Jeg slo opp med dama en uke siden. Har det tøft.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Har skrevet og skrevet på nytt denne tråden. Jeg skriver meg i sirkel og kryssedull fordi jeg enda ikke har fått kontroll på tankene.

 

Tar det kort og konkret, så får jeg svare hvis det er noe som er uklart.

 

Jeg er opptatt av 3 ting i et forhold.

1. Være ærlig.

2. Være trofast.

3. Hvis du vil ut, faller for en annen eller ikke klarer mer - Si i fra.

 

Gikk lenge med magefølelser, røde flagg osv. Noe stemte ikke.

 

Vi var svært gode venner, men jo lengre forholdet varte, jo mindre tid brukte hun på meg. Vi satt stort sett på hver vår pc i stuen og spilte forskjellige spill, så hver vår serie osv.

 

Jeg tok det opp med henne fra tid til annen. Hun var enig, men jeg ser i ettertid at hun aldri gjorde noe for å fikse det. Ikke like mye som meg i alle fall.

 

Vi bor et stykke fra hverandre, så siste gangen jeg møtte henne var hun kald. Hun var ikke den samme. Det hadde bare gått 2 måneder, men det var noe som ikke stemte.

 

Jeg tok mobilen hennes når hun sov, og jeg leste meldingene hun har skrevet med en hun spiller med online.

Hun forteller hvor sjalu jeg er og hvor avhengig jeg er av henne. At jeg alltid spør når vi kan møtes igjen. At neste gang vi møtes blir bare en liten tur for å hente tingene hennes.

 

De to månedene vi var fra hverandre hadde jeg spurt henne to ganger når vi kunne treffes igjen. Eller når hun kom til meg.

 

Mens hun sier alt dette til han, fortsetter hun å gi meg akkurat nok oppmerksomhet til at jeg ikke bare gjør det slutt med en gang.

 

Når jeg gir inntrykk for at jeg ikke tror det går, så får jeg bilde på snap med teksten at hun er glad i meg, eller at hun bare har det litt tøft hjemme men fortsatt tenker på meg. Til meg, gir hun ingen inntrykk at det er over, annet enn å ignorere meg.

 

Apropos ignorere, hun skrev til og med til han online at hun ignorerte meg bevisst så jeg skulle roe meg ned.

 

Hun snakker med han til langt på natt, og jeg er ikke dum. Jeg forstår og har forstått en stund hva som foregår der. Jeg har bare ikke klart å innse det, og valgt å ignorere følelsen.

 

Jeg slo opp på en fin måte. Jeg sa at det er slutt, jeg har hatt en fin tid, prøvde å gjøre det jeg kunne osv. Hun sa hun var enig, selv om det tok hun litt tid å innse hva som skjedde. Hun sa hun var glad i meg, og for første gang klarte jeg ikke si det igjen.

 

Hun gikk fra å være det beste i livet mitt, mitt største lyspunkt - til det værste som har skjedd meg.

 

Jeg ser alle røde flagg, jeg går og lurer på hva annet jeg kan ha vært blind til i forholdet.

 

Jeg føler meg emosjonelt brukt. Hun tok ikke samme tid til meg som jeg tok til henne. Hun har gått lenge uten å returnere følelsene jeg ga. Men alikevel har hun alltid sagt hun er glad i meg og gjort småting som gleder meg. Faktisk akkurat nok til at jeg ikke gjør det slutt.

 

Hva gjør jeg nå? Jeg er helt på villspor. Det eneste jeg kan tenke er at hun var komfortabel med meg, men ikke glad i meg. Hun brukte meg når hun trengte litt kjærlighet, fordi jeg ooste av kjærlighet for henne.

 

Hun sa til og med at vi kunne besøke hverandre masse i tiden framover (vi bodde sammen i 4 år. Nå skulle vi flytte fra hverandre for å studere)

 

Allerede blitt for lang og sikkert veldig uoversiktlig. Hva gjør jeg nå? Jeg er helt på bunnen. Jeg ser ikke lyst på noe.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[Kikert]

Kom deg ut og få tankene over på noe annet. Husk at hvis det du skriver stemmer så var hun ikke verdt å være sammen med. Det siste du bør gjøre er å sitte og synes synd på deg selv.

 

Fuck that bitch.

[AnonymDiskusjon]

Vi var sammen i 5 år. Første året var lang distanse forhold. Vi skypet, ringte hverandre, sendte meldinger og besøkte hverandre 4 ganger det året.

 

Resten av tiden bodde vi sammen.

 

Vi hadde vært fra hverandre to måneder før jeg var hos henne, når jeg leste meldingene. Det var siste dag før jeg dro hjem.

 

Jeg slo opp to dager etter jeg reiste hjem via telefon.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[AnonymDiskusjon]

Kom deg ut og få tankene over på noe annet. Husk at hvis det du skriver stemmer så var hun ikke verdt å være sammen med. Det siste du bør gjøre er å sitte og synes synd på deg selv.

 

Fuck that bitch.

Jeg er enig. Hun var ikke verd meg eller tiden min.

 

For under to uker siden var hun fortsatt kjæresten min og det jeg satt over alle andre. Hun jeg kunne sende melding til hvis det var noe jeg tenkte.

 

Sjokket er fortsatt på meg i den forstand at jeg skjelver og ikke ser lyst på noe. Jeg har ikke grått, men det ligger i luften.

 

Komme seg ut er vanskelig, jeg står bare i ro og ikke vet hva jeg skal ta meg til. Jeg hadde funnet på noe med hun, men alene er jeg helt fortapt på hvor jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[L4r5]

Det er én uke siden dere slo opp. Det er meninga det skal være tøft nå. Hvis ikke mener jeg det hadde vært noe galt med deg, eller at du ikke hadde tatt det inn over deg. Det er bare sånn det er. Alle har det tøft etter et brudd. Man må bare komme seg gjennom sorgen.

[Kikert]

Komme seg ut er vanskelig, jeg står bare i ro og ikke vet hva jeg skal ta meg til. Jeg hadde funnet på noe med hun, men alene er jeg helt fortapt på hvor jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre.

 

Jepp, det er ofte problemet. Er veldig vanskelig å presse seg til å gå ut når man er så langt nede og lei seg.Det vil ta tid, men du kommer nok over det.

 

Det er veldig mange som har fått god hjelp her på forumet, det er deilig å bare få luftet tankene og følelsene. Virker som om det er noe ala å gråte på skuldra til noen i visse tilfeller.

 

Vær tålmodig. Lykke til

[AnonymDiskusjon]

 

Komme seg ut er vanskelig, jeg står bare i ro og ikke vet hva jeg skal ta meg til. Jeg hadde funnet på noe med hun, men alene er jeg helt fortapt på hvor jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre.

Jepp, det er ofte problemet. Er veldig vanskelig å presse seg til å gå ut når man er så langt nede og lei seg.Det vil ta tid, men du kommer nok over det.

 

Det er veldig mange som har fått god hjelp her på forumet, det er deilig å bare få luftet tankene og følelsene. Virker som om det er noe ala å gråte på skuldra til noen i visse tilfeller.

 

Vær tålmodig. Lykke til

Setter pris på det

 

Skal prøve å komme meg ut, men uansett hva jeg gjør så går jeg bare å tenker. Jo mer jeg tenker, jo mer innser jeg var gale.

 

Jeg har gått fra å elske henne, til å hate henne. Mer og mer for hver dag.

 

Hadde hun sagt hun ville ut av forholdet, eller at noe ikke er riktig så hadde jeg kommet meg over dette.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[AnonymDiskusjon]

Det er én uke siden dere slo opp. Det er meninga det skal være tøft nå. Hvis ikke mener jeg det hadde vært noe galt med deg, eller at du ikke hadde tatt det inn over deg. Det er bare sånn det er. Alle har det tøft etter et brudd. Man må bare komme seg gjennom sorgen.

Det stemmer sikkert. Er første gang jeg har slått opp med noen jeg var veldig glad i.

 

Mangelen på hun er sterk, men hatet etter sviket svir enda mer. Jeg har lyst å fortelle henne at jeg vet alt. Har lyst at hun skal stå til rette for det.

 

Men jeg vet det er feil det også.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[aomt]

Jeg trur du er ganske på vilspor her.

Alle har sin egen måte å vise kjærlighet på. Noen kan vare inpåsliten, andre kan "gi rom og ikke bry seg om personen". 

Alle har ulike behov når det gjelder "å få". Noen trenger lite, noen trenger oppmerksomhet 24/7.

Og over tid så forandrer forholdet seg. Det går fra forelskelse til kjærlighet. Kvardagslige gjøremål spisser seg inn i forholdet også.


Men det virker som du var ikke så alt for happy med hvordan forholdet ble etter kvart. Du prøvde å snakke med hun, hun hørte deg, men greide ikke forandre på det.
Så ja... da fungere ikke det. Du kan jo bli sammen igjen, men det blir same old. Og det vil ikke du.

Det beste er å ta deg tid, komme over hun. Og date noen nye etter kvart. Finne et forhold som gir deg nyte og glede.


PS: Set pris på det dere hadde. Hun var det beste som har hendt deg. Sett pris på det. Ikke ver den drittsekken som slenger dritt om hun. Jo, det endte ikke slik som du ønsker. Men sånn er det berre. Men hun var sammen med deg over lang tid og ga deg mye fint. Sett pris på det.

[AnonymDiskusjon]

Jeg trur du er ganske på vilspor her.

 

Alle har sin egen måte å vise kjærlighet på. Noen kan vare inpåsliten, andre kan "gi rom og ikke bry seg om personen".

Alle har ulike behov når det gjelder "å få". Noen trenger lite, noen trenger oppmerksomhet 24/7.

 

Og over tid så forandrer forholdet seg. Det går fra forelskelse til kjærlighet. Kvardagslige gjøremål spisser seg inn i forholdet også.

 

 

Men det virker som du var ikke så alt for happy med hvordan forholdet ble etter kvart. Du prøvde å snakke med hun, hun hørte deg, men greide ikke forandre på det.

Så ja... da fungere ikke det. Du kan jo bli sammen igjen, men det blir same old. Og det vil ikke du.

 

Det beste er å ta deg tid, komme over hun. Og date noen nye etter kvart. Finne et forhold som gir deg nyte og glede.

 

 

PS: Set pris på det dere hadde. Hun var det beste som har hendt deg. Sett pris på det. Ikke ver den drittsekken som slenger dritt om hun. Jo, det endte ikke slik som du ønsker. Men sånn er det berre. Men hun var sammen med deg over lang tid og ga deg mye fint. Sett pris på det.

Det var meningen med tråden å høre om jeg var på villspor første gang jeg skrev den.

 

Men det virker ikke sånn. Hun ville ikke gjøre noe, var ikke med på noe med vennene mine, var ikke med ut for å spise med meg, ikke med på kino, ikke med på kosekveld foran sofaen. Og sånn var det lenge.

Det var så vidt hun ville lage middag fordi hun satt på datamaskinen og snakket med folk online og spilte.

 

Det er godt mulig jeg er på villspor!

 

I teksten jeg leste snakket hun om de samme tingene som hun brukte for å "lokke" meg inn. Hun er offeret i alt. Istedenfor familie problemer, var det meg.

Hun formulerte også gamle problemer hun hadde som om de var nye og nettopp skjedd. Samme problemene som hun pleide å diskutere med meg.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[AnonymDiskusjon]

Shit! Dette er sykt å lese. Må være tungt å lese sånne ord som hun skrev... 

 

Du kommer deg opp igjen ts. 

Anonymous poster hash: d7fd2...b66

[AnonymDiskusjon]

 

Shit! Dette er sykt å lese. Må være tungt å lese sånne ord som hun skrev...

 

Du kommer deg opp igjen ts.

 

Anonymous poster hash: d7fd2...b66

Det skal jeg klare!

 

Jeg var innstilt på å ikke være innpåsliten med henne. Jeg trenger mye tid med kjæresten. På slutten var all tiden vi brukte sammen på å lage middag og handle.

 

I mitt hode var ting likevel bra, selv om det var noe som plagde meg. Levde i en illusjon og hun forsterket det med å late som ting var bra når hun først brukte litt tid på meg.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[aomt]

 

Det var meningen med tråden å høre om jeg var på villspor første gang jeg skrev den.

 

Men det virker ikke sånn. Hun ville ikke gjøre noe, var ikke med på noe med vennene mine, var ikke med ut for å spise med meg, ikke med på kino, ikke med på kosekveld foran sofaen. Og sånn var det lenge.

Det var så vidt hun ville lage middag fordi hun satt på datamaskinen og snakket med folk online og spilte.

 

Det er godt mulig jeg er på villspor!

 

I teksten jeg leste snakket hun om de samme tingene som hun brukte for å "lokke" meg inn. Hun er offeret i alt. Istedenfor familie problemer, var det meg.

Hun formulerte også gamle problemer hun hadde som om de var nye og nettopp skjedd. Samme problemene som hun pleide å diskutere med meg.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

 

Som sagt, alle er forskjellige. Noen må gjøre alt sammen. Andre liker å vare for seg selv.

Jeg kjenner ei jente, hun var gift i 10 år nå. Begge to er super happy.

De "bur sammen", men lever helt ulike liv. De har nesten ingen felles venner, de går ikke ut sammen, de ser ikke på filmer sammen. Altså, nokså lite kontakt (mtp de er gift og bur sammen).

Men begge er super fornøyde. Han liker å vare for seg selv og drive med sitt, uten at noen blander seg opp i det (han er data nerd). Mens hun ville aldri klart å bo sammen med en som kontrollierte hun (hvor hun går, med hvem, hva hun gjør der osv osv).

Folk flest vil si det er nokså føkka forhold, men det er slik de er. Og det fungerer for de. 

 

Den jenta prater mye mer med meg enn med mannen sin. Uten at det er noe som helst forhold mellom oss. Vi er berre venner (99% over nettet). 

[ChiaroScuro]

Kom deg ut og få tankene over på noe annet. Husk at hvis det du skriver stemmer så var hun ikke verdt å være sammen med. Det siste du bør gjøre er å sitte og synes synd på deg selv.

 

Men ta lærdom av forholdet.

 

Jeg bet meg merke i en ting i din egosentriske sutring:  "Hun forteller hvor sjalu jeg er og hvor avhengig jeg er av henne."

Jeg vet at du har vondt, og at du håper, og tenker - "om jeg bare..."!

 

Jeg bruker bevisst ordene " egoistisk sutring". Det er sånn vi reagerer, når vi vet at ting ikke går bra - men vi

prøver så hardt og vil så gjerne - likevel. 

Vi har det vondt, vi blir sjalu og hater det, og tror at neste skritt blir verre.

 

Det er der vi både har rett og tar feil!

Det gjør vondt. Tid leger ..  osv. Det er flere skjær i sjøen -Nei nei, det var ikke det jeg mente. Det er flere høner i .. Søren du vet hva jeg mener. Du kan ikke unngå å treffe andre mennesker - og noen av dem er damer.

 

Been there. Done that, og denne gang har det vart i 37 år. Hva er min oppskrift? Ingen aning! Jeg er glad jeg!

[AnonymDiskusjon]

Er du meg? Du beskriver ihvertfall akkurat slik forholdet mitt med x dama var. Følte ikke hun la så veldig mye i forholdet på slutten. Vi var nok forskjellige typer med tanke på oppmerksomhet.

Bruk tiden på å holde deg opptatt med ting som interesserer deg, hobby, spill og venner.

Med tiden, finn deg ei som deler samme syn på forhold. Er ikke noe vits i å tvinge seg gjennom et forhold der man ikke er fornøyd, eller føler at man blir hørt. Samme greia her. Du kommer deg ut av det sterkere. Lykke til!

Anonymous poster hash: 7910b...fc6

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen.

 

Jeg innser mer og mer min del av problemene i forholdet. Jeg har masse tanker og formen min er ikke stigende.

 

Det vanskeligste er egentlig å ikke vite hva som egentlig gikk galt. Jeg klarer å sitte å tenke tilbake og reflektere på det, men jeg klarer ikke å få det til å stemme.

 

Hvorfor, uansett hvor lite, tok hun kontakt med meg hvis hun allerede var over forholdet vårt?

Hvorfor sa hun at hun var glad i meg?

Hvorfor ville hun flytte sammen igjen når jeg fikk sjangsen?

 

Jeg lurer fælt på å ta kontakt, men jeg sa jeg ikke kom til å gjøre det.

 

Jeg tror ikke jeg klarer å komme over dette på en sunn måte uten å vite hva som egentlig skjedde. Var det jeg som overreagerte på det jeg leste?

 

Var hun ikke sikker på hva hun ville?

 

Gjorde hun det med vilje?

 

Ikke missforstå, jeg ønsker ikke å ha henne tilbake. Så klart ønsker jeg den hun var og sånn vi var tilbake, men ikke den hun var på slutten.

 

Anonymous poster hash: aa0b5...ba1

[Løgn]

Hun lever i sin egen verden og konstruerer fiktivt drama om deg som hun sladrer om til en random fyr.

 

Du har allerede hatt lite kontakt med henne, så jeg ser ikke helt hvordan du kan være så knust over dette...

 

Lærepengen er at avstandsforhold ikke fungerer. Spesielt når den ene parten kjeder seg så mye at hun konstruerer fiktivt drama om den andre. Du kan naturligvis aldri stole på noen som lyver om deg til andre for å sette deg i et dårlig lys, eller seg selv i en offerrolle. Det ligger så mange latente problemer under isen her. Jo lengre du holder ut med sånne mennesker, desto flere av problemene bobler opp. Lær deg å gjenkjenne det, og kutt ut den neste tilsvarende dama raskere.

[Workman94]

Mine råd er:

1. Gråt det ut.

2. Nyt livet.