Har fortsatt følelser for eksen etter samlivsbruddet

[Nerdrage]

Er jeg rar som over 2 måneder etter bruddet med kona, som hadde mistet følelsene for meg etter 17 år sammen, pluss at jeg avdekket utroskap i etterkant av bruddet, klarer å se på henne og kjenne på at jeg har følelser for henne?

 

Jeg vet ikke hvorfor følelsene mine fortsatt er der.. De er der og jeg kjenner dem og de blander seg inn i lag på lag med andre følelser.

 

Jeg hadde for det meste grått og skreket fra meg før jeg avdekket at hun hadde vært utro mot slutten og tar det mer som et faktum at det har skjedd. Jeg sliter dog med bildene jeg danner meg i hodet av de sammen. Han er 14 år eldre på 48 år med 2 barn og intetanende kone.

 

Jeg hadde også trodd hele livet at utroskap er utilgivelig. Men så sitter jeg her og faktisk tenker på at jeg "ønsker" å tilgi og slippe henne løs fra min egen samvittighet.

 

Og ja... Hvor urasjonelt det måtte virke, og jeg vet det selv, så hadde jeg vært villig til å bearbeide absolutt alt sammen med henne hvis hun en gang får følelser for meg igjen som hun vil ta videre. Gjennom et langt liv sammen så syns i det minste jeg at det er verdt det.

Endret 21. august 2016 av Nerdrage

[Kikert]

Du er ikke rar. Mange har det slik.

 

Edit; Det er ikke irrasjonellt hvis grunnlaget for rasjonaliteten man bruker er vinklet i retning at man skal følge sine ønsker og tilgi ting.

Endret 21. august 2016 av SlikGårNoDagan

[Uderzo]

Du er ikke rar i det hele tatt. Du er helt normal, følelser forsvinner ikke med det samme etter å ha vært sammen i 17år.

 

Moderatormelding

Ga tråden en mer beskrivende tittel.
Tilbakemeldinger tas via PM.

Endret 21. august 2016 av Uderzo

[AnonymDiskusjon]

Det du føler nå er normalt.

 

Du skal ikke ta noen beslutninger i den fasen du er i nå, verken den ene eller andre vei. Det eneste du bør fokusere på er å komme deg gjennom kjærlighetssorg fasen og komme deg på bena igjen,

 

Tar du beslutninger NÅ, så gjør du det med kjærlighetssorgsrusen hengende over deg. Om du tar beslutning når den rusen er over, vil du ha klarere tanker.

 

Mitt råd... Ikke ha dette som fokus nå. Fokuser på å komme deg videre og komme deg gjennom sorgen. Hva dere føler senere, for heller komme når tiden er inne.

Anonymous poster hash: 77736...a46

[Gjest Bruker-245639]

Det er helt normalt. Det som er unormalt er vår samfunnsnorm som sier at du skal hate en utro (eks)partner. Det er mulig å elske noen som har sveket en, men en må samtidig ikke la seg tråkke på og beholde sin egenverd. Hvis du aksepterer dine følelser for henne, samtidig som du ser fremover i livet ditt, så vil du komme deg videre med resten av ditt liv raskere enn du trodde. Husk, det er mulig å elske flere samtidig. Med andre ord, du kan finne ei ny, elske henne, og samtidig ha varme følelser for din ekskone.

[Gjest Bruker-245639]

 

Det du føler nå er normalt.

 

Du skal ikke ta noen beslutninger i den fasen du er i nå, verken den ene eller andre vei. Det eneste du bør fokusere på er å komme deg gjennom kjærlighetssorg fasen og komme deg på bena igjen,

 

Tar du beslutninger NÅ, så gjør du det med kjærlighetssorgsrusen hengende over deg. Om du tar beslutning når den rusen er over, vil du ha klarere tanker.

 

Mitt råd... Ikke ha dette som fokus nå. Fokuser på å komme deg videre og komme deg gjennom sorgen. Hva dere føler senere, for heller komme når tiden er inne.

 

Anonymous poster hash: 77736...a46

 

Og dette kan du ikke si under fullt nick fordi?

[Nerdrage]

Det er helt normalt. Det som er unormalt er vår samfunnsnorm som sier at du skal hate en utro (eks)partner. Det er mulig å elske noen som har sveket en, men en må samtidig ikke la seg tråkke på og beholde sin egenverd. Hvis du aksepterer dine følelser for henne, samtidig som du ser fremover i livet ditt, så vil du komme deg videre med resten av ditt liv raskere enn du trodde. Husk, det er mulig å elske flere samtidig. Med andre ord, du kan finne ei ny, elske henne, og samtidig ha varme følelser for din ekskone.

Det var ett syn som jeg ikke har tenkt på.... Vet ikke om det er noe som er gjennomførbart for min sin del. I løpet av disse 17 årene har jeg ikke vært i nærheten av å utvikle noe i retning småforelska en gang for noen andre. Selvsagt har jeg snudd meg etter hotte damer osv og kunne tenkt meg ett og annet. Men det er alt.

 

Kanskje cluet er å finne noen som kan elskes på en annen måte?

 

Vil uansett ikke ende opp som hatefull og bitter ovenfor henne. Mye pga at vi har to barn sammen og at jeg vet hun en gang elsket meg.

Endret 21. august 2016 av Nerdrage

[PgUp]

 

 

Det du føler nå er normalt.

 

Du skal ikke ta noen beslutninger i den fasen du er i nå, verken den ene eller andre vei. Det eneste du bør fokusere på er å komme deg gjennom kjærlighetssorg fasen og komme deg på bena igjen,

 

Tar du beslutninger NÅ, så gjør du det med kjærlighetssorgsrusen hengende over deg. Om du tar beslutning når den rusen er over, vil du ha klarere tanker.

 

Mitt råd... Ikke ha dette som fokus nå. Fokuser på å komme deg videre og komme deg gjennom sorgen. Hva dere føler senere, for heller komme når tiden er inne.

 

Anonymous poster hash: 77736...a46

 

Og dette kan du ikke si under fullt nick fordi?

 

Fordi det er eks-kona hans. 

[Nerdrage]

Fordi det er eks-kona hans.

 

Haha nei. Det tviler jeg sterkt på du. Hun har ingen interesse av dette forumet og har nok ikke tatt seg bryet med å finne ut at hun kan poste anonymt heller. Er heller ikke hennes måte å formulere seg på.

 

Beskjeden er den samme som jeg fikk fra henne da. At jeg skal komme meg videre. Som selvfølgelig er sant...

Endret 21. august 2016 av Nerdrage

[PgUp]

Vi lever bare ett liv, lett å glemme men sånn er det. Ingen vits i å vente og spekulere på om det kan skje noe igjen, valg er tatt og sånn er livet. Vi mennesker er lagd for å greie omstillinger ganske bra, få tankene over på andre ting og slå de vonde tankene bort så fort de oppstår. 

[AnonymDiskusjon]

 

Fordi det er eks-kona hans.

 

Haha nei. Det tviler jeg sterkt på du. Hun har ingen interesse av dette forumet og har nok ikke tatt seg bryet med å finne ut at hun kan poste anonymt heller. Er heller ikke hennes måte å formulere seg på.

 

Beskjeden er den samme som jeg fikk fra henne da. At jeg skal komme meg videre. Som selvfølgelig er sant...

Det dumme er selvsagt at du sitter med de følelsene for et menneske som er en skikkelig douche. Det faktum at hun var utro mot deg, beskriver jo det ganske greit.

 

Jeg skjønner at dere hadde mange år sammen, men hun er på ingen måte verdt å samle på, når hun bare kan være utro mot deg helt uten videre. Slike ting grinder gearene mine så inni granskauen, for jeg fatter ikke at det er mulig å ha så liten respekt for en partner!

 

Det er det du bør bruke som hjelp for å komme deg videre. Hun trosset deg på den værst tenkelige måten, og kunne fint knuse hjertet ditt uten å nøle. Hun fortjener deg ikke.

Det vil selvsagt ta tid, men etterhvert vil du inse det selv.

 

Anonymous poster hash: d5600...c81

[AnonymDiskusjon]

 

Det du føler nå er normalt.

 

Du skal ikke ta noen beslutninger i den fasen du er i nå, verken den ene eller andre vei. Det eneste du bør fokusere på er å komme deg gjennom kjærlighetssorg fasen og komme deg på bena igjen,

 

Tar du beslutninger NÅ, så gjør du det med kjærlighetssorgsrusen hengende over deg. Om du tar beslutning når den rusen er over, vil du ha klarere tanker.

 

Mitt råd... Ikke ha dette som fokus nå. Fokuser på å komme deg videre og komme deg gjennom sorgen. Hva dere føler senere, for heller komme når tiden er inne.

Anonymous poster hash: 77736...a46

 

Og dette kan du ikke si under fullt nick fordi?

Nech, ta å slutt da. Kommenter heller det du mener om innlegget i seg selv. Det må være lov å kommentere som anonym, du reagerer på en ganske simpel kommentar.

 

Hva reagerte du ellers på med kommentaren bortsett fra anonym?

 

Ts. Grunnen til at jeg sier at du ikke trenger å ta noen beslutninger NÅ, er fordi du fortjener å få avstand fra sjokket. Når man har vært sammen så lenge pluss hører om utroskap, er det en tid hvor man er i sjokk. Man går frem ig tilbake i tankene, "bør jeg bli? Bør jeg gå? Klarer jeg dette?" pluss smerten på innsiden.

 

Min anbefaling gikk ut på at du fortjener avbrekk til å komme over sjokket, komme deg bort fra eksen din i mellomtiden. Mister du henne i mellomtiden så får det bare være... Om du tar beslutning såpass kort tid inn i sjokkfasen og i kjærlighetssorgen så kan det hende at du drar tilbake til henne på gale premisser.

 

Min siste kommentar i denne tråden.

 

Hilsen Anonym

 

Anonymous poster hash: 77736...a46

[Nerdrage]

Takk for gode råd anonym. Jeg bruker forumet nå for å få ut ting og prøve og sortere tanker.

 

Å gå tilbake til hverandre er et "ikke" tema for hennes del. Hun er strålende fornøyd med å være for seg selv og ha barna så mye som mulig og det var vel noe hun hadde bestemt seg for lenge før hun gikk av sted og var utro. Forholdet var ferdig for hennes del og det ble sikkert lettere å være utro pga det.Noe som virker å være normalt for en del kvinner. Uansett helt fullstendig feil rekkefølge å gjøre ting på og ikke greit!

 

Forøverig så er forholdet hun innledet med denne karen ikke bærekraftig heller da det ville bli bygget på at begge var utro mot sine ektefeller og all dritten det fører med seg, samt at de har interesse av å holde freden pga av felles innsats i kulturlivet lokalt. Hun var vel ute etter spenningen vil jeg anta og han var vel ute etter det alle menn er ute etter når de får sjansen på noen 14 år yngre..

 

Godt mulig de holder på ennå for alt jeg vet, men det ville være høyst uklokt da de begge vet at jeg vet og at jeg sitter med en makt som de ikke vet for sikkert at jeg vil bruke eller ikke. Samt at det bare kan være et tidsspørsmål før kona hans blir mistenksom eller han er uforsiktig. Når en har funnet det ut så må de vel innse at flere finner ut også. Finner kona hans ut regner jeg med helvete er løs i alt fra familie, venner og innen omkretsen de deler innen kultur her i byen.

 

Jeg kjenner nok på at siden hun ikke hadde respekt nok til å stoppe seg selv så har jeg mistet respekt for henne. Samtidig er det ønsket om å kunne tilgi og følelsene som blander seg inn som gjør det komplisert for å si det sånn. Hadde alt vært svart/hvitt ville ting løst seg mye raskere.

 

Så er det redselen om at når tiden har gjort sitt til at jeg ikke føler noe for henne lenger så er det over for godt. Etter så lang tid sammen har jeg rukket noen ganger å velge å elske når ting har vært tøfft. Jeg valgte rett de gangene, men kjenner nå at jeg kommer til å stå foran et umulig valg.

 

Holde fast på de gode følelsene og tilgi.. Eller tilgi og kvitte meg med de gode følelsene.

Endret 22. august 2016 av Nerdrage

[oscrue10]

Kanskje mer naturlig å føle avsky. Vær glad for at dere ikke er sammen lenger.

[Nerdrage]

Føler ikke avsky. Er mer skuffet og lei meg for at det er slik hun valgte å rømme fra problemene hun har lagt til grunn for at hun ville avslutte forholdet i utgangspunktet.

 

Det var jeg som avdekket utroskapet og hadde det ikke vært for det tror jeg nok hun hadde latt meg være lykkelig uvitende om det i lang lang tid.

 

Da hun avsluttet forholdet forlangte jeg alle kort lagt på bordet. Jeg fikk forsåvidt forståelse etterhvert selv om det ikke var ett gjensidig brudd for min del.

 

Men det var en del små ting som murret i bakhodet som jeg ikke fikk til å stemme, som førte til at jeg tok affære og veldig enkelt fant ut det hun ikke ville si. Som endte i at jeg konfronterte henne og igjen krevde kortene lagt på bordet.

 

Fikk høre at det var et symptom på at forholdet sviktet. At det var en flørt som gikk for langt mens de hadde kontakt for å planlegge noen tilstelninger. Samt at det ble et slags eventyr som var nytt,spennende og ulovlig som kom mer av situasjonen og ikke personen hun gjorde det med. Hun innrømte dog og sa i mot seg selv at det kunne være litt forelskelse også siden hun møtte han gjentatte ganger...

 

Uff..

 

Dette er dama jeg er glad i. Som jeg trodde var den jeg kunne komme igjennom alt med.

Endret 22. august 2016 av Nerdrage

[Gjest Bruker-245639]

Det er jo derfor du bare skal vende blikket andre steder. Vær litt ego. Bygg et liv for deg på dine premisser.

[Nerdrage]

Føler jeg bare blir rarere og rarere og går mot normalen...hun angret seg virkelig på utroskapet, jeg kjente igjen ærligheten i det hun sa til meg og føler at min forståelse for det stemmer overens med virkeligheten på det tidspunktet det skjedde. Så jeg har tilgitt uten å spørre og grave om detaljer som ikke ville gjøre noe godt. 

 

Etter jeg fikk sagt det fikk jeg roen i meg, men etter hvert møte i etterkant har jeg insett at jeg er 100% sikker på at jeg vil ha henne tilbake om hun får de rette følelsene for meg igjen. Hun sier jeg aldri har såret henne slik at følelsene ble borte men problemet er at følelsene hennes likevel ble borte og jeg tror hun ikke ser på meg som annet enn faren til barna som må være der for barna.

[Gjest Bruker-245639]

Ser ikke noe unormalt her. Det unormale må være at du faktisk er ærlig med deg selv, det er det alt for få som er.

[InToRv]

Sikker på at du ikke bare er trist for at HU var utro? Det er det ultimate sviket og forsåvidt en jævlig god grunn til å være veldig forsiktig med hvem du velger å investere et fnugg av følelser i.

[henrikwl]

Dere var sammen i 17 år. Med mindre man er alvorlig følelsesmessig avstumpet forsvinner ikke de følelsene i løpet av et par måneder. Det at du kjenner på at du ville tatt henne tilbake dersom forholdene lå til rette for det er også helt normalt. Det er på ingen måte umulig for et parforhold å overleve utroskap, men det krever enormt mye.

 

Med 17 års samliv har vel få par de forutsetninger for å overleve et utroskap som dere har, men ingenting er så klart garantert.