Kan pause i forholdet hjelpe/fungere?

[AnonymDiskusjon]

Hei, denne ble litt lengre enn jeg håpet, men følte alt som står her måtte med.

 

Jeg har vært sammen med kjæresten i snart 2,5 år, og hadde du spurt meg for 5 uker siden så kunne jeg sagt at det er personen jeg kommer til å være sammen med livet ut, men nå vet jeg ikke helt. Vi tar det fra starten.

 

Ganske kort tid (ca. 1 mnd) etter vi ble sammen så var vi begge utro mot hverandre.
Hun med eks, jeg med to ONS.
Det gikk et par måneder før jeg fikk vite at hun hadde vært utro. Fra hun hadde vært utro til jeg fikk vite det hadde hun også snakket mye med og sendt en del nakenbilder med eksen sin. Jeg var dum nok da til å ikke fortelle at jeg og hadde vært utro, men sa bare at "Jeg skulle tilgi henne fordi det var lenge siden (og tidlig i forholdet)", jeg så på henne at hun angret veldig på det.

 

Et par mnd etter dette igjen bestemte vi oss for å flytte sammen, og samme dagen som vi flyttet sammen fikk jeg vite at hun hadde hatt ganske intime samtaler og sendt nakenbilder med en annen gutt nesten hele vårt forhold (da hadde vi vært sammen i ca.6 mnd). De skulle møtes helga etter vi flyttet sammen. Dette fortalte denne gutten (via mld) meg fordi kjæresten min hadde sagt til han at de ikke kunne møtes den helga likevel og ikke kunne gjøre slikt mer fordi hun skulle flytte inn med meg og hun skulle derfor stoppe med sånt. Han sa også at han ikke viste at hun hadde kjæreste, og trodde faktisk de hadde noe på gang.

Da vi pratet om dette noen dager senere sa jeg at jeg hadde vært utro de 2 gangene. Vi snakket ganske rolig om ting (forholdet, utroskapen, at vi akkurat hadde flyttet sammen, etc.), vi angret begge veldig på det vi hadde gjort og vi skulle legge ALT som hadde skjedd til nå bak oss og starte på nytt. (Før vi snakket sammen og la ting bak oss fant jeg i tillegg ut at hun hadde snakket litt og sendt nakenbilder også til 2 andre gutter, men det var mer snakk om 1-gangstilfeller og ikke gutter hun hadde snakket og sendt bilder med over lengre tid.)

 

Ca. 1,5 år gikk og ting ble etter noen mnd fantastisk mellom oss og alt som jeg har skrevet over ble derfor "glemt" fra min side.
MEN så for et par mnd siden startet hun å snakke veldig mye en gammel kamerat. En dag sa hun at hun skulle dra i bursdagsselskap til han noen helger frem i tid, og jeg tenkte det er vel greit. Litt rart ettersom de visstnok ikke hadde sett hverandre på flere år, men jeg kunne jo stole på henne nå? Vel, ikke helt. Det viste seg at hun skulle til han for at bare de to skulle feire hans bursdag. Hun hadde booket hotellrom (det viste jeg for så vidt), hvor hun ville at han skulle overnatte sammen med henne og hun hadde skrevet diverse seksuelle ting som hun ville at han skulle gjøre med henne og som hun skulle gjøre med han når de møttes den helgen. Dette fant jeg ut av før den helgen hun skulle dra. Når jeg fortalte at jeg visste hva hun hadde skrevet og spurte hvorfor hun skrev dette til han svarte hun bare at "Det var ment som en spøk, at denne fyren hadde skjønt at det var en spøk, og at ingenting hadde kommet til å skje dersom hun hadde dratt" (les:hvis jeg ikke hadde funnet ut at dette), og hun avlyste turen fordi jeg ikke ville at hun skulle dra.

 

Poenget er at jeg har det fantastisk med kjæresten min når vi er sammen, og på mange måter har jeg funnet drømmedama. Jeg prøver derfor å tilgi henne og stole på henne igjen.
Men nå har det gått noen uker etter denne siste hendelsen, og jeg stoler litt på henne igjen, men ikke mye. Når vi ikke er sammen starter jeg ofte å lure veldig på:

- Snakker hun fortsatt med gutter på måter som ikke er greit? Kanskje akkurat nå?

- Vet jeg om all utroskapen hun har gjort mot meg? (Hun har visst vært utro mot flere, om ikke alle, sine tidligere kjærester.)

- Er det "forholdet" eller "henne" jeg ikke vil gi slipp på? (Dette er faktisk mitt første forhold og begynner å lure på om jeg elsker henne, eller bare vil at forholdet skal vare. For livet mitt var ganske dritt den siste tiden før jeg traff henne)

 

Enkelte dager er dette nesten det eneste jeg tenker på, og da spesielt om hun snakker med andre fortsatt.

 

Jeg skjønner at jeg må gjøre noe, men vil faktisk ikke gjøre det slutt heller, selv om sikkert mange vil mene at det er det jeg burde gjøre, inkludert meg selv noen ganger.

Jeg tenker at hvis hun nå mister meg i noen mnd, så innser hun bedre hva vi har og hvor tungt jeg tar det når hun skriver slikt til andre gutter, uansett hvor useriøst ting måtte være fra hennes side.

Så lurer på om noen her har hatt en pause, og om det har fungert å bli sammen igjen etter det?

Og om en pause i det hele tatt skal fungere, burde man da snakke sammen og sette noen grenser på hva man kan gjøre og ikke mens man har pause, eller vil en pause bare være en bedre/finere måte å si "Vi har slått opp, men skal prøve på nytt igjen om x uker/mnd"?

Anonymous poster hash: 11039...9c2

[Gjest Bruker-239845]

Orket ikke lese alt, men "drømmedama" oppfører seg ikke slik. Tror heller ikke folk som oppfører seg slik endrer seg noensinne.

 

Hadde det vært ett enkelt overtramp eller et uhell på skitfylla, ok, men dette er jo systematisk utroskap over tid.

 

Totalt uakseptabelt for min del innenfor de vanlige rammene i et monogamt forhold. 

 

Foreslår at du gjør det slutt og aldri ser deg tilbake.  

[Gjest Bruker-239845]

Jeg er forresten generelt skeptisk til å gi råd i slike situasjoner, men dette er jo søppeloppførsel.

[Dragavon]

Herregud for noen typer dere er. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg er forresten generelt skeptisk til å gi råd i slike situasjoner, men dette er jo søppeloppførsel.

Ja, enkelt og greit. Dette er søppeloppførsel.

 

Men ts.. Hvis du tenker at dette kan tilgis og dere begge er sånn, hva med et åpent forhodl?

 

Anonymous poster hash: df326...cdd

[AnonymDiskusjon]

Etter min mening går grensen for utroskap der noen gjør noe med noen som de ikke ville gjort med en kompis hvis det er en gutt, eller venninne, hvis det er en jente. Om meldingene var seriøst ment eller ikke har lite å si; det er uansett flørting på ganske høyt nivå.

Hvis hun ikke klarer å la være må du enten velge å slå opp med henne eller å la henne få lov. Og skal hun få lov, synes jeg også at du skal få lov. Eneste måten jeg kunne vært sammen med en slik dame var om vi var enige om at forholdet er åpent. Det kan jo hende at hun elsker bare deg, selv om hun har et behov for å ligge med fler...

Pause? Nei, det tror jeg ikke har noe for seg. Da får ho liggi litt rundt, kanskje det letter litt på trykket og ting blir bedre en liten stund, men det er ingen varig løsning.

Anonymous poster hash: f1512...f0d

[AnonymDiskusjon]

Nå var det jo slik at du var utro selv, så da synes jeg vel sånn helt egentlig at du ikke har så mye du skulle klage over her.

 

Jeg ville aldri holdt på et kvinnfolk som driver på slik som dette. Du kan simpelthen aldri stole på henne.

 

Siden du gjorde akkurat det samme(selvom det var færre ganger), så har du jo egentlig ikke rett til å klage på at hun gjør det.

 

Anonymous poster hash: d6ec5...386

[oscrue10]

Trengte ikke å lese så mye før jeg kunne konkludere med at dere ikke er modne nok til å ha et seriøst kjæresteforhold. Lev heller singellivet med all den friheten det innebærer.

 

Pause er forresten en teit greie. Enten er man sammen, eller så gjør man det slutt.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Pause er forresten en teit greie. Enten er man sammen, eller så gjør man det slutt.

Enig.

 

Den eneste "pausen" som kan være fornuftig er noen få dager fra hverandre, maks en uke, for å "samle tanker"/"finne løsninger". En kort ferie på en måte, seff uten å blande inn andre "partnere". Det gjelder da folk som bor sammen og ikke lenger klarer "å se ting utenfra" oppi all hverdagen.

[Primer4]

Enten må du lære deg å leve med å bli cuckoldet, eller komme deg vekk, du får ikke formet henne til hva du vil ha.

Relatert: