Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor øker utslippene fra veitrafikken

[Kalle K]

Lenken din dokumenterer ikke at det er overflateslitasje!

 

AtW

Hva med at du dokumenterer at det er hovedsaklig i dypere strukturer og ikke i overflaten siden du stadig påstår det udokumentert?

 

En påstand fra meg er at dette henger tildels sammen, kollaps i dypere lag vill gi brekkasje som øker slitasjen i overflaten. 

 

En personlig observasjon er vegen til den lokale søppelplassen her hvor både hjulspor og asfalt slitasje alltid har vært mye større i kjørefeltet til enn fra.

[Sturle S]

Lenken din dokumenterer ikke at det er overflateslitasje!

 

Nei, eg veit. Eg leitte etter ei anna lenkje eg har ein stad, til ein PDF frå langt attende. Trur det var ei diplomoppgåve frå NTH. Sovidt eg hugsar konkluderte den med ein eksponent på 3,5 med visse atterhald. Den totale vegslitasjen er avhengig av fundamentet vegen er bygd på. Ein solid bygd veg, som typiske europeiske motorvegar der asfalten ligg på tjukke betongplater som fordeler vekta utover eit tjukt lag med stein og pukk under, toler høg aksellast før fundamentet under vert påverka i det heile. Det er nesten berre asfaltslitasje å snakke om. Såg litt etter konkrete tal for dei òg, utan å finne noko i farten.

[ATWindsor]

 

Lenken din dokumenterer ikke at det er overflateslitasje!

 

AtW

Hva med at du dokumenterer at det er hovedsaklig i dypere strukturer og ikke i overflaten siden du stadig påstår det udokumentert?

 

En påstand fra meg er at dette henger tildels sammen, kollaps i dypere lag vill gi brekkasje som øker slitasjen i overflaten. 

 

En personlig observasjon er vegen til den lokale søppelplassen her hvor både hjulspor og asfalt slitasje alltid har vært mye større i kjørefeltet til enn fra.

 

 

Se side 9 i denne presentasjonen fra SVV.

 

http://www.geir.be/Aksellast%20etc%2005092011.pdf

 

Jeg har ikke sagt det ikke henger sammen i det hele tatt, jeg spør om denne faktoren virkelig gjelder for overflateslitasjen.

 

Hjulspor er vel forøvrig ikke hovedsaklig pga overfalteslitasje?

 

AtW

[Kalle K]

 

 

Lenken din dokumenterer ikke at det er overflateslitasje!

 

AtW

Hva med at du dokumenterer at det er hovedsaklig i dypere strukturer og ikke i overflaten siden du stadig påstår det udokumentert?

 

En påstand fra meg er at dette henger tildels sammen, kollaps i dypere lag vill gi brekkasje som øker slitasjen i overflaten. 

 

En personlig observasjon er vegen til den lokale søppelplassen her hvor både hjulspor og asfalt slitasje alltid har vært mye større i kjørefel

 

Hjulspor er vel forøvrig ikke hovedsaklig pga overfalteslitasje?

 

AtW

 

 

Mulig det var dårlig formulert fra meg. Påstanden min var nettopp det at tunge kjøretøy gir kollaps i underlaget, som igjen gir hjulspor og øket brekkasje. Dette igjen akselererer slitasjen på asfalten.

[Gjest Bruker-245639]

 

Hvor mye mer slippes ut fordi en sitter i stadig lenger kø? Spesielt på Nord-Jæren der en helt bevisst har bygget ned veikapasiteten er dette et relevant spørsmål.

 

Tenker du at køer forsvinner av større veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

AtW

 

Tenker du at køer forsvinner av å redusere allerede eksisterende veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

[ATWindsor]

 

 

Hvor mye mer slippes ut fordi en sitter i stadig lenger kø? Spesielt på Nord-Jæren der en helt bevisst har bygget ned veikapasiteten er dette et relevant spørsmål.

 

Tenker du at køer forsvinner av større veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

AtW

 

Tenker du at køer forsvinner av å redusere allerede eksisterende veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

 

Nei, køene forsvinner stort sett ikke, men folk går over til litt mer hensiktsmessige transporformer for en by.

 

AtW

[Simen1]

Lurer på hvilke andre politiske områder som opererer etter samme logikk?

- Boligmangel? Da er vel løsningen å strupe nybyggingen så folk kan bo litt mer kollektivt og tettere?

- For mange dør i helsekø? Da er vel løsningen å strupe budsjettene så sykehusene lærer seg å jobbe mer effektivt?

- osv.

Endret 14. august 2016 av Simen1

[Gjest Bruker-245639]

 

 

 

Hvor mye mer slippes ut fordi en sitter i stadig lenger kø? Spesielt på Nord-Jæren der en helt bevisst har bygget ned veikapasiteten er dette et relevant spørsmål.

 

Tenker du at køer forsvinner av større veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

AtW

 

Tenker du at køer forsvinner av å redusere allerede eksisterende veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

 

Nei, køene forsvinner stort sett ikke, men folk går over til litt mer hensiktsmessige transporformer for en by.

 

AtW

 

Så, da er vi enige om at å fjerne allerede eksisterende kapasitet i veinettet ikke er en god idè? Når det gjelder siste ledd i setningen din så er det kanskje smart å bygge både byen og den alternative transporten før en forventer at folk bytter transportmiddel?

[ATWindsor]

 

 

 

 

Hvor mye mer slippes ut fordi en sitter i stadig lenger kø? Spesielt på Nord-Jæren der en helt bevisst har bygget ned veikapasiteten er dette et relevant spørsmål.

 

Tenker du at køer forsvinner av større veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

AtW

 

Tenker du at køer forsvinner av å redusere allerede eksisterende veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

 

Nei, køene forsvinner stort sett ikke, men folk går over til litt mer hensiktsmessige transporformer for en by.

 

AtW

 

Så, da er vi enige om at å fjerne allerede eksisterende kapasitet i veinettet ikke er en god idè? Når det gjelder siste ledd i setningen din så er det kanskje smart å bygge både byen og den alternative transporten før en forventer at folk bytter transportmiddel?

 

 

Hva får deg til å tro det? Mitt utsagn om at det er "mer hensiktsmessig" at det ikke er så mye veikapasitet? Hvorvidt å fjerne eller ikke er en god ide er avhengig av situasjonen. Essensen er at forskningen ikke underbygger den forenklede forestillingen om at mere vei er saliggjørende og fører til mindre kø.

 

AtW

[Knut Bråtane]

Slutt å kaste bort offentlige midler på elbiler. Det er mye bedre å bruke pengene på kollektivtrafikken. Gratis buss og bane bør kunne bidra til å redusere biltrafikken betydelig.

 

Ja, men det er ikke nok. Innen 2050 bør vi ha redusert fossil energibruk med 80-90%. Da nytter det ikke bare å satse på kollektivtrafikk.

[Kalle K]

 

Eneste stedet jeg kjenner til som har klart å bygge seg ut av trafikkproblemer er den nye hovedstaden i Myanmar https://no.wikipedia.org/wiki/Naypyidaw

 

Løsningen ser dermed ut til å være:

• Bygg en by fra grunnen som er beregnet for mye mer mennesker enn de du klarer å få til å bosette seg.
• Bygg veier som har kapasitet til mye mer enn byen trenger selv fullt befolket.
• Krev bompenger så høye at mesteparten av befolkningen ikke kan betale dem.

For å bli litt mer seriøs så tror jeg at det i alle byer av en viss størrelse, spesielt de med befolkningsvekst så kan mann ikke bygge seg ut av trafikkproblemer. Historien har sånn jeg ser det bevist at øket kapasitet spises raskt opp av tilflytting, ny næringsaktivitet og endrede vaner hos folk.

 

Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det blir en rundgang  som ikke stopper. Problemet er sånn jeg ser det at større byer mangler det ledige arealet som trengs dersom transport skal skje hovedsaklig med personbil. For meg sier det at kollektive løsninger er det eneste som kan løse trafikkproblemene i lengden.

 

Når det er sagt blir det like dumt å si nei til nye veier av rent prinsipp, da det finnes flaskehalser og ulykkesstrekninger som bør fjernes

[Knut Bråtane]

Jeg ønsker bare en mer nyansert debatt.

 

Hva er problemet med å bruke LPG idag? Jeg leste noe om veibruksavgift, er den innført slike at LPG blir for dyrt?

Jeg er enig i at som en mellomløsning er LPG en god erstatning for bensin og diesel, spesielt i større byer.

[aasATuio]

 

Jeg ønsker bare en mer nyansert debatt.

 

Hva er problemet med å bruke LPG idag? Jeg leste noe om veibruksavgift, er den innført slike at LPG blir for dyrt?

Jeg er enig i at som en mellomløsning er LPG en god erstatning for bensin og diesel, spesielt i større byer.

Såvidt eg forstår er hovudproblemet med propan at billeg propan er det ikkje nok av til at det kan fungere som erstatning for bensin og diesel. Metan er det mest av, det er billegast, og metan er det også mest av i biogass. For bruk i bil er det ei ulempe med metan at gasstanken er større enn for propan. Med flytande metan kan vi ha nesten like liten tank som for propan, men flytande metan er så kald at det lett blir dyrt å handtere han.

[magne.moe]

 

 

 

Hvor mye mer slippes ut fordi en sitter i stadig lenger kø? Spesielt på Nord-Jæren der en helt bevisst har bygget ned veikapasiteten er dette et relevant spørsmål.

 

Tenker du at køer forsvinner av større veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

AtW

 

Tenker du at køer forsvinner av å redusere allerede eksisterende veikapasitet? Generelt viser det seg at det fungerer dårlig.

 

 

Nei, køene forsvinner stort sett ikke, men folk går over til litt mer hensiktsmessige transporformer for en by.

 

AtW

Ja det vil virke, over tid da handel og arbeidsplasser vil flytte ut til nabo kommuner.

Se hvor mye av handlen som er flyttet ut av Oslo.

 

Nord Jæren er heller ikke en by, Stavanger er ikke en storby,

I begge tilfeller er det til stor grad et konstruert problem, Stavanger som legger all næring et sted og så ikke bygger ut transport.

Hva med å spre kontorene litt utover.

[knutinh]

Lurer på hvilke andre politiske områder som opererer etter samme logikk?

- Boligmangel? Da er vel løsningen å strupe nybyggingen så folk kan bo litt mer kollektivt og tettere?

- For mange dør i helsekø? Da er vel løsningen å strupe budsjettene så sykehusene lærer seg å jobbe mer effektivt?

- osv.

Gode poeng.

 

Folk kjører (selvsagt) bil fordi det gjør livet deres bedre. Det gjør at de kan ta seg en bedre (betalt) jobb, se mer til familien, dra på hyttetur på fredag ettermiddag, kjøre bort hageavfall og en drøss av andre ting som vi verdsetter. Hvis folks "transportbehov" har gått opp fra 4km til 40km over noen ti-år så betyr vel det at bilen har gjort det mulig å sende barn på fotballtrening, la mor ha full jobb, og mye annet som gjør at Norge i dag nyter mye velstand.

 

Enkelte later til å ignorere dette når de framstiller bilisme som et onde som må stagges.

 

Bilisme har (selvsagt) også ulemper, bl.a. forurensning, areal-beslag, skader/dødsfall m.m.

 

Spørsmålet er hvordan samfunnet skal veie disse to opp mot hverandre. I tilfelle helse så har vi en "sosialistisk" prosess, hvor man får behandling ut fra et vurdert behov, begrenset av samfunnets villighet/evne til å betale for totalt helsestell. I tilfelle bilisme så har vi en mer usosial prosess, hvor de som har mer penger kan kjøpe sikrere biler, fylle tanken og kjøre på offentlige veier. Jeg tror at det er rett strategi - avgifter synliggjør bilens ulemper men overlater til brukeren å veie det opp mot fordeler.

 

Det offentlige sponser i stor grad det å få barn. Hva gjelder CO2-ekvivalenter er det neppe "miljøvennlig". Det er fritt fram å holde 20 hunder i huset. Igjen, en tvilsom aktivitet om man er bekymret for CO2. Norsk (rødt) kjøttproduksjon er massivt sponset. Hvis samfunnet _virkelig_ brydde seg om CO2 og miljøet så ville man rimeligvis ha tilstrebet en (avgifts-) politikk som "straffet" ethvert utslipp jevnt. Jeg ser ingen som tar til orde for en slik politikk, følgelig er det fristende å spekulere at mange - miljøvernministre, miljøpartier og en rekke forumdebattanter egentlig ikke bryr seg så mye om miljøet men gjerne vil ha en symbolpolitikk som gjør at de føler seg bedre.

 

-k

Endret 15. august 2016 av knutinh

[knutinh]

Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det blir en rundgang  som ikke stopper. Problemet er sånn jeg ser det at større byer mangler det ledige arealet som trengs dersom transport skal skje hovedsaklig med personbil. For meg sier det at kollektive løsninger er det eneste som kan løse trafikkproblemene i lengden.

 

Når det er sagt blir det like dumt å si nei til nye veier av rent prinsipp, da det finnes flaskehalser og ulykkesstrekninger som bør fjernes

Det er opplagt vanskelig å bygge en "velfungerende" storby hvor store deler av befolkningen kan komme seg fra vilkårlige punkt A til punkt B i 60-80 km/t uten urimelig kost.

 

Det betyr ikke nødvendigvis at vi bør gi opp. Det er uten tvil vanskelig å finne behandling for kreft-pasienter, men jeg synes at det er en fornuftig ting å bruke hoder og ressurser til.

 

http://www.hegnar.no/Nyheter/Motor/2013/11/Verre-rush-i-Oslo-enn-i-London.-Roma-og-Paris

 

Hvor mange prosent av vei-arealet vil du si er brukt i bildet over? Hvor mye mer kapasitet kunne vi i prinsippet ha fått uten å legge en kvadratmeter til med asfalt, men utnytte den vi har optimalt? Jeg anslår løselig arealbruken i den ene retningen til å være godt under 50%, og i den andre retningen nært 0%. Altså kunne vi (gitt en hel del ikke-eksisterende teknologi) potensielt ha 4-doblet kapasiteten uten å bygge mer vei. Veikanten inneholder veiskulder og gress som ikke brukes til mye i dag. Hvis vi bygde "avlastingsvei" i dette området (vei til lav kost som egnet seg for kjøring i inntil 30 km/t) så kunne vi kanskje øke den viktige rushtids-kapasiteten med 1.5x.

 

Hvis vi (uten betydelig plunder for brukerne) greide å pense halvparten av bilistene inn i andre biler vha Uber sammen med avgifts-lette/fordeler (2+ felt) og lignende så er det en faktor på 2 til.

 

Det er en total faktor på 12x kapasitet for "bilreisende". Uten store og areal-krevende utbygginger, men flikking på eksisterende veier, utstrakt bruk av EDB-teknologi og minste-krav til teknologi i alle biler på veien. Altså en 12-dobling i bilnytten som gjør at vi kan bytte jobb, at barna får se far, at mor slipper å være hjemmeværende, etc.

 

6-dobling av antall biler på veien ville dog i seg selv gi mer utslipp. Kompensert i ukjent grad av et krav om at bare biler solgt etter 2016 ville slippe inn på veien. Hvis man først skal gjøre noe så radikalt så er jeg ikke helt fremmed for (nært) 0-utslipps-krav i storbyer. Det forutsettes da at politikken gjøres kjent god tid i forveien (slik at vi forbrukere kan planlegge), og at det finnes gode alternative ruter utenfor byen for gjennomfartstrafikk.

 

Forøvrig tror jeg ikke at det er noe enten-eller med bil kontra kollektiv (i by). Jeg benytter meg mer enn gjerne av f.eks t-bane til jobb. Det fordrer dog at det kommer et tilbud som jeg oppfatter som akseptabelt. Jeg kunne gjerne ha brukt de pengene jeg i dag bruker på bil #2 (altså en god del) på en kollektiv-tjeneste som jeg oppfattet som akseptabel, men i dag vil det ta alt for lang tid å komme seg på jobb, levere/hente barn og legge inn nok slakke til å rekke absolutte deadlines gitt variabel reisetid.

 

Gjennomfartsårer er et helt annet problem enn innfartsårene til storbyen og følgelig er antagelig gode løsninger vesensforskjellig. Lokalforurensning på Dovre er neppe veldig problematisk. "Rushet" er mye mer jevnt fordelt (og bilistene har større fleksibilitet til å velge kjøretid når det er bedre plass)

 

-k

Endret 15. august 2016 av knutinh

[ATWindsor]

Lurer på hvilke andre politiske områder som opererer etter samme logikk?

- Boligmangel? Da er vel løsningen å strupe nybyggingen så folk kan bo litt mer kollektivt og tettere?

- For mange dør i helsekø? Da er vel løsningen å strupe budsjettene så sykehusene lærer seg å jobbe mer effektivt?

- osv.

 

Dette er ikke politikk, det er fag. Det forskes på trafikkavvikling, og erfaringen viser at kapasiteten brukes opp, om man ikke komisk overdimensjonerer.

 

Og både boliger og helse operer delvis etter samme prinsipp, man gir ikke ubegrenset helsepleie, og man gir ikke folk ubegrenset store hus kostnadsfritt.

 

AtW

[ATWindsor]

 

Lurer på hvilke andre politiske områder som opererer etter samme logikk?

- Boligmangel? Da er vel løsningen å strupe nybyggingen så folk kan bo litt mer kollektivt og tettere?

- For mange dør i helsekø? Da er vel løsningen å strupe budsjettene så sykehusene lærer seg å jobbe mer effektivt?

- osv.

Gode poeng.

 

Folk kjører (selvsagt) bil fordi det gjør livet deres bedre. Det gjør at de kan ta seg en bedre (betalt) jobb, se mer til familien, dra på hyttetur på fredag ettermiddag, kjøre bort hageavfall og en drøss av andre ting som vi verdsetter. Hvis folks "transportbehov" har gått opp fra 4km til 40km over noen ti-år så betyr vel det at bilen har gjort det mulig å sende barn på fotballtrening, la mor ha full jobb, og mye annet som gjør at Norge i dag nyter mye velstand.

 

Ja, folk kjører bil fordi de oppfatter det som mer praktisk, er det noen dekning for at de får se mer av familien dog? Bruker folk mindre av tiden sin på transport nå enn før? Var det umulig å ha mor i jobb før? Mye av fordelene tas ut i ting som fra et totalsamfunnsperspektiv ikke er så hensiktsmessig (slipp å kjøre bil med andre, bo langt unna jobb osv)

 

 

AtW

Endret 15. august 2016 av ATWindsor

[knutinh]

Ja, folk kjører bil fordi de oppfatter det som mer praktisk, er det noen dekning for at de får se mer av familien dog?

Jeg ser betydelig mer av familien min nå enn når jeg kjørte buss + t-bane til jobb.

 

Det kan godt tenkes at andre henter ut denne gevinsten i form av mer tid på jobb eller mer trening eller noe annet fint. Det er mitt distinkte inntrykk at min omgangskrets kjøper bil (evt bil #2) motvillig, og primært motivert av det å kunne hente/levere barn og være hjemme en time mer hver dag uten å måtte bo i dyr/trang sentrumsleilighet eller ta til takke med en mindre interessant/dårligere betalt jobb.

 

Poenget er at den tiden du sitter i en bil eller buss på vei til jobb stort sett er et "onde" for folk, og gitt valget ville de fleste ha brukt tida på noe annet.

Bruker folk mindre av tiden sin på transport nå enn før?

Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Farfaren min rodde til sagbruket, jobbet en lang arbeidsdag med monotont, farlig arbeid for lav lønn og rodde hjem igjen. Jeg ser ingen grunn til å være romantisk rundt det livet.

 

Det er betydelig enklere å svare på hvorvidt folk ville ha brukt mer av tiden sin på transport om alle måtte over på kollektiv i dag. Svaret på det er "ja". Over tid så ville nok folk ha tilpasset seg (flyttet nærmere jobb, blitt hjemmeværende, etc) til et nytt likevektsnivå mellom fordeler og ulemper ved mobilitet.

 

Det virker rimelig å anta at siden bilen har blitt omfavnet av så mange så er friheten som bilen har kjøpt oss noe ønsket. Hvis samfunnet tar fra oss denne friheten så ville det gå ut over total lykke i samfunnet, og høyst sannsynlig produktiviteten vår.

Var det umulig å ha mor i jobb før?

Om det ikke var umulig så var det definitivt mindre vanlig. Det skyldes selvsagt både kultur, tilgjengelighet på barnehage/SFO, fleksibilitet i arbeidslivet, foreldrepermisjon m.m.

 

Man kan gjerne mene at det å få barn innebærer at en av foreldrene (ikke nødvendigvis mor) må være hjemmeværende de første 6 årene, slik at den andre foreldren kan vente på bussen for å komme til og fra jobb. Jeg synes på noen måter at det er "for lett" å ha barn i Norge, dvs at staten tar urimelig mye av kostnadene (det er forøvrig på ingen måte "lett").

Mye av fordelene tas ut i ting som fra et totalsamfunnsperspektiv ikke er så hensiktsmessig (slipp å kjøre bil med andre, bo langt unna jobb osv)

Jeg tror at ved å ta på oss "totalsamfunnsperspektiv"-briller så går vi glipp av at samfunnet utgjøres av individer, og disse vil gjerne være lykkelige. Hva som gjør meg og deg lykkelig er sikkert individuelt, men jeg har troen på å (i stor grad) gi folk friheten til å finne sin egen lykke.

 

Hvis det gjør noen lykkelig å ikle seg My Little Pony-effekter og leke rodeo med likesinnede så synes jeg at de skal gjøre akkurat det. Selv om jeg synes at akkurat det framstår som underlig så setter jeg stor pris på et samfunn som primært legger til rette for at folk skal finne sin egen lykke.

 

-k

Endret 15. august 2016 av knutinh

[ATWindsor]

 

Ja, folk kjører bil fordi de oppfatter det som mer praktisk, er det noen dekning for at de får se mer av familien dog?

Jeg ser betydelig mer av familien min nå enn når jeg kjørte buss + t-bane til jobb.

 

Det kan godt tenkes at andre henter ut denne gevinsten i form av mer tid på jobb eller mer trening eller noe annet fint. Det er mitt distinkte inntrykk at min omgangskrets kjøper bil (evt bil #2) motvillig, og primært motivert av det å kunne hente/levere barn og være hjemme en time mer hver dag uten å måtte bo i dyr/trang sentrumsleilighet eller ta til takke med en mindre interessant/dårligere betalt jobb.

 

Poenget er at den tiden du sitter i en bil eller buss på vei til jobb stort sett er et "onde" for folk, og gitt valget ville de fleste ha brukt tida på noe annet.

Bruker folk mindre av tiden sin på transport nå enn før?

Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Farfaren min rodde til sagbruket, jobbet en lang arbeidsdag med monotont, farlig arbeid for lav lønn og rodde hjem igjen. Jeg ser ingen grunn til å være romantisk rundt det livet.

 

Det er betydelig enklere å svare på hvorvidt folk ville ha brukt mer av tiden sin på transport om alle måtte over på kollektiv i dag. Svaret på det er "ja". Over tid så ville nok folk ha tilpasset seg (flyttet nærmere jobb, blitt hjemmeværende, etc) til et nytt likevektsnivå mellom fordeler og ulemper ved mobilitet.

 

Det virker rimelig å anta at siden bilen har blitt omfavnet av så mange så er friheten som bilen har kjøpt oss noe ønsket. Hvis samfunnet tar fra oss denne friheten så ville det gå ut over total lykke i samfunnet, og høyst sannsynlig produktiviteten vår.

Var det umulig å ha mor i jobb før?

Om det ikke var umulig så var det definitivt mindre vanlig. Det skyldes selvsagt både kultur, tilgjengelighet på barnehage/SFO, fleksibilitet i arbeidslivet, foreldrepermisjon m.m.

 

Man kan gjerne mene at det å få barn innebærer at en av foreldrene (ikke nødvendigvis mor) må være hjemmeværende de første 6 årene, slik at den andre foreldren kan vente på bussen for å komme til og fra jobb. Jeg synes på noen måter at det er "for lett" å ha barn i Norge, dvs at staten tar urimelig mye av kostnadene (det er forøvrig på ingen måte "lett").

Mye av fordelene tas ut i ting som fra et totalsamfunnsperspektiv ikke er så hensiktsmessig (slipp å kjøre bil med andre, bo langt unna jobb osv)

Jeg tror at ved å ta på oss "totalsamfunnsperspektiv"-briller så går vi glipp av at samfunnet utgjøres av individer, og disse vil gjerne være lykkelige. Hva som gjør meg og deg lykkelig er sikkert individuelt, men jeg har troen på å (i stor grad) gi folk friheten til å finne sin egen lykke.

 

Hvis det gjør noen lykkelig å ikle seg My Little Pony-effekter og leke rodeo med likesinnede så synes jeg at de skal gjøre akkurat det. Selv om jeg synes at akkurat det framstår som underlig så setter jeg stor pris på et samfunn som primært legger til rette for at folk skal finne sin egen lykke.

 

-k

 

 

Din N=1-historie er forsåvidt interessant nok, men jeg er mer opptatt av et samfunnsperspektiv, såvidt meg bekjent har det vært en trend i byer med stor grad av bilbasert transport at folk bruker stadig mer av sin tid på å kjøre til og fra jobb.

 

At alle flytter over i dag er ikke realistisk, det er det nye likevektspunktet som er interessant, og der er det mye som tyder på at i byer er det mer hensiktsmessig for borgerene med en mere kollektivtilpasset stil.

 

Hvordan mener du bil skiller seg fra andre "tragedy of the commons"-scenario? Det er ingen automatikk i at fordi folk velger det som virker best for de, så er totaliten til alle beste.

 

Ingen foreslår at mor skal være hjemme i 6 år.

 

Hva legger du i å "gi folk friheten til å finne sin egen lykke", og hvorfor er store veier noe som gir folk mere "frihet til å finne sin egen lykke", enn godt kollektivtilbud og gode muligheter til sykling? Ingen snakker om å forby biler. Det er snakk om hvor mye ressurser man bruker på å bygge ut veier og legge til rette for biler. "friheten til å finne sin egen lykke", virker usedvanlig vagt som kriterium for hvor mange veier man skal bygge ut, ihvertfall uten litt mere påbygd argumentasjon.

 

AtW