[Løst] En gammel, (ulovlig?) arv dukker opp

[AnonymDiskusjon]

Dette er en spennende historie som har vært skjult lenge nå. Hele greia er i min familie forbundet med en slags skamfølelse som har lagt lokk på det i mange år, og det har alltid vært en uskreven regel at det ikke snakkes om dette.

 

Bakgrunn: min bestefar (født ca 1915) var før krigens utbrudd en velutdannet og respektert mann med en viss posisjon. Da krigen kom ble han svært aktiv (på den "rette" siden), og etter frigjøringen hadde han flere posisjoner knyttet til landsvikoppgjøret, oppbygningen av samfunnsfunksjoner og forsvar osv. Han var kort og godt en "viktig" og sentralt plassert mann. Han var imidlertid merket av krigen, og av forskjellige grunner mistet han helt kontakten med familien, inkludert sine egne barn. Han ble av helsemessige grunner pensjonist i slutten av 60-årene, og levde som en slags eremitt i et stort hus frem til han brått ble syk midt på 80-tallet. Hans barn hadde da ikke hatt liten eller ingen kontakt med ham på over 20 år, så vidt meg bekjent hadde ingen andre i familien det heller. Hans barn besøkte ham noen få ganger rett før han døde, og etter det jeg forstår var det en svært mentalt ubalansert mann de da møtte. Han døde etter et kort sykeleie.

 

Da det ble ryddet i huset fant de at han hadde drevet forberedelser til en ny krig. Store lager med tørrfor, hermetikk, våpen, ammunisjon, uniformer og til og med sprengstoff fylte kjeller, loft, boder osv. Det som var farlig (våpen o.l.) klarte de på en eller annen måte å diskret kvitte seg med gjennom forsvaret.

 

Det som også dukket opp var en del gull. Mye tyder på at dette på et eller annet vis kom fra okkupasjonsmakten, blant annet er det noen gamle, tyske gullmynter og en slags små barrer med stempel av ørner og andre symboler som minner om tyskerne. Det er snakk om en mengde som jeg anslår i størrelsesorden 1,5-2 kg med rent gull. Jeg tror de som ryddet skjønte at dette må ha vært underslått/stjålet, så de gjemte det i et slags nedfelt skap under kjellergulvet, sammen med en del papirer og gjenstander av militær karakter som antagelig må ha vært stjålet eller tatt fra forsvaret i slutten av 40-årene.

 

At min bestefar antagelig var mentalt syk og også kriminell ble en stor belastning for hans barn, så alt dette ble feid under teppet, og var aldri tema på familiesamlinger el.l. Jeg har visst om (deler av) disse tingene i en del år nå, og nå lander det i mitt fang. Min bestefars barn og deres ektefeller er nå døde, og vi er tre stykker i min generasjon som har overtatt huset - det skal selges i.l.a. et år eller to er planen. Først må det ryddes ut av, og nå har "skammens skap" dukket opp.

 

Hvordan forholder seg med disse tingene som ligger der, rent juridisk? Gullet er jo opplagt verdt en del hundre tusen kroner, og det er jo fristende å selge det. Samtidig er det (antagelig) tyvegods, selv om jeg ikke vet om det er mulig å finne ut hvor det stammer fra. De andre gjenstandene og papirene er forsåvidt interessante, men har liten montær verdi, muligens litt for samlere, men det er (veldig) opplagt at de er/var i urette hender..

Anonymous poster hash: bb740...9ca

[Isbilen]

Det kan kanskje hende at sakene er kommet ham i hende på en måte som var lovlig på den tiden (selv om loven var tvilsom like etter krigen)?

Endret 17. august 2016 av Isbilen

[krikkert]

Moderatormelding

Ett innlegg er slettet for oppfordring til grovt lovbrudd.

Jeg vil anta, som mest naturlig er, at dette var tyske myndigheters eiendom under krigen. Det følger av alminnelig eiendomsrett at det fortsatt er tyske myndigheters eiendom. Etter krigen beslagla norske myndigheter tysk eiendom i stor grad gjennom fiendegodslovene for å sikre sitt krav på krigsskadeerstatning fra Tyskland. Direktoratet for fiendtlig eiendom fikk gjennom disse lovene rett til å forvalte all tysk eiendom med sikte på å erstatte norske myndigheters krigsskadelidte tap.

Hvis han har ervervet dette på lovlig vis så vil det finnes en tillatelse fra Direktoratet for fiendtlig eiendom, se fiendegodslovene av 1946 og 1950, særlig sistnevnte lovs §§ 2, 3, 5 første ledd, og 12 tredje ledd. Disse vil ligge i Riksarkivet. Det er mulig å be om innsyn hos Riksarkivet.

Fiendegodsloven av 1946 ble opphevet i 2016, men det følger av 1950-loven § 12 tredje ledd at 1946-loven fortsatt skal gjelde for de verdier som faller inn under denne loven.

Siden Direktoratet for fiendtlig eiendom ikke lenger finnes ligger oppgavene til Justis- og beredskapsdepartementet, som er rett instans hvis man trenger tillatelse til å rå over fiendegodset.


Mitt råd er at du kontakter profesjonell bistand. Man bør antagelig forhøre seg med Riksarkivet om det finnes saker på din bestefar knyttet til Direktoratet for fiendtlig eiendom. Det gjør det antagelig ikke, for direktoratet var blant de mest gniene - han må i så fall ha kjøpt det av myndighetene for markedsverdi. Har han ikke kjøpt det hører det under norske myndigheter. Ønsker ikke norske myndigheter å gjøre eiendomsrett gjeldende (f.eks. fordi man ikke anser tyske myndigheter for å ha ytterligere forpliktelser) hører eiendommen til tyske myndigheter.


Merk at å bryte loven innebærer risiko. Det følger av fiendegodsloven § 5 at ingen kan vinne rett til fiendegods, uavhengig av god tro, og at enhver avtale som rår over fiendegods uten myndighetenes samtykke er fullstendig uten rettsvirkning.

[Kikert]

Problemet er da mer eller mindre hvordan bestefar fikk tak i gullet? Det kan jo ikke bevises hvis det for eksempel påstås at han fikk det av tyskerne, noe jeg regner med at er lovlig?

 

Gjør som krikkert sier, skaff proff bistand. Hvis du selger gullet etter et "tips" fra et nettfora så gjør du deg brått til kriminell.

 

Bortsett fra det så kan nazigull (barrer med stempel) være mer verdt enn gull i "løsvekt".

[3irik]

Mitt råd er at du kontakter profesjonell bistand.

Er da advokat riktig type bistand?

[krikkert]

Er da advokat riktig type bistand?

Ja. For det første har advokater streng taushetsplikt om betroelser, og for det andre kan de sende "anonyme" forespørsler om regelverket til for eksempel departementet uten at det fører til at klienten blir undersøkt.

[skripis]

....hvor ligger bevisbyrden for om dette er ulovlig anskaffet eller ikke? Er alt "tyskergull" å anse som ulovlig dersom det er i privat eie?

[krikkert]

Alminnelig sannsylighetsovervekt. Rettspraksis fra 50-tallet etablerer at den private part har bevisbyrden.