lada1 Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 (endret) Jeg for min del fikk mest læring ut av å møte virkelige talenter i fag som matematikk og musikk. Noen korte magiske øyeblikk var viktigere enn lange tider med "gjennomsnitt-undervisning". Jeg kunne ikke synge før jeg fikk noen få timer med en operasanger, og å tenke lærte jeg via kontakt med fysikk-miljøer. Ingen hadde "arbeidstimer" og "lønn" for dette. Dette var bare tilfeldigheter. Slike tilfeldigheter bør det bli mer av - og ikke "styrt" og "planlagt". Det funker ikke. Jeg ønsker meg et samfunn der "utanforstående" kan bidra mye i skolen. Nå er skolen et system som beskytter seg selv og lønna til de ansatte. Det er ikke bra. En stor del av bidragene i skolen burde ikke baseres på lønnet arbeid. Skole burde være en del av kulturen - ikke bare en "industri" basert på idealer fra den tidlige industriell revolusjonen. Jeg "overlevde" skolen fordi jeg lurte meg unna den på mange måter. Endret 23. august 2016 av lada1 Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Enig med deg: Skal en være allmennlærer er det ikke urimelig å kreve at en har karakterer som tilsier at en mestrer fagene som skal undervises. Og du har sikkert helt rett i at det er sannsynlig at en med PPU ikke vil ende opp som mattelærer. Men det er urovekkende at Norsk Lektorlag ikke ser den logikken, og ønsker å kreve karakter fire i matematikk (jfr. artikkelen jeg linket til). Likevel drister lektorlaget seg til å kreve unntak for de med matematikkmaster: De har allerede gjennomført mange studiepoeng med matematikk og trenger ikke underlegges dette kravet, sa Rita Helgesen til VG. Som om ikke alle andre med en bachelor eller master ikke har mange studiepoeng innen sine respektive fag... Ja, litt rart at de vil innføre det for PPU også. For å undervise i et fag skal en ha studiepoeng i det, antall studiepoeng varierer fra årstrinn, som på barneskolen må du ha 30 studiepoeng i matematikk for å undervise, på ungdomsskolen er det 60. På videregående varierer det fra 60 i innføring(1YP + 1P), mens en på S og R må ha minimum 180 studiepoeng. Derfor ser jeg ikke logikken deres når personen faktisk ikke kommer til å undervise i faget. I Norge elsker politikere og skolene matematikk (det er det som er faget over alle fag) Samfunnet trenger mer enn bare matematikere. Tar en master i matematikk/naturfag (også når du tar GLU 1-7/5-10 og tar toåring master i matematikk) kan du få trekke fra opptil 50 000 av studielånet. Dette sier litt om hvor favorisert realfag er.Jeg har for min del tenkt på master i matematikk eller kroppsøving så for meg er jo dette selvfølgelig kjekt. Hva er pensum i disse 30 studiepoengene med matematikk, da? Noe som overlapper mot f.eks. begynnerkurset i kalkulus på universitet/høyskole (som da bygger på fullført S1+S2 eller R1)? Lenke til kommentar
Sveern Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Søstera mi utdanner seg til å bli ungdomsskolelærer for tiden, og har såvidt jeg vet kun igjen bachelor oppgave og praksis. Da jeg hjalp henne med matematikk for litt siden var dette R2 pensum matte. Samboeren min som blir ferdig med sivilingeniørstudie på NTNU denne høsten innser at hun kanskje ikke vil jobbe innen fagretningen hun utdanner seg. I den forbindelse tok hun kontakt med en lokal høgskole for å høre om det var mulig å ta noen pedagogikkfag for så å bli lærer. Da fikk hun beskjed om at hun ikke hadde nok poeng innen matematikk, så her er det noe som skurrer i systemet. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324 Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Samboeren min som blir ferdig med sivilingeniørstudie på NTNU denne høsten innser at hun kanskje ikke vil jobbe innen fagretningen hun utdanner seg. I den forbindelse tok hun kontakt med en lokal høgskole for å høre om det var mulig å ta noen pedagogikkfag for så å bli lærer. Da fikk hun beskjed om at hun ikke hadde nok poeng innen matematikk, så her er det noe som skurrer i systemet. Dette hørtes merkelig ut. Jeg kjenner selv noen som er utdannet sivilingeniør, og som har bygget videre med en praktisk-pedagogisk utdanning. Så vidt jeg vet er det krav om 60 studiepoeng matematikk, og en sivilingeniørutdannelse har vel såpass med matte? Jeg kjenner ikke utdanningsløpet til siv.ing veldig godt, men at det ikke skulle kvalifisere for PPU hørtes merkelig ut. "Nå blir det lettere for ingeniører å ta lærerutdannelse". http://www.tu.no/artikler/na-blir-det-lettere-for-ingeniorer-a-ta-laererutdannelse/276009 Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 [...] er det krav om 60 studiepoeng matematikk, og en sivilingeniørutdannelse har vel såpass med matte? Jeg kjenner ikke utdanningsløpet til siv.ing veldig godt, men at det ikke skulle kvalifisere for PPU hørtes merkelig ut. [...] Sivilingeniører har forsåvidt "såpass med matte", men siden studiepoeng egentlig er ett mål på studiebelastning (dvs. antall sider pensum og/eller antall timer undervisning og (normert) arbeid med faget) og ikke ett mål på hverken kunnskap eller nivået på matematikken er det slik at sivilingeniører flest har "akkurat nok" eller "akkurat litt for lite" rene matematikkfag for å kvalifisere. Dvs de fleste må ta noe geometri eller tallteori eller topologi eller noe sånnt for å "fylle opp". Lenke til kommentar
Sveern Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Samboeren min som blir ferdig med sivilingeniørstudie på NTNU denne høsten innser at hun kanskje ikke vil jobbe innen fagretningen hun utdanner seg. I den forbindelse tok hun kontakt med en lokal høgskole for å høre om det var mulig å ta noen pedagogikkfag for så å bli lærer. Da fikk hun beskjed om at hun ikke hadde nok poeng innen matematikk, så her er det noe som skurrer i systemet.Dette hørtes merkelig ut. Jeg kjenner selv noen som er utdannet sivilingeniør, og som har bygget videre med en praktisk-pedagogisk utdanning. Så vidt jeg vet er det krav om 60 studiepoeng matematikk, og en sivilingeniørutdannelse har vel såpass med matte? Jeg kjenner ikke utdanningsløpet til siv.ing veldig godt, men at det ikke skulle kvalifisere for PPU hørtes merkelig ut. "Nå blir det lettere for ingeniører å ta lærerutdannelse". http://www.tu.no/artikler/na-blir-det-lettere-for-ingeniorer-a-ta-laererutdannelse/276009 Ja, det var denne artikkelen vi også så, men det var ikke aktuelt på den lokale høgskolen (Hamar) da hun ringte de og spurte. I min egen utdannelse (bachelor + 2 årig master byggingeniør) har jeg, etter hukommelsen, 45 poeng i ren matematikk og statistikk. Antar at samboeren min har omtrent det samme. Lenke til kommentar
ChiaroScuro Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 En siv. ing. har ikke matte kompetanse til å undervise i matte? Det virker på meg, som om antall undervisnings timer er viktigere enn forståelsen av faget? Jeg sier ikke at en siv. ing. kan undervise, men ??? Det virker som om et annet tema mangler i tråden. Virkemidler til å beholde de flinke lærerne. Lærere er ettertraktet utenfor skolen. Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Samboeren min som blir ferdig med sivilingeniørstudie på NTNU denne høsten innser at hun kanskje ikke vil jobbe innen fagretningen hun utdanner seg. I den forbindelse tok hun kontakt med en lokal høgskole for å høre om det var mulig å ta noen pedagogikkfag for så å bli lærer. Da fikk hun beskjed om at hun ikke hadde nok poeng innen matematikk, så her er det noe som skurrer i systemet. Det kan være litt forskjell på linjene på NTNU, men dette tror jeg ikke stemmer. Jeg kjenner flere sivilingeniører som har tatt PPU i ettertid. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Det burde være unødvendig med et krav til firer i matematikk. Den beste situasjonen hadde vært en naturlig grense satt ved konkurranse ved opptaket. Per i dag er poenggrensene såpass lave at mange med middels karakterer kommer inn. Så kan man spørre seg hva man egentlig ønsker å opprette med å sette et karakterkrav; høyere status? bedre lærere? Hva med fag som historie? Engelsk? Realiteten er at man venter en stor lærermangel. Når man nå setter et kunstig krav, stryker man også deler av søkermassen. Det er allerede dårlig søknadstall. Er det bedre med lærere som har hatt >4 i matematikk? Eller er det bedre med lærere med lærerutdanning? For det første burde matematikkutdanningen på lærerhøyskolene bli bedre. Den er av svært laber kvalitet. Videre trengs det et generelt løft av lærerens status. Og ærlig talt, da hjelper igrunn bare å beholde de godene yrket har i dag og heving av lønn. Vi trenger flere lærere, ikke færre. 2 Lenke til kommentar
Slatravi Skrevet 23. august 2016 Del Skrevet 23. august 2016 Det er ikke alle lærerutdanninger som har lavt snitt. På HiB kom en i fjor ikke inn på noen av lærerutdannelsene på 5-10 uten 4 i snitt. Matematikken var 4,6 og 4,98(ordinær) i snitt for å komme inn.På 1-7 er det litt andre krav i Bergen, men det var bare to fagvalg førsteåret som ikke hadde snitt og det var GLU 1-7 naturfag og RLE.På GLU 5-10 var musikk uten inntaksgrense (på lærerutdanning må en ha 3,5) Ellers måtte en ha over 4 i snitt for å komme inn på HiB. Selvfølgelig er ikke dette høye snitt, men er en del studier som har lavere Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Som lærer får man stadig hører at lærernes kompetanse er så viktig og at man bør ha masterutdannelse for å undervise. Allikevel blir lærernes kompetanse gang på gang overkjørt av politikere, uten utdannelse eller erfaring som lærer, både lokalt og sentralt. Hvem tror egentlig på at deres kompetanse blir verdsatt når de blir behandlet slik? Som eks-lærer har jeg vært med på endel møter der "løsningen" for en bedre skole blir presentert. Der møter man politikere og mislykkede skrivebordspedagoger som presenterer banaliteter og enkle løsninger som noe nytt og revolusjonerende, mens svært mange lærere rister på hodet og lurer på hva arbeidsgiveren egentlig tror om dem. En og annen ansatt som forstår at det å undervise matematikk ikke er det samme som å undervise for eksempel historie hadde heller ikke vært å forakte. Kloke ord. For 50 år siden var den norske skolen på linje med de beste i verden. Og nå ...! De som har ødelagt den, er nettopp skrivebordspedagoger og politikere, ikke minst de som er begge to samtidig og har følt seg forpliktet til å måtte komme med noe nytt hvert 10. år. I den grad skolen fremdeles fungerer, er det takket være en lærerstand som har hatt bondevett nok til å sabotere de mest ødeleggende påfunna. Det man kunne ønske seg, er en smule selvinnsikt fra de ansvarlige. For eksempel: Unnskyld, vi har åpenbart gjort det meste galt. Nå skal vi i stedet studere skolen i Finland og Frankrike og kopiere dem! Ja, særlig... Lenke til kommentar
Quote Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Det er ikke alle lærerutdanninger som har lavt snitt. På HiB kom en i fjor ikke inn på noen av lærerutdannelsene på 5-10 uten 4 i snitt. Matematikken var 4,6 og 4,98(ordinær) i snitt for å komme inn.På 1-7 er det litt andre krav i Bergen, men det var bare to fagvalg førsteåret som ikke hadde snitt og det var GLU 1-7 naturfag og RLE.På GLU 5-10 var musikk uten inntaksgrense (på lærerutdanning må en ha 3,5) Ellers måtte en ha over 4 i snitt for å komme inn på HiB. Selvfølgelig er ikke dette høye snitt, men er en del studier som har lavere Det stemmer. Poenget mitt er at man bør vike fra en kunstig grense som karakterkravet 4 i matematikk. Hvis alle lærerutdanningene hadde hatt en konkurranse om plassene - så hadde ikke dette vært et problem lenger. 3 av 4 strøk på forkurset, og er dermed diskvalifiserte i et yrke hvor man kommer til å mangle opptil 20 000 lærere. Det er arbeidsgiver som ansetter lærere - og personer med dårlig matematikkarakter fra lærerutdanningen bør ikke nødvendigvis undervise i matematikk. På samme måte som at et programmeringsselskap bør være forsiktig med å ansette en med dårlige karakterer i det svært aktuelle programmeringsfaget personen tok på høyskolen eller universitetet. Matematikkarakteren fra lærerutdanningen sier tross alt mer enn matematikkarakterer fra videregående skole. Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Det stemmer. Poenget mitt er at man bør vike fra en kunstig grense som karakterkravet 4 i matematikk. Hvis alle lærerutdanningene hadde hatt en konkurranse om plassene - så hadde ikke dette vært et problem lenger. Det er det eneste som gir mening, men da blir politikerne og skrivebordspedagogene tvunget til å se mer på hvorfor læreryrket er så lite attraktivt og det vil de tydeligvis ikke. Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Sålenge det fremstår som et yrke hvor man på tross av ferier føler man ikke strekker til i skolehverdagen uten å jobbe livskiten av seg, og lønnen ofte ikke reflekterer hverken ansvar eller omfanget av utdanningen, blir det en nødløsning for mange. Problemet med å endre dette er at det koster innmari mye penger, og er det en ting dette landet ikke trenger mer av er nettopp det offentlige utgifter. Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Sålenge det fremstår som et yrke hvor man på tross av ferier føler man ikke strekker til i skolehverdagen uten å jobbe livskiten av seg, og lønnen ofte ikke reflekterer hverken ansvar eller omfanget av utdanningen, blir det en nødløsning for mange. Problemet med å endre dette er at det koster innmari mye penger, og er det en ting dette landet ikke trenger mer av er nettopp det offentlige utgifter. De kan gjøre massevis for å forbedre læreryrket uten at det behøver å koste noe ekstra. Man kan kanskje tilogmed spare endel penger ved å kutte ned på overformynderiet som er satt igang fordi politikerne ikke tror at lærere kan noe om undervisning. Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Papirhelvetet kunne sikkert vært fjernet. Flere private skoler vil neppe gjøre det mindre tiltrekkende, heller - men what else? Lenke til kommentar
Reg2000 Skrevet 24. august 2016 Del Skrevet 24. august 2016 Papirhelvetet kunne sikkert vært fjernet. Flere private skoler vil neppe gjøre det mindre tiltrekkende, heller - men what else? Politikere skryter av hvor viktige lærere er og hvor mye kompetansen deres verdsettes, men det er bare i festtaler. Som lærer blir man møtt med den grunnleggende mistilliten som gjennomsyrer skolesystemet. Det er lite som er mer demotiverende enn det. Det er en grunn til at det er rundt 40.000 utdannede lærere som har valgt å jobbe andre steder enn i skoleverket, og det handler ikke bare om lønn. Finland har valgt å stole på lærerne sine siden det er de som har utdannelse og erfaring i jobben, og har svært god rekruttering til yrket. Topplønnen for lærere i Finland er vel noe høyere enn i Norge, men for det meste ligger den på nivå med de norske lønningene justert for prisnivået. Den store forskjellen mellom den norske skolen og den finske ligger i graden av tillit til lærere og detaljstyring fra politikere. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå