Skolestart: Seks av 10 foreldre opplever kjøpepress

[Rabarbarapappa]

Overskriften henviser til artikkelen i BT:
http://www.bt.no/familieogoppvekst/Seks-av-ti-foreldre-opplever-kjopepress-804324_1.snd

 

Som far i en familie med to arbeidsledige foreldre hvor kun èn er arbeidsøkende og økonomien er deretter må jeg si at dette er helt grusomt. Ikke bare for oss voksne, men også for barna.

 

Hadde vi hatt bedre råd, så er jeg temmelig sikker på at våre barn fortsatt hadde måttet vente til 10 års alderen før de fikk egen mobiltelefon og skal de ha en bedre telefon enn den utdaterte som ligger i skuffen, må de fortsatt spare selv. Det er mulig sparingen hadde gått fortere, men de må fortsatt spare.

 

Min datter på 9 år stillte meg faktisk et et krav når jeg leste artikkelen nevnt over. Hun er opplært til å stille spørsmål, men etter å ha vært med venner i noen timer blir spørsmålene fort krav i stedet. Kravet hun kom med var "Jeg skal ha nyeste iPhone når jeg begynner på skolen!". Når jeg spurte om hvorfor det så sier hun "Alle vennene i klassen min har fått det og de fikk det allerede i første klasse.". Innholdet i den uttalelsen er nok litt overdrevet, men den er langt fra sannheten. Ca. 70% av klassen fikk mobiltelefon i første klasse og langt over halvparten var nyeste iPhone ut i fra hva jeg kan se. Uansett så fikk min datter samme svar som hun alltidfår i en slik situasjon. "Du får ingenting når du krever. Dersom du skal ha noe annet enn det vi kan tillby deg må du spare selv og vi kan prate om hvorfor når du har roet deg ned."

De gangene diskusjonen om mobiltelefon er kommet opp med foreldre i klassen til min 9 år gamle datter stiller jeg samme spørsmål. "Du tror ikke det er vi som foreldre som skaper dette presset da?" Reaksjonen og svaret er alltid den samme. "Det er barna som skaper presset med å kreve og det er andre foreldre som gir de alt de vil ha. Ikke jeg. Jeg bare gir barna mine nyeste iPhone for at de ikke skal bli mobbet". Det er akkurat her det store poenget mitt kommer inn. Selv om vi ikke er klar over det er vi som foreldre som skaper dette presset ved å gi etter i stedet for å lære barna våre gode verdier.

Jeg kommer fra en familie som ikke hadde god råd, jeg ble mobbet fordi jeg gikk med arvede klær o.s.v. Men når alt kommer til stykket så har jeg lært veldig verdifulle ting som hjelper meg ellers i livet. Materielle ting er ikke det viktigste her i livet. Jeg ønsker også at mine barn skal lære seg disse verdiene. Det kommer sikkert ikke til å bli så veldig enkelt for dem å få innpass blandt de kuleste barna, men er det egentlig bra for dem å være med barn som velger materielle ting i stedet for godhet og trygge venner. Jeg valgte det siste, og de få vennene jeg har de blir med meg for resten av livet.

Stedet jeg vokste opp på hadde et overtall av rike familier. Når jeg ser på dem som vokste opp i rike familier og fikk alt de pekte på så er det faktisk overraskende mange som enten har gjort seg selv personlig konkurs, ødelagt seg selv på andre måter. To av mine barndomsvenner kommer faktisk fra en av disse rike familiene, men de fikk begge bruke arvede klær og de fikk ikke alt de pekte på. Disse to har det kjempebra og er 2 av mine beste venner i dag.

Hva mener dette om dette kjøpepresset? Bør foreldre med dårlig råd ta opp lån og kutte ut tannlege og lignende ting for at barna skal passe inn og for unngå at barna skal bli mobbet?

At tenner ikke er en del av kroppen er et annet tema...

Endret 18. august 2016 av Rabarbarapappa

[Kikert]

At foreldre opplever kjøpepress er pga. dem selv og deres egne tanker. Skal man snakke om kjøpepress så kan man ta med barn som maser etter iskrem når man går i butikken.

 

At de ikke kan ha en billig mobiltelefon som ikke er smart er idiotisk, mobiltelefon i den alderen er for nødsituasjoner. Kjøpte en 250-kroners mobil til min bror i den alderen og han hadde ingen problemer med det, var superfornøyd for å kunne ringe og spørre om å bli med venner hjem etc.

 

Hvis man ikke klarer å lære opp barna til å vite forskjell på nødvendigheter og "leker" så har man gjort noe galt. Misunnelse er en ganske stor ting i grunnskolen men det trenger ikke være et problem da et barn forstår ganske mye og de forstår raskt at misunnelse ikke er en ting man bør ha. Etter min erfaring så er barn som får alt mer misunnelige på barn som har lite men har et godt nært forhold til sin familie (spesiellt foreldre).

 

Min bror forsto i ca 6-7-8 års alderen at det er bedre å kjøpe billige ting i diverse kategorier og heller spare så man har råd til f.eks. bil senere. Spør om han vil ha X som er dyrt og deretter forklarer at konsekvensen er at han ikke får penger til å spare, svaret snur på en femøring og han vil mye heller ha penger til dyre ting når han blir større som han vet er viktigere å ha råd til.