Krav til 4 i matte for å bli lærer.

[Slatravi]

Jeg er lærerstudent og synes det er riktig å ha en grense på 4 for å komme inn på studiet eller en 3er om du har valgt R eller S matte. På utdanningen GLU 1-7 MÅ du ha MATEMATIKK og NORSK. Du er altså ikke sikret at du ikke må undervise i dette faget. Når det gjelder 5-10 er det noe annet. Uansett er ikke en 4er i P-matte fra vgs. ekstremt vanskelig. Har du lyst på en utdannelse der du ikke trenger matematikk så velg heller den, ta en master/bachelor og søk deg inn på PPU. 

 

Folk må slutte å sutre og forstå at en trenger mer enn grunnleggende forståelse for norsk og matte. Du skal tross alt være lærer og din kunnskap påvirker neste genrasjons lærere, leger, mekanikere, arkitekter osv.... derfor trenger en lærere som er faglig sterke. Jeg hadde selv 5,1 i snitt og valget sto mellom økonomi og lærer. Bare på grunn av at jeg har drømt om å bli lærer siden jeg var liten + litt ekstra jobb i fjor så ble dette valget. Kall meg dum for at jeg brukte snittet mitt på lærerstudiet, men det gjorde jeg altså. 

I alle fag kommer en borti matte i noen grad, en kan også se for seg scenarioet der en med 3 i matematikk valgte matte på lærerstudiet 5-10 fordi det var det som passet best med antall timer osv... og underviser i et fag han selv er dårlig i. De som velger 1-7 MÅ 70% sikkert undervise i matematikk, selv på lavt nivå trenger en faglig trygge lærere. 

 

På vgs er saken en helt annen, der burde en skille mellom språk/realfag. Likevel så bør en rekrutere personer som er motivert og faglig sterke til dette studiet og ikke holdningen jeg hører rundt meg "Jeg går på dette fordi det var her jeg kom inn". Slike uttalelser skremmer vekk de med høyt karaktersnitt. 

[knopflerbruce]

Lønnen må selvsagt være konkurransedyktig, men den trengs neppe å være så høy. Dog er det et problem her: hvem betaler?

[Slatravi]

Lærere tjener ikke 500 000 i startlønn. 

 

Lønnen for adjunkt er 415 000 som startlønn. Adjunkt med tillegg og lektorer tjener mer. 

 

Adjukt med tillegg har startlønn på 457 000

(+ 10 800)

 

Lektor har 480 100

(+ 11 300) 

 

 

Altså om du har 5 årsutannelse så er minstelønnen over 500 000 før du har jobbet i ca. 8 år

 

Kilde: norsklektorlag

Endret 22. august 2016 av Slatravi

[ChiaroScuro]

 

Vi snakker om en av de viktigste oppgavene i Norge.

 

Å høyne inngangsbilletten er blåøyd i dag.

 

Det som må heves er lønn og prestisje for læreryrket. Videre skal en lærer kun ha en tanke i hodet, undervisning. Møter og rapportering får andre ta seg av.

 

Som en start foreslår jeg en dobling av lønn, men målet bør minst være 4 ganger industriarbeider.

Lærer- representant skal ha veto, i dep. i spørsmål om nye læreplaner.

Lærere kan gjerne organisere seg i LO, men de skal ha rett til separate lønnsforhandlinger.

Lærere skal bli resurspersoner i kommunen.

 

Da kommer en økning av inngangsbilletten av seg selv.

Du mener en lærer burde tjene over 1.5 mill i året?

 

Fullt alvor - hvorfor ikke. Det er en ren investering - tror jeg.

[Slatravi]

Da bør det også være et krav om minst 4 i norsk og engelsk.

På sikt er det meningen at det skal komme krav i både norsk, matematikk og engelsk   Synes vertafall det burde vært krav i både matematikk og norsk om 4 da dette er sentrale fag de fleste lærere i grunnskolen er innom

[Sir]

Lærere tjener ikke 500 000 i startlønn.

 

Lønnen for adjunkt er 415 000 som startlønn. Adjunkt med tillegg og lektorer tjener mer.

 

Adjukt med tillegg har startlønn på 457 000

(+ 10 800)

Lektor har 480 100

(+ 11 300)

 

Altså om du har 5 årsutannelse så er minstelønnen over 500 000 før du har jobbet i ca. 8 år

Kilde: norsklektorlag

Og gjennomsnittslønn for adjunkter og lektorer er 546 000.

[Slatravi]

 

 

Vi snakker om en av de viktigste oppgavene i Norge.

 

Å høyne inngangsbilletten er blåøyd i dag.

 

Det som må heves er lønn og prestisje for læreryrket. Videre skal en lærer kun ha en tanke i hodet, undervisning. Møter og rapportering får andre ta seg av.

 

Som en start foreslår jeg en dobling av lønn, men målet bør minst være 4 ganger industriarbeider.

Lærer- representant skal ha veto, i dep. i spørsmål om nye læreplaner.

Lærere kan gjerne organisere seg i LO, men de skal ha rett til separate lønnsforhandlinger.

Lærere skal bli resurspersoner i kommunen.

 

Da kommer en økning av inngangsbilletten av seg selv.

Du mener en lærer burde tjene over 1.5 mill i året?

 

Fullt alvor - hvorfor ikke. Det er en ren investering - tror jeg.

 

Som lærerstudent er nok det litt høyt, men ved å høve lønna fra 430 000,- til kanskje 600 000,- ville nok karaktersnittet på søkerene vært høyere. Norsk lærere er de som tjener dårligst i europa i forhold til bruttonasjonal produkt. Lærere i Danmark og Tyskland tjener har faktisk også mer i lønn regnet i dollar

[Reg2000]

 

Det som må heves er lønn og prestisje for læreryrket. Videre skal en lærer kun ha en tanke i hodet, undervisning. Møter og rapportering får andre ta seg av.

 

 

Personlig tror jeg ikke lønnen nødvendigvis er det viktigste, men respekten man får av arbeidsgiver.

 

Som lærer får man stadig hører at lærernes kompetanse er så viktig og at man bør ha masterutdannelse for å undervise. Allikevel blir lærernes kompetanse gang på gang overkjørt av politikere, uten utdannelse eller erfaring som lærer, både lokalt og sentralt. Hvem tror egentlig på at deres kompetanse blir verdsatt når de blir behandlet slik? Som eks-lærer har jeg vært med på endel møter der "løsningen" for en bedre skole blir presentert. Der møter man politikere og mislykkede skrivebordspedagoger som presenterer banaliteter og enkle løsninger som noe nytt og revolusjonerende, mens svært mange lærere rister på hodet og lurer på hva arbeidsgiveren egentlig tror om dem. En og annen ansatt som forstår at det å undervise matematikk ikke er det samme som å undervise for eksempel historie hadde heller ikke vært å forakte.

 

 Er det ett sted man bør starte for å gjenreise læreryrket så er det ved å verdsette og bruke den kompetansen lærerne faktisk har. 

 

Selv har jeg det mye bedre i min jobb i det private og vil anbefale flere om å slutte i læreryrket inntil det blir skikkelige endringer. 

[Sir]

 

 

Vi snakker om en av de viktigste oppgavene i Norge.

 

Å høyne inngangsbilletten er blåøyd i dag.

 

Det som må heves er lønn og prestisje for læreryrket. Videre skal en lærer kun ha en tanke i hodet, undervisning. Møter og rapportering får andre ta seg av.

 

Som en start foreslår jeg en dobling av lønn, men målet bør minst være 4 ganger industriarbeider.

Lærer- representant skal ha veto, i dep. i spørsmål om nye læreplaner.

Lærere kan gjerne organisere seg i LO, men de skal ha rett til separate lønnsforhandlinger.

Lærere skal bli resurspersoner i kommunen.

 

Da kommer en økning av inngangsbilletten av seg selv.

Du mener en lærer burde tjene over 1.5 mill i året?

Fullt alvor - hvorfor ikke. Det er en ren investering - tror jeg.

Problemet er at det må være noen krav som tilfredsstilles før man kan få en slik lønn. Alle lærere med en viss utdannelse kan ikke få 1.5 mill kun fordi de jobber som lærer, eller?

[ChiaroScuro]

 

 

Det som må heves er lønn og prestisje for læreryrket. Videre skal en lærer kun ha en tanke i hodet, undervisning. Møter og rapportering får andre ta seg av.

 

 

Personlig tror jeg ikke lønnen nødvendigvis er det viktigste, men respekten man får av arbeidsgiver.

 

Som lærer får man stadig hører at lærernes kompetanse er så viktig og at man bør ha masterutdannelse for å undervise. Allikevel blir lærernes kompetanse gang på gang overkjørt av politikere, uten utdannelse eller erfaring som lærer, både lokalt og sentralt. Hvem tror egentlig på at deres kompetanse blir verdsatt når de blir behandlet slik? Som eks-lærer har jeg vært med på endel møter der "løsningen" for en bedre skole blir presentert. Der møter man politikere og mislykkede skrivebordspedagoger som presenterer banaliteter og enkle løsninger som noe nytt og revolusjonerende, mens svært mange lærere rister på hodet og lurer på hva arbeidsgiveren egentlig tror om dem. En og annen ansatt som forstår at det å undervise matematikk ikke er det samme som å undervise for eksempel historie hadde heller ikke vært å forakte.

 

 Er det ett sted man bør starte for å gjenreise læreryrket så er det ved å verdsette og bruke den kompetansen lærerne faktisk har. 

 

Selv har jeg det mye bedre i min jobb i det private og vil anbefale flere om å slutte i læreryrket inntil det blir skikkelige endringer. 

 

Yepp! Bedre elever og bedre lokalsamfunn. Vinn - vinn.

[Gjest Slettet+921324]

Jeg er lærerstudent og synes det er riktig å ha en grense på 4 for å komme inn på studiet eller en 3er om du har valgt R eller S matte. På utdanningen GLU 1-7 MÅ du ha MATEMATIKK og NORSK. Du er altså ikke sikret at du ikke må undervise i dette faget. Når det gjelder 5-10 er det noe annet. 

Akkurat dette er interessant. Men det taler kanskje mer for at det skal være et karakterkrav i matte for GLU 1-7, og ikke nødvendigvis GLU 5-10, såfremt fordypningsfeltet ikke involverer matematikk.

[Slatravi]

 

Jeg er lærerstudent og synes det er riktig å ha en grense på 4 for å komme inn på studiet eller en 3er om du har valgt R eller S matte. På utdanningen GLU 1-7 MÅ du ha MATEMATIKK og NORSK. Du er altså ikke sikret at du ikke må undervise i dette faget. Når det gjelder 5-10 er det noe annet. 

Akkurat dette er interessant. Men det taler kanskje mer for at det skal være et karakterkrav i matte for GLU 1-7, og ikke nødvendigvis GLU 5-10, såfremt fordypningsfeltet ikke involverer matematikk.

 

Det er egentelig det jeg mener, på barneskolen har de kanskje litt forskjellige lærere, men på de fleste skoler underviser en lærer i en klasse i ganske mange fag. I begynnelsen er det å ha færre personer å forholde seg til bedre enn mange. I tillegg så blir læreren bedre kjent med klassen sin når de underviser i mange fag og kan se eleven og klassemiljøet på en annen måte. På 5-10 så blir det litt annerledes, men de som har tenkt å ta 1-7 kan ikke si at de skal velge bort matematikk. Så sier kanskje noen, jeg tok det på høgskolen, men vil ikke undervise i det.....Det er lett å si nå, men prøv å si det samme på en planleggingsdag i august to dager før skolestart når de mangler en som kan undervise i matematikk og du på papirene har "kompetanse" til det. Jo lengre opp i utdanningssystemet trenger en mer og mer "spesialister". 

Endret 22. august 2016 av Slatravi

[Reg2000]

Det er egentelig det jeg mener, på barneskolen har de kanskje litt forskjellige lærere, men på de fleste skoler underviser en lærer i en klasse i ganske mange fag. I begynnelsen er det å ha færre personer å forholde seg til bedre enn mange.

 

Denne tankegangen er etter min mening et av de største problemene i norsk skole. Ingen lærere er like interessert i alle fag, og vil dermed bli betraktelig dårligere i noen fag. Dette er spesielt problematisk i grunnleggende fag som matematikk og norsk. Det er altfor mange "matematikklærere" som egentlig er filologer som bare blir tvunget til å undervise matematikk av en eller annen misforstått tanke om at barna ikke klarer å forholde seg til flere voksne. De som ikke er interessert burde ikke undervise det, uansett om de fikk en treer eller firer på vgs i matematikk.

[knopflerbruce]

 

 

Jeg er lærerstudent og synes det er riktig å ha en grense på 4 for å komme inn på studiet eller en 3er om du har valgt R eller S matte. På utdanningen GLU 1-7 MÅ du ha MATEMATIKK og NORSK. Du er altså ikke sikret at du ikke må undervise i dette faget. Når det gjelder 5-10 er det noe annet. 

Akkurat dette er interessant. Men det taler kanskje mer for at det skal være et karakterkrav i matte for GLU 1-7, og ikke nødvendigvis GLU 5-10, såfremt fordypningsfeltet ikke involverer matematikk.

 

Det er egentelig det jeg mener, på barneskolen har de kanskje litt forskjellige lærere, men på de fleste skoler underviser en lærer i en klasse i ganske mange fag. I begynnelsen er det å ha færre personer å forholde seg til bedre enn mange. I tillegg så blir læreren bedre kjent med klassen sin når de underviser i mange fag og kan se eleven og klassemiljøet på en annen måte. På 5-10 så blir det litt annerledes, men de som har tenkt å ta 1-7 kan ikke si at de skal velge bort matematikk. Så sier kanskje noen, jeg tok det på høgskolen, men vil ikke undervise i det.....Det er lett å si nå, men prøv å si det samme på en planleggingsdag i august to dager før skolestart når de mangler en som kan undervise i matematikk og du på papirene har "kompetanse" til det. Jo lengre opp i utdanningssystemet trenger en mer og mer "spesialister". 

 

 

Om nå en person med bachelor i et realfag skulle jobbe på en barneskole er jo skoleledelsen tjent med at dette kompetente mennesket får undervise mer i matematikk og naturfag enn i andre fag, på samme måte som en som misliker realfagene da kan få slippe med mindre/ingenting. Så vanskelig å tilpasse skolehverdagen kan det ikke være. Om man greier det på VGS; hvor hver lærer kun underviser to-tre fag, maks, må det gå an å luke bort naturfag og matematikk for de som ikke har sansen for dette på lavere nivåer.

 

For all del, har ikke satt mine ben på en barneskole, men det virker bare veldig snodig om det ikke eksisterer en viss fleksibilitet der.

[Reg2000]

 

For all del, har ikke satt mine ben på en barneskole, men det virker bare veldig snodig om det ikke eksisterer en viss fleksibilitet der.

 

 

Det handler i hovedsak om to ting.

Ideen om at det er bedre at barna får en lærer i de fleste fag slik at de blir bedre kjent og tryggere på den personen. Tanken om at almennlæreren er bedre for barna enn faglærerne. Etter min mening har det vært helt feilslått.

 

Det andre er at timeplanen blir mye enklere å lage når en lærer skal undervise en klasse i de fleste fagene. Det er ganske arbeidskrevende å lage en god timeplan på en skole med bare faglærere.

[Gjest Slettet+921324]

"De som ikke er interessert burde ikke undervise det, uansett om de fikk en treer eller firer på vgs i matematikk."

Hjertens enig med deg på akkurat dette. I så måte kan det nye karakterkravet kanskje ha et positiv utslag; i form av at norske studenter tar bachelor eller master i fagene de er interessert i, og dernest pedagogisk utdanning. Jeg synes det er utrolig leit å høre om personer som ikke kommer inn på lærerstudiet, men jeg er sikker på at de ressurssterke og omstillingsdyktige tar de riktige valg for å havne i det yrket de vil.

I en helt ny sak fra VG går det frem at kunnskapsministeren ikke vil innføre karakterkrav for de som velger å gå fagfordypning og så PPU:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/fremdeles-mulig-aa-bli-laerer-uten-4-i-matematikk/a/23772393/

Endret 22. august 2016 av Slettet+921324

[Slatravi]

Det er selvfølgelig mest ønskelig at en som missliker matematikk/naturfag ikke må undervise i dette, men realiteten i skolenorge (nå snakker jeg om barnetrinnet 1-7) er en helt annen. For å få timetallet til å gå opp, få lærer til de med spesialundervisning, få nok tid til egetarbeid osv... det er stor forskjell på en 7,10 og en 14 åring. Kanskje passer det med faglærere i 5-10 klasse (noe som er vanlig i dag) så fungerer dette nødvendigvis ikke like bra på de minste, men ofte er det to kontaktlærere i 1-4 klasse og da burde problemet bli løst. I skolen skal en ikke bare lære matematikk og andre fag, men hvordan en oppfører seg i samfunnet osv.... Å klare å ha et trygt klassemiljø med mange lærere er vanskeligere, barn krever klare regler og forventinger og blir lett forvirret og usikre. Som student observerte jeg forskjellen på elevene i timene vi hadde, kontaktlæreren og faglærene. Observasjoner som en gjør når en ser barnet mye er gullverdt, noe en kanskje ikke oppdager om en ser eleven 3 timer i uka.... Jeg hadde også ideen om faglærere før jeg begynte å studere til å bli lærer, men synes fortsatt faglærere kan være viktig i 5-10 klasse. Derfor er ikke kravet om 4 urimelig, men det burde også vært krav om 4 i norsk

[Slatravi]

"De som ikke er interessert burde ikke undervise det, uansett om de fikk en treer eller firer på vgs i matematikk."

 

Hjertens enig med deg på akkurat dette. I så måte kan det nye karakterkravet kanskje ha et positiv utslag; i form av at norske studenter tar bachelor eller master i fagene de er interessert i, og dernest pedagogisk utdanning. Jeg synes det er utrolig leit å høre om personer som ikke kommer inn på lærerstudiet, men jeg er sikker på at de ressurssterke og omstillingsdyktige tar de riktige valg for å havne i det yrket de vil.

 

I en helt ny sak fra VG går det frem at kunnskapsministeren ikke vil innføre karakterkrav for de som velger å gå fagfordypning og så PPU:

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/fremdeles-mulig-aa-bli-laerer-uten-4-i-matematikk/a/23772393/

Det er en mulighet, vil en bli lærer i historie og tar master eller bachelor i dette og så PPU blir en lærer. Dette er en måte og da får en jobbe med det en interesserer seg for. Vil en bli "allmennlærer" så må en ville undervise i flere fag, derfor er det viktig med krav om 4 for disse. De som tar PPU trenger derfor ikke 4 i matematikk når det er 100% sikkert de ikke kommer til å undervise i matematikk

[Gjest Slettet+921324]

 

 

Det er en mulighet, vil en bli lærer i historie og tar master eller bachelor i dette og så PPU blir en lærer. Dette er en måte og da får en jobbe med det en interesserer seg for. Vil en bli "allmennlærer" så må en ville undervise i flere fag, derfor er det viktig med krav om 4 for disse. De som tar PPU trenger derfor ikke 4 i matematikk når det er 100% sikkert de ikke kommer til å undervise i matematikk

 

Enig med deg: Skal en være allmennlærer er det ikke urimelig å kreve at en har karakterer som tilsier at en mestrer fagene som skal undervises. Og du har sikkert helt rett i at det er sannsynlig at en med PPU ikke vil ende opp som mattelærer. Men det er urovekkende at Norsk Lektorlag ikke ser den logikken, og ønsker å kreve karakter fire i matematikk (jfr. artikkelen jeg linket til). Likevel drister lektorlaget seg til å kreve unntak for de med matematikkmaster: De har allerede gjennomført mange studiepoeng med matematikk og trenger ikke underlegges dette kravet, sa Rita Helgesen til VG. Som om ikke alle andre med en bachelor eller master ikke har mange studiepoeng innen sine respektive fag...

[Slatravi]

 

 

Enig med deg: Skal en være allmennlærer er det ikke urimelig å kreve at en har karakterer som tilsier at en mestrer fagene som skal undervises. Og du har sikkert helt rett i at det er sannsynlig at en med PPU ikke vil ende opp som mattelærer. Men det er urovekkende at Norsk Lektorlag ikke ser den logikken, og ønsker å kreve karakter fire i matematikk (jfr. artikkelen jeg linket til). Likevel drister lektorlaget seg til å kreve unntak for de med matematikkmaster: De har allerede gjennomført mange studiepoeng med matematikk og trenger ikke underlegges dette kravet, sa Rita Helgesen til VG. Som om ikke alle andre med en bachelor eller master ikke har mange studiepoeng innen sine respektive fag...

 

 

 

Ja, litt rart at de vil innføre det for PPU også. For å undervise i et fag skal en ha studiepoeng i det, antall studiepoeng varierer fra årstrinn, som på barneskolen må du ha 30 studiepoeng i matematikk for å undervise, på ungdomsskolen er det 60. På videregående varierer det fra 60 i innføring(1YP + 1P), mens en på S og R må ha minimum 180 studiepoeng. Derfor ser jeg ikke logikken deres når personen faktisk ikke kommer til å undervise i faget. I Norge elsker politikere og skolene matematikk (det er det som er faget over alle fag) Samfunnet trenger mer enn bare matematikere. Tar en master i matematikk/naturfag (også når du tar GLU 1-7/5-10 og tar toåring master i matematikk) kan du få trekke fra opptil 50 000 av studielånet. Dette sier litt om hvor favorisert realfag er.Jeg har for min del tenkt på master i matematikk eller kroppsøving så for meg er jo dette selvfølgelig kjekt.