Gå til innhold

Hvorfor stemmer ikke flere på Liberalistene / DLF?


Anbefalte innlegg

 

 

Det er vel ikke akkurat ukontroversielt å hevde at det er bedre å være ufaglært arbeider i Norden enn i USA eller Singapore? Man kunne jo ikke skrevet "Nickled and Dimed" om norske forhold. Problemet med minstelønn er at det kan gjøres på så veldig mange ulike måter. Norge har ingen minstelønn i de fleste bransjer, men man mister ikke trygd eller dagpenger for å si nei til en jobb som gir mindre enn tariff. Er dette da en minstelønn?

 

 

Jeg er ikke så opptatt av hva som er kontroversielt eller ukontroversielt å hevde, jeg er mer interessert i hva som er korrekt. Men la oss gjøre det mer generelt enn minstelønna, da: Har du noe konkret empirisk bevis for at en deregulering av arbeidsmarkedet i et gitt land vil føre til en forverret situasjon for arbeidsstyrken?

 

 

Det er jo litt vanskelig å si akkurat hva som gjør hva, da det gjerne er de samme landene som har gode velferdsordninger, beskyttelse av fagforeninger også videre. De nordiske landene scorer bra på undersøkelser over arbeidsforhold og har høye de facto minstelønninger, mens forholdene er dårligere i USA, Singapore og tilsvarende land. På den annen side har Danmark gode arbeidsforhold og lønninger med lite regulering men sjenerøse velferdsordninger. Derfor tror jeg at velferdsordninger er viktigere en fagforeninger og reguleringer av arbeidsmarkedet, uten at jeg har undersøkt det noe nærmere. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

So true. Jeg tror man bare må akseptere det når man kommer med idéer de fleste ikke en gang har prøvd å forstå. Siden liberalismen baserer seg på logikk vil de prøve å motbevise den med logikk. Selvfølgelig uten å gjøre den samme logiske granskningen av egne forestillinger av hvordan verden fungerer i dag.

Hva er det som er så logisk med liberalisme da? De naturgitte rettighetene er jo nærmest anti-rasjonalitet.

Det er logisk i den forstand at den trekker alle konklusjoner ut ifra:

 

"Hos liberalismen er det kun én type frihet som gjelder: Såkalt negativ frihet, eller frihet fra noe. «Negativ frihet» høres kanskje ikke bra ut, men det innebærer at man er sikret frihet fra andres «frihet» til å krenke deg. Min frihet slutter der din begynner."

 

Mulig du syns det er antirasjonelt, men alternativet er positive rettigheter(rett til andres kropp og sinn), eller flertallsstyre(rett til å gjøre det flertallet vil).

 

 

Logikk er bare verdt det forutsetningene legger opp til, og det er jo ikke spesielt rasjonelle forutsetninger. Ellers baserer det seg på fravær av arbeidsdeling, og det er ikke spesielt rasjonelt. Det er liksom noe "autistisk" med slik argumentasjon, da man ser helt bort fra avhengighet mellom individer. 

Lenke til kommentar

 

Det er jo litt vanskelig å si akkurat hva som gjør hva, da det gjerne er de samme landene som har gode velferdsordninger, beskyttelse av fagforeninger også videre. De nordiske landene scorer bra på undersøkelser over arbeidsforhold og har høye de facto minstelønninger, mens forholdene er dårligere i USA, Singapore og tilsvarende land. På den annen side har Danmark gode arbeidsforhold og lønninger med lite regulering men sjenerøse velferdsordninger. Derfor tror jeg at velferdsordninger er viktigere en fagforeninger og reguleringer av arbeidsmarkedet, uten at jeg har undersøkt det noe nærmere. 

 

 

Greit nok. Men da skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor du gikk så hardt ut mot liberalisters syn på et friere arbeidsmarked i utgangspunktet. Deres teori om de samfunnsøkonomiske mekanismene virker som sagt konsistente, og du har tydeligvis ikke noe empirisk bevis som går mot dette.

Lenke til kommentar

 

 

Det er jo litt vanskelig å si akkurat hva som gjør hva, da det gjerne er de samme landene som har gode velferdsordninger, beskyttelse av fagforeninger også videre. De nordiske landene scorer bra på undersøkelser over arbeidsforhold og har høye de facto minstelønninger, mens forholdene er dårligere i USA, Singapore og tilsvarende land. På den annen side har Danmark gode arbeidsforhold og lønninger med lite regulering men sjenerøse velferdsordninger. Derfor tror jeg at velferdsordninger er viktigere en fagforeninger og reguleringer av arbeidsmarkedet, uten at jeg har undersøkt det noe nærmere. 

 

 

Greit nok. Men da skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor du gikk så hardt ut mot liberalisters syn på et friere arbeidsmarked i utgangspunktet. Deres teori om de samfunnsøkonomiske mekanismene virker som sagt konsistente, og du har tydeligvis ikke noe empirisk bevis som går mot dette.

 

 

Når man binder opp arbeidskraft og presser opp lønningene ved å sette folk på offentlige støtteordninger, så har man jo ikke et fritt arbeidsmarked i liberalistisk forstand, da de laveste lønningene blir "kunstig" presset opp. 

Lenke til kommentar

 

Når man binder opp arbeidskraft og presser opp lønningene ved å sette folk på offentlige støtteordninger, så har man jo ikke et fritt arbeidsmarked i liberalistisk forstand, da de laveste lønningene blir "kunstig" presset opp. 

 

 

Nei, men om man skal ta med de positive og negative effektene av en svært generøs velferdsstat (i tillegg til alle andre politiske effekter av liberalistisk ideologi), blir diskusjonen altfor bred. Mine opprinnelige innvendinger handlet kun om dine vs. liberalistenes påstand om effektene av et regulert/deregulert arbeidsmarked, og der mener jeg definitivt Friedman & co har sitt på det tørre. Jeg er også helt enig med dem i at en liberalisering av arbeidsmarkedet ville vært et gode.

Lenke til kommentar

 

 

Når man binder opp arbeidskraft og presser opp lønningene ved å sette folk på offentlige støtteordninger, så har man jo ikke et fritt arbeidsmarked i liberalistisk forstand, da de laveste lønningene blir "kunstig" presset opp. 

 

 

Nei, men om man skal ta med de positive og negative effektene av en svært generøs velferdsstat (i tillegg til alle andre politiske effekter av liberalistisk ideologi), blir diskusjonen altfor bred. Mine opprinnelige innvendinger handlet kun om dine vs. liberalistenes påstand om effektene av et regulert/deregulert arbeidsmarked, og der mener jeg definitivt Friedman & co har sitt på det tørre. Jeg er også helt enig med dem i at en liberalisering av arbeidsmarkedet ville vært et gode.

 

 

Så hva mener du er de positive effektene av et deregulert arbeidsmarked? 

Lenke til kommentar

 

Så hva mener du er de positive effektene av et deregulert arbeidsmarked? 

 

 

De samme effektene Friedman har lagt frem i kildene vi har diskutert. Muligheten for ufaglærte arbeidere til å konkurrere på lønn, og den økte forhandlingsmakten arbeiderne har i et fritt arbeidsmarked der bedriftene må tåle tøffere konkurranse om arbeidskraften.

Lenke til kommentar

 

 

Så hva mener du er de positive effektene av et deregulert arbeidsmarked? 

 

 

De samme effektene Friedman har lagt frem i kildene vi har diskutert. Muligheten for ufaglærte arbeidere til å konkurrere på lønn, og den økte forhandlingsmakten arbeiderne har i et fritt arbeidsmarked der bedriftene må tåle tøffere konkurranse om arbeidskraften.

 

 

Det er bare at den effekten du her viser til ikke kan observeres i virkeligheten. Du svarte forøvrig ikke på mine motargumenter mot at det ville skje heller. Det er jo faktorer i dagens arbeidsmarked som gjør at ufaglært arbeidskraft sine lønninger aldri vil presses opp av markedet. 

 

Hvorfor skal arbeidstakere som ikke klarer å produsere til minstelønn inn i arbeidsmarkedet? De bidrar jo svært lite uansett, og har det strengt tatt bedre på trygd for sin egen del. Noen bedre jobber får de i de aller fleste tilfeller heller aldri. 

Lenke til kommentar

Det er bare at den effekten du her viser til ikke kan observeres i virkeligheten. Du svarte forøvrig ikke på mine motargumenter mot at det ville skje heller. Det er jo faktorer i dagens arbeidsmarked som gjør at ufaglært arbeidskraft sine lønninger aldri vil presses opp av markedet. 

 

 

Igjen, kan du presentere noe empirisk forskning som støtter disse argumentene? Jeg har enn så lenge lettere for å stole på teoriene til en av tidenes mest anerkjente samfunnsøkonomer, Milton Friedman, enn på dine påstander.

 

 

 

 

Hvorfor skal arbeidstakere som ikke klarer å produsere til minstelønn inn i arbeidsmarkedet? De bidrar jo svært lite uansett, og har det strengt tatt bedre på trygd for sin egen del. Noen bedre jobber får de i de aller fleste tilfeller heller aldri. 

 

 

Ledige i arbeidsstyrken som i dag ikke er regnet som produktive nok bør inn i arbeidsmarkedet fordi:

 

a) Det reduserer kostnadene for staten.

b) Det øker landets BNP sammenliknet med alternativet.

c) Det reduserer sjansene for kriminalitet, fyll, depresjon og alt annet vondt lediggang medfører.

d) Arbeidserfaring gjør alle mer attraktive i sin videre karriere.

Lenke til kommentar

 

Det er bare at den effekten du her viser til ikke kan observeres i virkeligheten. Du svarte forøvrig ikke på mine motargumenter mot at det ville skje heller. Det er jo faktorer i dagens arbeidsmarked som gjør at ufaglært arbeidskraft sine lønninger aldri vil presses opp av markedet. 

 

 

Igjen, kan du presentere noe empirisk forskning som støtter disse argumentene? Jeg har enn så lenge lettere for å stole på teoriene til en av tidenes mest anerkjente samfunnsøkonomer, Milton Friedman, enn på dine påstander.

 

 

 

 

Hvorfor skal arbeidstakere som ikke klarer å produsere til minstelønn inn i arbeidsmarkedet? De bidrar jo svært lite uansett, og har det strengt tatt bedre på trygd for sin egen del. Noen bedre jobber får de i de aller fleste tilfeller heller aldri. 

 

 

Ledige i arbeidsstyrken som i dag ikke er regnet som produktive nok bør inn i arbeidsmarkedet fordi:

 

a) Det reduserer kostnadene for staten.

b) Det øker landets BNP sammenliknet med alternativet.

c) Det reduserer sjansene for kriminalitet, fyll, depresjon og alt annet vondt lediggang medfører.

d) Arbeidserfaring gjør alle mer attraktive i sin videre karriere.

 

 

Nå viser jo ikke Friedman selv til empiri,og du viser ikke til noen eksempler på det motsatte. Jeg ser ingen poeng med å namedroppe marxistiske, sosialliberale eller sosialdemokratiske økonomer. Hvorfor er det slik at akkurat USA som er såpass deregulert på arbeidsmarkedet og liten velferd for arbeidsføre har så dårlige lønninger og arbeidsforhold? Hvorfor har inntektene til de ufaglærte stagnert i så mange land akkurat når arbeidsmarkedene har blitt liberalisert og velferden kuttet?

 

A) Hvorfor er det så grusomt viktig?

B) Høyere BNP behøver ikke ha noe å si når tjenestene som ønker det er så ekstremt lavproduktive som det de svakeste kan bidra med. 

C) Det kan like gjerne føre til mer kriminalitet da de laveste jobbene blir så dårlige at det er like greit å leve av kriminalitet istedet. USA har jo ti ganger så stor andel av befolkningen i fengsel som land som Norge,og det uten at kriminaliteten er noe særlig lavere, heller litt høyere. 

D) I debatten i USA når Obama økte minstelønningene kom det klart frem at arbeidserfaring slettes ikke gjøre folk med attraktive om man ikke har gode kvalifikasjoner ellers også. Det at lavtlønnede jobber kun er et springbrett for videre karriere er bare tull. 

Lenke til kommentar

Innvandring. Vi ser hvordan masseinnvandringen ødelegger Europa med terror og opptøyer. Dette er noe nordmenn ikke vil ha, så om Liberalistene ønsker popularitet så kunne de jo legge til kraftig innstramming av innvandring og asyl, men det er vel mot den ideologien de ikke vil vike på. Da får de ikke stemmer. Skal de få stemmer må de vinne over velgere fra godt etablerte partier og der er det FrP og H som er nærmest i politikk om nedsetting av skatter og avgifter, men mange av stemmene går til H og FrP fordi folk også vil ha mindre innvandring. Jeg tror også Demokratene kunne gjort det bedre om de hadde et godt lederskap og fikk mer medieoppmerksomhet av den mindre kontroversielle varianten.

Lenke til kommentar

Nå viser jo ikke Friedman selv til empiri,og du viser ikke til noen eksempler på det motsatte. Jeg ser ingen poeng med å namedroppe marxistiske, sosialliberale eller sosialdemokratiske økonomer. Hvorfor er det slik at akkurat USA som er såpass deregulert på arbeidsmarkedet og liten velferd for arbeidsføre har så dårlige lønninger og arbeidsforhold? Hvorfor har inntektene til de ufaglærte stagnert i så mange land akkurat når arbeidsmarkedene har blitt liberalisert og velferden kuttet?

 

A) Hvorfor er det så grusomt viktig?

B) Høyere BNP behøver ikke ha noe å si når tjenestene som ønker det er så ekstremt lavproduktive som det de svakeste kan bidra med. 

C) Det kan like gjerne føre til mer kriminalitet da de laveste jobbene blir så dårlige at det er like greit å leve av kriminalitet istedet. USA har jo ti ganger så stor andel av befolkningen i fengsel som land som Norge,og det uten at kriminaliteten er noe særlig lavere, heller litt høyere. 

D) I debatten i USA når Obama økte minstelønningene kom det klart frem at arbeidserfaring slettes ikke gjøre folk med attraktive om man ikke har gode kvalifikasjoner ellers også. Det at lavtlønnede jobber kun er et springbrett for videre karriere er bare tull. 

 

 

Det er riktig at jeg ikke har noe empiri for å støtte mitt syn, det er derfor jeg flere ganger har forsøkt å presse deg til å presentere empiri på dette feltet. Jeg er nemlig oppriktig interessert i hvordan en deregulering av arbeidsmarkedet påvirker arbeidernes situasjon, men alle gode forskningsartikler jeg har sett har konkludert med at det er vanskelig å skille effektene fra de ulike makroøkonomiske endringene. Det er i hvert fall altfor enkelt å sammenlikne USAs situasjon med Norges situasjon og si at det er reguleringene i arbeidsmarkedet som er årsaken til at arbeidere her hjemme har det bedre. Jeg kan gjøre den samme sammenlikningen mellom Norge og Italia, som har et strengere regulert arbeidsmarked enn oss, og kommet til motsatt konklusjon. Slike enkle sammenlikningsøvelser er uansett meningsløse uten grundig forskning, fordi det er for mange andre faktorer som medvirker.

 

A) Grunnen til at det er viktig å redusere statens kostnader burde ikke være så vanskelig å forstå. Det gjør at man har rom til å enten øke andre velferdskostnader eller redusere skattetrykket, avhengig av hvor man står ideologisk.

B) Jeg skjønner ærlig talt ikke innvendingen din her. Høyere BNP for gitt befolkningsstørrelse øker den gjennomsnittlige levestandarden i landet.

C) Igjen, slike enkle sammenlikninger mellom Norge og USA er ikke verdt noe som helst. Hvis du er uenig i at det finnes en sannhet i klisjeen om at "lediggang er roten til alt vondt", så skal jeg sikkert klare å finne frem noe forskning som påviser det. Men det tror jeg ikke du egentlig er.

D) Mener du virkelig at folk med tidligere arbeidserfaring ikke har lettere for å få nye jobber senere?

Lenke til kommentar

 

 

 

So true. Jeg tror man bare må akseptere det når man kommer med idéer de fleste ikke en gang har prøvd å forstå. Siden liberalismen baserer seg på logikk vil de prøve å motbevise den med logikk. Selvfølgelig uten å gjøre den samme logiske granskningen av egne forestillinger av hvordan verden fungerer i dag.

Hva er det som er så logisk med liberalisme da? De naturgitte rettighetene er jo nærmest anti-rasjonalitet.
Det er logisk i den forstand at den trekker alle konklusjoner ut ifra:

 

"Hos liberalismen er det kun én type frihet som gjelder: Såkalt negativ frihet, eller frihet fra noe. «Negativ frihet» høres kanskje ikke bra ut, men det innebærer at man er sikret frihet fra andres «frihet» til å krenke deg. Min frihet slutter der din begynner."

 

Mulig du syns det er antirasjonelt, men alternativet er positive rettigheter(rett til andres kropp og sinn), eller flertallsstyre(rett til å gjøre det flertallet vil).

Logikk er bare verdt det forutsetningene legger opp til, og det er jo ikke spesielt rasjonelle forutsetninger. Ellers baserer det seg på fravær av arbeidsdeling, og det er ikke spesielt rasjonelt. Det er liksom noe "autistisk" med slik argumentasjon, da man ser helt bort fra avhengighet mellom individer.

Avhengighet mellom individer, eller forhold, er frivillige. Liberalismen er såpass autistisk at den ikke ønsker tvungne forhold velkommen.

 

Nå skjønner jeg at du mener at en sterk person må dele sin muskelstyrke med en svakere person, og at den svake ikke kan velge å være sterk, men en slik deling av goder vil i seg selv være langt mer irrasjonell, en det du mener negative rettigheter er.

Lenke til kommentar

Innvandring. Vi ser hvordan masseinnvandringen ødelegger Europa med terror og opptøyer. Dette er noe nordmenn ikke vil ha, så om Liberalistene ønsker popularitet så kunne de jo legge til kraftig innstramming av innvandring og asyl, men det er vel mot den ideologien de ikke vil vike på. Da får de ikke stemmer. Skal de få stemmer må de vinne over velgere fra godt etablerte partier og der er det FrP og H som er nærmest i politikk om nedsetting av skatter og avgifter, men mange av stemmene går til H og FrP fordi folk også vil ha mindre innvandring. Jeg tror også Demokratene kunne gjort det bedre om de hadde et godt lederskap og fikk mer medieoppmerksomhet av den mindre kontroversielle varianten.

I et liberalistisk samfunn er innvandring opp til individet. Hvem som helst kan gi husly til innvandrere, og hvem som helst kan nekte det.

Lenke til kommentar

 

 

Er det noen her som tror at en nabo som forurenser en annen enormt vil få lov til dette i et sosialdemokrati, også? Jeg greier ikke se at dette utgjør noen forskjell mellom dagens samfunn og et liberalistisk alternativ. En person som bor 20 mil unna en kjørende bil må bevise at vedkommende har lidd på bakgrunn av forurensningen fra denne bilen. Noe annet holder ikke. Om det kjører 1000 biler er det ikke gitt at det er akkurat denne personens bilkjøring som er skyld i plagene, det må isåfall bevises utover enhver rimelig tvil, som alltid i en rettssak. Du kan i teorien saksøke i begge tilfeller, og i begge tilfeller er sjansen nær identisk null for at du vil få medhold. Om den samlede belastningen for en veistrekning er slik at det blir en dokumenterbar helsemessig utfordring totalt sett er det veieier som står til rette for det, enten det er staten eller en privatperson.

 

Mye suppe på tynn spiker.

 

Ja, og her har vi problemet, en selverklært liberalist kommer med

 

"Mener du om du forurenser med bilen din på din eiendom og dette blåser over på naboen? Hvis naboen kan bevise at du forurenser på hans eiendom vil du kunne bli dømt til å betale erstatning. Siden de aller fleste bedriver en slik forurensning vil det nok være svært få som vil bry seg med dette(som i dag)."

 

Dvs at det er forurensning av andres eiendom i seg selv som er ulovlig. Men så kommer du inne med ditt synspunkt, at man må bevise plager (helseplager?). Som er noe ganske annet. Og det hele bunner ut i det samme problemet. Man løper rundt å later som "eiendomsrett" er en enkel forklaring på alt, som gir alle grensesnitt, men feiler å ta innover seg at det gjør det ikke sålenge det faktisk finnes andre mennesker på kloden. Og da begynner disse lappeteppeforklaringene, fordi "logisk følge"-argumentasjonen ikke henger sammen lenger. Plutselig er ikke dette styrt av streng logikk lenger, man er over på begrense andres friheter for felleskapets beste.

 

AtW

 

 

Hm? Jeg ser ikke greia. Du kan selvsagt forurense så mye du vil på egen tomt, men det er ditt ansvar at forurensningen i størst mulig grad ikke er til sjenanse for andre. Og selvsagt kan man ikke saksøke naboen med medhold som resultat i et liberalistisk samfunn fordi huseier puster og fjorten CO2-molekyler forpester ditt territorium.

 

Det virker som man aksepterer enorme mengder "common sense" for at prinsippene bak et sosialdemokrati ikke skal feile etter akkurat samme argumentasjonsteknikk, mens man her later som man har låst liberalistene i et hjørne? Så jækla stor forskjell i praktisk politikk er det ikke på akkurat dette området. Jeg vil tro det vil være langt slakkere regler for hva som er lov å ha av kjemikalier o.l. på eget område, men konsekvensene dersom man er uforsiktig og ting går åt skogen blir i stor grad de samme. Mer av ansvaret hviler da på den enkelte, fremfor at staten skal si "forby, forby", og dermed nekte de som vet å hanskes med "farlige kjemikale av type X" å ha X på tomten sin.

 

 

Selvsagt ikke, men selverklærte liberalister mener man kan det. (og mener andre ikke forstår liberalisme), problemet er at man later som dette kan bygges opp av enkle logiske følger, det kan man ikke.

 

Det er fordi sosialdemokrati ikke later som det er bygd opp på strengt logiske følger. Det gjør liberalisme, men tar ikke hensyn til grunnleggende ting som tragedy of the commons.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

 

Ok, hvordan knytter du Pers forurensning til Ivars lunger 20 mil unna?

 

Du tar feil, jeg har ingen problemer med at folk som forgifter andre mennesker ikke lenger får lov til dette, spesielt om den som blir forgiftet klager til forgifteren. Det burde vel være en selvfølge i alle tilfeller.

Som jeg har sagt ganske mange ganger allerede, det sprer seg ut i atmsofæren som en diffusjonsprosess.

 

Så greit da, du synes ikke det er et problem at en person kan hindre en hel nasjon å kjøre bil, men du har kanskje en viss forståelse for hvorfor noen synes det er et problem? Sågar, majoriteten?

 

AtW

At det sprer seg ut i atmosfæren er ikke et bevis på at det er i Ivars lunger.

 

Jeg syns det er et problem at noen beviselig kan forgifte folk uten å stå til rette for det.

 

Hva hadde skjedd hvis noen hadde gått til sak med bevis på at alle bilførere i hele Norge har forgiftet ham i dag?

 

 

Jo, det er det, så lenge ivar puster fra atmosfæren.

 

Det som hadde skjedd er at i norge så har man en stat som har gjort vurderinger om hvor mye forurensning som er greit, der man har vurdert fordelene og ulempene. Derfor hadde man ikke kommet særlig langt.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Så hvordan tar jeg eierskap til en vill fisk?

 

AtW

 

Jeg nevnte en problematikk i innlegget du siterte. Men konkrete utgaver av det er jo feks fiskeressurser eller forurensing.

 

AtW

Forurensing er lett. Håndhevelse av eiendomsretten tar seg av det.

 

Når det gjelder fisking så er det litt mer gråsone. Ingen kan eie en del av havet. Da må man isåfall bygge noe i vannet, som en oljeplattform eller oppdrettsanlegg. Da vil man eie den delen av vannet.

 

Ellers er det ingen måte å hindre folk i å fiske uten å bruke illegitim tvang, siden fisken ikke er eid av noen. Dette blir egentlig det samme som bøffelbestanden i USA. Den ble utradert siden ingen eide bøflene. Løsningen er å ta eierskap i bøflene(og fiskene). Man kan selvfølgelig ikke bare si at "nå eier jeg alle fisker", så det må løses med en merketeknologi, en genmodifisering eller fysisk merking.

 

Bortsett fra dette vil man ha de samme utfordringer som i dag bare at alle vannområder vil være internasjonalt farvann, en økning på 50 %.

Eller så kan du rett og slett fange den.

 

 

Ja, dvs poenget er det samme. Det er mye mer ressurskrevende å redde en fisk, enn å fiske enn, og førstnevnte koster, andre koster penger. Derfor er Tragedy of the commons-problemet ikke ivaretatt i det hele tatt. 

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...