Spørre om å ha åpent forhold

[AnonymDiskusjon]

Hei dere! Jeg er i et forhold som foreløpig har vart i ett år. Vi er begge studenter, og dette skoleåret skal min kjæreste reise på utveksling. I forbindelse med det lurer jeg litt på å ha et åpent forhold under hele eller deler av utvekslingsperioden. Jeg vet at han er litt skeptisk til åpne forhold som konsept, men han har tidligere nevnt at vi kanskje kan ha det hvis jeg vil (i en generell diskusjon om åpne forhold, ikke fordi jeg spurte). Dette har jeg siden tenkt en del på – og jeg er veldig fristet av tanken.

 

Så til hovedspørsmålet mitt her: Hvordan bør jeg spørre han om dette for å 1) ikke få det til å virke som om jeg egentlig vil slå opp/ikke liker han så godt lenger (slik mange later til å tenke automatisk når det gjelder åpne forhold) og 2) ha best sjanser for positiv respons?

 

Anonymous poster hash: c97e0...643

[Bad Dog]

Svaret på disse spørsmålene pleier som regel og være noe i disse linjene;

 

"Uansett hva det er, om han virkelig elsker deg så forstår han" dette er piss.

 

Sett deg ned med noen glass med noen gode dråper, snakk ut om det du har inne i hodet og kom på en løsning sammen - er du heldig foreslår han nettop det samme du tenker - med litt hinting.

 

Lykke til

[zeebra]

Hei dere! Jeg er i et forhold som foreløpig har vart i ett år. Vi er begge studenter, og dette skoleåret skal min kjæreste reise på utveksling. I forbindelse med det lurer jeg litt på å ha et åpent forhold under hele eller deler av utvekslingsperioden. Jeg vet at han er litt skeptisk til åpne forhold som konsept, men han har tidligere nevnt at vi kanskje kan ha det hvis jeg vil (i en generell diskusjon om åpne forhold, ikke fordi jeg spurte). Dette har jeg siden tenkt en del på – og jeg er veldig fristet av tanken.

 

Så til hovedspørsmålet mitt her: Hvordan bør jeg spørre han om dette for å 1) ikke få det til å virke som om jeg egentlig vil slå opp/ikke liker han så godt lenger (slik mange later til å tenke automatisk når det gjelder åpne forhold) og 2) ha best sjanser for positiv respons?

 

Anonymous poster hash: c97e0...643

 

Poenget med et åpent forhold er vel henholdsvis ærlighet og et ønske om at forholdet skal vare. Spesielt i et tilelle som dette med distanseforhold. Det gjelder egentlig uansett. Mange har innsett at det ikke allid er mulig å ha et forhold for alltid, uten visse friheter og uten visse type forhåndsregler. Hvis man vil at forholdet skal vare, hva er da best? Å være realistisk å innse at det er bedre å lage en avtale om ærlighet i forhold til det å være med andre på et eller annet tidspunk, enn utroskap og løgner.

 

Det er egentlig vanskelig å spør eller å komme til enighet om et åpent forhold om dette ikke er noe man gjør helt i begynnelsen. Dess lenger det går dess "merkelige" vil forslaget bli. Men det er vel egentlig bare å spørre rett ut og være åpen i forhold til det med en gang, noe som vil være basisen for et åpent forhold uansett.

 

Selv synes jeg det er mest fornuftig med en 24 timers regel og en konkret avtale. At man har lov å være med andre hvis man vil og at man sier ifra hvis man har vært med andre innen 24 timer. Når det gjelder distanseforhold er vel heller 48 eller 72 timer mer fornuftig.

 

Hva slags respons du får avhenger mye av personligheten til den andre personen, hva slags avtale man foreslår og hvilke type forsikringer man gir og hva slags forventninger man har til fremtiden.

[henrikwl]

Dette er ting som dere to må bli enige om sammen, men du har fått mange gode tips allerede her.

 

Å hinte og prøve å snike fram det du ønsker og mener tror jeg nok er dødsdømt, dessverre. For all del, lodd stemingen og se an hvordan du formulerer deg, men før eller senere må du i klartekst kommunisere hva det er du ønsker og forsikre deg om at det han tror du mener er det du faktisk mener. Og vice versa.

 

Generelt sett, når det gjelder regler: før dere lager en regel, finn ut hvorfor regelen er der. Hva er den ment å beskytte? Kan dette heller løses på annen måte enn å lage en regel?

 

Eksempel på regel: alltid kondom. Begrunnelse: beskytte mot uønsket graviditet og kjønnssykdommer. Denne er bankers, og ikke så veldig mye å lure på.

 

Annet eksempel: ingen kjønnslig penetreingssex. Hva er begrunnelsen for denne? Hva er den ment å beskytte? Er det meningen at penetreringssex skal være kun for dere, for å skape en følelse av at én bestemt ting er "kun for dere to"? Er det mulig å tilfredsstille behovet for å føle at dere to deler noe unikt uten å ha denne regelen?

 

Bare litt tankefôr her. For mange regler gjør ting rett og slett komplisert, ikke bare for dere to men også for de andre menneskene som involverer seg med dere. Så sørg for at regler dere har på plass er godt begrunnede, og at dere er sikre på at dere ikke kan oppnå det samme uten en gitt regel.

 

Lykke til!

[Gjest]

antar dere er unge, tidlig 20årene. ikke meningen å sprekke bobla di, men dere kommer i aller høyeste sannsynlighet ikke til å gifte dere.(at det blir dere to som blir gamle sammen)

Om noen år gjør dere det slutt uansett. Åpent forhold kan være vanskelig, da gjerne jenta har et helt annet datingmarked enn det gutten har. mao, så kan dama pule en ny hver eneste helg, mens gutten må være heldig eller jobbe for det. Med mindre han ser ut som brad pitt.

 

jeg tror dere bare setter hverandre opp for unødvendig dårlige følelser og tanker med åpent forhold eller distanse forhold. jeg gir det 3-6 måneder til det ender. noen fester på kollektivet og så er det gjort.

[Løgn]

Si at du vil bli pult av noen andre mens du er på utveksling. Det er jo det som er sannheten, og det er det han hører uansett hva du sier.

 

Du kan pakke det inn med at du trenger nærhet, men at det blir vanskelig når han er så langt unna. Se på ham med store uskyldige øyne og få ham til å synes synd på deg. Få ham til å tro at det bare er fordi at du savner ham så mye at du trenger sex med andre. Det er fordi du er så glad i ham, ikke sant? Det er så klart synd på deg om du ikke får lov til å bli pult av noen andre om du er i et annet land. Verdt et forsøk å spørre.

 

Samme om han godtar det eller ikke, dersom du foreslår dette kommer han til å anta at du har sex med andre når han ikke er i nærheten. Dermed har han valget om å la seg tvinge til å si "ok" slik at han "behodler deg" (dersom han ikke selv har alternativer med damer), si "nei" og anta at du er utro, eller slå opp med deg og bli ferdig med det.

 

Det kan selvfølgelig også hende at han sier "ok", og ikke bryr seg nevneverdig om det. I så fall vet du at du egentlig ikke betyr særlig mye for ham, og at han sannsynligvis allerede har noe potensielt på gang med minst éi annen jente. I så fall reflekterer dette også hva du nettopp har sagt til ham. Han bryr seg lite lite som du selv gjør. Det er fritt frem.

  

jeg tror dere bare setter hverandre opp for unødvendig dårlige følelser og tanker med åpent forhold eller distanse forhold. jeg gir det 3-6 måneder til det ender. noen fester på kollektivet og så er det gjort.

I dette tilfellet fantaserer dama allerede om å bli pult av eksotiske gutter mens hun er på utveksling. Forholdet kommer naturligvis ikke til å vare fordi hun ikke liker typen godt nok til å respektere trofasthet. I og med at dette er utgangspunktet, støtter jeg initiativet i å forhøre seg om muligheten for et åpent forhold. Men dersom svaret er "nei", bør hun slå opp med ham. Endret 15. august 2016 av Løgn

[BadCat]

Det står at det er han som skal på utveksling, leser dere før dere kommenterer?

[Løgn]

Det står at det er han som skal på utveksling, leser dere før dere kommenterer?

Du har rett. Dette endrer imidlertid ingenting.

 

Hvem som drar hvor er irrelevant til det faktum at forholdet blir et avstandsforhold, og at hun allerede tenker på sex med andre.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Jeg tror ikke min tanker om å ha et åpent forhold har noen som helst betydning for hvor mye jeg liker og ønsker å være sammen med kjæresten min. Det er jo allmenn akseptert (med unntak av visse miljøer) at man kan ha følelsesløs sex når man ikke er i forhold, så hvorfor kan man ikke ha det når man er i et?

 

Anonymous poster hash: c97e0...643

[AnonymDiskusjon]

Forresten, takk for alle tips og råd!

 

Anonymous poster hash: c97e0...643

[Kikert]

Det er jo allmenn akseptert (med unntak av visse miljøer) at man kan ha følelsesløs sex når man ikke er i forhold, så hvorfor kan man ikke ha det når man er i et?

 

Øøøøhhh, nei.

[BuffyAnneSummers]

Nå har det seg slik at det sex faktisk begunner å ha lite til ingenting med kjærlighet å gjøre, å påstå at det er det fordi du har lyst til å tre dine egne meninger over noens hode er noe av det dummeste som er. Jeg gidder ikke å ha sex med randoms, men ikke faen om at det har så mye med forhold å gjøre lenger. Er greit å være konservativ, ingen tvinger deg til noe som helst, Vær vennligst å ikke tving dine egne idealer over på andre heller.

[Enlightened]

Hei dere! Jeg er i et forhold som foreløpig har vart i ett år. Vi er begge studenter, og dette skoleåret skal min kjæreste reise på utveksling. I forbindelse med det lurer jeg litt på å ha et åpent forhold under hele eller deler av utvekslingsperioden. Jeg vet at han er litt skeptisk til åpne forhold som konsept, men han har tidligere nevnt at vi kanskje kan ha det hvis jeg vil (i en generell diskusjon om åpne forhold, ikke fordi jeg spurte). Dette har jeg siden tenkt en del på – og jeg er veldig fristet av tanken.

 

Så til hovedspørsmålet mitt her: Hvordan bør jeg spørre han om dette for å 1) ikke få det til å virke som om jeg egentlig vil slå opp/ikke liker han så godt lenger (slik mange later til å tenke automatisk når det gjelder åpne forhold) og 2) ha best sjanser for positiv respons?

 

Anonymous poster hash: c97e0...643

Ved at du sier du ønsker å ha et åpent forhold, så kan det jo ikke bety så mye annet enn at du ikke er så glad i han som du burde være etter ett år om forholdet skal vare lengre.

Jeg og min samboer har vært sammen i snart 5 år nå, og jeg kunne aldri funnet på å spørre om noe slikt. Det er jo det samme som å si direkte at "we should see other people".

 

Du bør gå litt inn i deg selv, og tenke over hvor mye han betyr for deg. Hvis du virkelig elsker denne mannen, så synes jeg det er ganske rart at du i det hele tatt vurderer å spørre om dette her.

Og, hvis han elsker deg, så vil du nok knuse hjertet hans ved å komme med dette. Det blir jo en slags "straff" for at han skal ta utdanning vekke fra deg. Sett deg i hans sko, og tenk på hvordan du ville reagert i samme situasjon. Tenker at du hadde blitt veldig lei deg, det hadde jeg blitt.

 

Ekte kjærlighet vil man ikke kaste vekk, selv ikke med ett år fra hverandre. Alle som sier noe annet, aner ikke hva det er.

Endret 17. august 2016 av Enlightened

[guest_anon]

TS er en drømmekjæreste. 

[BuffyAnneSummers]

Igjen: please la Vær å prøve å fortelle noen at de elsker "feil", for du er ikke dem og aner ikke hva du prater om. Man kan fint elske kjæresten /mannen sin høyere enn himmelen selv og fortsatt ha ett åpent forhold. Ikke la oss late som om kun monogame mennesker har monopol på kjærlighet.

[Enlightened]

Igjen: please la Vær å prøve å fortelle noen at de elsker "feil", for du er ikke dem og aner ikke hva du prater om. Man kan fint elske kjæresten /mannen sin høyere enn himmelen selv og fortsatt ha ett åpent forhold. Ikke la oss late som om kun monogame mennesker har monopol på kjærlighet.

Så det du mener, er at uansett hvor høyt du elsker noen, så gjør det ikke noe at du banger andre folk? Det er jo den typen "kjærlighet" som også går under navnet utroskap, bare i en litt annen forkledning her.

 

Dersom du elsker et menneske, er det det mennesket du vil være sammen med, og ingen andre. Hvis man fint kan bange noen andre uten dårlig samvittighet, så er det slettes ikke ekte kjærlighet ute og går.

Ingen som har møtt den rette vil påstå det du gjorde nå.

 

Til deg TS: Jeg anbefaler deg å la være om du ser en lykkelig fremtid med denne personen. Da er det ikke verdt å risikere det. Det er klart at motparten vil føle at du kanskje ikke bryr deg så mye om forholdet når du spør om dere kan ha et åpent forhold, selvom personen kanskje ikke sier det. Så jeg anbefaler deg å la være om du ser en fremtid her, men du gjør selvsagt som du selv vil.

Lykke til!

Endret 17. august 2016 av Enlightened

[BuffyAnneSummers]

Nei det er ikke sånn det funker.. Jeg trenger ikke å ville ha ett åpent forhold selv for å kunne stå opp for folk som lever annerledes. De har en annen oppfatning av utroskap og kjærlighet enn det du og jeg gjør, det gjør på ingen måte hva de føler og gjør "mindre verdt" bare fordi de har en annen måte å leve livet sitt på. Slutt å være så trangsynt.

[Enlightened]

Nei det er ikke sånn det funker.. Jeg trenger ikke å ville ha ett åpent forhold selv for å kunne stå opp for folk som lever annerledes. De har en annen oppfatning av utroskap og kjærlighet enn det du og jeg gjør, det gjør på ingen måte hva de føler og gjør "mindre verdt" bare fordi de har en annen måte å leve livet sitt på. Slutt å være så trangsynt.

Jeg sa på ingen måte at det nødvendigvis er galt for dem. Men han/hun vet ikke hvor partneren står i saken heller. Dermed kan det være en potensiell gamechanger å bringe dette på bordet også.

Hva ville din første tanke vært, om mannen/dama di kom å spurte deg om dere kunne ha et slikt forhold?

Handler ikke om å være trangsynt, men takk for "komplimentet".

 

Kan man ha sidesprang med andre mennesker uten problem, betyr jo i grunn ikke hovedpartneren så veldig mye. Man kan snu og vende på det så mye man vil, men det er faktisk slik det er.

Endret 17. august 2016 av Enlightened

[BuffyAnneSummers]

Du aner ikke hva du prater om. TS prater ikke om sidesprang, så det du prøver å argumentere for er irrelevant. Jeg gidder ikke å svare på spørsmål som kun stilles for å prøve å provosere meg, den taktikken kan du ta med deg til ett annet forum.

[aomt]

Samfunnet vil at vi skal leve monogamt liv. Først og fremst kirka, med sin 2000 år utdatert bok. Og staten. Lever ein som "skikkelig" familie, så greier ein å skape fleire verdier til landet. Staten er som ein bedrift. Stort. Men det er ikke noe annet enn det.

Er det noe grunn til å leve monogamt, om du ikke vil? Egentlig ikke. Så fremt du finner en partner som er "OK" ved det.
Jeg er 28 nå. Aldri var utro, selv om jeg hadde mange sjanser (distanse forhold + jeg er mye ute og reiser). Men mer og mer begynner jeg å leke med tanken på åpent forhold. 
Problemet mitt, er at jeg greier ikke å finne ei jente som kan tilfredsstille alle mine behov. Sex er den ene, men jeg tenker på annet enn det. For å nevne noen venniner som er "aktuelle" å bli sammen med:

- Utrulig "enkel" person å vare sammen med. Ung, deilig, kåt. Men meget dum. 

- Meget smart person, som jeg nyyyter å vare sammen med. Fantastisk å reise på ferie med til Florenzia eller Paris. Besøke museum, diskutere historie. Meeen, sex suge (hun har mye mindre behov enn meg også). Og er relativt kjedelig når det kommer å finne på ting (ikke sex).

- Smart, fin kropp, kåt... men ingen lite følelser for hun.

 

Finst eit par til, men det for holde. Så ja. Hvor lenge skal ein "leite"? Jeg kjenner ingen som med hånda på hjerte kan si at de er 100% fornøyde i et forhold (som varte i minst 2-3 år). 
Om jeg ble sammen med 2 og hadde sex med 1 og/eller 3. Då hadde jeg vert mye mer happy i livet.

Samtidig så har jeg et par kinky fantasier, som blir for kinky til å gjøre med kjæreste/samboer. Då er det greit å ha FF, som ein kan gjøre sånne ting med. 

Problemet mitt, på den andre siden da. Som sagt, aldri var utro. Så jeg er ikke helt klar til å ha "2 jenter samtidig". Og jeg vil ikke greie å dele ei jente jeg virkelig elsker heller... 

 

 

TS: Kommer ann på. Om han syns det er "ok" ordning, så går det nok greit. Selv om det er fort gjort å bli forelsket i noen andre.
Da må dere lage regler. Ikke ha sex med same pers. mer enn 3 ganger. Eller kanskje ha sex kun med same pers, men ikke noe dating/kos?
Finn ut kva du er etter, diskuter med typen din. Om dere berre blir "i åpent forhold" uten å snakke om det, så er det slutt. 

LYkke til og si i fra hvordan det går/hva dere blir enig om.