Overtramp.. Det er så vemmelig.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Det jeg nå skal fortelle, er ikke lett. Men likevel kjenner jeg på at jeg trenger å få utløp for dette nå.

 

Da jeg var 12 år, ble jeg utsatt for et overtramp av min 5 år eldre bror. Jeg sto i stua, og han kom bak meg og 'gnidde' seg inntil meg. Det var veldig ubehagelig.

 

Vi er idag ikke så veldig gode venner, av diverse årsaker. Men jeg kjenner jeg er sint. Han var 17-18, og burde ha visst bedre, mener jeg. Jeg har ikke fått varige mén av dette, men sliter litt med enkelte tvangstanker.

 

For noen måneder siden var han, jeg og min søster hjemme aleine. Jeg skulle lage mat, og sto på kjøkkenet. Mellom benken og bordet er det liten plass, og plutselig kommer min bror og skal absolutt 'snike' seg forbi, hvorpå han 'gnir' seg mot meg igjen! Jeg snakker om at jeg kunne kjenne hans.. ja.

 

Dette er da ikke normalt? Jeg synes også dette var skikkelig ekkelt, og nå stoler jeg virkelig ikke på han. Han er snart 30 år! Hvorfor skulle han absolutt presse seg forbi meg?

 

Det er snart tid for familieselskap, og der vet jeg at han kommer til å være. Jeg gruer meg, og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han.

 

Jeg har kun fortalt min psykolog om den første hendelsen som skjedde da jeg var 12. Ellers vet ingen andre om dette. Jeg er ganske fortvilet, og føler meg litt skamfull. Har lyst til å fortelle det til mine foreldre, men vet jo at jeg kan risikere splittelse i familien. Og det ønsker jeg ikke!

 

Noen som har opplevd lignende? Har erfaringer, eller hjelp?

 

Ps. Jeg sammenligner selvsagt ikke det jeg har opplevd, med overgrep/voldtekt!

 

Anonymous poster hash: 43765...22d

[Civilix]

Slik du skriver det høres det ut som ekstrem overreagering fra din side, hva sier psykologen din? Er hun enig i alvoret?

 

Jeg kjenner brødre/søstere som er langt mer friske mot hverandre enn dette og fortsatt gode venner.

[BuffyAnneSummers]

Jeg tror du overreagerer. Det kan hende at det du følte da du var 12 var sånn du oppfatter det, men han var også større, kanskje litt truende og tankene klarer ofte å spille deg puss ,spesielt minnene våre, det er bevist at vi lager falske minner veldig lett så øyevitner f.eks er ikke så veldig pålitelige som man skulle tro. 

La oss si at han gjorde det med vilje da du var 12, det betyr fremdeles ikke at han fortsatt gjør det med vilje, det er lett å tolke hverdagslige ting til ett helt annet sted hvis man har den rette tankegangen. 

Syns du burde ta det opp med din bror. Kanskje han har en helt annen oppfatning av hva som har skjedd, og det kan kanskje hjelpe å få høre hans side av saken.

[€uropa]

Hvis det er noe som har skjedd to ganger på over 10 år, er det sikkert ikke noe han gjør for å være ubehagelig mot deg. Har du aldri prøvd å passere noen på trange plasser selv? Hvis man skal ha noe eller legge noe på et kjøkken, er det helt vanlig at man er komfortabel med å presse seg forbi familiemedlemmer istedenfor å holde avstand og vente på tur. Broren din opplevde det sikkert fullstendig forskjellig fra deg da han gjorde det. Nå husker han det kanskje ikke engang.

 

Jeg må være enig i at det høres ut som du overreagerer.