Noen spørsmål angående relativitetsteorien

[_Jaden_]

Hei,

 

Jeg finner relativitetsteorien svært interessant, og lurer dermed på om følgende påstander er korrekt.

 

1:  Hvis man hadde vært ekstremt nærme et sort hull (mennsket er i dette tilfellet udødelig), kunne teoretisk 1 sekund der være 10 år på jorden? Samme med hastighet, hvis mennesket hadde beveget seg 99.99999999% (eller mer) av lysets hastighet kunne 1 sekund i denne hastigheten vært 10 år på jorden? Begge scenarioene er naturligvis umulig pga. hundrevis av komplikasjoner, men fortsatt interessant å vite.

Jeg vet hvordan hastighet og gravitasjon påvirker tid, poenget av spørsmålet er om man putte dette til ekstreme grenser. F.eks vi reiser frem i tid i ekstremt liten grad bare vi beveger oss (i forhold til en person som står stille på jorden), men hvis hastigheten er høy nok kan 1 sekund i denne hastigheten være f.eks en milliard år på jorden?

 

2: Jeg vet GPS ikke hadde vært mulig uten relativitetsteorien, da GPS signalene hadde bommet med flere kilometer uten å ta hensyn til at tid bøyer seg ved hastighet og gravitasjon. Betyr dette at vi heller ikke hadde hatt Internett via satellitter uten denne teorien? Kablet Internett & WiFi ville naturligvis fungert uten.

 

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

 

Takk!

Endret 20. august 2016 av _Jaden_

[Dragavon]

Vil bare følge med på eventuelle svar her 

[ChiaroScuro]

Hei,

 

Jeg finner relativitetsteorien svært interessant, og lurer dermed på om følgende påstander er korrekt.

 

1:  Hvis man hadde vært ekstremt nærme et sort hull (mennsket er i dette tilfellet udødelig), kunne teoretisk 1 sekund der være 10 år på jorden? Samme med hastighet, hvis mennesket hadde beveget seg 99.99999999% (eller mer) av lysets hastighet kunne 1 sekund i denne hastigheten vært 10 år på jorden? Begge scenarioene er naturligvis umulig pga. hundrevis av komplikasjoner, men fortsatt interessant å vite.

Jeg vet hvordan hastighet og gravitasjon påvirker tid, poenget av spørsmålet er om man putte dette til ekstreme grenser. F.eks vi reiser frem i tid i ekstremt liten grad bare vi beveger oss (i forhold til en person som står stille på jorden), men hvis hastigheten er høy nok kan 1 sekund i denne hastigheten være f.eks en milliard år på jorden?

 

2: Jeg vet GPS ikke hadde vært mulig uten relativitetsteorien, da GPS signalene hadde bommet med flere kilometer uten å ta hensyn til at tid bøyer seg ved hastighet og gravitasjon. Betyr dette at vi heller ikke hadde hatt Internett via satellitter uten denne teorien? Kablet Internett & WiFi ville naturligvis fungert uten.

 

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

 

Takk!

1:

"Ekstremt nærme" er ikke en målbar  distanse.

Jeg tror: At mens du snurrer rundt det sorte hullet, vil et sekund der,  på et punkt, vare i 10 år her.

 

2:

GPS signalen bommer ikke med flere kilometer. De "treffer" deg så lenge det ikke er noe som "kveler" dem mellom deg og satellitten.

Tiden det tar far signalet sendes fra satellitten, til det når deg kan avvike fra lysets hastighet og virkelighet av mange grunner. Relativitetsteorien forklarer noen/en av dem.

For å si det enkelt. Det er derfor det kreves fire satellitter for å gi en posisjon i tre dimensjoner. ( Dette er en forenkling!!!)

 

3. Ingen aning!

 

Jeg er fristet til å legge til et spørsmål, som jeg vat svaret på:

 

Hvor mange av dere kan forklare hvordan man  får til en 2D posisjon på jorden med bare tre satellitter?

[_Jaden_]

 

"Ekstremt nærme" er ikke en målbar  distanse.

Jeg tror: At mens du snurrer rundt det sorte hullet, vil et sekund der,  på et punkt, vare i 10 år her.

 

2:

GPS signalen bommer ikke med flere kilometer. De "treffer" deg så lenge det ikke er noe som "kveler" dem mellom deg og satellitten.

Tiden det tar far signalet sendes fra satellitten, til det når deg kan avvike fra lysets hastighet og virkelighet av mange grunner. Relativitetsteorien forklarer noen/en av dem.

For å si det enkelt. Det er derfor det kreves fire satellitter for å gi en posisjon i tre dimensjoner. ( Dette er en forenkling!!!)

 

3. Ingen aning!

 

Jeg er fristet til å legge til et spørsmål, som jeg vat svaret på:

 

Hvor mange av dere kan forklare hvordan man  får til en 2D posisjon på jorden med bare tre satellitter?

 

 

1: En målbar distanse er irrelevant. Å si 99.9999999999% av lysets hastighet og ekstremt nærme et sort hull vil tilsi det samme.

Edit: I Stephen Hawking sin dokumentar om universet så forteller han at 1 uke rundt et sort hull vil være 3 uker på jordkloden, derfor må vi være langt nærmere det sorte hullet for å nå milliarder av år i samme tidsperiode.

 

Hadde vært fint om du forklarer hvorfor du mener dette er korrekt.

 

2: Så du bekrefter at GPS ikke ville fungert uten relativitetsteorien og retter opp årsaken bak dette.

 

Det virker ikke logisk at Internett via satelitt ville fungert uten relativitetsteorien, men da er det rart jeg ikke har hørt om det før. Relativitetsteorien får mye skryt for GPS, men da burde den like gjerne fått skryt for Internett via satellitt.

Endret 20. august 2016 av _Jaden_

[nicho_meg]

 

2: Så du bekrefter at GPS ikke ville fungert uten relativitetsteorien og retter opp årsaken bak dette.

 

Det virker ikke logisk at Internett via satelitt ville fungert uten relativitetsteorien, men da er det rart jeg ikke har hørt om det før. Relativitetsteorien får mye skryt for GPS, men da burde den like gjerne fått skryt for Internett via satellitt.

 

GPS er avhengig av å vite avstanden mellom referansepunktene for å beregne din posisjon. For å utføre denne beregningen må man vite hvor lang tid signalet bruker og dette blir påvirket av relativitet. (Mer presist er det en klokke i satelitten som blir brukt og denne må synkroniseres etter relativitetsteori.) 

For et internettsignal så er det "eneste" viktige at signalet er der. Dvs. at all informasjonen blir sendt av gårde, så å bruke trådløs og å bruke kabel over samme distanse er ganske likt. Kvalitetstap og slike ting er en annen sak. 

 

3. Vibrering handler fort om akselerasjon og da må du også inn på generell relativitet. Jeg kan for lite om generell relativitet til å gi deg et godt svar her.

[ChiaroScuro]

 

 

"Ekstremt nærme" er ikke en målbar  distanse.

Jeg tror: At mens du snurrer rundt det sorte hullet, vil et sekund der,  på et punkt, vare i 10 år her.

 

2:

GPS signalen bommer ikke med flere kilometer. De "treffer" deg så lenge det ikke er noe som "kveler" dem mellom deg og satellitten.

Tiden det tar far signalet sendes fra satellitten, til det når deg kan avvike fra lysets hastighet og virkelighet av mange grunner. Relativitetsteorien forklarer noen/en av dem.

For å si det enkelt. Det er derfor det kreves fire satellitter for å gi en posisjon i tre dimensjoner. ( Dette er en forenkling!!!)

 

3. Ingen aning!

 

Jeg er fristet til å legge til et spørsmål, som jeg vat svaret på:

 

Hvor mange av dere kan forklare hvordan man  får til en 2D posisjon på jorden med bare tre satellitter?

 

 

1: En målbar distanse er irrelevant. Å si 99.9999999999% av lysets hastighet og ekstremt nærme et sort hull vil tilsi det samme.

Edit: I Stephen Hawking sin dokumentar om universet så forteller han at 1 uke rundt et sort hull vil være 3 uker på jordkloden, derfor må vi være langt nærmere det sorte hullet for å nå milliarder av år i samme tidsperiode.

 

Hadde vært fint om du forklarer hvorfor du mener dette er korrekt.

 

2: Så du bekrefter at GPS ikke ville fungert uten relativitetsteorien og retter opp årsaken bak dette.

 

Det virker ikke logisk at Internett via satelitt ville fungert uten relativitetsteorien, men da er det rart jeg ikke har hørt om det før. Relativitetsteorien får mye skryt for GPS, men da burde den like gjerne fått skryt for Internett via satellitt.

 

Nei. GPS er et "fire and forget" tidsdifferanse (TD) basert system (uten ARQ). 

Internet er et TCP/IP system. IP er "fire and forget" fordi TCP tar seg av at "alt mottas riktig" ved ARQ funksjonen.

Dersom feil inntreffer på et "GPS signal" - hopper mottageren bare over den. 

Dersom feil inntreffer på et "Internet signal", sørger TCP for at signalet sendes på nytt.

 

GPS "ligner litt på UDP eller VOIP. Om en pakke/signal er feil - er data tapt, uten at det har noe med feriepengene til jernbanen å gjøre.

[ChiaroScuro]

 

 

2: Så du bekrefter at GPS ikke ville fungert uten relativitetsteorien og retter opp årsaken bak dette.

 

Det virker ikke logisk at Internett via satelitt ville fungert uten relativitetsteorien, men da er det rart jeg ikke har hørt om det før. Relativitetsteorien får mye skryt for GPS, men da burde den like gjerne fått skryt for Internett via satellitt.

 

GPS er avhengig av å vite avstanden mellom referansepunktene for å beregne din posisjon. For å utføre denne beregningen må man vite hvor lang tid signalet bruker og dette blir påvirket av relativitet. (Mer presist er det en klokke i satelitten som blir brukt og denne må synkroniseres etter relativitetsteori.) 

For et internettsignal så er det "eneste" viktige at signalet er der. Dvs. at all informasjonen blir sendt av gårde, så å bruke trådløs og å bruke kabel over samme distanse er ganske likt. Kvalitetstap og slike ting er en annen sak. 

 

3. Vibrering handler fort om akselerasjon og da må du også inn på generell relativitet. Jeg kan for lite om generell relativitet til å gi deg et godt svar her.

 

Feil igjen, tror jeg.

Ekstremt forenklet: Tre tidsdifferanser gir en posisjon. Dersom en fjerde TD ikke samsvarer med posisjonen - skyldes det en tids feil. Ren sfærisk geometri "matematikk" kan beregne tids feilen. 

 

Det er derfor en billig GPS mottaker kan brukes som et atom-ur.

 

Redigert: Jeg leste din påstand litt for fort.

 

Ja, relativitetsteorien har betydning for synkronisering av  klokka i satellitten. 

 

Jeg beklager. 

 

Men når det er sagt, Hadde vi ikke hatt relativitetsteorien, så hadde vi likevel forstått at at en feil, relatert til "satellittens bane høyde - var tilstede, men siden feilen har en lineær sammenheng med høyde - kunne den erstattes med en faktor.

 

Systemet hadde funket helt OK selv om vi ikke visste hvorfor.

NB! Det er ikke mange som er enige med meg om den påstanden.

Endret 20. august 2016 av Thonord

[Uderzo]

Moderatormelding

Ga tråden en litt mer beskrivende emnetittel.
Tilbakemeldinger tas på PM.

Endret 20. august 2016 av Uderzo

[-trygve]

Men når det er sagt, Hadde vi ikke hatt relativitetsteorien, så hadde vi likevel forstått at at en feil, relatert til "satellittens bane høyde - var tilstede, men siden feilen har en lineær sammenheng med høyde - kunne den erstattes med en faktor.

Det er ikke fullt så enkelt. Det er nemlig to relativistiske effekter som spiller en rolle, og de er av samme størrelsesorden. For det første er det effekten av at tiden forløper ulikt avhengig av styrken på gravitasjonsfeltet. Denne er (til en svært god tilnærming) utelukkende avhengig av hvor langt satellitten er fra jordens sentrum. Siden gravitasjonsfeltet avtar som 1/r² er effekten ikke lineær, men alene burde den være enkel å parametrisere. Den andre effekten er tidsdilatasjon på grunn av hastighetsforskjell mellom satellitten og mottaker. Banehastigheten til satellitten er unikt bestemt ved avstanden til jordens sentrum, men også vinkelen relativt til ekvatorplanet må tas med.

 

Totalt sett er dette et såpass komplisert system at det å finne en rent empirisk korreksjon ville være en stor utfordring, men det burde dog være mulig.

[ChiaroScuro]

 

Men når det er sagt, Hadde vi ikke hatt relativitetsteorien, så hadde vi likevel forstått at at en feil, relatert til "satellittens bane høyde - var tilstede, men siden feilen har en lineær sammenheng med høyde - kunne den erstattes med en faktor.

Det er ikke fullt så enkelt. Det er nemlig to relativistiske effekter som spiller en rolle, og de er av samme størrelsesorden. For det første er det effekten av at tiden forløper ulikt avhengig av styrken på gravitasjonsfeltet. Denne er (til en svært god tilnærming) utelukkende avhengig av hvor langt satellitten er fra jordens sentrum. Siden gravitasjonsfeltet avtar som 1/r² er effekten ikke lineær, men alene burde den være enkel å parametrisere. Den andre effekten er tidsdilatasjon på grunn av hastighetsforskjell mellom satellitten og mottaker. Banehastigheten til satellitten er unikt bestemt ved avstanden til jordens sentrum, men også vinkelen relativt til ekvatorplanet må tas med.

 

Totalt sett er dette et såpass komplisert system at det å finne en rent empirisk korreksjon ville være en stor utfordring, men det burde dog være mulig.

 

Hendene i været, alle andre som forstår hva trygve skriver. Jeg tror ikke det er så mange av oss. Men jeg skulle ikke ha skrevet "lineær". Det har han rett i:)

[nicho_meg]

Hendene i været, alle andre som forstår hva trygve skriver. Jeg tror ikke det er så mange av oss. Men jeg skulle ikke ha skrevet "lineær". Det har han rett i:)

 

 

 

*Rekker hånden i været* 

Kortversjon: Både spesiell og generell relativitet er relevant for satellittene.

Spesiell pga. hastigheten til satellitten i forhold til mottaker.

Generell pga. den er høyere oppe i jordens gravitasjonsfelt. 

 

* Får jeg bonuspoeng for å bruke "i forhold til" rett? 

[cuadro]

Hendene i været, alle andre som forstår hva trygve skriver. Jeg tror ikke det er så mange av oss[..]

Tja, jeg tror isåfall du venter deg en overraskelse over hvor mange brukere det er her inne med relevant høyere utdanning eller tverrfaglig kompetanse ift. dette temaet – ikke at det kreves spesielt mye, dette kan man tross alt lære om på videregående.

 

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

 

Takk!

La oss definere en forenklet form for "vibrasjon": Du starter i punkt A og akselererer til punkt B, deretter deakselerer du mot et punkt C. Disse punktene ligger på én linje. I A er hastigheten 0 og i C er hastigheten 0. Fra punkt C akselerer du til punkt B, og deakselerer til punkt A, etc. Her tar jeg for gitt at deaskelerering er en akselerasjon i motsatt retning. Hvilke krefter virker så på objektet som vibrerer? Tenk deg et objekt som er høyere i vår atmosfære, er akselerasjonen på objektet utført av gravitasjonskreftene større eller mindre enn et objekt lengre nede i atmosfæren? Hva kan du si om kreftene på objektet som vibrerer?

 

Jeg tror du vil finne at for objektet som vibrerer så vil skiftet mellom dag og natt "stå stille".

 

Edit: Obs, jeg snudde kanskje konklusjonen. Skylder på klokken. Bruk min argumentasjon mot meg.

Endret 20. august 2016 av cuadro

[_Jaden_]

 

Hendene i været, alle andre som forstår hva trygve skriver. Jeg tror ikke det er så mange av oss[..]

Tja, jeg tror isåfall du venter deg en overraskelse over hvor mange brukere det er her inne med relevant høyere utdanning eller tverrfaglig kompetanse ift. dette temaet – ikke at det kreves spesielt mye, dette kan man tross alt lære om på videregående.

 

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

 

Takk!

La oss definere en forenklet form for "vibrasjon": Du starter i punkt A og akselererer til punkt B, deretter deakselerer du mot et punkt C. Disse punktene ligger på én linje. I A er hastigheten 0 og i C er hastigheten 0. Fra punkt C akselerer du til punkt B, og deakselerer til punkt A, etc. Her tar jeg for gitt at deaskelerering er en akselerasjon i motsatt retning. Hvilke krefter virker så på objektet som vibrerer? Tenk deg et objekt som er høyere i vår atmosfære, er akselerasjonen på objektet utført av gravitasjonskreftene større eller mindre enn et objekt lengre nede i atmosfæren? Hva kan du si om kreftene på objektet som vibrerer?

 

Jeg tror du vil finne at for objektet som vibrerer så vil skiftet mellom dag og natt "stå stille".

 

Edit: Obs, jeg snudde kanskje konklusjonen. Skylder på klokken. Bruk min argumentasjon mot meg.

 

 

For å holde en kontinuerlig fart og se bort i fra deaksellerasjon, kan vi se på det som om personen går i denne hastigheten i en liten sirkel, så det virker som han står stille. Hva mener du at skiftet mellom dag og natt vil "stå stille"? Eller mente du med "edit" det motsatte?

 

Jeg vil tro at det vil skifte mellom dag og natt kontinuerlig når han ser mot himmelen. F.eks hvis man er nærme den største pyramiden i Egypt og ganger gravitasjonskraften på denne pyramiden en milliard ganger og du står ved siden av den, så vil alle som går rundt pyramiden lenger unna gå i "kjapp-film". I dette eksempelet må gravitasjonskraften til pyramiden kun påvirke en liten radius utenfor området, og alt utenfor dette området, har vanlig gravitasjonskraft.

[cuadro]

Å bevege seg i en sirkel medfører akselerasjon, du kommer nok ikke helt unna det. Du har forsåvidt rett i din konklusjon.

[Flin]

Nå husker jeg ikke formlene i hode og bøkene mine er på kontoret, men hvis vi stoler på wikipedia så er vil man få tids-utvidelse etter denne formelen:


 

Her er altså t tiden du opplever hvis du er en avstand r unna et sorthull med masse M, G og c er fysiskekonstanter og T er tiden som har gått for en som er langt unna det sortehullet. Så til spørsmålet ditt: Hvor nærme må du være et svarthull for at 1 sekund for deg skal være 10 år for oss på jorda.

For å finne ut av det kan vi sette t = 1 sekund år og T = 10 år. Massen til hullet må vi bestemme oss for, de kommer i mange forskjellige størrelser, la oss si at det er et ganske vanlig sorthull ca 10 ganger mer massivet en vår sol. Gitt at jeg ikke har regnet feil, noe jeg gjør ofte, så får vi denne formlene for avstanden du må være unna sentrum av det sortehullet. 

 

Siden 10 år er så utrolig mye lengre enn 1 sekund så må du være nesten helt inntil det sortehullet.
Vi kan skrive om den ligningen som


I denne ligningen er  "størrelsen" til hullet, radiusen om du vil. Hvis du deler 1 sekund på 10 år får du ca . Etter litt matematikk kan man da komme frem til at

. Hvis vi får tilbake til det hullet som er 10 ganger massen til sola så finner vi at du må være ca  meter unna det sortehullet, som er ca 85 ganger mindre en størrelsen til et hydrogen atom.

Hvis du istedenfor vil befinner deg inntil det største hullet i galaksen må du være ca noen hundre nanometer unna. (Disse beregningene er gjort ganske fort og jeg gjør en del forenklinger, men jeg tror ikke det er noe poeng å begynne med alle den vanskelige matematikken. Svarene burde bli nesten de samme.)


2: Har vel blitt svart på sånn passe godt her, du kan lese en ganske god forklaring her http://www.mn.uio.no/fysikk/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/fem-pa-topp/4.html.

3: Hvis du beveger deg veldig fort vil tiden gå sakte for deg. Ting vil altså ta mye lengre tid for deg i forhold til en som står i ro, men du vil oppleve tiden på din egen måte og på den måten vil du ikke se noe i sakte film. Jeg vet ikke helt hvordan man vil oppleve det, så jeg er ikke helt sikker på hva svaret er.

EDIT: Fiksa en feil formulert setning.

Endret 22. august 2016 av Flin

[Carpe Dam]

Tiden det tar far signalet sendes fra satellitten, til det når deg kan avvike fra lysets hastighet og virkelighet av mange grunner. Relativitetsteorien forklarer noen/en av dem.

For å si det enkelt. Det er derfor det kreves fire satellitter for å gi en posisjon i tre dimensjoner. ( Dette er en forenkling!!!)

 

 

Hvor mange av dere kan forklare hvordan man  får til en 2D posisjon på jorden med bare tre satellitter?

 

At man må ha en referanse mer enn antall dimensjoner i posisjoneringen for å få en unik posisjon har ingenting med relativitet å gjøre.

Når man mottar GPS-signaler, måler man i realiteten en avstand (vha. tiden signalet bruker på å nå frem). For å finne et punkt på en linje (endimensjonal posisjon) må man ha to referanseavstander. For å finne et punkt i planet må man ha tre referanseavstander. For å finne et punkt i rommet må man ha fire. For å finne det i romtiden må man ha fem. Et cetera.

 

Dersom man klarer å få en posisjon med bare tre satellitter, er det fordi man kan gjette hvilken av de to teoretisk mulige punktene det er ved å sammenligne med andre data som indikerer hvor man er (høydedata fra kart, for eksempel).

[_Jaden_]

Nå husker jeg ikke formlene i hode og bøkene mine er på kontoret, men hvis vi stoler på wikipedia så er vil man få tids-utvidelse etter denne formelen:

 

 

Her er altså t tiden du opplever hvis du er en avstand r unna et sorthull med masse M, G og c er fysiskekonstanter og T er tiden som har gått for en som er langt unna det sortehullet. Så til spørsmålet ditt: Hvor nærme må du være et svarthull for at 1 sekund for oss på jorda skal virke som 10 år for deg.

For å finne ut av det kan vi sette t = 10 år og T = 1 sekund. Massen til hullet må vi bestemme oss for, de kommer i mange forskjellige størrelser, la oss si at det er et ganske vanlig sorthull ca 10 ganger mer massivet en vår sol. Gitt at jeg ikke har regnet feil, noe jeg gjør ofte, så får vi denne formlene for avstanden du må være unna sentrum av det sortehullet. 

 

 

Siden 10 år er så utrolig mye lengre enn 1 sekund så må du være nesten helt inntil det sortehullet.

Vi kan skrive om den ligningen som

 

I denne ligningen er  "størrelsen" til hullet, radiusen om du vil. Hvis du deler 1 sekund på 10 år får du ca . Etter litt matematikk kan man da komme frem til at

 

. Hvis vi får tilbake til det hullet som er 10 ganger massen til sola så finner vi at du må være ca  meter unna det sortehullet, som er ca 85 ganger mindre en størrelsen til et hydrogen atom.

Hvis du istedenfor vil befinner deg inntil det største hullet i galaksen må du være ca noen hundre nanometer unna. (Disse beregningene er gjort ganske fort og jeg gjør en del forenklinger, men jeg tror ikke det er noe poeng å begynne med alle den vanskelige matematikken. Svarene burde bli nesten de samme.)

 

 

2: Har vel blitt svart på sånn passe godt her, du kan lese en ganske god forklaring her http://www.mn.uio.no/fysikk/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/fem-pa-topp/4.html.

 

3: Hvis du beveger deg veldig fort vil tiden gå sakte for deg. Ting vil altså ta mye lengre tid for deg i forhold til en som står i ro, men du vil oppleve tiden på din egen måte og på den måten vil du ikke se noe i sakte film. Jeg vet ikke helt hvordan man vil oppleve det, så jeg er ikke helt sikker på hva svaret er.

 

 

Takk for et fantastisk svar!

Interessant å vite at det er ingen grenser på hvor mye tid kan endre seg så lenge man er i høy nok hastighet / påvirket av nok gravitasjon!

 

Eneste jeg har å kommentere på er punkt 3. Tiden vil ikke gå sakte for en person som vibrerer kjapt, tiden vil gå helt normalt for denne personen, imens alle rundt han hadde beveget seg veldig kjapt fra hans perspektiv.

Hvis du sikter til at en person ser på personen i høy hastighet fra tredjeperspektiv, så ville ja, alt han gjorde gå i sakte-film.

Etter det du har svart i punkt 1, virker det naturlig at han ville sett dag-natt-dag-natt kontinuerlig ved å se opp mot himmelen.

[cuadro]

Når Flin kommenterte punkt tre virker det som at han tenkte på bevegelse i konstant hastighet, hvilket isåfall han har rett om. Vibrasjon, i alle fall slik jeg definerte det over, er dog helt tydelig ikke bevegelse i kontant hastighet – og tidsdilatasjonen mellom et vibrerende objekt og et ikke-vibrerende objekt vil være mye mer analogt til tidsdilatasjonen mellom to objekter påvirket av ulik gravitasjonsaskelerasjon (selv om begge effektene selvfølgelig er viktig).

Endret 21. august 2016 av cuadro

[SeaLion]

Angående den relativistiske påvirkningen av GPS-satelittene og de tilhørende feilkorreksjonene, så ligger det en fremragende analyse på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

 

Summert: Satelittenes relative hastighet (i forhold til lyshastigheten) sinker tiden ombord med 7 μs/døgn (mikrosekunder per døgn) i forhold til om de ikke bevegde seg og var i samme høyde, mens det at satelittene har en høyde fra bakken (jorda) gjør at tiden i den høyden går ca 45 μs/døgn raskere enn nede på bakken (tiden på bakken går saktere enn ute i verdensrommet fordi gravitasjon bremser tiden). Differansen på ca 38 μs/døgn utgjør feilvisningen per døgn hvis klokkene ombord på satelittene ikke var bremset. 38 μs/døgn høres lite ut, men fordi satelittene går rundt jorda med stor fart, så utgjør denne feilvisningen i overkant av ei mil per døgn, altså såpass mye at GPS-systemet ikke ville fungert uten de korreksjonene som gjøres.

[Flin]

Takk for et fantastisk svar!

Interessant å vite at det er ingen grenser på hvor mye tid kan endre seg så lenge man er i høy nok hastighet / påvirket av nok gravitasjon!

 

Eneste jeg har å kommentere på er punkt 3. Tiden vil ikke gå sakte for en person som vibrerer kjapt, tiden vil gå helt normalt for denne personen, imens alle rundt han hadde beveget seg veldig kjapt fra hans perspektiv.

Hvis du sikter til at en person ser på personen i høy hastighet fra tredjeperspektiv, så ville ja, alt han gjorde gå i sakte-film.

Etter det du har svart i punkt 1, virker det naturlig at han ville sett dag-natt-dag-natt kontinuerlig ved å se opp mot himmelen.

 

Nei det stemmer ikke helt. Du har rett i at alt vil virke normalt fra personens eget perspektiv, du vil se at alle andres klokker går sakte men for deg vil en dag være en dag. På samme måte ville det for oss andre virket som om din tid gikk sakte. Sola vil bruke en dag på å gå over himmelen fra ditt synspunkt og fra mitt synspunkt.

 

Akkurat når det kommer til vibrasjon er jeg ikke helt sikker på hvordan detaljene blir, siden man faktisk ikke beveger seg med konstant hastighet, men konklusjonen blir den samme.