deprimert eller rådyret du treffer i skogen har alzheimers, og diskuterer om dyr får sykdommer på lik linje med mennesker. Kan vi se på dyrene at de er syke? 

 

Lus er så gufne greier at de utryddes straks de oppdages. Likevel klarer hodelusa å holde det gående år etter år på hodene våre. Hvordan får de det til undrer noen av Ekkos lyttere. Dette er en sak for vårt kompetente ekspertpanel. 

 

Ukas panel

Bevaringsbiolog, NMBU Anne Sverdrup Thygeson

Molekylærbiolog, Bioteknologirådet Sigrid B. Thoresen

Astrofysiker, UiO Jostein Riiser Kristiansen

 

Som alltid serveres det kaffe og bafler  - fra 09:45!

 

Jeg vil ha bafler! 

Endret 25. august 2016 av Enceladus

[Gjest Slettet+213541]

"Bare" 4,2 lysår unna.

[Simen1]

Hehe, ja. Ca 40 milliarder km.

[Enceladus]

For de som er interesserte i å følge nyhetene videre rundt denne planeten og muligheter for å sende sonder dit så anbefales denne bloggen:

http://www.centauri-dreams.org/

 

Utdrag fra en av artiklene fra siden som har blitt postet de siste dagene:

 

 

But I don’t think anyone at the Breakthrough Starshot meetings will forget the buzz that Proxima Centauri b caused. It is our first detected world around the closest stellar system (Centauri B’s lone planet is widely considered to have been an artifact of activity on the star itself, misread as a planetary signature), and at a dinner held at Yuri Milner’s Palo Alto estate, the scientists who spoke enjoyed referring to ‘a rumored planet’ around Proxima. It always brought a laugh because everyone knew it was the real deal, and the announcement would be the next day.

http://www.centauri-dreams.org/?p=36265

 

 

Den siste artikkelen tar for seg planleggingen av sondene som skal sendes av gårde til mål rundt våre nærmeste stjerner.

http://www.centauri-dreams.org/?p=36277

 

Her er et utdrag:

 

 

To Reach a Star

One choice that team members seemed comfortable with is the choice of a sail to reach the target star, presumably in the Alpha Centauri system, although not necessarily Proxima Centauri b. Aboard the sail would be a small payload, perhaps the size of a smartphone, perhaps even smaller, that is built around what the project is calling a StarChip. We’re talking a payload that is measured in grams rather than kilograms, using breakthroughs in miniaturization to fold in communications, navigation, cameras, power supply and LED-like ‘thrusters.’

The early discussions have included a sail of about four meters to the side, itself weighing no more than grams. The sail has advantages that place it far above any other propulsion methods available today. Chemical rockets require far too much propellant to even consider a star mission. Fusion is not available. A sail can be placed under a beam of directed energy that drives it, planners hope, to twenty percent of the speed of light. In the initial Starshot concept, that beam of energy comes from a colossal phased array of lasers, to be built in southern latitudes. The Atacama desert of Chile is often mentioned.

A sail pushed to 20 percent of the speed of light could blow past the Alpha Centauri system after about twenty years of flight time, returning data to Earth if a way can be found to do this, presumably through ‘swarm’ technologies that would leverage the fact that Starshot is not one sail but hundreds, perhaps thousands. Multiplying the number of sails offers the kind of redundancy that allows for projected losses through collisions with dust in the interstellar medium.