Hvorfor stemmer ikke flere på Liberalistene / DLF?

[knopflerbruce]

 

Det er sikkert noen som taper på dette, men det er lett å se for seg folk i en trygg jobb med en god forsikring som blir uføre pga arbeidsulykke e.l. og ender opp med bedre forhold enn de får av staten i dag.

Og jeg vil understreke dette du skrev her. At du tar frem noen som kommer fra en trygg jobb og med god forsikring som en av de svake bare styrker min mistanke til manglende kunnskap med hva som er den mer "uheldige" delen av samfunnet.

Det er ikke noe personlig mot deg, men det peker rett på det jeg har snakker om, om å ikke besitte korrekt kunnskap om dette. Og da burde man kanskje overlate til noen andre å utforme hvordan det skal håndteres.

 

Jeg registrerer at f.eks. folk som har blitt narkomane i ung alder titt og ofte tigger på gaten, og sover ute. Disse får åpenbart ikke nevneverdig hjelp av staten, og må vel kunne karakteriseres som en svak gruppe. Får de det verre med liberalistenes politikk? Neppe. Tvert imot vil de som ønsker å støtte slike ha mer tilgjengelig til å hjelpe, om de ser på det som et kall i livet.

 

Må egentlig liberalistene som parti ha løsningen på alt? Mye av poenget er jo at folket selv skal bestemme hva de vil bruke penger på. For dem som aldri kommer seg ut i arbeidslivet vil man kunne ha veldedige organisasjoner som tar seg av disse. Jeg donerer selv en slant i måneden. Det skal ikke veldig mange givere med månedlig trekk før endel av de som har falt utenfor tidlig får et minimum å leve av, hvertfall tak over hodet og mat på bordet. Se for deg at en slik organisasjon får tak i et bygg og lager små hybler av det hele, rundt 20 kvadrat. Relativt små utgifter til strøm per enhet.

 

Om dette ikke er godt nok som eksempler rundt "svake" får du faktisk definere hva du legger i begrepet selv, fremfor å gå rundt grøten og si "nei" når jeg prøver meg på en forklaring rundt den som ikke er den aller svakeste du kan finne i hele landet.

 

Edit: til at man får så mye motstand for en såkalt "kald" politikk (lest det andre steder), skulle en jo tro at det var mange givere der ute? Om de som har det i kjeften bidrar fra lommeboken ordner dette seg fint. Det ironiske her er at alle protestene viser at det går helt fint å finansiere svake grupper basert på frivillighet, da folk faktisk bryr seg om dem.

Endret 21. desember 2016 av knopflerbruce

[fokkeslasken]

 

Deres kommentarer vedrører kun de som har jobb/inntekt/penger.

Nei. Les hva jeg har skrevet. Blir det dyrere eller billigere å gi bort ting om prisen går ned? Det blir billigere, altså blir det billigere å hjelpe, og almisser vil vare lenger. Om velferdsstaten virkelig er for de svake og staten er demokratisk, så ser jeg ikke grunnlaget for din kritikk, fordi de som vil hjelpe nå vil hjelpe da. Forskjellen vil være at de har bedre råd.

 

Vi har velferdsstaten fordi folk ikke gir tilstrekkelig. Folk er gniene.

Og om historien viser noe som helst så er det at de som får mer vil ha mer. At man "plutselig" blir så giverglad av å ikke ha skatt tviler jeg meget sterkt på.

Dette du skriver her er en helt vanlig holdning. Men gitt det du her sier så burde jo en med 1.000.000 være betraktelig mer giverglad enn en som tjener 700.000. De har jo så mye mer å rutte med. Men slik er det jo ikke. Altså er det noe annet enn mengde penger man sitter igjen med.

[fokkeslasken]

 

 

Det er sikkert noen som taper på dette, men det er lett å se for seg folk i en trygg jobb med en god forsikring som blir uføre pga arbeidsulykke e.l. og ender opp med bedre forhold enn de får av staten i dag.

Og jeg vil understreke dette du skrev her. At du tar frem noen som kommer fra en trygg jobb og med god forsikring som en av de svake bare styrker min mistanke til manglende kunnskap med hva som er den mer "uheldige" delen av samfunnet.

Det er ikke noe personlig mot deg, men det peker rett på det jeg har snakker om, om å ikke besitte korrekt kunnskap om dette. Og da burde man kanskje overlate til noen andre å utforme hvordan det skal håndteres.

 

Jeg registrerer at f.eks. folk som har blitt narkomane i ung alder titt og ofte tigger på gaten, og sover ute. Disse får åpenbart ikke nevneverdig hjelp av staten, og må vel kunne karakteriseres som en svak gruppe. Får de det verre med liberalistenes politikk? Neppe. Tvert imot vil de som ønsker å støtte slike ha mer tilgjengelig til å hjelpe, om de ser på det som et kall i livet.

 

Må egentlig liberalistene som parti ha løsningen på alt? Mye av poenget er jo at folket selv skal bestemme hva de vil bruke penger på. For dem som aldri kommer seg ut i arbeidslivet vil man kunne ha veldedige organisasjoner som tar seg av disse. Jeg donerer selv en slant i måneden. Det skal ikke veldig mange givere med månedlig trekk før endel av de som har falt utenfor tidlig får et minimum å leve av, hvertfall tak over hodet og mat på bordet. Se for deg at en slik organisasjon får tak i et bygg og lager små hybler av det hele, rundt 20 kvadrat. Relativt små utgifter til strøm per enhet.

 

Om dette ikke er godt nok som eksempler rundt "svake" får du faktisk definere hva du legger i begrepet selv, fremfor å gå rundt grøten og si "nei" når jeg prøver meg på en forklaring rundt den som ikke er den aller svakeste du kan finne i hele landet.

 

Edit: til at man får så mye motstand for en såkalt "kald" politikk (lest det andre steder), skulle en jo tro at det var mange givere der ute? Om de som har det i kjeften bidrar fra lommeboken ordner dette seg fint. Det ironiske her er at alle protestene viser at det går helt fint å finansiere svake grupper basert på frivillighet, da folk faktisk bryr seg om dem.

 

Jeg har ikke tenkt å gå inn i en konkurranse om å finne de absolutt svakeste. Men du har gode eksempler, selvfølgelig. Ikke spesielt dyre, men kanskje "vanlige". Folk med tunge sykdommer kan koste per år det en av disse tiggerene koster resten av deres liv. Men nok om det. Det jeg kritiserer er denne "det ordner seg nok" holdningen. Men det er jo hva jeg ikke liker. Og du har helt rett når du spør "Må egentlig liberalistene som parti ha løsningen på alt?". Nei, det må de ikke. Men jo mer de ikke har svar på, jo mer blir de et nisjeparti og jo mer vil de bli behandlet deretter både av kommentatorer og velgere.

Skal vi gå så langt at vi gjetter at dersom svarene blir få nok så vil velgerskaren bli mer og mer ensrettet?

[knopflerbruce]

Så, de som i størst grad har svar på alt er minst av alt et nisjeparti. Da burde vel Rødt være det minst nisjeaktige, da de er for en stor stat som skal ha løsningen på langt mer enn SV, deretter Ap, sentrumspartiene, Høyre og FrP, i tur og orden.

 

Det som ikke staten har kontroll over er jo basert på "det ordner seg nok"-tankegangen, og det er mange eksempler på det i dagens samfunn - for eksempel innen varehandel. Mva kan selvsagt betraktes som en form for kontroll, men staten griper ikke inn og sier at poteter ikke skal koste mer enn 10kr/kg eller lignende. Basisvarene er så rimelige som man kan få dem, nettopp fordi "det ordnet seg" via markedskreftenes samspill med kundebasen.

 

Det er vel nå vi snart ender opp med "remis" (les: agree to disagree), for jeg ser ikke problemet med dette konseptet du ikke liker, da det virker meget godt i mange sammenhenger, uten det fordyrende mellomleddet kalt "staten".

[Skatteflyktning]

Og så er det jo så mye lettere å finne tilsynelatende irrasjonaliteter om man sammenligner ting som befinner seg på hver sin side av planeten.

"Spis maten din for barna sulter i Afrika."

Tja, nå tar det lengre tid å komme seg fra Oslo til Svalbard, enn fra Oslo til Afrika ... men for all del.

[fokkeslasken]

Så, de som i størst grad har svar på alt er minst av alt et nisjeparti.

Ja. Da gitt at de faktisk har svar og ikke bare lirer av seg vås for å fylle tomrommet med ord.

 

Da burde vel Rødt være det minst nisjeaktige, da de er for en stor stat som skal ha løsningen på langt mer enn SV, deretter Ap, sentrumspartiene, Høyre og FrP, i tur og orden.

Ikke nødvendigvis. Svarene må også være bærekraftige. Det er intet mål i seg selv å ha en stor stat.

 

Det som ikke staten har kontroll over er jo basert på "det ordner seg nok"-tankegangen, og det er mange eksempler på det i dagens samfunn - for eksempel innen varehandel. Mva kan selvsagt betraktes som en form for kontroll, men staten griper ikke inn og sier at poteter ikke skal koste mer enn 10kr/kg eller lignende. Basisvarene er så rimelige som man kan få dem, nettopp fordi "det ordnet seg" via markedskreftenes samspill med kundebasen.

Nei, så enkelt er det ikke. Innen varehandel er det "alltid" alternativer. Kanskje ikke så mye innen veldig spesifikke ting som mange medisiner og annen livsviktig behandling, men mat kan man alltids skaffe billig, da alternativene er mange. Det vil uansett kreve penger.

Det er ikke snakk om at staten må ha kontroll, men at staten skal fungere som samfunnets garantist. Som for eksempel (syntes jeg) det er greit med både offentlige og private sykehus. Altså er det ikke snakk om at alle skal ha samme tilbud, men at alle skal ha et tilbud. Og om alle skal ha et tilbud, da må det ligge en garanti i bunnen av dette. At folk får beholde mye mer penger er ingen garanti for de som ikke har penger.

Der jeg nok er uenig med Liberalistene er dette om at det skal være en garanti.

 

For at det skal være plass til alle må alle gjøre enkelte kompromisser. Vi kan tross alt ikke velge hva slags mennesker som skal være en del av samfunnet. Men vi kan velge om vi skal jobbe for å garantere at det er inkluderende og humant.

Det betyr ikke enten eller. Det er ikke stat eller privat. Det er balanse og kompromiss.

 

Det er vel nå vi snart ender opp med "remis" (les: agree to disagree), for jeg ser ikke problemet med dette konseptet du ikke liker, da det virker meget godt i mange sammenhenger, uten det fordyrende mellomleddet kalt "staten".

Helt klart. Vi blir nok ikke enige, men det var vel aldri målet heller. Derimot syntes jeg, i en tråd som dette, at et "mål" er å vise hva dette partiet ser for seg burde skje. Og da om mulig få frem faktaene. Og om "det ordner seg nok" er hva som er planen, da burde det komme frem.

[fokkeslasken]

 

Og så er det jo så mye lettere å finne tilsynelatende irrasjonaliteter om man sammenligner ting som befinner seg på hver sin side av planeten.

"Spis maten din for barna sulter i Afrika."

Tja, nå tar det lengre tid å komme seg fra Oslo til Svalbard, enn fra Oslo til Afrika ... men for all del.

 

ja. For reisetid er hva som er problemet her...

[Skatteflyktning]

 

 

Og så er det jo så mye lettere å finne tilsynelatende irrasjonaliteter om man sammenligner ting som befinner seg på hver sin side av planeten.

"Spis maten din for barna sulter i Afrika."

Tja, nå tar det lengre tid å komme seg fra Oslo til Svalbard, enn fra Oslo til Afrika ... men for all del.

ja. For reisetid er hva som er problemet her...

Hva ER problemet her da? Bortsett fra at mange ikke vil hjelpe sine medmennesker om de har feil hudfarge?

[Skatteflyktning]

Double post

Endret 21. desember 2016 av Skatteflyktning

[Sir]

Vi har velferdsstaten fordi folk ikke gir tilstrekkelig. Folk er gniene.

 

Så velferdsstaten blir styrt av en diktator som er opptatt av å hjelpe fattige?

 

Og om historien viser noe som helst så er det at de som får mer vil ha mer. At man "plutselig" blir så giverglad av å ikke ha skatt tviler jeg meget sterkt på.

Dette du skriver her er en helt vanlig holdning. Men gitt det du her sier så burde jo en med 1.000.000 være betraktelig mer giverglad enn en som tjener 700.000. De har jo så mye mer å rutte med. Men slik er det jo ikke. Altså er det noe annet enn mengde penger man sitter igjen med.

Dette er jo bare synsing. Forskning viser at man gjerne gir prosentvis mindre av inntekten sin jo mer man tjener, men man gir mer i kroner og øre. Og som vi vet kan man ikke leve av prosenter. Når man tenker seg om så er det ikke så rart at det er sånn, fordi vi ikke er lagd for å tenke i prosenter. Folk tenker ikke at nå må jeg gi mer for å gi 4.5 % av inntekten min til veldedighet. De tenker bare å gi mer. Uansett er det snakk om ca. 2 %(av inntekt) forskjell mellom fattig og rik.

[knopflerbruce]

 

Så, de som i størst grad har svar på alt er minst av alt et nisjeparti.

Ja. Da gitt at de faktisk har svar og ikke bare lirer av seg vås for å fylle tomrommet med ord.

 

Da burde vel Rødt være det minst nisjeaktige, da de er for en stor stat som skal ha løsningen på langt mer enn SV, deretter Ap, sentrumspartiene, Høyre og FrP, i tur og orden.

Ikke nødvendigvis. Svarene må også være bærekraftige. Det er intet mål i seg selv å ha en stor stat.

 

Det som ikke staten har kontroll over er jo basert på "det ordner seg nok"-tankegangen, og det er mange eksempler på det i dagens samfunn - for eksempel innen varehandel. Mva kan selvsagt betraktes som en form for kontroll, men staten griper ikke inn og sier at poteter ikke skal koste mer enn 10kr/kg eller lignende. Basisvarene er så rimelige som man kan få dem, nettopp fordi "det ordnet seg" via markedskreftenes samspill med kundebasen.

Nei, så enkelt er det ikke. Innen varehandel er det "alltid" alternativer. Kanskje ikke så mye innen veldig spesifikke ting som mange medisiner og annen livsviktig behandling, men mat kan man alltids skaffe billig, da alternativene er mange. Det vil uansett kreve penger.

Det er ikke snakk om at staten må ha kontroll, men at staten skal fungere som samfunnets garantist. Som for eksempel (syntes jeg) det er greit med både offentlige og private sykehus. Altså er det ikke snakk om at alle skal ha samme tilbud, men at alle skal ha et tilbud. Og om alle skal ha et tilbud, da må det ligge en garanti i bunnen av dette. At folk får beholde mye mer penger er ingen garanti for de som ikke har penger.

Der jeg nok er uenig med Liberalistene er dette om at det skal være en garanti.

 

For at det skal være plass til alle må alle gjøre enkelte kompromisser. Vi kan tross alt ikke velge hva slags mennesker som skal være en del av samfunnet. Men vi kan velge om vi skal jobbe for å garantere at det er inkluderende og humant.

Det betyr ikke enten eller. Det er ikke stat eller privat. Det er balanse og kompromiss.

 

Det er vel nå vi snart ender opp med "remis" (les: agree to disagree), for jeg ser ikke problemet med dette konseptet du ikke liker, da det virker meget godt i mange sammenhenger, uten det fordyrende mellomleddet kalt "staten".

Helt klart. Vi blir nok ikke enige, men det var vel aldri målet heller. Derimot syntes jeg, i en tråd som dette, at et "mål" er å vise hva dette partiet ser for seg burde skje. Og da om mulig få frem faktaene. Og om "det ordner seg nok" er hva som er planen, da burde det komme frem.

 

...så havner man i den festlige debatten om hvem som farer med vås og hvem som ikke gjør det. Men hva legger du egentlig i et nisjeparti, og hvilke partier er det som er/ikke er det? Det jeg tenker på er et parti med en smal politikk, som kjører meget hardt på enkelte hjertesaker. I små måte er det vel bare AP og Høyre som IKKE er det. Som et ord man bruker om et parti er det også typisk et skjellsord, hvor man diskrediterer helheten i politikken. Jeg vil påstå at liberalistene har en helhet, selv om det aller meste er sentralisert rundt det samme konseptet: mindre makt til staten. (men jeg kan jo ha misforstått begrepet, det står liksom ikke i SNL eller på wikipedia).

 

Staten har ikke makt til å tvinge private aktører til å selge medisinen billig, så jeg skjønner ikke hvordan akkurat det eksempelet kommer inn i bildet.

 

Hva er det staten skal være garantist for? En garanti er ikke mye verdt om den ikke overholdes, og jeg pekte på lange køer for sosialboliger en annen dag her - hvilken garantist er staten når du må bo et år eller to på gaten før du får boligen du er "garantert" å få? Det synes som en god intensjon, som selv 100 år med sosialdemokrati ikke har greid å få på plass. Staten som garantist er ikke til å stole på, så man kan like gjerne stole på at samfunnet forøvrig ordner opp.

 

"Inkluderende" og "human". Fine ord enhver liberalist vil se seg enig i at en stat bør være. Det er dessverre svært mye staten driver med som ikke er noen av delene, som kun er rent overformynderi. Er det inhumant og ekskluderende å tillate pengespill? Segway? Eller hva med å bruke sin kompetanse som håndverker til å hjelpe naboen? Staten er faktisk så "human" at den tvinger deg til å skatte av det som vanlig arbeid om du er utdannet håndverker og gjør vennetjenester relatert til yrket ditt. Dette er også slikt liberalistene vil rette opp i, for å dra samfunnet mer i retning av de to ordene du brukte. Forøvrig er det et hinsides kompromiss at over 70% av bruttoinntekten er det som må til for at staten skal få til den jobben den har tatt på seg. Liberalistenes kompromiss i så henseende er at folket må betale for politi, rettsvesen og forsvar, ikke kulturhus i bygda, helt ville forskningsprosjekter (ref julekalenderen til Sløseriombudsmannen: https://www.facebook.com/Sl%C3%B8seriombudsmannen-271396979737547/ ) og en haug med byråkrater som bestemmer at du må rive skuret du satt opp fordi du ikke spurte om lov på riktig måte først.

[fokkeslasken]

Hva ER problemet her da?

At du leter etter problemer du kan angripe som ikke er relatert til saken.

[fokkeslasken]

 

Vi har velferdsstaten fordi folk ikke gir tilstrekkelig. Folk er gniene.

Så velferdsstaten blir styrt av en diktator som er opptatt av å hjelpe fattige?

 

Diktator? Jeg vet ikke hvor den kommentaren kom fra engang.

 

 

Og om historien viser noe som helst så er det at de som får mer vil ha mer. At man "plutselig" blir så giverglad av å ikke ha skatt tviler jeg meget sterkt på.

Dette du skriver her er en helt vanlig holdning. Men gitt det du her sier så burde jo en med 1.000.000 være betraktelig mer giverglad enn en som tjener 700.000. De har jo så mye mer å rutte med. Men slik er det jo ikke. Altså er det noe annet enn mengde penger man sitter igjen med.

Dette er jo bare synsing.

 

Gratulerer, du har vunnet en walkman. Men hvorfor det er feil at jeg synser om andres synsing aner jeg ikke.

 

Forskning viser at man gjerne gir prosentvis mindre av inntekten sin jo mer man tjener, men man gir mer i kroner og øre. Og som vi vet kan man ikke leve av prosenter. Når man tenker seg om så er det ikke så rart at det er sånn, fordi vi ikke er lagd for å tenke i prosenter. Folk tenker ikke at nå må jeg gi mer for å gi 4.5 % av inntekten min til veldedighet. De tenker bare å gi mer. Uansett er det snakk om ca. 2 %(av inntekt) forskjell mellom fattig og rik.

Men dette er jo bare synsing.

 

Og om du tror 2% er hva som skiller de som trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp, da bygger du opp min tidligere konstruerte stereotype mer enn jeg kunne ha drømt om å klare selv.

For du ser forskjellen på fattig og å trenge hjelp, ikke sant?

[Skatteflyktning]

 

Hva ER problemet her da?

At du leter etter problemer du kan angripe som ikke er relatert til saken.

Det virker mer som problemet er at du ikke klarer å forsvare det nasjonalistiske hykleriet du står for.

 

God jul.

[fokkeslasken]

Det virker mer som problemet er at du ikke klarer å forsvare det nasjonalistiske hykleriet du står for.

Ja, for hva er vel ikke hykleri om ikke lang reisetid rundt på kloden.

[fokkeslasken]

...så havner man i den festlige debatten om hvem som farer med vås og hvem som ikke gjør det.

Mener du det er irrelevant hva som blir sagt fra et parti så lenge de bare sier noe? Noen ting må man kunne avfeie som vås. Alt er ikke greit.

 

Men hva legger du egentlig i et nisjeparti, og hvilke partier er det som er/ikke er det?

I det legger jeg et parti som har meget snever politikk. Dette kan henspeile på ytterst få saker de fører, eller at de spesifikt sikter på en demografisk gruppe. Hvis man for eksempel har politikk kun for å tekkes bøndene, da blir man er nisjeparti. Hvis man har politikk kun for å tekkes rasistene, da blir man et nisjeparti. Osv.

Den andre varianten blir da at man har så få saker at at ytterst få kjenner seg igjen i deres politikk. Og det er der jeg sier Liberalistene befinner seg. Og litt avhengig av hva denne snevre politikken inneholder, så er sjansen veldig stor for at de som søker seg til slik politikk vil være en meget ensartet gruppe.

Hvis man hypotetisk har et LAN-parti. Deres sak er høyere routerhastigheter, samt lavere husleie for loft og kjellere. Det er vel ikke vanskelig å innbille seg hvordan en landsmøtebilde vil se ut for dette partiet.

 

Hvilke eksisterende partier dette gjelder (i Norge)? Aner ikke. Jeg kjenner ikke innholdet til alle partiene som Kystpartiet, Demokratene, og hva de nå enn heter alle sammen.

 

Jeg vil påstå at liberalistene har en helhet, selv om det aller meste er sentralisert rundt det samme konseptet: mindre makt til staten. (men jeg kan jo ha misforstått begrepet, det står liksom ikke i SNL eller på wikipedia).

Som jo er det som gjør Liberalistene til en en-saks parti. Mer nisje enn det uten å opphøre som parti er jo ikke mulig.

 

Staten har ikke makt til å tvinge private aktører til å selge medisinen billig, så jeg skjønner ikke hvordan akkurat det eksempelet kommer inn i bildet.

Joda. Staten har faktisk denne makten. De gjør det delvis med melk, for eksempel. Eller tror du alt staten ikke gjør er fordi den ikke kan?

Dette eksempelet kommer inn i bildet når målgruppen for en vare blir veldig snever slik at produksjon av produktet blir dyrt grunnet lavt salg. Slikt gjør konkurransen på varen lite attraktiv, og det man vinner ved å ha dette bitte lille markedet er ikke så mye likevel. Antall leverandører blir veldig få, osv. Spesialiserte medisiner er et godt eksempel.

Hodepinetabletter, plaster og hostesaft er selvfølgelig noe helt annet.

 

Hva er det staten skal være garantist for?

Etter min mening - at man forsøker. At man vet at noen vil hvertfall pørve å hjelpe deg.

For eksempel - om du får et illebefinnende på åpen gate. Da vil en ambulanse hente deg i løpet av kort tid. Du vil bli tatt til et sykehus. Du vil få behandling før noen sjekker kreditthistorien din, eller om du har jobb, eller om du har forsikring. Og når du er frisk nok til å dra hjem spør ingen deg om å betale 50000kr.

Dette kan jeg garantere at skjer, og staten er garantisten.

Så - om det ved èn prosent av tilfellen tok 30 minutter før ambulansen kom - er denne garantien verdt å avskaffe fordi det ikke er noen garanti?

Eller på linje med full kasko på bil. Skal vi gjette at mange ikke vil ha råd til deluxehelseforsikring som dekker gipsing av tånegler? Hva når noen da får behov for fulltidspleie? Være det seg en alvorlig ulykke eller en alvorlig sykdom. I dag er disse garantert å få den hjelp de trenger resten av livet. Staten er garantist. Vil dette feile av og til? Helt sikkert. Men man prøver, og i de fleste, nesten alle kanskje, tilfellene fungerer det veldig bra.

 

En garanti er ikke mye verdt om den ikke overholdes, og jeg pekte på lange køer for sosialboliger en annen dag her - hvilken garantist er staten når du må bo et år eller to på gaten før du får boligen du er "garantert" å få? Det synes som en god intensjon, som selv 100 år med sosialdemokrati ikke har greid å få på plass.

Hmm... Har man strengt tatt noen garanti for et sted å bo i dag? Jeg er ikke så sikker på det. Kanskje, om man har små barn, men ellers tror jeg ikke det stemmer.

 

Staten som garantist er ikke til å stole på, så man kan like gjerne stole på at samfunnet forøvrig ordner opp.

Så langt har jeg ikke sett noen indikasjon på at dette stemmer.

 

"Inkluderende" og "human". Fine ord enhver liberalist vil se seg enig i at en stat bør være. Det er dessverre svært mye staten driver med som ikke er noen av delene, som kun er rent overformynderi. Er det inhumant og ekskluderende å tillate pengespill? Segway? Eller hva med å bruke sin kompetanse som håndverker til å hjelpe naboen? Staten er faktisk så "human" at den tvinger deg til å skatte av det som vanlig arbeid om du er utdannet håndverker og gjør vennetjenester relatert til yrket ditt. Dette er også slikt liberalistene vil rette opp i, for å dra samfunnet mer i retning av de to ordene du brukte. Forøvrig er det et hinsides kompromiss at over 70% av bruttoinntekten er det som må til for at staten skal få til den jobben den har tatt på seg. Liberalistenes kompromiss i så henseende er at folket må betale for politi, rettsvesen og forsvar, ikke kulturhus i bygda, helt ville forskningsprosjekter (ref julekalenderen til Sløseriombudsmannen: https://www.facebook.com/Sløseriombudsmannen-271396979737547/ ) og en haug med byråkrater som bestemmer at du må rive skuret du satt opp fordi du ikke spurte om lov på riktig måte først.

Javel. Fint. Dette får du mene.

Jeg vil likevel at samfunnet skal være inkluderende og humant. Det var jo det jeg skrev. Om du tok det til inntekt for hva jeg syntes om dagens system så får du ta det på egen kappe.

[knopflerbruce]

Poenget er at vi har ørten partier med en rimelig god oppslutning, samt en god del mindre partier. Jeg syns det blir rart å avfeie alle meningsmotstandere med å kalle det "vås". Er politikken til Rødt "vås"? SV? Resten av partiene? Det går helt sikkert an å ta partiene på en sak eller to hvor de åpenbart farer med vås (selv liberalistene slipper ikke unna der), men jeg vet ikke om jeg ville brukt det ordet om politikken som sådan - selv om jeg er uenig i den, og hva som vektes tyngst.

 

De fleste partier har et fundament resten av politikken formes ut fra. Liberalistenes fundament er individuell frihet via mindre statlig inngripen, men det gir utslag i svært mange SAKER - enten det er reduksjon i enkelte skatter, fjerning av diverse avgifter, privatisering av offentlige tjenester, fjerning av forbud og reguleringer. Jeg kan virkelig ikke med min beste vilje se at L er et typisk parti som fortjener beskrivelsen "nisjeparti" ut fra et snevert partiprogram. At ikke så mange (foreløpig) kjenner seg nok igjen til å stemme på dem definerer jo ikke liberalistene som et nisjeparti for noen annen grunn enn at oppslutningen er lav, så da handler det bare om hvor man trekker grensen. Ut fra ren politikk passer de fleste stortingspartiene vel så mye inn i nisjebegrepet som liberalistene.

 

Hvordan kan staten tvinge en aktør til å selge noe billig? Jeg er klar over monopollovgivningen, men så produseres jo ikke all medisin i dette landet - om en utenlandsk produsent tar seg godt betalt er det fint lite AS Norge kan gjøre med det annet enn å prøve å forhandle ned prisen dersom de tar på seg ansvaret for innkjøp. Om du er uenig, fortell meg hvordan staten kan tvinge f.eks. en amerikansk medisinprodusent med monopol på en spesifikk medisin til å selge denne til gibortpris.

 

Staten kan sikkert prøve, men kan man ikke ha frihet fra å la staten prøve om man føler andre kan gi det samme tilbudet til en bedre pris enn det man selv betaler for denne garantien? Korthuset kan jo ikke ramle sammen dersom man sier "jeg vil redusere min skattesats fra 50% til 30% mot at jeg dekker mine sykehusregninger og skolegangen for mine barn", eksempelvis. Forutsatt at disse kostnadene i gjennomsnitt tar en slik andel av skattebetalermidlene. Og hvis ikke staten kan garantere et sted å bo, et helt grunnleggende behov, da lurer jeg på hvorfor vi betaler så mye i skatt. Det måtte da være omtrent det første de faktisk dekket. Hjelper ikke med "gratis helseforsikring" om du bor på gaten i tre vintre og blir invalid.

 

Bra vi er enige om at staten skal være "inkluderende" og "human", om ikke annet. Det går dog fortsatt an å holde på dette med et sterkt redusert skatte-/avgiftstrykk og færre reguleringer. Men, ja - når du skriver det i en post som ellers kritiserer partiet og dets politikk ligger det mellom linjene at du hinter til at liberalistenes politikk IKKE er "inkluderende" og "human". Om jeg tar feil her er det greit, misforståelse oppklart.

[Sir]

Diktator? Jeg vet ikke hvor den kommentaren kom fra engang.

 

Du ser ut til å tro at staten er styrt av noen som er mer gavmild enn folket som har valgt den.

 

Men dette er jo bare synsing.

 

Forskning kalles dette.

 

 

Og om du tror 2% er hva som skiller de som trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp, da bygger du opp min tidligere konstruerte stereotype mer enn jeg kunne ha drømt om å klare selv.

For du ser forskjellen på fattig og å trenge hjelp, ikke sant?

Jeg har ikke skrevet noe om dette. Jeg addresserte kun det du skrev om at rike gir mindre. Et punkt du tar feil på. Rike gir mer.

 

Hvor mye de som trenger hjelp faktisk trenger er en annen diskusjon.

[fokkeslasken]

 

Diktator? Jeg vet ikke hvor den kommentaren kom fra engang.

Du ser ut til å tro at staten er styrt av noen som er mer gavmild enn folket som har valgt den.

 

Du ser ut til å tro at meningsmotstandere (?) ser at 1) statet en styrt i en form hvor "diktator" er en passene substitutt for realiteten, og 2) har noen som helst slags form og/eller funksjon hvor konsepter som "gavmild" passer inn på noen som helst slags måte.

Jeg har hørt lignende utsagn før, men jeg skal innrømme at denne påståtte gavmildheten liberalister snakker om fremstår som mer enn bare ullen for meg.

 

 

Men dette er jo bare synsing.

Forskning kalles dette.

 

Om du sier det, da stemmer det sikkert.

 

 

Og om du tror 2% er hva som skiller de som trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp, da bygger du opp min tidligere konstruerte stereotype mer enn jeg kunne ha drømt om å klare selv.

For du ser forskjellen på fattig og å trenge hjelp, ikke sant?

Jeg har ikke skrevet noe om dette.

 

Du skrev: "Uansett er det snakk om ca. 2 %(av inntekt) forskjell mellom fattig og rik."

Enten sammenligner du fattige og rike med hhv de som kan gi hjelp og de som trenger hjelp, eller så prater du om noe helt annet enn det jeg snakket om. Da jeg ikke har snakket om fattige enda tok jeg det for gitt at du holdt deg til tema.

 

Jeg addresserte kun det du skrev om at rike gir mindre. Et punkt du tar feil på. Rike gir mer.

Men det var jo ikke det jeg skrev. Det er du som bringer fattige og rike på banen her. Jeg derimot gjorde et poeng ut av at man har mer penger ikke nødvendigvis betyr at man gir mer. At man har mer penger betyr ikke at man er rik. Så langt der ifra.

[fokkeslasken]

Poenget er at vi har ørten partier med en rimelig god oppslutning, samt en god del mindre partier. Jeg syns det blir rart å avfeie alle meningsmotstandere med å kalle det "vås".

Det er helt klart feil. Det jeg skrev om var at bare fordi man har inkludert "alt" i sin politikk, så betyr ikke det at man har noe som er verdt å høre på. Det er mye vås, som effektivt snevrer inn den reèlle politikken. Det betyr ikke at alt som ikke er enig med meg er vås.

 

Er politikken til Rødt "vås"? SV? Resten av partiene? Det går helt sikkert an å ta partiene på en sak eller to hvor de åpenbart farer med vås (selv liberalistene slipper ikke unna der), men jeg vet ikke om jeg ville brukt det ordet om politikken som sådan - selv om jeg er uenig i den, og hva som vektes tyngst.

Og jeg benyttet det ikke om noens politikk som sådan. Men at mange har mye vås i sine programmer som i praksis snevrer inn deres reèlle politiske nedslagsfelt burde ikke være noen overraskelse. Men jeg kan ikke alle partiers programmer, og kan derfor ikke begynne og ramse opp dette for alle partier du måtte kunne spørre om.

Men om noen eksempelvis sier de garanterer full politidekning og null skatt, da vil den påstanden fryktelig fort havne i sekken merket "vås".

 

At ikke så mange (foreløpig) kjenner seg nok igjen til å stemme på dem definerer jo ikke liberalistene som et nisjeparti for noen annen grunn enn at oppslutningen er lav, så da handler det bare om hvor man trekker grensen. Ut fra ren politikk passer de fleste stortingspartiene vel så mye inn i nisjebegrepet som liberalistene.

Grunnen til at jeg ikke er enig i dette er at de for mange saker ikke har en handlingsplan. Derimot har de mange forklaringer for hvorfor man ikke trenger en handlingsplan. De forklarer hvorfor de ikke trenger ha politikk som tar seg av de svakere i samfunnet. Den vanlige rutinen er jo "forsikring - og når det ikke går - veldedighet". Det er ikke en sak man har, men en sak man ikke har. Og det bringes oss da tilbake til at man ikke trenger å ha en mening om alt, men jo færre ting, jo nærmere nisjen kommer man. Man kan ikke si "det ordner seg av seg selv" om mange ting og samtidig si man har en politikk for det.

 

Hvordan kan staten tvinge en aktør til å selge noe billig? Jeg er klar over monopollovgivningen, men så produseres jo ikke all medisin i dette landet - om en utenlandsk produsent tar seg godt betalt er det fint lite AS Norge kan gjøre med det annet enn å prøve å forhandle ned prisen dersom de tar på seg ansvaret for innkjøp. Om du er uenig, fortell meg hvordan staten kan tvinge f.eks. en amerikansk medisinprodusent med monopol på en spesifikk medisin til å selge denne til gibortpris.

Hvorfor plutselig et monopol? Det var vel ikke et kriterium, var det? Tvert imot så snakket vel jeg om at konkurranseprinsippet fungerer dårlig i veldig spesialiserte felter med liten kundegruppe. Noe som gjerne fører til kunstig høye priser.

Men, klart, en monopolsituasjon hvor et utenlandsk firma selger til Norge har man jo kun de reèlle valgene om å kjøpe eller ikke kjøpe. Alt annet vil jo bestemmes ut ifra hva som er grunnen til at dette monopolet finnes, slik at man ikke kan skaffe tilsvarende vare fra et annet land eller produsere selv.

 

Staten kan sikkert prøve, men kan man ikke ha frihet fra å la staten prøve om man føler andre kan gi det samme tilbudet til en bedre pris enn det man selv betaler for denne garantien? Korthuset kan jo ikke ramle sammen dersom man sier "jeg vil redusere min skattesats fra 50% til 30% mot at jeg dekker mine sykehusregninger og skolegangen for mine barn", eksempelvis.

Ut ifra det du skriver her virker det som du tror det staten gjør er å ta pengene dine for så å gi de tilbake til deg, med et lite trekk i administrasjon.

Om det er basisen for diskusjonen, da lever vi i forskjellige verdner, og selve grunnfjellet i oppfattelsen av samfunnet er så vidt forskjellig at diskusjon om politikk blir ganske surrealistisk.

 

Forutsatt at disse kostnadene i gjennomsnitt tar en slik andel av skattebetalermidlene.

Eller mener du med dette sagt at dersom man reduserer sitt innskudd til til staten med hva man tar ut av staten så vil denne nullsummen ikke påvirke statens øvrige funksjoner?

Det var det eneste jeg klarte å forstå dette som, men da dette vil dekke omtrent ingen i det hele tatt noe sted i verden så virker det så merkelig å si at jeg regner med du mente noe annet.

 

Og hvis ikke staten kan garantere et sted å bo, et helt grunnleggende behov, da lurer jeg på hvorfor vi betaler så mye i skatt. Det måtte da være omtrent det første de faktisk dekket. Hjelper ikke med "gratis helseforsikring" om du bor på gaten i tre vintre og blir invalid.

Hva man selv ser som ønskelig og hva som er tilfellet er sjelden det samme. Du gjorde en påstand om at staten feiler i å garantere bosted for alle. Jeg sier dette ikke er en garanti staten gir, og dermed kan den umulig ha feilet i den garantien. Om den burde gitt den garantien er en annen diskusjon.

De garanterer ei heller at alle har mat. Ikke noe mindre viktig det, i mine øyne. Eller at alle kan se godt nok til å jobbe og tjene penger, da synskorreksjon ikke er dekket. Eller at man kan spise, da sykdom i munnhulen ikke er dekket. Det er mye staten ikke gjør, og tilfellet med alt sammen (bortsett fra unntaksvise tilfeller) er at de ei heller garanterer at de skal gjøre det.

 

Og der har du jo forskjellene på mange av partiene. De har forskjellige måter å garantere for samfunnet vi bor i, hvor Liberalistenes variant er at garantiene er langt på vei unødvendige.

 

Og for å toppe dette av med hvor uhyre distanserte vi som samfunn er blitt, så finnes det altså partier som sier alle skal ha rett til Internett (altså de vil innføre statlig Internettgaranti), men de vil ikke garantere at alle har tak over hodet eller mat.

Min påstand er at Liberalistene ikke er ett eneste hakk bedre i dette enn noen andre, og om noe kanskje enda verre da de sågar går langt i å forsøke å forklare hvorfor tak over hodet og mat ikke er noe samfunnet som sådan skal garantere.

 

Bra vi er enige om at staten skal være "inkluderende" og "human", om ikke annet. Det går dog fortsatt an å holde på dette med et sterkt redusert skatte-/avgiftstrykk og færre reguleringer. Men, ja - når du skriver det i en post som ellers kritiserer partiet og dets politikk ligger det mellom linjene at du hinter til at liberalistenes politikk IKKE er "inkluderende" og "human". Om jeg tar feil her er det greit, misforståelse oppklart.

Riktig oppfattet. Jeg syntes helt klart Liberalistenes politikk er inhuman og ekskluderende.