Tips til rensing av plexireservoir/tank

[oivindwold]

Hei ! Kan noen av dere hjelpsomme eksperter fortelle meg hvordan jeg får vasket innsiden av den lille plexitanken min. Den er litt misfarget av den gule vesken og har litt belegg. Vil gjerne unngå alger etc.

[Dubious]

Eddik funker vel på alt? ^^

[Kyrre S.]

Forsøk med en svak syre ja. Sitronsyre-blanding f.eks. Eller Cola for den saks skyld

[oivindwold]

Forsøk med en svak syre ja. Sitronsyre-blanding f.eks. Eller Cola for den saks skyld

Men blander jeg eddiken eller sitronsyren med valig springvann ? Hvor lenge skal det være i ?

[Kyrre S.]

Eddik kjøpes ferdig blandet i butikken. Sitronsyre kan du du bare kjøpe sitronsaft - eller klemme en haug med sitroner selv.

 

 

Du trenger nok ikke blande det ut noe. Jeg er usikker på hvor lenge du skal ha dette på. Hva med å prøve deg litt frem? Kanskje ha det nedsenket i 10 minutt med sitronsyre og vask det så med vann og en myk klut? Ikke bruk grove svamper eller lignende, da riper du det. Hvis du ikke har nok syre til å nedsenke hele greia så legg den i en tupperware eller no så du kan rotere på reservoiret slik at alt blir fuktet hele tiden.

 

Kan legge til at kombinasjonen av mekanisk kraft (altså skrubbe med en myk fille) samtidig som det blir fuktet med syre kan være effektivt. Videre vil varmt vann løse bedre enn kaldt vann, så kanskje bruke oppvaskhansker og så varmt vann du klarer etterpå. Poenget er å få løst kalkbelegget uten å skrubbe for hardt.

Endret 21. august 2016 av Kyrre S.

[G]

Sitronsyre ser ok i denne tabellen ut (engelsk citric acid):
 
http://www.eplastics.com/Plastic/plastics_library/Chemical-Resistance-of-Plexiglass-Acrylic
 
 
Sitronsyre er en mer aggressiv syre enn eddiksyre. Sitronsyre virker også bedre over en viss ganske høy temperatur, men det spørs hvor mye varme et plexiglass tåler da. Kanskje like greit å prøve kaldt eller lunkent (de to temperaturene er nok relativt like i funksjon egentlig). Mye varmepåvirkning kan lage sprekker i plastikkmaterialer.
 
Egenerfaring, ved å kjøre varmeste vann i plast/kompositt vask hjemme. Dette er ikke bilde av min vask, men et som likner:
 

 
 
 
Wikipedia.org om citric acid:

It can exist either in an anhydrous(water-free) form or as a monohydrate.The anhydrous form crystallizes from hot water, while the monohydrate forms when citric acid is crystallized from cold water. The monohydrate can be converted to the anhydrous form at c. 78 °C. 

EDIT:
lagt til bilde

Endret 21. august 2016 av G

[Kyrre S.]

Jeg har planer om å teste såkalt CIP eller WIP (Cleaning-in-place , Wash-in-place) på loopen min en gang. Da tenker jeg å blande sitronsyre og destlilert vann til fornuftig konsentrasjon og fylle dette rett på loopen mens den er montert i maskinen. Etter dette er sirkulert en stund og drenert så skal jeg lage en fornuftig lut-blanding og gjøre det samme. Deretter må det skylles med destillert vann til pH-verdi er normal (rundt 7). 

 

Kombinasjonen av syre og lut er en vanlig industriell metode å vaske f.eks tanker og vekslere på en kjølesløyfe. Da skal man ta bakterier, kalk, organisk belegg osv. Jeg har ikke fått testet dette ennå, fordi loopen min (som jeg bare kjører destillert vann på, uten noe tilsetninger) "aldri" blir synlig skitten

 

Har tilgang til mye kjemikalier og en lab. Det er digg. Kan f.eks ta analyser før og etter, da med hensyn på partikler og bakteriekolonier.

Endret 21. august 2016 av Kyrre S.

[G]

Dersom du hadde kunnet ta det ut av loop'en din, så kan det å øke gjennomstrømningen skape turbulens i væsken. Når du får riktig Reynolds number, så spiser kavitasjonen noe av belegget:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Reynolds_number

 

 

Men, ulempen er at det også spiser av rør og ventilseters godstykkelse. https://no.wikipedia.org/wiki/Kavitasjon

 

Det er små gassbobler som eksploderer enkelt forklart.

[Kyrre S.]

Turbulent strømning er alltid å foretrekke i radiator/vekslere på slike systemer. Det gir god utskiftning av vesken mot den vekslende flaten - som da gir bedre kjøleeffekt. 

Endret 21. august 2016 av Kyrre S.

[G]

Jeg tror det holder i massevis med kun sitronsyre. Ved nok konsentrasjon utblandet i vann, så er det veldig effektivt på mye. Et annet stoff som kan være svært tøft som benyttes kalles EDTA. Det kan ete noe helt jævlig av godstykkelse på stål med et godt reynolds tall. Men, jeg er litt usikker på om det var stoffet EDTA eller kavitasjonen som gjorde jobben. For jeg har kun sett en stykk gjennomskåret prøve etter EDTA-bruk, så jeg aner jo ikke hva forutsetningene var.

 

Vær svært påpasselig med vernebriller og annet beskyttelsesutstyr ved bruk av basiske løsninger som LUT (NaOH, KOH...). Syre er mye vennligere mot kroppen enn hva baser er.

 

Baser river i stykker proteinene og du kan lett få varige øyeskader.

Endret 21. august 2016 av G

[Kyrre S.]

20 år erfaring fra prosessindustrien. Spiser lut til frokost 

[G]

Da kan du sikkert sykt mye mer enn meg om ting 

Jeg har kun litt kunnskap på overflaten i forhold tenker jeg da.

[Kyrre S.]

Har en del erfaring. Og kan beregne en god del av dette.

Problemet er egentlig spec sheets på disse loopene våre. Det er vondt å få tak i all informasjonen man trenger for de ulike komponentene. Man ender jo gjerne opp med alt mulig slags materialkvalitet. Forskjellige metaller, plast og acryl osv. Noe fra EK, noe fra Bitspower, noe fra Tygon osv osv.

 

Blir litt knot å modellere noe. Det er enklere når alt er i 316 syrefast stål

[G]

Når jeg kikker på EDTA på wiki, så ser det ut til at stoffet både har lav pH, men kan ha svært høy pH oppe i 12. Hvordan kan det ha seg, at det kan ha flere "funksjoner" ?

 

EDIT:

Beklager at mine kjemikunnskaper er svært grunne. Jeg vet jo ikke vha pK_a og pK_b er for noe ordentlig. Om det har direkte med pH etc.

 

 

 

Denne har både en pK_a-verdi og en pK_b-verdi, sitronsyre har ingen oppgitt pK_b la jeg merke ved:

https://en.wikipedia.org/wiki/Ethylenediaminetetraacetic_acid

 

Endret 21. august 2016 av G

[Kyrre S.]

Jeg kjenner ikke til EDTA, men kan det skyldes hva det utvikles fra?

Ser jo ut som det er mange metoder for å fremstille det, og det er et vidt spekter av bruk her.

Ser forøvrig ut som det tilsettes base for å få den pH verdien man ønsker - til sitt bruk.

 

Kan sjekke med kjemikerene på jobb

Endret 21. august 2016 av Kyrre S.

[oivindwold]

Eddik kjøpes ferdig blandet i butikken. Sitronsyre kan du du bare kjøpe sitronsaft - eller klemme en haug med sitroner selv.

 

 

Du trenger nok ikke blande det ut noe. Jeg er usikker på hvor lenge du skal ha dette på. Hva med å prøve deg litt frem? Kanskje ha det nedsenket i 10 minutt med sitronsyre og vask det så med vann og en myk klut? Ikke bruk grove svamper eller lignende, da riper du det. Hvis du ikke har nok syre til å nedsenke hele greia så legg den i en tupperware eller no så du kan rotere på reservoiret slik at alt blir fuktet hele tiden.

 

Kan legge til at kombinasjonen av mekanisk kraft (altså skrubbe med en myk fille) samtidig som det blir fuktet med syre kan være effektivt. Videre vil varmt vann løse bedre enn kaldt vann, så kanskje bruke oppvaskhansker og så varmt vann du klarer etterpå. Poenget er å få løst kalkbelegget uten å skrubbe for hardt.

ok da fyller jeg tanken med ufortynnet sitronsaft, venter 10min og så skyller den med lunka springvann. Har tatt ut tanken. Den er så liten så får ikke vasket den på innsiden. Får ikke inn en finger i den. Takker for svar alle sammen. Endret 21. august 2016 av oivindwold

[G]

Det vil være noe forskjell på sitron juice og tørrvare kjemisk sitronsyre monohydrat f.eks. Jeg kan ikke verdiene. Selvfølgelig vil sitronjuice gjøre en slags jobb, men spørsmålet er da hvilen jobb gjør det i forhold til muligheten for å øke konsentrasjonen med syntetisk produsert sitronsyre.

 

Det finnes bakterier hvor de har genmanipulert inn et sitronsyreproduserende bit. De mater bakteriene med den "mat" som de er i stand til å omsette til sitronsyre. Mye av slik produksjon skjer gjerne i blant annet asiatiske land til en billig penge. Norsk industri importerer slikt i pallevis av f.eks. 25 kg sekker. Og noen ganger i store bulk nett eller hva det nå enn pakkes inn i. En 25 kg sekk tatt fra en full pallebestilling i Norge kan du kanskje klare å få til 40 kr.

 

Da har du veldig mye hissig sitronsyre for hånden. Du blander bare sitronsyren oppi vann, og kan således blande ut forskjellige konsentrasjoner etter hvor mye pulver du har i. Dersom du gjør et oppkok på sitronsyren, så får de frigjort enda mer pH, slik jeg tidligere viste i diskusjonen fra Wikipedia.org Om det er plastikkdeler, helst ikke gå høyere enn en god lunk som du kan ha hånda nedi. Jeg hadde ihvertfall stoppet der med plastikk. Jo varmere det blir jo mer nytte henter du faktisk i fra kolliderende molekyler til å utføre en jobb. Forestill deg trillioner på trillioner (tall tatt fra luft) molekyler som småhamrer på omgivelsene sine, det er varmeenergien i mekanisk vaskenytteverdi det (kinetisk energi). Blir det varmt nok så kan du komme over triggerpunkter for kjemisk endring som nevnt med sitronsyre på 78 grader Celcius.

 

Det er vannet som utgjør produktet syre som kan gjøre den "sure jobben". Men, det er hvor mye sitronsyrepulver du har oppi vannet som bestemmer hvor mye konsentrasjonen øker. Altså det må bare bittelitt vann til for å bli til virkelig syre.

 

Kjøper du en kg på apoteket av samme stoff, så betaler du sannsynligvis fort kanskje kr 200 (litt fingeren i lufta her, kjøpte fra apotek sist gang på 90-tallet folkens ) eller mer for det skarve kg. Men selv en kg er jo relativt sterk til småskalaprosjekter. Men, det billigste er jo det du gjør med å bruke sitronsaft om det skulle gjøre jobben. Men forvent at konsentrasjonen er lavere i det produktet. Det er selvfølgelig billigere med industriell syre i større skala. Og du har mer kontroll over hvor sterk konsentrasjon du kan få.

 

Du kunne jo ha dampet av noe vann og således økt konsentrasjonen selv på sitronsaft, ganske enkelt. Men, du betaler nok ganske mye flere øre for den økte konsentrasjonen da enn om du velger industriellt sitronsyrepulver.

 

Så alt "koker ned til" om sitronsaft gjør en god nok jobb eller ikke.

 

Husk å filtrere saften for "pulp".

Endret 21. august 2016 av G

[G]

Vær bittelitt mer forsiktig med bruk av klorin på plexiglasset:

 

 

 

E - 30 days of constant exposure with no damage. Plastic may even tolerate chemical for years.

G - Little or no damage after 30 days of constant exposure to the reagent.

 

Da det berør begge kategorier E og G alt etter hvilket produkt i følge tabellen:

http://www.eplastics.com/Plastic/plastics_library/Chemical-Resistance-of-Plexiglass-Acrylic

 

Klor gjør "ingen" vaskejobb for belegg folkens. Sitronsyre gjør en svært hissig jobb i grunn for det samme.

Det "eneste" klor gjør er å bleke.

 

Søsteren min bleket dongeribukse i nesten ren kloring på 80-tallet når det var så populært med hvite Levis Jeans. Så hun kjøpte blå jeans og bleket selv for å få hvit. Men, hun overdrev så til de grader. Så bomullet "råtnet" ble opptæret. Så klor har en viss tærende effekt det også, men ikke forvent at det duger til å ta belegg i rør og liknende, for det gjør det "aldri".

 

Amoniakk derimot.. Men, aldri finn på å blande amoniakk med klor, da oppstår det en skadelig gass. Du tilfører da NH₂Cl (chloramine) til lungene som også kan gi N₂H₄ (hydrazine), som begge er giftige produkter.

 

Her nedenfor en som kanskje ikke helt har greie på selve kjemien. Det ovenfor virker mer profft ut, uten at jeg har verifisert det (begge kilder fra dette forumet diskusjon):

 

 

Chlorine is a very pungent gas which is very toxic to the lungs.  The reaction will cause immediate burning eyes and coughing. If it is breathed in sufficient concentration, it will cause chemical pneumonia to develop which is incurable and survival depends on supportive treatment.

In short, you can die. I might add that it is a singularly unpleasant way to go since the chlorine is extremely irritating to your lungs and you instantly start developing chemical pneumonia. Then your lungs fill with fluid and you drown in your own juices. My advice is don't do it.

 

 

 

G - Little or no damage after 30 days of constant exposure to the reagent.

F - Some effect after 7 days of constant exposure to the reagent. Solvents may cause softening, and swelling.

 

http://www.eplastics.com/Plastic/plastics_library/Chemical-Resistance-of-Plexiglass-Acrylic

 

Her havner du sånn omtrentlig med ammoniakk (altså enda verre enn klor på plexiglass), om du skulle velge det. Det er skjiiiiiitbillig på steder som Europris med flere. Men, det er basisk og svært skummelt for øynene, så bruk vernebriller. Og gjør det gjerne utendørs så du ikke får for mye inn i lungene.

Endret 21. august 2016 av G

[oivindwold]

Ble nok ikke renere med sitronsaft i 15 min gitt...

[Kyrre S.]

Skjønner. Da er ikke sitronsaften sterk nok - skulle fått blandet noe skikkelige greier.

 

Du kan prøve med 35% eddik. Forsåvift også prøve med lut ("plumbo") - men er usikker hvor mye acrylen tåler.

 

Det er ikke like lett å bare kjøpe en ny res da? Koster jo ikke en dritt.