Gi opp med å prøve å få seg venner eller kjæreste

[AnonymDiskusjon]

Når skal man gi opp? Er på andre året på studiet nå og prøvd å lage venner med folkene her. Jeg har gjort alt av initativ men ikke noe lykke. Når bør man svelge pillen og skjønne at man ikke er ment til å ha venner eller damer i livet?

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[Gjest Bruker-239845]

Man skal aldri gi opp.

 

Hva er strategien din?  

 

Forresten er det ikke gitt at man nødvendigvis skal bli nær venn med de man studerer med. Det er jo en ganske tilfeldig masse. Mange blir det, men ikke nødvendigvis.

[AnonymDiskusjon]

Man skal aldri gi opp.

 

Hva er strategien din?

 

Forresten er det ikke gitt at man nødvendigvis skal bli nær venn med de man studerer med. Det er jo en ganske tilfeldig masse. Mange blir det, men ikke nødvendigvis.

Jeg kan fortelle strategien min in neste post Men grunnen til at jeg begynner å bli beskymret er fordi jeg snart er 22 jomfru og venneløs. Har 1 venn som jeg prater med hver dag så kanskje jeg gjør noe riktig, men vi ble venner på et tidspunkt hvor han ikke hadde venner selv. Problemet jeg har gått uten venner så langt i studiet eller videregående (jeg hadde 3 år med selvmordstanker....yeah....it was that bad.). Så jeg begynner å bli litt beskymret

 

 

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[Kikert]

Du er 22, folk lever stort sett til de er 60-70-80+ her til lands. Du vurderer altså å gå 60-70%+ av livet ditt uten venner.

 

Du kommer ut i jobb etterhvert, da er det et nytt marked med mer voksne folk. Du kan godt gi opp folka på skolen, men ikke generellt sett. Det er utrolig mange arenaer man kan finne venner, det er faktisk en del folk på datingsider som bare søker vennskap.

[Drogin]

Jeg fikk min første ordentlige kjæreste når jeg var 27. Jeg har en del bekjente, men bare 1 nær venn, pluss kjæresten min, og familie som jeg har god kontakt med. Det holder forsåvidt for meg

[Shi]

Du bør gi opp, tror det øker sjansen for å få seg venner.

 

Er et problem å vise for mye interesse. Folk har generelt sett så dårlig selvbilde at de mister respekten for folk som viser interesse for dem.

[AnonymDiskusjon]

Det kan hjelpe med en miljøforandring. Flytter man til en annen by og begynner i ny jobb/utdanning er det ikke til å unngå at man blir kjent med nye mennesker, og man blir kvitt alle de gamle som har plassert deg i en bås.

 

Videre, utvikle interesser for ting som andre også har interesse for. Det er jævlig populært å trene om dagen, og da snakker jeg ikke bare om treningssenter. Trening generelt øker selvtilliten og det igjen gjør at du lettere kommer i kontakt med folk.

 

Det er også mange som brygger øl, og det finnes bryggelag der man kan bli med om man ikke har plass til å ha utstyr hjemme. Egen øl på fest er alltid gøy, i hvertfall så lenge den smaker greit.

 

En annen ting du kan prøve er meditasjon. Det øker indre balanse, kan hjelpe deg med å bearbeide og bli kvitt psykiske problemer, og lærer deg også å akseptere situasjonen du er i, hvilket kan være veldig viktig for å komme seg videre. Det oppretter også nye nervebaner mellom hjernehalvdelene, noe som kan ha positive ringvirkninger utover akkurat det at du skal føle deg bra.

 

Det er lett for folk å si at du ikke skal bry deg om det og at det sikkert går bra til slutt. Jeg vet hvordan det føles; hva som skjer om 5 år betyr lite i øyeblikket. Det finnes ikke mange "triks" her heller. Ja, du kan kanskje finne venner gjennom en dating-side, men jeg tror ikke sjansen for det er så stor hvis du er sosialt utilpass.

Anonymous poster hash: 84cfc...cec

[Emancipate]

Hva med å begynne med en hobby som gjøres sammen med andre (men ikke de på studiet)?

Endret 22. august 2016 av Emancipate

[Kikert]

*.*

Det er lett for folk å si at du ikke skal bry deg om det og at det sikkert går bra til slutt. Jeg vet hvordan det føles; hva som skjer om 5 år betyr lite i øyeblikket. Det finnes ikke mange "triks" her heller. Ja, du kan kanskje finne venner gjennom en dating-side, men jeg tror ikke sjansen for det er så stor hvis du er sosialt utilpass.

 

Øøøøh? Skrev ikke du ned noen "triks"?

 

Forum er brainstorming og meninger/kommentarer for å gi perspektiv vettu

[misanthrope]

Greia er som nevnt over at hvis man fikserer på ting slik så blir det faktisk vanskeligere fordi det oppfattes som unaturlig. I det øyeblikket du gir slipp og lar ting skje... så pleier de også å gjøre det.

[AnonymDiskusjon]

Min strategi er normalt å snakke med noen når de sitter på samme sted for meg og bare prate løst og fast om ting. Viser interesse for det de har og si men de virker ikke som om de har spesiell interesse å sitte med meg i forelesninger også videre selvom jeg har settet meg med disse før og vist interesse.

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[LabWeiler]

Meld deg inn i ett turlag eller jakt/fiskeforening hvis det finnes på studiestedet ditt. Tenk litt utenfor boksen, se på nettet hva som tilbys på studiestedet/kommunen av ulike aktiviteter. Jeg har hatt ganske lite nettverk her hvor jeg har bodd nå de siste 10-12 årene, men begynte å skate igjen for ett par år siden. og har utvidet nettverket gjennom den lokale skateboard klubben på "senior-siden"...

 

På høstparten er det jo en del dugnad i lag/foreninger - så det er jo en arena å møte mennesker og begynne å bygge relasjoner...

Endret 23. august 2016 av LabWeiler

[AnonymDiskusjon]

Føler med deg TS. Jeg er i litt samme bås som deg. Er 26 og føler ikke jeg har en eneste skikkelig venn. Før hadde jeg flere "venner" men de fant bare på ting med meg hvis jeg kontaktet dem men det gikk aldri andre veien.. Tilslutt ble jeg lei av å ta initiativ og ga opp. Det har fortsatt som før, ingen som tar kontakt for å finne på noe med meg. Det hender noen "venner" tar kontakt med meg, men det er da fordi de trenger hjelp til noe for eksempel....Ikke interessert i det, er lei av å gi av meg selv for å ikke få noe tilbake. Venner har jeg gitt opp helt nå egentlig, så får de heller ta insj hvis de ønsker. Tror ikke jeg er skapt for å ha venner. Takker høyere makter for at jeg har kjæreste og en familie som bryr seg sånn noenlunde hvertfall, uten det vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

 

 

Gjør som meg....Gi opp vennene og ha heller fokus på deg selv og å skaffe deg en kjæreste. Jeg klarer meg egentlig veldig greit uten venner, har egentlig mistet litt interessen for det uansett. Med familie, husdyr og kjæreste har jeg egentlig alt jeg trenger. Jeg traff min over nettet. Du har mange år på deg til dette. Også har du vel familie?

 

Anonymous poster hash: 96f90...7fa

[Tmz]

 

Man skal aldri gi opp.

 

Hva er strategien din?

 

Forresten er det ikke gitt at man nødvendigvis skal bli nær venn med de man studerer med. Det er jo en ganske tilfeldig masse. Mange blir det, men ikke nødvendigvis.

Jeg kan fortelle strategien min in neste post Men grunnen til at jeg begynner å bli beskymret er fordi jeg snart er 22 jomfru og venneløs. Har 1 venn som jeg prater med hver dag så kanskje jeg gjør noe riktig, men vi ble venner på et tidspunkt hvor han ikke hadde venner selv. Problemet jeg har gått uten venner så langt i studiet eller videregående (jeg hadde 3 år med selvmordstanker....yeah....it was that bad.). Så jeg begynner å bli litt beskymret

 

 

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

 

Strategien din bør være å jobbe med deg selv slik at du blir trygg på deg selv og føler deg bra som den du er. Da vil venner og kjæreste komme automatisk. Mitt råd vil være å gå inn i deg selv og prøve å gjøre de forandringene som gjør at du kan føle deg bra. Det er ikke enkelt, men alle kan klare det. Ting som kan hjelpe er trening, faste rutiner på søvn og mat, finne hobbier du liker å drive med. Og bruk fremgang som motivasjon til å stå på videre.

 

Hvis du bare stresser med å finne venner slik som situasjonen din er nå vil neppe hjelpe deg så mye. Folk vil henge med personer som de føler at de får noe positivt ut av å være med. Hvis du har en negativ tankegang og ikke trives med deg selv vil andre personer merke dette og det vil gjøre at personer trekker seg unna deg.

 

Og ikke minst, ikke nøl med å oppsøke profesjonell hjelp hvis du ikke har gjort det alt. Vi har et utrolig bra helsevesen i Norge og bruk det hvis du føler du trenger det.

[Løgn]

Begynn å trene styrke. Godt trent = kjekk. Og vips, bedre selvtillit.

 

Du blir naturligvis ikke godt trent umiddelbart. Så i mellomtiden kan du bli kjent med folk på treningssenteret. Du møter de samme folka der hele tida. Start samtalen ved å spørre om øvelser, treningsprogram, variasjon, kosthold, be dem om å spotte deg etc. En gang det skjer noe spesielt på studentstedet ditt så spør du om de skal på festen/konserten/etc som skjer til helga og om de vet om noe bra vors. Om dere har en ok tone så blir du invitert på vors/fest og blir kjent med enda flere folk, inkludert damer som alltid er nysgjerrige på en ukjent, godt trent fyr.

 

En annen klassiker i et sudentmiljø er naturligvis å jobbe som frivillig på studentkroa. Folk jobber frivillig utelukkende for å møte nye venner, og ha bra nachspiel. Meld deg gjerne inn i den gruppa (vakt/bar/teknisk/crew/etc) som er minst slik at du automatisk blir en større del av gruppa, og dermed inkluderes mer. Og ruller og prøv ulike grupper. Hør om noen av gutta er interessert i trening, og kanskje du får en treningskompis som ikke hadde giddi å trent hvis han ikke kjente noen å trene med.

 

Når du finner venner i ulike miljø (her trening + frivillig studentaktivitet), så knyt miljøene sammen og introduser folk for hverandre, og for nye opplevelser. Drar du det langt nok kan du ende opp med å bli en som "kjenner alle" og som er kul/gøy å henge med fordi du er kjent med, og kjenner folk fra ulike miljø og aktiviteter.

 

Frivillige studentaktiviteter er nok det mest prekære gitt din situasjon.

[Gjest Bruker-239845]

Begynn å trene styrke. Godt trent = kjekk. Og vips, bedre selvtillit.

 

Du blir naturligvis ikke godt trent umiddelbart. Så i mellomtiden kan du bli kjent med folk på treningssenteret. Du møter de samme folka der hele tida. Start samtalen ved å spørre om øvelser, treningsprogram, variasjon, kosthold, be dem om å spotte deg etc. En gang det skjer noe spesielt på studentstedet ditt så spør du om de skal på festen/konserten/etc som skjer til helga og om de vet om noe bra vors. Om dere har en ok tone så blir du invitert på vors/fest og blir kjent med enda flere folk, inkludert damer som alltid er nysgjerrige på en ukjent, godt trent fyr.

 

Solide råd her, både dette og det jeg ikke siterte (tenkte holde det kort). 

 

Jeg var alltid puslete når jeg var yngre, så for min del var selvtilliten jeg fikk av økt styrke mer viktig enn estetikk. Det er deilig å vite at man er sterk og sannsynligvis kan prestere i en krevende fysisk situasjon. At man kan forsvare seg og hevde seg. 

 

Trådstarter sier også at han er 2. års student:

 

Det er mulig du ikke var spesielt aktiv under fadderuken eller første semester? De fleste bånd blir knyttet tidlig, så det er alltid vanskeligere senere. Betyr ikke at det er umulig, men for en som har sosiale utfordringer kan det være vanskelig. 

 

Ellers er det ikke alltid folk er like flink til å inkludere deg, så av og til må man faktisk inkludere seg selv og til og med invitere seg selv.

 

"Hvilke planer har dere i helgen. Kunne jeg tatt en tur eller?"

 

Det kan være skummelt, men fuck it. Du MÅ forvente å presse komfortsonen din litt om du skal finne ut av det her.

 

Men hør på det Løgn sa. Mange gode ideer der.

Endret 23. august 2016 av Bruker-239845

[AnonymDiskusjon]

Styrke trening er awesome, er det jeg gjør allerede. Men gjør det av andre grunner enn selvtillit Mener jeg har stor selvtillit allerede. Men vet ikke om jeg direkte lyver for meg selv eller om jeg faktisk føler at jeg er kjekk.

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[Lindefrøken]

Jeg har kasta inn håndkleet selv, kanskje vi kan finne hverandre?  

[Andysowhatgg]

Jeg bare skulker rundt å hilser på en hver. Ender som oftest opp med noen venner, selv om jeg er en idiot. Men det er vel det som folk liker med meg? jeg er megselv? Ikke så usikker? Samma... Jeg koser meg! også pleier jeg ikke å sette noen standard på hvem som kan eller ikke kan være vennen min. Det har nok mye å si.

 

Jeg har en venn som er knarkis liksom, så lenge han aksepterer at jeg er jeg, så går nok det fint fremmover. ^^

Endret 27. august 2016 av Andysowhatgg

[AnonymDiskusjon]

Snart 24 og i samme bås som deg TS og når også de nærmeste du har som venner ikke føles så nære ut likevel...men føler også det er veldig mye "falskhet" angående venner blant folk generelt

Anonymous poster hash: fde19...b85

Anonymous poster hash: fde19...b85