Søndag fikk skottene all kraft fra vind

[Redaksjonen.]

Ny fornybarrekord.

Søndag fikk skottene all kraft fra vind

[Lynxman]

Wow! Ikke verst.

[John Tangerås]

 

Det går den riktige veien!

[Proton1]

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

[Sturle S]

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

 

Det er imponerande med utgangspunkt i at Skottland var 100% forsynt med kolkraft for få tiår sidan. Det er nok ein demonstrasjon av at verda er på full fart over til fornybar energi.

 

Noreg og Island er spesielle med billig straum og mykje kraftkrevjande industri som går heile døgeret året rundt. Det har ikkje Skottland, og heller ikkje dei fleste andre land som har basert seg på fossil kraftforsyning.

 

Noreg er kanskje forsynt med 98% fornybar kraft, men energiforbruket totalt inneheld likevel mykje fossil energi. Difor er det viktig å få vegtransport, oljeplattformar og anna som lett let seg forsyne av fornybar kraft over på straum. Då treng vi òg meir fornybar kraftforsyning her i landet.

[Nalenu]

 

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

Noreg er kanskje forsynt med 98% fornybar kraft, men energiforbruket totalt inneheld likevel mykje fossil energi. Difor er det viktig å få vegtransport, oljeplattformar og anna som lett let seg forsyne av fornybar kraft over på straum. Då treng vi òg meir fornybar kraftforsyning her i landet.

 

 

Du veit hva de gjør med gassen vi ikke bruker på å produsere strøm på plattformer? Det blir sendt til europa og blir brent der til oppvarming og strøm. Man får et netto tap på omformere og kabler, for å sende den gassen man ellers ville ha brukt til å lage strøm på installasjonen. Så med din tankegang vil du bruke fornybar energi så vi kan sende mer gass ned til Europa. Der det blir utslipp av det uansett. 

 

Gevinsten er hvor? 

[Sturle S]

Du veit hva de gjør med gassen vi ikke bruker på å produsere strøm på plattformer? Det blir sendt til europa og blir brent der til oppvarming og strøm. Man får et netto tap på omformere og kabler, for å sende den gassen man ellers ville ha brukt til å lage strøm på installasjonen. Så med din tankegang vil du bruke fornybar energi så vi kan sende mer gass ned til Europa. Der det blir utslipp av det uansett. 

 

Gevinsten er hvor? 

 

Ein kombinertsyklus gassturbin i eit gasskraftverk på kontinentet har typisk minst 50-60% betre verknadsgrad enn ein liten singelsyklus gassturbin på ein oljeplattform. Der har du gevinsten. På oljeplattformar er gass billig og plass dyrt, so dei går for den mest kompakte løysinga. Det er vanleg at varmekraftverk på kontinentet leverer fjernvarme i tillegg, og der har du ein ekstrabonus.

 

På somme felt der gassproduksjonen er for liten, vert straumen generert av dieselaggregat. Oljen vert pumpa opp, frakta til land for raffinering, diesel frakta attende til plattformen og brent i eit lite effektivt dieselaggregat. Gevinsten med landbasert kraft skulle då vere endå meir opplagt.

[magne.moe]

 

Du veit hva de gjør med gassen vi ikke bruker på å produsere strøm på plattformer? Det blir sendt til europa og blir brent der til oppvarming og strøm. Man får et netto tap på omformere og kabler, for å sende den gassen man ellers ville ha brukt til å lage strøm på installasjonen. Så med din tankegang vil du bruke fornybar energi så vi kan sende mer gass ned til Europa. Der det blir utslipp av det uansett. 

 

Gevinsten er hvor? 

 

Ein kombinertsyklus gassturbin i eit gasskraftverk på kontinentet har typisk minst 50-60% betre verknadsgrad enn ein liten singelsyklus gassturbin på ein oljeplattform. Der har du gevinsten. På oljeplattformar er gass billig og plass dyrt, so dei går for den mest kompakte løysinga. Det er vanleg at varmekraftverk på kontinentet leverer fjernvarme i tillegg, og der har du ein ekstrabonus.

 

På somme felt der gassproduksjonen er for liten, vert straumen generert av dieselaggregat. Oljen vert pumpa opp, frakta til land for raffinering, diesel frakta attende til plattformen og brent i eit lite effektivt dieselaggregat. Gevinsten med landbasert kraft skulle då vere endå meir opplagt.

Ingen problem å ha dobbelt syklus på oljeplattformer, "problemet" er at så mye av energi forbruket er oppvarming under prosessering at du kan like godt bruke varmen direkte, Et landbasert kraftverk har problemer med å bli kvitt restvarmen dersom de ikke ligger rett ved industri som kan bruke den.

 

Vet at Gjøa kan utvides til kombinert syklus og to turbiner men siden landkraft er et politisk krav er dette ikke installert, det er plass for det og inkludert på noen modeller.

Dampturbin leddet tar kun halve plassen til en av gassturbinene, ja det er sikkert suboptimalisert men de trenger som sagt masse varme også.

 

Nei det er en annen årsak, politikeren har vedtatt det håper det er fordi de ikke har peiling. Ja det er klart at om mye av strømmen i norge går til nordsjøen går kraftprisene kraftig opp og staten kan sope inn på kraftsalg, avgifter og moms.

[Sturle S]

Ingen problem å ha dobbelt syklus på oljeplattformer, "problemet" er at så mye av energi forbruket er oppvarming under prosessering at du kan like godt bruke varmen direkte,

Kor mykje varme trengst eigentleg til denne prosesseringa? Temperaturen i ein oljebrønn kan vere opp mot 200 °C. Høg temperatur og trykk er årsaka til at det vart danna olje der i utgangspunktet. Skal du ha høgare temperatur, er det ikkje lenger nok med spillvarme frå ein gassturbin, då må du varme direkte. Eg reknar med at oljen ikkje skal ha veldig høg temperatur vidare inn i røyrleidningane mot land, so mykje av denne varmen kan attvinnast.

 

Et landbasert kraftverk har problemer med å bli kvitt restvarmen dersom de ikke ligger rett ved industri som kan bruke den.

I Europa er det vanleg at kraftverk er knytt til fjernvarmenettet og leverer overskotsvarme til det, eller til lokale drivhus eller liknande. Alle gasskraftverka i Danmark leverer varme til fjernvarmenettet. Eg har ikkje oversikt over alle land i Europa, men koproduksjon av fjernvarme er vanlegare enn å ikkje gjere det.

 

Nei det er en annen årsak, politikeren har vedtatt det håper det er fordi de ikke har peiling. Ja det er klart at om mye av strømmen i norge går til nordsjøen går kraftprisene kraftig opp og staten kan sope inn på kraftsalg, avgifter og moms.

Gyda brukte over 1,3 millionar liter diesel i 2013 på drift av diesel-aggregat for å generere straum til pumper som pumpar ned vatn til trykkstøtte i brønnen. I søknadane deira om utslepp er det ikkje nemnt noko om at dei brukar spillvarme frå aggregatet til prosessvarme, og dei slår det av nokre månader i året etter å ha opparbeid nok trykk for ei stund. Eg mistenkjer at prosesseringa pågår likevel, og at gassturbinane som alltid går produserer meir enn nok varme til det. Politikarane vedtek ikkje dette i eit vakuum, og oljedirektoratet er ikkje heilt vekkreist.

 

CO2-utslepp knytt til energiforbruk i Noreg var 8,8 millionar tonn pr innbyggjar i 2014. Det er 24% meir enn Storbritannia. Noreg kan ikkje late som om vi er gode berre fordi vi har mest vasskraft, for det er vi ikkje. Dei fleste andre europeiske land har mykje lågare utslepp pr innbyggjar enn det Noreg har. For å få ned desse utsleppa må vi elektrifisere mest mogeleg med fornybar energi, og byggje ut meir av dei enorme fornybare energireservane vi har i form av vindkraft, bølgjekraft, osv.

Endret 13. august 2016 av Sturle S

[magne.moe]

 

Ingen problem å ha dobbelt syklus på oljeplattformer, "problemet" er at så mye av energi forbruket er oppvarming under prosessering at du kan like godt bruke varmen direkte,

Kor mykje varme trengst eigentleg til denne prosesseringa? Temperaturen i ein oljebrønn kan vere opp mot 200 °C. Høg temperatur og trykk er årsaka til at det vart danna olje der i utgangspunktet. Skal du ha høgare temperatur, er det ikkje lenger nok med spillvarme frå ein gassturbin, då må du varme direkte. Eg reknar med at oljen ikkje skal ha veldig høg temperatur vidare inn i røyrleidningane mot land, so mykje av denne varmen kan attvinnast.

 

Et landbasert kraftverk har problemer med å bli kvitt restvarmen dersom de ikke ligger rett ved industri som kan bruke den.

I Europa er det vanleg at kraftverk er knytt til fjernvarmenettet og leverer overskotsvarme til det, eller til lokale drivhus eller liknande. Alle gasskraftverka i Danmark leverer varme til fjernvarmenettet. Eg har ikkje oversikt over alle land i Europa, men koproduksjon av fjernvarme er vanlegare enn å ikkje gjere det.

 

Nei det er en annen årsak, politikeren har vedtatt det håper det er fordi de ikke har peiling. Ja det er klart at om mye av strømmen i norge går til nordsjøen går kraftprisene kraftig opp og staten kan sope inn på kraftsalg, avgifter og moms.

Gyda brukte over 1,3 millionar liter diesel i 2013 på drift av diesel-aggregat for å generere straum til pumper som pumpar ned vatn til trykkstøtte i brønnen. I søknadane deira om utslepp er det ikkje nemnt noko om at dei brukar spillvarme frå aggregatet til prosessvarme, og dei slår det av nokre månader i året etter å ha opparbeid nok trykk for ei stund. Eg mistenkjer at prosesseringa pågår likevel, og at gassturbinane som alltid går produserer meir enn nok varme til det. Politikarane vedtek ikkje dette i eit vakuum, og oljedirektoratet er ikkje heilt vekkreist.

 

CO2-utslepp knytt til energiforbruk i Noreg var 8,8 millionar tonn pr innbyggjar i 2014. Det er 24% meir enn Storbritannia. Noreg kan ikkje late som om vi er gode berre fordi vi har mest vasskraft, for det er vi ikkje. Dei fleste andre europeiske land har mykje lågare utslepp pr innbyggjar enn det Noreg har. For å få ned desse utsleppa må vi elektrifisere mest mogeleg med fornybar energi, og byggje ut meir av dei enorme fornybare energireservane vi har i form av vindkraft, bølgjekraft, osv.

 

Jeg vet ikke akkurat, min jobb vedrørende Gjøa var å trekke ut 3d modeller av enkelte systemer for bruk i opplæring, men det er veldig mye varmevekslere i systemet. Du må skille olje gas og vann det er det primære, dette fungerer bedre om du har varme, Gjøa har også et problem med voks. 

 

Et landbasert kraftverk vil ikke får utnyttet restvarmen om sommeren, sommeren er lenger i mellom Europa en i Norge. Dvs den tiden du ikke trenger oppvarming, Unntaket er industri som kan bruke den. 

 

Gyda er en gammel plattform som kjører siden den gir ut mer olje en den koster og drive. Den vil bli stengt i 2018. 

La oss fokusere på nyere enheter, ja jeg kan se at landstrøm er en god ide for mindre felt nær land eller til og med på land.

Men all kraftutbygningen på vestlandet inklusive det søte luftspennet over Hardangerfjorden er for å gi nok strøm til nordsjøen. 

 

Jeg har før sagt at Norge bør flytte sin kraftkrevende industri til Kina. Masse strøm vi kan selge til EU for CO2 kvoter, hva som skjer i Kina er lirevant i co2 regnskapet vårt siden det ikke beregnes.  

Vi kan også trekke en sjøkabel til Polen for å importere Polsk kullkraft, det vil heller ikke påvirke vårt budsjett og Polen har unntak siden de er fattige. Alle vinner

Atomkraft er en annen løsning, nei Norge er for lite og å kjøpe fra Frankrike er feigt selv om det gir mening siden plattformene har konstant forbruk ulikt byer.

 

På den andre siden bør Norge satse mer på vindkraft siden det virker veldig godt sammen med vannkraft, om det blåser lite er det bare å bruke mer av magasinene, dager det blåser godt så sparer du dem.

Det store problemet med vindkraft er at det er ustabilt, du får ikke strøm om det ikke blåser, vannkraft er perfekt her siden du kan lagre det du ikke bruker innenfor grenser og det er raskt å skru av og på. 

 

 

Endret 13. august 2016 av magne.moe

[hean]

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

 

At du ikke er imponert over noe slikt sier vel litt om grunnlaget du har for å vurdere prestasjonen som er gjort...

[Sturle S]

Et landbasert kraftverk vil ikke får utnyttet restvarmen om sommeren, sommeren er lenger i mellom Europa en i Norge. Dvs den tiden du ikke trenger oppvarming, Unntaket er industri som kan bruke den.

 

Eg kan røpe at folk i Europa både dusjar og badar, dei òg. Det er ikkje berre oss her i nord som brukar varmt vatn kvar dag.

 

Gyda er en gammel plattform som kjører siden den gir ut mer olje en den koster og drive. Den vil bli stengt i 2018. La oss fokusere på nyere enheter, ja jeg kan se at landstrøm er en god ide for mindre felt nær land eller til og med på land.

 

Nyare einingar vert òg gamle ein gong, og ein dag er dei i same situasjon som Gyda. Det kostar mindre å elektrifisere dei frå starten.

 

Men all kraftutbygningen på vestlandet inklusive det søte luftspennet over Hardangerfjorden er for å gi nok strøm til nordsjøen. 

 

 

Vestlandet har meir enn nok straum. Sogn og Fjordane produserer meir enn det dobbelte av det folk og industri, inkludert fleire store smelteverk, klarar å bruke. No går overskotet austover, men det kunne like gjerne gått mot vest. Sidan det uansett må leggjast kablar ut, vil det verte billigare å byggje dei frå utgangspunktet enn å lage fleire store luftspenn. Hadde Statoil valt å leggje kabelen frå Luteladet i Fjaler i staden for Mongstad, hadde dei spart seg både mykje kabel (dei klagde over at han var so lang) og luftspennet over Hardangerfjorden.

 

Jeg har før sagt at Norge bør flytte sin kraftkrevende industri til Kina. Masse strøm vi kan selge til EU for CO2 kvoter, hva som skjer i Kina er lirevant i co2 regnskapet vårt siden det ikke beregnes.

Det reknar eg med var ein spøk, sidan det pr i dag ikkje er teknisk mogeleg å eksportere krafta. Mykje norsk kraft er låst til lokal industri, fordi det ikkje er kapasitet til å frakte ho til resten av landet, endå mindre utlandet. Kina har forsovidt mykje stranda vasskraft under Tibet-platået, og norsk kraftkrevjande industri kjem til å møte hard konkurranse derifrå i dei kommande åra. Kraftutbygginga har gått mykje fortare enn industriutbygginga i det området av Kina, so krafta er meir eller mindre gratis.

 

Vi kan også trekke en sjøkabel til Polen for å importere Polsk kullkraft, det vil heller ikke påvirke vårt budsjett og Polen har unntak siden de er fattige. Alle vinner

 

Atomkraft er en annen løsning, nei Norge er for lite og å kjøpe fra Frankrike er feigt selv om det gir mening siden plattformene har konstant forbruk ulikt byer.

 

Eg veit ikkje kvifor du skriv dette våset, for det er ikkje morosamt og eg reknar med du veit betre. Den billigaste nye krafta vi kan få tak i er ny landbasert vindkraft. Det er billigare enn kol- og kjernekraft, og billigare enn ny vasskraft.

 

På den andre siden bør Norge satse mer på vindkraft siden det virker veldig godt sammen med vannkraft, om det blåser lite er det bare å bruke mer av magasinene, dager det blåser godt så sparer du dem.

Det store problemet med vindkraft er at det er ustabilt, du får ikke strøm om det ikke blåser, vannkraft er perfekt her siden du kan lagre det du ikke bruker innenfor grenser og det er raskt å skru av og på. 

 

I tillegg er vinden kraftigast frå september til mars, og svakast i snøsmeltesesongen frå april til august. Heilt perfekt supplement til norsk vasskraft og kalde vintrar. Ikkje all norsk kraft er like regulerbar heller. Mykje norsk vasskraft er uregulerbar, eller har magasin med so strenge reguleringsnivå at dei fungerer som svakt regulerbare elvekraftverk.

[Proton1]

M.M. Som du muligens vet, så er det allerede installert kombi cycle kraft generering på Oseberg, Snorre og Eldfisk med en virkningsgrad på om lag 50 %. Disse plattformene forsyner igjen omkringliggende plattformer med kraft. Den største kraft forbruker av alle, Troll-A, får all sin elkraft fra nettet på land. På et tungoljefelt som Grane er der stort behov for å oppvarming for å kunne pumpe oljen til Sture. På Grane brukes avgassene fra en enkel gassturbin til prosessvarme med samlet virkningsgrad på over 50 %, så bildet er ikke så svart som mange vil ha det til. Enhver Operatør på norsk er gjennom Petroleumsloven pålagt å maksimere utvinning av olje i reservoaret. Mot slutten av et felts levetid betyr det injeksjon av gass og/eller vann og minkende olje produksjon som naturligvis betyr økende utslipp pr produsert enhet. I den store sammenheng er vi en liten oljeprodusent. Om vi stenger ned haleproduksjon for å redusere våre utslipp, vil andre bare øke sin produksjon, og utslippene flyttes til et annet sted. Ethvert tenkende menneske forstår at det er umulig for menneskeheten å slutte å produsere og forbruke olje og gass før fullgode alternativ til mobile energibærere er utviklet. Til tross for hva mange i vårt land mener så har vi svært liten mulighet til påvirke dette bildet.

[hean]

M.M. Som du muligens vet, så er det allerede installert kombi cycle kraft generering på Oseberg, Snorre og Eldfisk med en virkningsgrad på om lag 50 %. Disse plattformene forsyner igjen omkringliggende plattformer med kraft. Den største kraft forbruker av alle, Troll-A, får all sin elkraft fra nettet på land. På et tungoljefelt som Grane er der stort behov for å oppvarming for å kunne pumpe oljen til Sture. På Grane brukes avgassene fra en enkel gassturbin til prosessvarme med samlet virkningsgrad på over 50 %, så bildet er ikke så svart som mange vil ha det til. Enhver Operatør på norsk er gjennom Petroleumsloven pålagt å maksimere utvinning av olje i reservoaret. Mot slutten av et felts levetid betyr det injeksjon av gass og/eller vann og minkende olje produksjon som naturligvis betyr økende utslipp pr produsert enhet. I den store sammenheng er vi en liten oljeprodusent. Om vi stenger ned haleproduksjon for å redusere våre utslipp, vil andre bare øke sin produksjon, og utslippene flyttes til et annet sted. Ethvert tenkende menneske forstår at det er umulig for menneskeheten å slutte å produsere og forbruke olje og gass før fullgode alternativ til mobile energibærere er utviklet. Til tross for hva mange i vårt land mener så har vi svært liten mulighet til påvirke dette bildet.

 

Poenget er?

[Gjest Bruker-245639]

Se det bildet. Miljøødeleggelse så langt øyet kan se.

[mogie]

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

 

Feil. Selv om nordmenn liker å banke seg selv på brystet å si har tilnærmet 100% fornybar vannkraft-produksjon(!), så er konsumet noe helt annet. 66,8 er fornybar-andelen ifl SSB: https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar-forelopige/2015-05-06#content

 

Leste i en annen artikkel at det lå rundt 45-50% på TU tidligere. Kommer litt an på hvordan en regner det selvsagt.

[mogie]

 

Du veit hva de gjør med gassen vi ikke bruker på å produsere strøm på plattformer? Det blir sendt til europa og blir brent der til oppvarming og strøm. Man får et netto tap på omformere og kabler, for å sende den gassen man ellers ville ha brukt til å lage strøm på installasjonen. Så med din tankegang vil du bruke fornybar energi så vi kan sende mer gass ned til Europa. Der det blir utslipp av det uansett. 

 

Gevinsten er hvor? 

Ein kombinertsyklus gassturbin i eit gasskraftverk på kontinentet har typisk minst 50-60% betre verknadsgrad enn ein liten singelsyklus gassturbin på ein oljeplattform. Der har du gevinsten. På oljeplattformar er gass billig og plass dyrt, so dei går for den mest kompakte løysinga. Det er vanleg at varmekraftverk på kontinentet leverer fjernvarme i tillegg, og der har du ein ekstrabonus.

 

På somme felt der gassproduksjonen er for liten, vert straumen generert av dieselaggregat. Oljen vert pumpa opp, frakta til land for raffinering, diesel frakta attende til plattformen og brent i eit lite effektivt dieselaggregat. Gevinsten med landbasert kraft skulle då vere endå meir opplagt.

Combined cycles offshore har maks virkningsgrad på rundt 50-52%. Onshore CC med store HRSG (heat recovery steam generators) har totalt sett opp i 62-63% om man ser på hele systemet. Må også nevnes at gassturbiner offshore kjører stort sett off-design (80-100% load) og har ikke har optimal virkningsgrad, noe som gjør utslipp per kW produsert enda større.

 

Det er installert imellom 3-5 CC på norske offshore plattformer, imot 250-300 single cycle gassturbiner. Det er gjerne på nye installasjoner dette er vurdert fordi HRSG modulen er vanskelig å integrere med mindre plattformen var planlagt for dette ved konstruksjon.

 

(Skriver master på CC akkurat nå faktisk)

Endret 15. august 2016 av mogie

[Sturle S]

 

Big Deal!! Det er merkelig hvordan verden jubler når et land som Skottland er selvforsynt med 1700 MW vindkraft på en vindfull sommerdag, mens Norge som til alle tider har vært 100 % selvforsynt med fornybar vannkraft opp til 30,000 MW likevel må bygge ulønnsomme vindmøller for å nå et meningsløst fornybarmål satt av en EU-byråkrat. Forstå det den som kan!!!

Feil. Selv om nordmenn liker å banke seg selv på brystet å si har tilnærmet 100% fornybar vannkraft-produksjon(!), så er konsumet noe helt annet. 66,8 er fornybar-andelen ifl SSB

Proton1 skreiv om elektrisk kraft. Du reknar den totale energibruken. Det er ikkje det same. Vi må sjølvsagt få meir av forbruket over på fornybar energi, til dømes ved elektrifisering av transportsektoren og kraftforsyning til oljeproduksjonen i Nordsjøen frå land. Skottland ligg nok endå meir etter her, sidan dei tidlegare har basert seg på dyrare kolkraft.

Endret 15. august 2016 av Sturle S

[Nils Rømcke]

Hva gjør skottene på en kald vinterdag når vinden ikke blåser? Eller på en annen kald dag når stormen herjer og vindmøllene står?

[Sturle S]

Hva gjør skottene på en kald vinterdag når vinden ikke blåser? Eller på en annen kald dag når stormen herjer og vindmøllene står?

 

Vi nordmenn tenkjer at kalde dagar er vanskelege, for vi varmar husa våre med straum. I resten av Europa er det uvanleg å bruke straum til oppvarming, og det går ikkje vesentleg meir straum på kalde vinteredagar enn elles. Det går litt meir om vinteren generelt fordi det er mørkare ute og folk oppheld seg meir inne.

 

Det er svært sjeldan at det er vindstille i Skottland. No supplerer dei det dei ikkje får av vind- og vasskraft (ca 12% vasskraft) med gasskraft. I 2022 er kabelen frå Noreg til Peterhead i Skottland ferdig. Den kan forsyne Skottland med 1.400 MW kraft, eller få tilsvarande attende når skottane har overproduksjon av vindkraft. 1.400 MW over 24 timar tilsvarer 33.600 MWh, som er nesten like mykje som det totale forbruket i Skottland den dagen. Resten kan dei supplere med vasskraft. I 2020 kjem det ein kabel med like høg kapasitet mellom Noreg og Blyth i England. Ikkje langt frå Skottland det heller.