Nok en gang har jeg mistet alle følelser for en jeg trodde jeg elsket

[AnonymDiskusjon]

Jeg har postet her noen ganger før ang. samme tema, men har ikke funnet noen løsning. Jeg må nesten ta dette fra starten.

Jeg hadde mitt første ordentlige forhold i 2006-2007. En dame jeg ikke elsket, men det var praktisk i øyeblikket. Dette føltes helt greit. Jeg hadde aldri dårlig samvittighet eller dårlig magefølelse rundt dette. Jeg ble bare jævlig irritert av alt dramaet i forholdet og gjorde det slutt.

 

I 2008 traff jeg drømmedama. Det varte 6mnd før hun dumpet meg. Jeg var dønn forelska og helt fra meg. Jeg elsket henne fortsatt og orket ikke tanken på en annen dame før et par år senere.

 

Siden da har jeg vært inn og ut av forhold, Det går vanligvis en mnd eller to før det begynner å føles helt forjævlig. Forferderlig magefølelse og jeg får ikke puste. Noen ganger når jeg har kjørt bil har jeg måttet stoppe langs siden av veien på grunn av pustebesvær. Dette fortsetter ofte en stund etter jeg har slått opp, men blir bra igjen når jeg har vært singel noen uker.

 

Jeg har fler ganger trodd at dette er på grunn av at jeg har blitt sammen med damer jeg ikke er skikkelig forelsket i, og har rett og slett slått meg til ro med at jeg må slutte å forhaste meg, og neste gang må jeg ikke gjøre noe som helst med noen før jeg treffer noen som jeg blir skikkelig forelsket i.

 

Så i sommer skjedde det. Ble dønn forelsket i en dame jeg traff i utlandet. Ganske ubeleilig, men jeg eller hun kan flytte, det ordner seg. Og det er gjensidig. Dette varte i 2-3 måneder, frem til for 2 uker siden, da vi hadde 3 "krangler" i løpet av en uke. 2 av dem handlet om definisjonen av forholdet. Jeg fikk et slags ultimatum, alt eller ingen ting. Så vi ble sammen over telefon og alle følelsene forsvant i løpet av den uka. Deretts kom den dårlige magefølelsen og pustevanskene gradvis, og i går fortalte jeg henne av vi måtte ha en pause, fordi jeg tror jeg har mistet alle følelsene jeg hadde for henne.

 

Jeg synes dette er helt jævlig, det høres sikkert tåpelig ut, men jeg trodde virkelig jeg elsket denne dama frem til 14 dager siden.

Nå sitter jeg her og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg dritt, og vet ikke om det er fordi jeg er i ferd med å miste dama, eller om det er fordi jeg ikke vil ha henne

I tillegg så har dette skjedd nå minst 5 ganger. Gått fra stabile, gode forhold med superbra damer. Jeg begynner nesten å bli redd for å starte forhold nå, for jeg ender bare med å knuse hjertene deres

Men jeg lurer også på om dette kan ha noe å gjøre med den gangen jeg ble forlatt av hun jeg virkelig elsket. Jeg mener, jeg kjenner ingen som har det på den måten her, de aller fleste slår opp fordi de kranger eller en av partene finner en annen. Ikke fordi de får pustevansker gang etter gang...

Anonymous poster hash: 2c4eb...10f

[AnonymDiskusjon]

Jo, dette er nok forpliktelseskomplikasjoner, og det er sånt som kan "sette seg". Du reagerer på dette nå fordi du ser at det er et mønster, og nå reagerer du også litt ekstra på dette fordi det skjer med en du føler at det ikke burde ha skjedd med, eller hadde skjedd med, hvis mønsteret ikke var der.

 

Velg alternativ A eller B her:

 

A. Elsker du henne, men er redd pga forpliktelsesangsten?

 

B. Er du usikker på om du elsker henne, ergo forpliktelsesangst?

 

Om du hadde disse to alternativene, hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 8ad99...863

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg tror du har rett. Jeg har nå brukt hele dagen på å lese om dette, og det kan være en forklaring på hvorfor jeg alltid får angst så fort et forhold begynner å bli seriøst.

Jeg tror det er en god sjanse for at det stygge bruddet jeg hadde i 2009 er i hvertfall til dels skyld i at jeg ikke har klart å forplikte meg til noen siden. Bruddet var veldig kjipt, jeg gråt mye og orket ikke tanken på noen annen dame i det hele tatt på minst et år. Enten var det bruddet så vondt at jeg har opparbeidet meg en slags underbevisst motstand/angst for seriøse forhold, ellers har jeg bare problemer med å godta noen som ikke er like sexy som henne, selv om jeg aldri ville tatt henne tilbake nå..

 

Men jeg sliter med dette spørsmålet, A eller B.

 

Jeg var hodestups forelsket frem til jeg ble "tvunget" inn i et forhold med henne, men nå har angsten tatt helt over, og jeg kan virkelig ikke si at jeg føler noe av det samme lenger.

 

Dette skjedde samtidig med at vi kranglet tre ganger på samme uke og det er ekstremt mye for meg å være. Det kan også være det som drepte gnisten. Litt rart det også, men det kan jo være...

 

Men jeg har i hvertfall funnet ut av disse følelsene kan handle om at jeg er redd for å oppleve et like forferdelig brudd igjen. Jeg vet riktignok ikke helt hva jeg skal gjøre med den kunnskapen...?

Anonymous poster hash: 2c4eb...10f