Haatr Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 (endret) Hei. Startet å studere medisin i utlandet rett fra VGS. Men trives egentlig ikke. Studiet har gått bra, bare at jeg nå føler jeg at jeg må ombestemme meg. Jeg er ikke særlig glad i å bo i et annet land enn Norge og det merker jeg psykisk. Derfor, vurderer jeg nå å søke 1+5 på bjørknes, men da må jeg vente enda et år(friår) også må jeg ta førsteåret på nytt. Da blir ihvertfall førsteåret i Norge og 5 i utlandet. Kanskje jeg er mer klar for å reise bort senere? Er det verdt det? Får dårlig samvittiget da jeg sløser nærmest to hele år. Hjelp? Endret 25. august 2016 av Haatr Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 (endret) Det er ditt liv, du får definere om det er sløsing. Siden det er relativt vanlig med 30+ år gamle studenter nå til dags så vil jeg ikke påstå at 21 år er det man kan kalle for sent. Lykke til med nye studier gammern Endret 25. august 2016 av SlikGårNoDagan 1 Lenke til kommentar
Haatr Skrevet 25. august 2016 Forfatter Del Skrevet 25. august 2016 Lykke til med nye studier gammern Ja, det var vel betryggende. Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 (endret) Nokon startar utdanninga i 30-åra og nokon avsluttar. Dersom det du driv med i dag ikkje fungerer er det lurt å tenke seg om og evt. vurdere alternativ. Det er aldri for seint, i alle fall ikkje i ein alder av 21 år. Du har enno mange år igjen til arbeid. Det er viktigare at du finn ein retning du trivast med no. Endret 25. august 2016 av Zeph Lenke til kommentar
Haatr Skrevet 25. august 2016 Forfatter Del Skrevet 25. august 2016 (endret) Nokon startar utdanninga i 30-åra og nokon avsluttar. Dersom det du driv med i dag ikkje fungerer er det lurt å tenke seg om og evt. vurdere alternativ. Det er aldri for seint, i alle fall ikkje i ein alder av 21 år. Du har enno mange år igjen til arbeid. Det er viktigare at du finn ein retning du trivast med no. Retningen er det ikke noe feil med. Det er bare menneskene og miljøet. Kanskje gresset er grønnere på andre siden? Endret 25. august 2016 av Haatr Lenke til kommentar
007hala Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 Om det er noen trøst, så er jeg 24 år, men ferdig med en bachelor i ØKAD neste mai. Videre har jeg tenkt å ta fag for å så studere medisin i seks år. Etter mine beregninger vil jeg være ferdig med skole etter fylte 30, så tror ikke du skal bekymre deg for mye. Livet er for kort til å gjøre ting du egentlig ikke har lyst til. 2 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845 Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 Haha. Om noe, er det vel heller altfor tidlig. Lenke til kommentar
BareGjest Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 Dersom du er 21 nå og begynte rett etter videregående så er du sånn ca halveis i medisin studiet nå? Forstår at det er tøft å være borte fra de du kjenner og plassen du er glad i, men slik er det ofte i starten. Mange jeg kjenner, meg selv inkludert, takket ja takk til vår første jobb langt bort fra der vi egentlig hadde lyst til å jobbe og bo. Iom at du allerede er nesten halveis, finner det ingen mulighet for at du kan søke om permisjon et år? Flytte tilbake til Norge, finne en eller annen jobb her og puste litt ut, og deretter bite sammen tennene for andre økt etter det året? Lenke til kommentar
Binw Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 Dersom du er 21 nå og begynte rett etter videregående så er du sånn ca halveis i medisin studiet nå? Forstår at det er tøft å være borte fra de du kjenner og plassen du er glad i, men slik er det ofte i starten. Mange jeg kjenner, meg selv inkludert, takket ja takk til vår første jobb langt bort fra der vi egentlig hadde lyst til å jobbe og bo. Iom at du allerede er nesten halveis, finner det ingen mulighet for at du kan søke om permisjon et år? Flytte tilbake til Norge, finne en eller annen jobb her og puste litt ut, og deretter bite sammen tennene for andre økt etter det året? Hvis du leser nøye ser du at han er 19 og fyller 20. Det vil si han har fullført et år og må ta et friår for å kunne søke til ny skole neste år. Lenke til kommentar
deleted Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 (endret) Du studerer medisin i utlandet, men vil hjem og bo i Norge i ett år, og deretter studere på nytt i utlandet? Er problemet å bo i utlandet, å studere på en bestemt plass, eller vil du ha en ny og fresh start? Hvis du bare vil hjem for en periode så virker det på meg litt meningsløst å begynne på nytt. Hvorfor ikke heller ta et år fri og senere ta opp studiene der du slapp når du føler at du er klar? Men angående alderen din så er det absoultt ikke noe å bekymre seg over. Det er veldig vanlig å droppe ut og studere noe annet (nesten for lett siden det er så godt tilrettelagt her i Norge). Til info så tror jeg gjennomsnittsalderen på 1.året på arkitekthøgskolen er 25 år, og jeg vil tro den er ca. det samme på medisin også. Endret 25. august 2016 av WiRe 1 Lenke til kommentar
Haatr Skrevet 25. august 2016 Forfatter Del Skrevet 25. august 2016 Du studerer medisin i utlandet, men vil hjem og bo i Norge i ett år, og deretter studere på nytt i utlandet? Er problemet å bo i utlandet, å studere på en bestemt plass, eller vil du ha en ny og fresh start? Hvis du bare vil hjem for en periode så virker det på meg litt meningsløst å begynne på nytt. Hvorfor ikke heller ta et år fri og senere ta opp studiene der du slapp når du føler at du er klar? Men angående alderen din så er det absoultt ikke noe å bekymre seg over. Det er veldig vanlig å droppe ut og studere noe annet (nesten for lett siden det er så godt tilrettelagt her i Norge). Til info så tror jeg gjennomsnittsalderen på 1.året på arkitekthøgskolen er 25 år, og jeg vil tro den er ca. det samme på medisin også. Nei. Det blir et friår, også et år her ved uio også 5 år i utlandet. Det vil si 2 år til i Norge. Medisin 1 + 5 betyr 1år ved UIO og 5 år i utlandet. Fortsatt meningsløst? Kan muligens få fritak fra 1-2 fag. Lenke til kommentar
Haatr Skrevet 25. august 2016 Forfatter Del Skrevet 25. august 2016 Beklager, ser at tittelen blir litt misvisende. Endret nå. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 25. august 2016 Del Skrevet 25. august 2016 Hvis du ikke liker å bo i utlandet nå, hvorfor skal du like det senere? Det høres helt usannsynlig ut. Lenke til kommentar
BareGjest Skrevet 26. august 2016 Del Skrevet 26. august 2016 Ok, leste feil og antok at halvparten var unnagjort. Men jeg står litt fast på det jeg egentlig forsøker å si. Nemlig at studietiden iblant er veldig tøff, og at man må bite sammen tennene dersom man skal komme seg gjennom den. Særlig gjelder det intensive utdanninger som medisin og siv.ing. Istedenfor å starte på nytt igjen, og ofre to nye år bare for å få et år i Norge, så hadde jeg heller forsøkt å bedre situasjonen du er i idag. Som det blir sagt over her, så er det ikke sikkert at det blir noe bedre å bo i utlandet om et par år heller. Hva er det konkret som oppleves som vanskelig idag? Er det bare det å være bort fra Norge? Du sier studiet går bra, men hva med den sosiale biten rundt studiet? Kjenner du nok folk? Gjør du noe annet bortsett fra å studere? Har du mulighet til å invitere kompis gjengen din fra Norge til besøk iblant? Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 26. august 2016 Del Skrevet 26. august 2016 I år starter jeg nå i en alder av 32 på høyere utdanning, bare fagbrev fra før. Kjekt å få sponsa utdanning av arbeidsgiver Sammenligna med meg er du bare unggutten fortsatt, aldri for sent å ta opp noe senere i livet, bare sørg for at du har noe å gjøre i mellomtiden("friår" ser veldig dårlig ut på cv). Har du vurdert sykepleier? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå