Hvorfor stemmer ikke flere på Liberalistene / DLF?

[fokkeslasken]

Elles så vil en privat aktør som kjøper tjenester av en annen privat aktør være mye mer opptatt av at man får det man har betalt for, enn om en offentlig aktør skulle gjort det samme.

Enhver aktør som har bestilt noe og blitt lovet levering vil vel klage dersom leveringen ikke samsvarer med bestillingen. Uansett hvem som betaler regninga.

De bestiller jo tross alt fordi de vil ha varen/tjenesten, og forventer selvfølgelig og få den etter spesifikajsonen(e).

[fokkeslasken]

 

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor hårreisende ønsker en kunde kan ha dersom de føler de har noen kontroll over spesifikasjonene. Og om det er kun selgere som sitter på salgssiden av bordet helt uten teknisk personell, da har de en tendens til å si "ja" til det meste enten det er fysisk mulig eller ikke.

Nei blir ikke spesielt overrasket, det er derfor man som leverandør bør sørge for å ha en vanntett kontrakt som tar høyde for umulige ønsker fra kunden. Det samme gjelder for kunden: de bør ha orden i huset sitt og ha med riktige mennesker i forhandlingene for ikke å risikere å kjøpe katta i sekken.

 

Høna og egget. Det foreligger ingen kontrakt i den fasen av forhandlingene hvor kunde og leverandør setter opp basisting som hva som er mulig og hva som er umulig. Først når leverandøren har akseptert alt fra kunden blir dette satt opp. Nye ønsker i ettertid er selvfølgelig leverandørens ansvar å si nei til.

Hvis man etter inngått avtale aksepterer all verdens umulige ønsker fra kunden så gjør man jo selvfølgelig ikke jobben sin som leverandør både fordi man aksepterer den "umulige" nye spesifikasjonen og fordi man ikke "underviser" kunden i leveransens praktiske rammer.

 

 

 

Og i et slikt tilfelle er det leverandørens oppgave å kunne si hva som er mulig eller ikke, for det er tross alt de som skal sitte med kunnskapen.

Ja helt klart, med det forutsetter også at kunde og leverandør har en felles forståelse av problemstillingen. Det er ikke alltid det er tilfelle.

 

Det er det vel nær på aldri. I hovedsak er det jo derfor kunden snakker med leverandøren i det hele tatt. Fordi leverandøren kan levere noe kunden ikke klarer selv. Ergo vil det "alltid" være ubalanse over forhandlingsbordet, og leverandøren må kjenne sin posisjon ved å anerkjenne at det er han som sitter på kunnskapen og dermed ansvaret for validiteten av ønsker som aksepteres.

[Gjest Slettet+2534]

Enhver aktør som har bestilt noe og blitt lovet levering vil vel klage dersom leveringen ikke samsvarer med bestillingen. Uansett hvem som betaler regninga.

De bestiller jo tross alt fordi de vil ha varen/tjenesten, og forventer selvfølgelig og få den etter spesifikajsonen(e). 

Tja, har det ikke noe å si hvem som bruker pengene? Er Milton Friedman på ville veier når han snakker om de fire forskjellige måtene man kan bruke penger på?

 

Category I in the table refers to your spending your own money on yourself. You shop in a supermarket, for example. You clearly have a strong incentive both to economize and to get as much value as you can for each dollar you do spend.

Dette er deg selv som ønsker å kjøpe en ny bil eller noe slikt. Du vil med stor sannsynlighet ikke bare ta det første og beste (eller høre blindt på bilselgeren), du vil gjerne sjekke litt rundt først.

 

Category II refers to your spending your own money on someone else. You shop for Christmas or birthday presents. You have the same incentive to economize as in Category I but not the same incentive to get full value for your money, at least as judged by the tastes of the recipient. You will, of course, want to get something the recipient will like -provided that it also makes the right impression and does not take too much time and effort. (If, indeed, your main objective were to enable the recipient to get as much value as possible per dollar, you would give him cash, converting your Category II spending to Category I spending by him.)

Her er det du som er ute og skal kjøpe julegaver til bestemor. Du skal ikke ha julegavene selv, men det er dine penger som brukes så du vil nok ikke bare plukke noe helt tilfedig. Du vil gjerne at pengene du bruker skal brukes fornuftig, samt at du ønsker at bestemor skal bli glad.

 

Category III refers to your spending someone else's money on yourself - lunching on an expense account, for instance. You have no strong incentive to keep down the cost of the lunch, but you do have a strong incentive to get your money's worth.

Her har du fått penger av pappa for å dra ut på byen og ha det litt gøy. Du tenker ikke så mye over at det skal bli billig, men du er opptatt av at du skal få så mye morro du kan for pengene. Du vil med stor sannsynlighet ikke med en gang blåse bort alle pengene på den dyreste drinken i baren.

 

Category IV refers to your spending someone else's money on still another person. You are paying for someone else's lunch out of an expense account. You have little incentive either to economize or to try to get your guest the lunch that he will value most highly. However, if you are having lunch with him, so that the lunch is a mixture of Category III and Category IV, you do have a strong incentive to satisfy your own tastes at the sacrifice of his, if necessary.

I denne kategorien vil jeg tenke at politikere hører hjemme. De bruker skattebetalernes penger på andre mennesker, og hovedmålet deres er å bruke pengene på en slik måte at de har størst sjanse for å bli gjenvalgt. De har ikke et veldig stort incentiv til å passe på at budsjetter ikke sprekker så lenge de selv ikke må ta støyten for det (men klart det finnes jo hederlige unntak også her).

 

Høna og egget. Det foreligger ingen kontrakt i den fasen .....

Du får det til å fremstå som om leverandøren har all makt i avtaleprosessen, noe som jo slettes ikke er tilfelle. Det er en prosess der begge parter må "finne hverandre", og da vil det jo ikke være særlig fruktbart dersom den ene eller den andre parten føler seg lurt.

 

Leverandøren har en interesse i å inngå en avtale som ikke innebærer å inngå løfter som ikke kan overholdes, samt å tilby en pris som ikke skremmer bort kunden. Leverandøren vil jo også måtte forholde seg konkurranse fra andre leverandører som kanskje også er med i anbudsprosessen. Til sist så vil leverandøren ha en stor interesse i å få en fornøyd kunde, dette da kunder gjerne snakker med andre kunder; og dersom jungeltrommene varsler at leverandør X ikke duger.... ja du skjønner kanskje tegningen. Private leverandører lever av ryktet sitt, og da hjelper det ikke å få misfornøyde kunder.

 

Kunden på sin side bør jo også, dersom denne har et snev av interesse for det som skal leveres, ha satt seg litt inn i "materien" før en kontrakt inngås. Kunden bør også ha sjekket litt opp om aktuelle leverandører i forkant gjennom å ha sjekket referanser og slikt. Private bedrifter bruker som regel mye tid på anbudsprosesser, mens for det offentlige så er mitt inntrykk at politikerne ikke alltid er like kritiske i sine valg (ref hvem sine penger man bruker).

Endret 14. oktober 2016 av Slettet+2534

[fokkeslasken]

Tja, har det ikke noe å si hvem som bruker pengene? Er Milton Friedman på ville veier når han snakker om de fire forskjellige måtene man kan bruke penger på?

Disse kategoriene omhandler alle sammen tilfeller hvor produktet er ferdig og ikke åpent for debatt eller spesifikajsonsforandriner. Om slikt skjer med disse kategoriene så dreier det seg om å gå til en annen leverandør for å kjøpe et annet helt ferdig produkt med satt pris og spesifikasjon.

Leveranse av en vare som fordrer avtaleprosesser om spesifikasjoner og klausuler om tider og priser og avslag og hva pakken skal inneholde osv er ikke sammenlignbart med å kjøpe en julepresang eller lunch.

 

Og, ja, jeg mener selv staten vil se skrått på om de får levert et annet datasystem enn de har bestilt.

 

Du får det til å fremstå som om leverandøren har all makt i avtaleprosessen, noe som jo slettes ikke er tilfelle. Det er en prosess der begge parter må "finne hverandre", og da vil det jo ikke være særlig fruktbart dersom den ene eller den andre parten føler seg lurt.

Det er ikke det jeg mener. Men om du nå snakker om den ovenfornevnte lunch eller julegave, da snakker vi ikke om det samme i det hele tatt.

Derimot i en prosess hvor leverandøren er den faglig sterke part så har leverandøren ansvaret for at spesifikasjonene i avtalen er overkomlige og/eller fysisk gjennomførbare. Ikke at de har all makt. Men det er de som kjenner produktet dersom det finnes, eller det vil være de som kjenner rammene rundt komponentene som skal bli produktet. Det er kun leverandøren som kan sette fornuftige rammer i en slik situasjon.

Det er da virkelig ikke å ha all makt. Snarere tvert imot så legger det hele ansvaret for en fornuftig avtale på dem alene, da det er de som får svi om de har gått med på en avtale som ikke er mulig. Kanskje tidsfristene er for korte. Kanskje de ikke skulle lovet lenestoler integrert i alle pultene på kontoret. Ting jeg kan forstå kunden vil ha, men leverandøren må si nei.

 

Det er ikke snakk om å føle seg lurt, men at leverandøren gjør jobben sin som den faglige parten.

 

Private bedrifter bruker som regel mye tid på anbudsprosesser, mens for det offentlige så er mitt inntrykk at politikerne ikke alltid er like kritiske i sine valg (ref hvem sine penger man bruker).

Jeg har selv sittet som leverandør til staten og har enda tilgode å møte en politiker i forbindelse med det. Ja, det var anbudsrunder.

Mitt inntrykk er at ditt inntrykk er basert på feil premisser.

[Skatteflyktning]

Og, ja, jeg mener selv staten vil se skrått på om de får levert et annet datasystem enn de har bestilt.

Hvordan ser folket på det da, når politikerne leverer andre tjenester enn folket hadde bestilt, uansett hvilken politiker de velger?

Endret 14. oktober 2016 av Skatteflyktning

[fokkeslasken]

Jeg må si at jeg selv har sittet på leverandørsiden mange ganger under slike avtaleprosesser, og noe av det vanskeligste var gjerne å få kunden til å forstå at noen ting var umulig innen gitte rammer. Da blir det gjerne en "kamp" mellom kunde og leverandør som kan gå begge veier. Jeg har nok tapt et par slike til spesielt stae kunder, men har da passet på at kunden forstår at de selv tar ansvaret dersom det ikke går. Noe som selvfølgelig vil gå inn i avtalen vi kommer til å sette opp.

Det i seg selv er jo like umulig da de ikke forstår at de ber om noe som ikke går, og da er det liten sjanse for at de forstår rekkevidden av å måtte ta ansvar for noe som ikke går heller.

Slikt ender sjelden veldig pent, og det er livsviktig for en leverandør i en slik posisjon å ha en vanntett avtale.

Det verste tilfellet jeg har vært med på endte i retten da kunden selv, etter at en gitt teknisk løsning ikke fungerte (som de ble ettertrykkelig advart om), fortsatt påsto at det var mulig selv når de så at det ikke fungerte og klagde på leveransen som var slik de ba om.

Min kjepphest i slike tilfeller har alltid vært å understreke for kunden at jeg er imot deres spesifikasjon for jeg mener det ikke vil fungere, men jeg vil gjøre slik de ber om bare de forstår at det de får er det de ber om og ikke nødvendigvis det de vil ha.

Etter dette følger gjerne en skriftlig avtale hvor kunden tar på seg ansvaret for utforming av den tekniske løsningen. Det går sjelden bra for kunden, men enkelte er så kjepphøye og selvsikre og paranoide at de tror alle leverandører vil lure dem og at de selvfølgelig vet best selv uansett.

Greit for meg. Bare skriv under her så jeg får betalt uansett utfall.

Det skal være sagt at kunder som må skrive under på slikt gjerne tenker seg om en ekstra gang eller to.

[Gjest Slettet+2534]

Disse kategoriene omhandler alle sammen tilfeller hvor produktet er ferdig og ikke åpent for debatt eller spesifikajsonsforandriner. Om slikt skjer med disse kategoriene så dreier det seg om å gå til en annen leverandør for å kjøpe et annet helt ferdig produkt med satt pris og spesifikasjon.

Leveranse av en vare som fordrer avtaleprosesser om spesifikasjoner og klausuler om tider og priser og avslag og hva pakken skal inneholde osv er ikke sammenlignbart med å kjøpe en julepresang eller lunch.

Disse kategoriene kan fint brukes både for kjøp av en spikerpakke eller hyring av et arkitektfirma som skal bygge huset ditt.

Jeg tenker på det slik: Når man bruker sine egne penger så er man mer opptatt av at disse skal bli brukt fornuftig enn om man bruker andre sine penger, og om man bruker sine egne penger på seg selv eller noen som står en nært; da vil en engasjere seg ennå mer om det var til en ukjent. Det er for meg ganske så menneskelig å tenke slik.

 

Men selvsagt, det finnes jo unntak da. 

 

First of all it should be stressed that this classification is rather psychological than praxeological. If for example we have a very moral bureaucrat who is willing to economize our money and to maximize our satisfaction than according to Friedman we have no reason to be opposed against government intervention and the only thing we need is to find such moral people to be our officials. The main problem is impossibility of economic calculation under socialism and the more government regulation we have the more distortive economy becomes. Even if Mises and Rothbard were our planners it would still be impossible to establish something more efficient than a free market economy. Price mechanism cannot be replaced by any other alternative.

 

Og, ja, jeg mener selv staten vil se skrått på om de får levert et annet datasystem enn de har bestilt.

Alle som får levert noe annet enn det de hadde bestilt vil vel generelt sett ikke være spesielt fornøyde... med mindre man da slipper å måtte leve med følgende av feilleveringen. Kommunepolitikerne i Bærum ville nok tatt det mer tungt om de hadde hyret en rørlegger som skapte oversvømmelse hjemme hos de selv enn at de har gått 100 millioner over budsjett for et regnskapssystem.

Det er ikke det jeg mener. Men om du nå snakker om den ovenfornevnte lunch eller julegave, da snakker vi ikke om det samme i det hele tatt.

Derimot i en prosess hvor leverandøren er den faglig sterke part så har leverandøren ansvaret for at spesifikasjonene i avtalen er overkomlige og/eller fysisk gjennomførbare. 

Selvfølgelig, private leverandører som lever av sitt rykte vil sjeldent ha mye å tjene på å inngå avtaler de ikke kan overholde.

 

Ikke at de har all makt. Men det er de som kjenner produktet dersom det finnes, eller det vil være de som kjenner rammene rundt komponentene som skal bli produktet. Det er kun leverandøren som kan sette fornuftige rammer i en slik situasjon.

Jepp, og seriøse leverandører vil ofte strekke seg langt for å få på plass fornuftige rammer.

Det er da virkelig ikke å ha all makt. Snarere tvert imot så legger det hele ansvaret for en fornuftig avtale på dem alene, da det er de som får svi om de har gått med på en avtale som ikke er mulig. 

Begge parter vil vel gjerne få svi: leverandøren som kan miste sitt omdømme og dermed fremtidige avtaler, og kunden som kanskje var avhengig av at leverandøren klarte å levere.

Kanskje tidsfristene er for korte. Kanskje de ikke skulle lovet lenestoler integrert i alle pultene på kontoret. Ting jeg kan forstå kunden vil ha, men leverandøren må si nei.

Det er ikke snakk om å føle seg lurt, men at leverandøren gjør jobben sin som den faglige parten.

Ja det er mye som kan gå rart, derfor er det så utrolig viktig at både kunde og leverandør setter seg ned og får en felles forståelse av det som skal løses; og at de inngår en kontrakt som så godt som mulig avklarer hvem som har ansvar for hva.

Jeg har selv sittet som leverandør til staten og har enda tilgode å møte en politiker i forbindelse med det. Ja, det var anbudsrunder.

Selv om politikerne sender stedsfortredere så er det politikerne som til syvende og sist har ansvaret. Er du sjef så skal du også måtte tåle ansvaret. Liker en det ikke så får en finne seg noe annet å gjøre.

 

Mitt inntrykk er at ditt inntrykk er basert på feil premisser. 

Hva vet du om mine premisser?

Endret 14. oktober 2016 av Slettet+2534

[fokkeslasken]

Disse kategoriene kan fint brukes både for kjøp av en spikerpakke eller hyring av et arkitektfirma som skal bygge huset ditt.

Jeg tenker på det slik: Når man bruker sine egne penger så er man mer opptatt av at disse skal bli brukt fornuftig enn om man bruker andre sine penger, og om man bruker sine egne penger på seg selv eller noen som står en nært; da vil en engasjere seg ennå mer om det var til en ukjent. Det er for meg ganske så menneskelig å tenke slik.

 

Men selvsagt, det finnes jo unntak da.

Klart. Koster det en ikke noe å bruke mer penger, da bruker en gjerne mer penger. Det jeg sier er at det ikke alltid er fullt så kategorisk enkelt. Selv for politikere.

Jeg mener det kan være en rimelig forblindende faktor for realistiske vurderinger dersom man går i baklås så fort man hører ordet "politiker" eller "stat".

Tvert imot tror jeg det sitter mange samvittighetsfulle funksjonærer og politikere i Norge som virkelig vil. Selvfølgelig har man dårlige mennesker også der som man har alle andre steder, men å si at politikere og stat kategorisk betyr at de driter i alle andre enn seg selv, er ikke rettferdig på noen måte for noen.

 

 

Mitt inntrykk er at ditt inntrykk er basert på feil premisser.

Hva vet du om mine premisser?

 

Jeg vet at mine inntrykk av dine inntrykk basert på dine premisser er mine inntrykksbasert premisser jeg kan bygge videre på. Så det så!

[Gjest Slettet+2534]

Klart. Koster det en ikke noe å bruke mer penger, da bruker en gjerne mer penger. Det jeg sier er at det ikke alltid er fullt så kategorisk enkelt. Selv for politikere.

Jeg mener det kan være en rimelig forblindende faktor for realistiske vurderinger dersom man går i baklås så fort man hører ordet "politiker" eller "stat".

Tvert imot tror jeg det sitter mange samvittighetsfulle funksjonærer og politikere i Norge som virkelig vil. Selvfølgelig har man dårlige mennesker også der som man har alle andre steder, men å si at politikere og stat kategorisk betyr at de driter i alle andre enn seg selv, er ikke rettferdig på noen måte for noen.

Selvsagt, det finnes sikkert hederlige unntak der både politikere og byråkrater faktisk er oppriktig opptatt av å ikke sløse. Men selv for "de beste eggene" så kan de nok være mindre bevist på pengebruken når de har på seg "politiker-hatten" enn når de har på seg "privateperson-hatten". Som jeg skrev: dette er ganske så menneskelig, og politikere er ikke overmennesker heller så de gjør de samme feilene som andre mennesker.

 

Mange politikere har nok også et stort ønske om å gjøre godt for folk, men er det i seg selv et godt argument for noe som helst?Med fare for å oversitere Milton Friedman:

"In judging relations between people, I do not believe that the fundamental value is to do good to others whether they want you to or not. The fundamental value is not to do good to others as you see their good. It's not to force them to do good. As I see it, the fundamental value in relations among people is to respet the dignity and individuality of fellow man, to treat your fellow man, not as an object to be manipulated for your purpose, but to treat him as a person with his own values and his own rights, a person to be persuaded, not coerced, not forced, not bulldozed, not brainwashed. That seems to me to be a fundamental value in social relations."

 

"Whenever you try to do good with somebody elses money, you are commited to using force. How can you do good with somebody elses money unless you first take it away from them. The only way you an take it away from them is by the threat of force, you have a policeman, a tax collector who comes and takes it away from them."

 

"The people who set out with good intentions are themselves corrupted. (...) The most harm of all is done when power is in the hands of people who are absolutely persuaded of the purity of their instincts and of their intentions. (...) Heaven preserve us from the sincere reformer who knows what's good for you and by heaven is going to make you do it whether you like it or not. That's when you get the greatest harm done. I have no reason to doubt that Lenin was a man whos intentions were good...but he was completely persuaded that he was right, and he was willing to use any methods at all for the ultimate good."

 

~ Milton Friedman 

 

Sagt på en annen måte: mange av politikerne og byråkratene er sikkert mennesker som personlig tror at den politikken står for er til det beste for folk og land, men det er slettes ikke sikkert at så er tilfelle.

 

Jeg vet at mine inntrykk av dine inntrykk basert på dine premisser er mine inntrykksbasert premisser jeg kan bygge videre på. Så det så! 

How much wood could a woodchuck chuk if a woodchuck could chuck wood

[Sheasy]

Jeg skulle ønske du heller siterte Friedman når du snakker om pengepolitikk, eller makro generelt.

Endret 14. oktober 2016 av Sheasy

[Thoto79]

 

 

 

 

Hva er deres syn på private selskaper som ser sitt snitt til å tjene gode penger på andres lidelser? Og om dette er ugreit, hvordan vil dere løse problemet?

 

Rising drug prices are making hospitals feel ill

 

Ariad raises price of its leukemia drug four times so far this year

Endret 14. oktober 2016 av Thoto79

[Skatteflyktning]

Hva er deres syn på private selskaper som ser sitt snitt til å tjene gode penger på andres lidelser? Og om dette er ugreit, hvordan vil dere løse problemet?

 

Rising drug prices are making hospitals feel ill

 

Ariad raises price of its leukemia drug four times so far this year

Strengt tatt tjener de penger på å LINDRE andres lidelser, omtrent som bønder tjener penger på å mette andres sult.

 

Om bøndene ikke hadde tjent penger på å produsere mat ville ikke mat ha blitt produsert, og langt flere ville ha sultet. Ditto pilletrillerne.

 

(Eventuelt ville Staten tatt over, og folk ville dødd av sult som man har endel eksempler på).

 

 

Dog, muligens problemstillingen du prøver å få frem er at noen pilletriller tar grådig betalt, dvs har svært høye marginer?

[Thoto79]

 

Hva er deres syn på private selskaper som ser sitt snitt til å tjene gode penger på andres lidelser? Og om dette er ugreit, hvordan vil dere løse problemet?

 

Rising drug prices are making hospitals feel ill

 

Ariad raises price of its leukemia drug four times so far this year

Strengt tatt tjener de penger på å LINDRE andres lidelser, omtrent som bønder tjener penger på å mette andres sult.

 

Om bøndene ikke hadde tjent penger på å produsere mat ville ikke mat ha blitt produsert, og langt flere ville ha sultet. Ditto pilletrillerne.

 

(Eventuelt ville Staten tatt over, og folk ville dødd av sult som man har endel eksempler på).

 

 

Dog, muligens problemstillingen du prøver å få frem er at noen pilletriller tar grådig betalt, dvs har svært høye marginer?

 

 

Putt gjerne inn litt brødtekst sånn først, men det var nok det siste der jeg tenkte på ja. Siden dette er vel ikke akseptabelt selv for dere vil jeg tro?

 

Og med det lurer jeg på virkemidlene dere ville ønsket å bruke mot en slik grådighetskultur?

Endret 14. oktober 2016 av Thoto79

[Skatteflyktning]

 

Dog, muligens problemstillingen du prøver å få frem er at noen pilletriller tar grådig betalt, dvs har svært høye marginer?

 

 

Putt gjerne inn litt brødtekst sånn først, men det var nok det siste der jeg tenkte på ja. Siden dette er vel ikke akseptabelt selv for dere vil jeg tro?

 

Og med det lurer jeg på virkemidlene dere ville ønsket å bruke mot en slik grådighetskultur?

Det siste vil forsvinne med staten, ettersom det er resultat av statlige reguleringer

 

Dog skal det bemerkes at Liberalistene/DLF ønsker å beholde disse reguleringene. (Intellectual "property")

Endret 14. oktober 2016 av Skatteflyktning

[Horten Market]

 

Og med det lurer jeg på virkemidlene dere ville ønsket å bruke mot en slik grådighetskultur?

Det siste vil forsvinne med staten, ettersom det er resultat av statlige reguleringer

 

Dog skal det bemerkes at Liberalistene/DLF ønsker å beholde disse reguleringene. (Intellectual "property")

 

Om ikke forsvinne, så vil grådigheten i alle fall naturlig reduseres. Dette fordi det blir konkurranse om grådigheten. Når flere må dele på en kake, blir det mindre på hver. Slik statlige reguleringer virker i dag, muliggjør det at enkeltaktører grafser til seg hele kaken.

 

Når enkeltpersoner og selskaper kan bli enormt mye rikere enn andre, er det et uttrykk for lite konkurranse i markedet på grunn av reguleringer. Er ikke det et paradoks? Statlige reguleringer er årsaken til at råkapitalister kan skumme til seg fløten og utnytte andre. I et regulert fritt marked vil andre alltid komme inn og forsyne seg av det samme fatet når noen oppdager en nisje det kan tjenes penger på.

 

Ta boken til Stoltenberg som eksempel. Han kan tjene millioner på den takket være reguleringer. I et fritt samfunn kunne hvem som helst ha kopiert boken og solgt den selv. Så mange ville gjort dette at den sikkert ville blitt tilnærmet gratis. Da kan man spørre: Ville Stoltenberg skrevet boken da i det hele tatt? Svaret er nei om motivet var profitt. Er ikke det flott? Han måtte ha funnet en annen motivasjon enn penger. Siden han har noe han vil fortelle om sitt politiske liv, så hadde han nok skrevet den likevel. Vinklingene ville kanskje blitt noe annerledes, bort fra salgsfremmende grep til historiefortellende grep. Historien ville blitt bedre.

Endret 15. oktober 2016 av Horten Market

[Horten Market]

Tvert imot tror jeg det sitter mange samvittighetsfulle funksjonærer og politikere i Norge som virkelig vil. Selvfølgelig har man dårlige mennesker også der som man har alle andre steder, men å si at politikere og stat kategorisk betyr at de driter i alle andre enn seg selv, er ikke rettferdig på noen måte for noen.

 

Liberalismens idé her er å gjøre samfunnet mindre avhengig av den flyktige samvittigheten. Opptrer du med dine egne penger vil det nemlig få direkte innvirkning på din egen situasjon om du sløser eller handler feil. Derfor er dette så effektivt.

[Sir]

I et fritt samfunn kunne hvem som helst ha kopiert boken og solgt den selv.

Boken kan med enkelthet inneholde en klausul som sier at kopiering er forbudt, og at enhver erverving av boka fra andrehåndsmarkedet også binder fremtidige eiere av boka. Om noen kopierer boken vil de, eller den første kjøperen ha brutt avtalen. Dette betyr at enhver annen som begynner å selge den samme boka, vil ha ervervet boka i brudd med avtalen(ikke nødvendigvis brutt avtalen personlig).

 

Det vil også være svindel å utgi samme bok fra annet sted, fordi det er åpenbart villedende for kunder. Det blir som å utgi seg for å være Stoltenberg. Hvis det kommer klart frem at det ikke er Stoltenbergs versjon vil dette falle bort.

[Horten Market]

Du forutsetter at en slik frihetsinnskrenkende og ensidig "avtale" er gyldig i et liberalistisk samfunn. I noen retninger av liberalismen vil det kunne være en selvmotsigelse.

Selv i Norge er det lov å kopiere boken og produsere eksemplarer til privat bruk, som kan innebære å dele ut til venner. Det er en rettighet beskyttet i loven.

 

Verden er heldigvis ikke så firkantet som noen ønsker.

Endret 15. oktober 2016 av Horten Market

[knopflerbruce]

Rettigheter er jo noen finurlige greier. Det er kanskje en frihet for en oppfinner at ikke folk stjeler vedkommendes ide, men det er på samme vis en innskrenking av andres frihet om en eller annen, uavhengig av førstemann, kommer på det samme og da ikke får lov til å tjene penger på dette.

Spør du meg må det da være slik at førstemann kan saksøke, men har også bevisbyrden ift hvorvidt den som anklages faktisk har benyttet seg av førstemanns tanker og ideer.

[Thoto79]

 

 

Dog, muligens problemstillingen du prøver å få frem er at noen pilletriller tar grådig betalt, dvs har svært høye marginer?

 

 

Putt gjerne inn litt brødtekst sånn først, men det var nok det siste der jeg tenkte på ja. Siden dette er vel ikke akseptabelt selv for dere vil jeg tro?

 

Og med det lurer jeg på virkemidlene dere ville ønsket å bruke mot en slik grådighetskultur?

Det siste vil forsvinne med staten, ettersom det er resultat av statlige reguleringer

 

Dog skal det bemerkes at Liberalistene/DLF ønsker å beholde disse reguleringene. (Intellectual "property")

 

 

Ikke si dette er hva du hadde presentert som løsning til folk som har blitt priset ut av å kjøpe livsnødvendige medisiner av en styrtrik farmasøyt bransje? Du har altså ingen intensjoner å hjelpe folk som blir utnyttet eller legge noen føringer slik at vi kan få slutt på svineriet?

 

Man er så totalt blottet for rettferdighetssans at det grenser opp mot dert evneveike her og samtidig lurer man på hvorfor liberalismen ikke har politisk fotfeste...