Lokale lønnsforhandlinger i staten og medlemskap i fagforeninger

[IHaveADream]

Hei,

 

Jeg jobber i staten, og er ikke fagorganisert. Etter de sentrale lønnsforhandlingene tidligere i år, faller jeg derfor inn under den gruppen som gis auomatisk lønnsforhøyelse i den "høyere" kategorien. Jeg har noen spørsmål vedrørende dette.

 

1)

Jeg har ikke ansett det "nødvendig" å fagorganisere meg da jeg ikke ser noen fordel med det. Utgiftene til kontigent, selv om man får delvis tilbake ved skatteoppgjøret, vil overstige "fordelene". Er dette "dumt"/uansvarlig av meg, eller er det flere som ikke er fagorganiserte?

 

2)

Selv om jeg har fått automatisk lønnsøkning, så vi ljeg likevel forsøke å forhandle meg til en høyere lønn ved lokale forhandlingene hos min arbeidsgiver. Dette fordi jeg har svært gode resultater i min jobb, og vil bruke dette til å forhandle med.

 

2.1)

Kan jeg forhandle om høyere lønn selv om jeg i utgangspunktet tilhører den kategorien som fikk "best" forhøyelse etter det sentrale oppgjøret? Eller er de lokale forhandlingene kun tiltenkt de som er organisert i Akademikerne?

 

2.2)

Hvis svaret over er at jeg faktisk kan prøve meg også ved de lokale forhandlingene; er det da en ulempe at jeg ikke er fagorganisert? Er det slik at foreningene i et slikt tilfelle vil forhandle på vegene av sine medlemmer ved lokale forhandlinger, slik at det er "best" å være del av en slik forening? Eller er det tenkt at jeg som ufagorganisert individuelt kan forandle om en lønnsøkning for meg personlig ved det lokale oppgjøret?

 

 

Takk på forhånd for avklaring!

[Llandari]

Ang 1: For min egen del, så er kontingenten lavere enn det jeg får i rabatt på forsikringene mine ved å være medlem, så allerede der er et medlemskap gunstig for meg. Antagelig vil du få lignende fordeler, alt etter hvilken organisasjon som passer for deg.

 

Ang 2.1:

 

"De andre" har også en lokal pott, men med et vesentlig lavere beløp til fordeling enn Akademikerne.

 

Ang 2.2:

 

Det kan være en ulempe å ikke være organisert. Du fremmer ditt lønnskrav til din leder, denne setter igjen opp en prioritert liste over "sine" ansatte og sender til sin leder, osv. Når man så kommer til toppen, så dukker fagforeningene opp, og forsøker å få sine medlemmer prioritert. (Forenklet fremstilling av prosessen) 

[The Avatar]

1) Det spørs kva du vektlegger av fordeler. Den definitivt største fordelen med å være fagorganisert er at du ikkje står åleine, verken når det gjeld lønnsforhandlingar, eller dersom det skulle oppstå konflikter på arbeidsplassen. Fagforeinga tek litt betalt frå alle medlemmane for å ha mykje pengar å bruke på dei få arbeidstakarane som får behov for advokathjelp, forhandlingshjelp eller kva det no skulle være.

På mange måtar kan medlemsskap i ei fagforeining samanliknast med det å inngå ein forsikringsavtale, der du betalar litt kvart år for å sleppe å måtte betale dyrt for juridisk veiledning dersom du skulle trenge det. 
I tillegg er det verdt å nevne at alle arbeidsplassar må ha ein viss andel av medlemmar for å kunne forhandle fram høgare lønn for alle. Om berre nokre få er medlemmar så har ikkje fagforeninga nok "kjøttvekt" til å dra arbeidsgiver rette vegen. Dersom det berre er nokre få som ikkje er medlemmar så vil dei vanligvis få omtrent same lønnsveksten så lenge fagforeininga lokalt er sterk, men om det er fleire som melder seg ut så blir det ofte dårligare lønnsoppgjer for alle.

 

2) Sjølv om du i utgangspunktet kan forhandle lønn sjølv som uorganisert så er det ikkje gitt at du får sleppe til ved forhandlingsbordet hos arbeidsgiver. I alle fall ikkje nødvendigvis til reelle forhandlingar om arbeidsgiver likevell går med på å forhandle med deg.

Så vidt eg veit så forhandler staten kun med fagforeiningane.

Du som står åleine kan eigentleg kun true med at du går til streik eller seier opp jobben dersom du ikkje får din vilje, medan ei fagforeining som forhandler på vegne av ei større gruppe vil kunne true med at mange ansatte går ut i streik.

Så det er viktig at du sjekker opp om du får forhandle personleg, eller om du som uorganisert kun får tilbudt det som arbeidsgiver bestemmer.

 

2.1) Som sagt så er det ikkje nødvendigvis at du får forhandle. Du kan sjølvsagt vise til kva dei organiserte fikk forhandla seg fram til, men du kan ikkje kreve å få det samme då du ikkje er ein part i den forhandlinga.

 

2.2) Det vanligaste er at du ikkje får forhandle personleg, dette har blant anna med at arbeidsgiver ikkje er villig til å bruke timar og dagar på å forhandle med kvar enkelt ansatt på ein stor arbeidsplass. Det er langt meir fornuftig bruk av arbeidstid å kun forhandle med dei som representerer ei stor gruppe då det går langt raskare enn å forhandle med alle personleg.

Fagforeiningane vil alltid prioritere sine medlemmer når dei forhandler, men det er ikkje nøvendigvis slik at arbeidsgiver er villig til å la fagforeiningane få alle lønnsmidlane til sine medlemmer.

I utgangspunktet så vil arbeidsgiver sjølvsagt betale så lite som mulig i lønn, men samtidig så vil ikkje arbeidsgiver la lønnsavstanden mellom organiserte og uorganiserte bli så stor at dei uorganiserte velger å organisere seg. Dersom fagforeininga får representere alle dei ansatte så vil fagforeininga få ein så sterk forhandlingsposisjon at det totalt sett blir dyrare for arbeidsgiver ved seinare forhandlingar.

 

Så som uorganisert så vil fagforeiningane kjempe for at du skal få minst mulig (slik at det blir enda meir til dei organiserte, og at det blir meir attraktivt å organisere seg), men arbeidsgiver på sin side vil vanligvis ikkje tillate at uorganiserte skal tape for mykje på å ikkje være organiserte. Det at ellers like ansatte får forskjellig lønn innad på same arbeidsplassen kan også være ein kilde til konflikter, noke som arbeidsgiver sjølvsagt vil unngå. Men samtidig så kan ikkje arbeidsgiver gi uorganiserte alle dei same rettigheitene som organiserte får, då dette kan føre til at fagforeininga vil bli ekstra vanskelige å forhandle med ved neste års forhandlingar.

[jon67]

Hei,

 

Jeg jobber i staten, og er ikke fagorganisert. Etter de sentrale lønnsforhandlingene tidligere i år, faller jeg derfor inn under den gruppen som gis auomatisk lønnsforhøyelse i den "høyere" kategorien. Jeg har noen spørsmål vedrørende dette.

 

1)

Jeg har ikke ansett det "nødvendig" å fagorganisere meg da jeg ikke ser noen fordel med det. Utgiftene til kontigent, selv om man får delvis tilbake ved skatteoppgjøret, vil overstige "fordelene". Er dette "dumt"/uansvarlig av meg, eller er det flere som ikke er fagorganiserte?

 

2)

Selv om jeg har fått automatisk lønnsøkning, så vi ljeg likevel forsøke å forhandle meg til en høyere lønn ved lokale forhandlingene hos min arbeidsgiver. Dette fordi jeg har svært gode resultater i min jobb, og vil bruke dette til å forhandle med.

 

2.1)

Kan jeg forhandle om høyere lønn selv om jeg i utgangspunktet tilhører den kategorien som fikk "best" forhøyelse etter det sentrale oppgjøret? Eller er de lokale forhandlingene kun tiltenkt de som er organisert i Akademikerne?

 

2.2)

Hvis svaret over er at jeg faktisk kan prøve meg også ved de lokale forhandlingene; er det da en ulempe at jeg ikke er fagorganisert? Er det slik at foreningene i et slikt tilfelle vil forhandle på vegene av sine medlemmer ved lokale forhandlinger, slik at det er "best" å være del av en slik forening? Eller er det tenkt at jeg som ufagorganisert individuelt kan forandle om en lønnsøkning for meg personlig ved det lokale oppgjøret?

 

 

Takk på forhånd for avklaring!

 

1) Medlemskap i fagforening er med på å gi foreningen tyngde ved sentrale og lokale forhandlinger, samt ved omorganisering/nedbemanning osv. Dette er regulert både i hovedavtaler og lokale tariffavtaler ved bedriftene. For mange vil  økonomiske fordeler/rabatter og andre tilbud (kurs, juridisk hjelp osv) alene veie opp for medlemskontingenten. Hvis du ikke ser nok fordeler i medlemskap er det hverken dumt eller uansvarlig å la være.

 

2) Din årlige lønnsjustering som uorganisert vil  som oftest tilsvare den som er fremforhandlet av fagforeningen som organiserer flest i din stillingskategori/utdannelsesgruppe. Hverken organiserte eller uorganiserte enkeltpersoner har noen som helst forhandlingsrett mhp lønn eller andre arbeidsforhold. Men du kan når som helst fremme krav om ekstraordinær lønnsøkning, da helst ledsaget av en mer eller mindre eksplisitt trussel (det eneste effektive du kan true med som enkelt arbeidstager er å si opp jobben). Hvis arbeidsgiver sier nei beholder du lønnen som den er og saken er avsluttet.

 

2.1) Som sagt, som arbeidstager har hverken du eller organiserte noen som helst forhandlingsrett. Det er kun store fagforeninger som har kollektiv forhandlingsrett, og da på et begrenset antall punkter inkl lønn. Alt annet ligger under arbeidsgivers styringsrett.

 

2.2) Det har ingenting å si om du er organisert eller ikke, du har ingen forhandlingsrett.

Endret 1. september 2016 av jon67

[BareGjest]

Det er viktig å merke seg at medlemskap i fagforening ikke kun handler om penger og lønn. Det handler også om øvrige rettigheter du har som ansatt. Norge har alltid hatt veldig sterke fagforeninger, og av den grunn har vi som arbeidstakere også hatt veldig sterke rettigheter. Dette gjelder arbeidstakere både innenfor offentlig- såvel som privat næring. Dette med arbeidstakeres rettigheter er litt som med demokratiet - det er alltid under angrep, og det er alltid en kamp for å opprettholde det. Til tross for at vi har det veldig godt i Norge så synes jeg fremdeles fagforeningene har sin plass, og jeg synes fremdeles at man skal være medlem såfremt man har mulighet til det. 

 

Tipper det kommer reaksjoner på dette fra flere her - men dersom du ser til USA så har de gått motsatt vei. Fagforeninger har all tid blitt bekjempet og sett ned på, og arbeidstakere fra middelklassen nyter nok ikke i nærheten av så gode rettigheter som det vi har her i Norge.

[IHaveADream]

Takk til alle dere for svært gode og informative svar.

Jeg kommer nok til å fortsette uten fagforening enn så lenge - ser ikke helt noen fordel for egen del; har ikke behov for juridisk hjelp eller annen veiledning, og heller ikke kurs etc. Medlemsfordeler i form av forsikringsrabatter etc, har jeg ikke behov for på nåværende tidspunkt da livssituasjonen ikke krever det enda. Men skulle dette forandre seg, og jeg ser at en forening har gunstige fordeler, så skal jeg revurdere dette.

 

Jeg har hørt med arbeidsgiver, og kommer nok til å sette inn en individuell forespørsel ved årets lokale forhandlinger. Har ikke helt tiltroen til at en forening skal kunne forhandle frem mitt krav. Jeg har et godt ord med min nærmeste leder, og vedkommende vet at jeg har særdeles gode resultater, så da satser jeg på at leder vil ta med seg kravet mitt videre.

 

Takk igejn for god veiledning og råd!

[KVTL]

Hei IHaveADream.

 

Av tidligere poster ble du ansatt som jurist i staten tidligere i år med lt. 47 (regner med at du ble ansatt som førstekonsulent i ramme 21).

 

Selv om jeg er litt farget i synet rundt organisering, vil jeg påpeke at det er leit at du velger å ikke fagorganisere deg. Fagorganisering, uavhengig av forbund/ politikk, er med på å danne grunnlaget for et tett og godt samarbeid i staten. Selv om du er nyansatt regner jeg med at du har hørt at de har IDF eller MBA møter på jobben din. Grunnen til at de tillitsvalgte har mulighet til å komme sammen med arbeidsgiver for å diskutere blant annet lokal arbeidsplass er nettopp den høye organisasjonsgraden i staten.

 

Jeg pleier å si at fagforeningsmedlemskap skal være som en forsikring. Du betaler med jevne mellomrom inn en premie, motytelsen er at du blir representert med en tillitsvalgt på arbeidsplassen, din forening tilbyr deg advokattjenester hvis du har behov for det og noen fagforeninger (som Juristforbundet) tilbyr karriererådgivning.

 

Kanskje du ikke har oppdaget det enda, men signalene som sendes nedover i linjene tilsier at staten skal skrenke inn antall ansatte. Det skal om noen få år skje store omveltninger i staten. Hvis fagorganisasjonene skal ha mulighet til å være i forkant for å sikre deg som medlem og din arbeidsplass på en best mulig måte, er det behov for at flest mulig er organisert. Det kan kanskje være deg som i morgen våkner opp med en førsteside på VG at din arbeidsplass er rasjonalisert inn. Utenkelig? NEi. De ansatte i Helseklagenemnda våknet opp til at deres arbeidsplasser skulle bli flyttet til Bergen, ansatte i Forbrukerrådet våknet opp til at man bare skulle ha 6 regionskontorer osv. I politiet har man nærpolitireformen, Skatteetaten og Toll har en pågående reform, selv i NAV som ble opprettet så sent som 2006 har vært under kontinuerlig endring.

 

Ser du skriver at du har god relasjon med din leder nå. Men hva med din neste leder?  Og hvem skal hjelpe deg når det kommer til lønnsspørsmål? I staten er det slik at det å takke ja til en høyere lønn kan føre til at du på kortere eller lenger sikt får dårligere lønnsutvikling enn det du ville ha hatt enn hvis du takket ja. Hvem skal informere deg om rettigheter rundt 2.5.5 nr. 3 forhandlinger? eller 2.5.3 hvis det skulle bli aktuelt?

 

Når det gjelder lokale oppgjør vil jeg nesten si sikkert at din nærmeste leder har ikke partsrettigheter hvis det er en ordinær avdelingsleder. Det er ditt direktorat eller departement som har fått forhandlingsfullmakt, er du heldig er den delegert ned til nærmeste driftsenhet. Mao. er mulighetene store for at din leder ikke vil forhandle din lønn for deg, men bare sende kravet opp tjenestevei.

 

Når det forhandles er det ingen som representerer de uorgansierte. Erfaringsmessig vil organisasjonene gjøre størst mulig nummer ut av at du er uorganisert. Mao. med tanke på din korte ansettelse og at du er uorganisert, skal det svært mye til for at du får noe i årets oppgjør. Men selv om du skulle få litt, er du ikke sikret hva du skal få i neste oppgjør.

 

Regner med at du er nyutdannet. Juristforbundet har gode rabatter for nyutdannede som er ute i jobb den første perioden .Da betaler du lav pris. Uanset har man så gode tilbud at man fort sparer inn deler av kontigenten.

 

Edit: Og hva hvis du får avslag på søknad om bi-erverv? Kjekt å ha en tillitsvalgt og forening i ryggen da.

[Glasscola2]

Man organiserer seg ikke først og fremst for egen vinning men fordi vi står sterkere sammen. 8 timers arbeidsdag, fri på lørdager, overtidsbetaling og HMS-krav kom ikke fordi arbeidsgiver synes det var en god idè, men gjennom organisering, kamp og kollektive forhandlinger. 

 

Å være organisert er å være solidarisk med sine kolleger. Du surfer på deres verk når du bare får økt lønn for arbeid og penger de legger ned i forhandlingene. 

[IHaveADream]

Tusen takk for alle innspill og kommentarer, dere. Nå har jeg fått flere holdepunkter. Men har fremdeles ikke meldt meg inn i en forening da jeg etter alle innspillene over fremdeles ikke ser behov for det...

[OleBrumle]

Jeg meldte meg ut av fagforbundet da de rett og slett ikke forhandlet frem noen ting.Jeg har inntrykk av at de lever på nåde fra arbeidsgiversiden som kaster lommerusk til ansatte. Jeg ble også mektig forbannet over at de ikke klarte å forhandle frem slik jeg hadde bedt om slik at jeg den dag i dag ikke hadde mistet tillegg jeg tidligere hadde fått.... Men men....

 

Nå er jeg ikke fagorganisert og trives svært godt

[The Avatar]

Jeg meldte meg ut av fagforbundet da de rett og slett ikke forhandlet frem noen ting.Jeg har inntrykk av at de lever på nåde fra arbeidsgiversiden som kaster lommerusk til ansatte. Jeg ble også mektig forbannet over at de ikke klarte å forhandle frem slik jeg hadde bedt om slik at jeg den dag i dag ikke hadde mistet tillegg jeg tidligere hadde fått.... Men men....

 

Nå er jeg ikke fagorganisert og trives svært godt

 

Så løysninga på problemet med at fagforeninga ikkje forhandler godt nok for deg og kun lever på nåde frå arbeidsgiver, er at du melder deg ut og nå kun lever på nåde frå arbeidsgiver sidan du ikkje lenger har forhandlingsrett?

 

Håper du sjekka opp detaljane rundt korleis din arbeidsgiver praktiserer lønnsforhandlingane.

Om du jobber ein plass der det ikkje er tariffavtale og arbeidsgiver er villig til å forhandle lønn med kvar enkelt arbeidstakar så er det sjølvsagt ingenting i vegen for å forhandle sjølv, men det er ikkje alle plassar der det er slik.

[OleBrumle]

 

Jeg meldte meg ut av fagforbundet da de rett og slett ikke forhandlet frem noen ting.Jeg har inntrykk av at de lever på nåde fra arbeidsgiversiden som kaster lommerusk til ansatte. Jeg ble også mektig forbannet over at de ikke klarte å forhandle frem slik jeg hadde bedt om slik at jeg den dag i dag ikke hadde mistet tillegg jeg tidligere hadde fått.... Men men....

 

Nå er jeg ikke fagorganisert og trives svært godt

 

Så løysninga på problemet med at fagforeninga ikkje forhandler godt nok for deg og kun lever på nåde frå arbeidsgiver, er at du melder deg ut og nå kun lever på nåde frå arbeidsgiver sidan du ikkje lenger har forhandlingsrett?

 

Håper du sjekka opp detaljane rundt korleis din arbeidsgiver praktiserer lønnsforhandlingane.

Om du jobber ein plass der det ikkje er tariffavtale og arbeidsgiver er villig til å forhandle lønn med kvar enkelt arbeidstakar så er det sjølvsagt ingenting i vegen for å forhandle sjølv, men det er ikkje alle plassar der det er slik.

 

 

Jeg har ikke noe problemer med å stå alene i det. Jeg har såpass god utdanning og er såpass attraktiv i arbeidsmarkedet at jeg raskt og enkelt kan bytte jobb om jeg ikke er fornøyd med arbeidsvilkårene. Jeg har og såpass mye ansvar i det arbeidet jeg gjør i hverdagen at ingen på min arbeidsplass lett kan gå inn og ta over det ansvaret. Da stiller jeg i en særposisjon og forventer at jeg får det jeg har krav på når jeg legger det frem alene. 

 

Om jeg er misfornøyd med min arbeidssitusjon så bytter jeg enkelt og greit arbeidsplass. 

[Spartapus]

Det er fullt mulig å ikke være organisert og allikevel nyte godt av de fordelene som fagforeningene forhandler frem. Det er dette som kalles en "gratispassasjer".  Da er det viktig å huske på at fagforeningenes styrke avhenger av medlemsmassen, så hvis man faktisk setter pris på de fordelene arbeidstakere i Norge har men samtidig ikke ønsker å organisere seg så er det til en viss grad selvmotsigende. Hvis det var omvendt og flertallet av uorganisere ville vi som arbeidstakere sannsynligvis også hatt en lavere livskvalitet. Det er også en bevisst strategi hos mange arbeidsgivere å gi uorganiserte de samme fordeler som organiserte nettopp for å svekke fagforeningene, noe som på sikt vil svekke våre arbeidsbetingelser hvis strategien lykkes.

 

På et mer overordnet plan er fagforeningene med på å sikre stabiliteten i den norske økonomiske modellen, ved at de forhindrer at arbeidsgivere tar kortsiktige løsninger i vanskelige tider som ingen er tjent med. I land med svakt stillingsvern er man langt mer utsatt for den onde sirkelen med oppsigelser som svekker kjøpekraften og dermed fører til enda flere oppsigelser - den er ikke lett å snu når det først har skjedd.

 

Hvis man kun tenker egoistisk bør man se på om det faktisk er dyrere å være med i en fagforening når forsikringer, skattefradrag og andre aktuelle goder er trukket fra. Hvis det ikke er dyrere eller det ikke er noen særlig forskjell så er det hvertfall ingen grunn til å ikke være medlem et sted. Rent lønnsmessig kan det føles unødvendig hvis man sitter på en sjelden kompetanse, men på den annen side har fagforeningene drevne lønnsforhandlere som kun jobber med dette og de vil sannsynligvis kunne argumentere din sak bedre enn hvis du gjør det alene. Fagforeningene er på ingen måte kun opptatt av å løfte de med lav lønn, men også å holde på de med høy kompetanse.

[OleBrumle]

Det er fullt mulig å ikke være organisert og allikevel nyte godt av de fordelene som fagforeningene forhandler frem. Det er dette som kalles en "gratispassasjer".  Da er det viktig å huske på at fagforeningenes styrke avhenger av medlemsmassen, så hvis man faktisk setter pris på de fordelene arbeidstakere i Norge har men samtidig ikke ønsker å organisere seg så er det til en viss grad selvmotsigende. Hvis det var omvendt og flertallet av uorganisere ville vi som arbeidstakere sannsynligvis også hatt en lavere livskvalitet. Det er også en bevisst strategi hos mange arbeidsgivere å gi uorganiserte de samme fordeler som organiserte nettopp for å svekke fagforeningene, noe som på sikt vil svekke våre arbeidsbetingelser hvis strategien lykkes.

 

På et mer overordnet plan er fagforeningene med på å sikre stabiliteten i den norske økonomiske modellen, ved at de forhindrer at arbeidsgivere tar kortsiktige løsninger i vanskelige tider som ingen er tjent med. I land med svakt stillingsvern er man langt mer utsatt for den onde sirkelen med oppsigelser som svekker kjøpekraften og dermed fører til enda flere oppsigelser - den er ikke lett å snu når det først har skjedd.

 

Hvis man kun tenker egoistisk bør man se på om det faktisk er dyrere å være med i en fagforening når forsikringer, skattefradrag og andre aktuelle goder er trukket fra. Hvis det ikke er dyrere eller det ikke er noen særlig forskjell så er det hvertfall ingen grunn til å ikke være medlem et sted. Rent lønnsmessig kan det føles unødvendig hvis man sitter på en sjelden kompetanse, men på den annen side har fagforeningene drevne lønnsforhandlere som kun jobber med dette og de vil sannsynligvis kunne argumentere din sak bedre enn hvis du gjør det alene. Fagforeningene er på ingen måte kun opptatt av å løfte de med lav lønn, men også å holde på de med høy kompetanse.

 

For min del har de ikke gjort en eneste fornuftig ting i de 10 årene jeg har vært medlem. De har ikke brukt mine formuleringer i forhandlinger (som ville gjort at jeg var sikret juridisk i fremforhandlet lønn) og de har ikke nok press i mitt syn i forhold til virkemidler og makt i forhold til arbeidsgiversiden. 

 

I tillegg har de utarbeidet dårligere arbeidsforhold ved å "sikre ansatte" gjennom å innføre kun 35,5 timers uke før overtid kicker inn. Og de har dessverre for deltidsansatte gjort at de med deltid ikke kan klare å få opp mot 100% stilling da vakttider ikke alltid går opp i 35,5 timer pr uke. I tillegg kan vi kun jobbe hver 2. røde dag i jula. Dette med å jobbe hver 2. røde dag i julen og ikke når man selv ønsker gjør at flere faktisk får ødelagt juletida ved at flere må være på jobb og hakke opp julefreden. 

 

 

Man kan jo selvfølgelig kalle det å være gratispassasjer. Men uansett om man har en fagorganisasjon eller ikke er det standard på alle plan at man har en viss økning i lønn pr år. Og jeg trives selv best ved å forhandle alene og ha full kontroll på min egen lønn og utvikling.

Om man er misfornøyd med en arbeidsplass så bytter man heller arbeidsplass enn å være på et sted som ikke verdsetter ens egen kompetanse.

Endret 17. oktober 2016 av WhitePilgrim

[jon67]

 Og jeg trives selv best ved å forhandle alene og ha full kontroll på min egen lønn og utvikling.

Om man er misfornøyd med en arbeidsplass så bytter man heller arbeidsplass enn å være på et sted som ikke verdsetter ens egen kompetanse.

 

 

 

Rent bortsett fra at du alene, som nevnt ovenfor, ikke har noen lov- eller avtalefestet forhandlingsrett overfor arbeidsgiver. Men du kan selvfølgelig indikere at du slutter hvis dine krav ikke blir imøtekommet.