Libertarians har sannsynligvis sin største sjanse noensinne

[jjkoggan]

 

 

 

 

Nå er det før Obamacare man snakker om da, siden de fleste tall som brukes kommer fra før det ble innført.

Kostnaden ble ikke mindre etter at de ble innført, snarere tvert imot.

 

Økningen jeg viste til er bare 2014, prisene økte videre i 2015 og 2016.

2015: http://myibd.investors.com/image/WEBbronz1111_345.gif.cms

2016: http://www.zerohedge.com/sites/default/files/images/user230519/imageroot/2016/07/31/Obamacare%20Premium%20Map.png

Du forsto ikke det....

Dessuten, selv om Calvin Coolridge mente man ikke bygger de svake ved å svekke de sterke, så betyr ikke det at påstanden stemmer. Hva annet er det enn omfordeling som løfter de svake? En ting med liberalismen er jo at det er slående hvor sterk vekst man kan ha i et slikt samfunn, uten at de svake ser noe særlig til veksten.

Omfordeling går bra så lenge det finnes et stort antall produktive folk i landet.

Det har gått bra i Skandinavia i de siste 40 år med omfordeling, men det går enda bedre blant svensk amerikanere enn svenskere. Høyere inntekter uten mer fattigdom.

 

Er det omfordelingen som teller mest eller produktiviteten Når svenskere har det bra uansett?

Klassisk tankesmietull... Man kan ikke sammenligne et område hvor svenskene er majoritet med et område de er en minoritet. I Sverige må jo mange svensker ta dårligere jobber nettopp fordi det ikke er nok ikke-svensker til å ta alle de dårlige jobbene. I tillegg var det nok en ganske betydelig seleksjon i hvem som flyttet til USA og hvem som ikke gjorde det. Dette ble enda sterkere av at en tredjedel av de som flyttet fra Sverige til USA flyttet hjem igjen.

Seleksjonen var at vi fikk mer fattige svenskere enn rike og høyutdannete. Likevel tjener deres avkom mye mer enn flere andre etniske grupper i USA. Det sier mye om skandinaviske amerikanernes arbeidsmoral og andre egenskaper som bidrar til suksess uansett hvor stor velferdstaten er (USA eller Sverige)

[McFly]

 

 

 

 

 

Nå er det før Obamacare man snakker om da, siden de fleste tall som brukes kommer fra før det ble innført.

Kostnaden ble ikke mindre etter at de ble innført, snarere tvert imot.

 

Økningen jeg viste til er bare 2014, prisene økte videre i 2015 og 2016.

2015: http://myibd.investors.com/image/WEBbronz1111_345.gif.cms

2016: http://www.zerohedge.com/sites/default/files/images/user230519/imageroot/2016/07/31/Obamacare%20Premium%20Map.png

Du forsto ikke det....

Dessuten, selv om Calvin Coolridge mente man ikke bygger de svake ved å svekke de sterke, så betyr ikke det at påstanden stemmer. Hva annet er det enn omfordeling som løfter de svake? En ting med liberalismen er jo at det er slående hvor sterk vekst man kan ha i et slikt samfunn, uten at de svake ser noe særlig til veksten.

Omfordeling går bra så lenge det finnes et stort antall produktive folk i landet.

Det har gått bra i Skandinavia i de siste 40 år med omfordeling, men det går enda bedre blant svensk amerikanere enn svenskere. Høyere inntekter uten mer fattigdom.

 

Er det omfordelingen som teller mest eller produktiviteten Når svenskere har det bra uansett?

Klassisk tankesmietull... Man kan ikke sammenligne et område hvor svenskene er majoritet med et område de er en minoritet. I Sverige må jo mange svensker ta dårligere jobber nettopp fordi det ikke er nok ikke-svensker til å ta alle de dårlige jobbene. I tillegg var det nok en ganske betydelig seleksjon i hvem som flyttet til USA og hvem som ikke gjorde det. Dette ble enda sterkere av at en tredjedel av de som flyttet fra Sverige til USA flyttet hjem igjen.

Seleksjonen var at vi fikk mer fattige svenskere enn rike og høyutdannete. Likevel tjener deres avkom mye mer enn flere andre etniske grupper i USA. Det sier mye om skandinaviske amerikanernes arbeidsmoral og andre egenskaper som bidrar til suksess uansett hvor stor velferdstaten er (USA eller Sverige)

 

 

Dette bygger på at hvor mye en tjener avhenger av ens egenskaper, men det stemmer ikke. Det man ser når man sammenligner land er jo at andelen rike, fattige og folk i mitten er omtrent den samme i rike land, uavhengig av populasjonens egenskaper. Singapore, Sør Korea og Japan har like mye fattigdom og i to av tilfellene like store forskjeller som USA. Dette på tross av at de genetiske egenskapene i de tre østasiatiske landene er mye mer like enn i USA(singapore tar ikke med fremmedarbeidere på statistikken). Det man ser da er at i et land hvor en etnisk gruppe utgjøre en større andel, så vil mange av dem presses ned i fattigdom og dårlige jobber av strukturelle årsaker, selv om de har genetiske egenskaper gode nok for å ha bedre jobber. Dermed kan ikke svensker i USA og svensker i Sverige sammenlignes. 

[Shruggie]

 

 

 

 

 

Nå er det før Obamacare man snakker om da, siden de fleste tall som brukes kommer fra før det ble innført.

Kostnaden ble ikke mindre etter at de ble innført, snarere tvert imot.

 

Økningen jeg viste til er bare 2014, prisene økte videre i 2015 og 2016.

2015: http://myibd.investors.com/image/WEBbronz1111_345.gif.cms

2016: http://www.zerohedge.com/sites/default/files/images/user230519/imageroot/2016/07/31/Obamacare%20Premium%20Map.png

Du forsto ikke det....

Dessuten, selv om Calvin Coolridge mente man ikke bygger de svake ved å svekke de sterke, så betyr ikke det at påstanden stemmer. Hva annet er det enn omfordeling som løfter de svake? En ting med liberalismen er jo at det er slående hvor sterk vekst man kan ha i et slikt samfunn, uten at de svake ser noe særlig til veksten.

Omfordeling går bra så lenge det finnes et stort antall produktive folk i landet.

Det har gått bra i Skandinavia i de siste 40 år med omfordeling, men det går enda bedre blant svensk amerikanere enn svenskere. Høyere inntekter uten mer fattigdom.

 

Er det omfordelingen som teller mest eller produktiviteten Når svenskere har det bra uansett?

Klassisk tankesmietull... Man kan ikke sammenligne et område hvor svenskene er majoritet med et område de er en minoritet. I Sverige må jo mange svensker ta dårligere jobber nettopp fordi det ikke er nok ikke-svensker til å ta alle de dårlige jobbene. I tillegg var det nok en ganske betydelig seleksjon i hvem som flyttet til USA og hvem som ikke gjorde det. Dette ble enda sterkere av at en tredjedel av de som flyttet fra Sverige til USA flyttet hjem igjen.

Seleksjonen var at vi fikk mer fattige svenskere enn rike og høyutdannete. Likevel tjener deres avkom mye mer enn flere andre etniske grupper i USA. Det sier mye om skandinaviske amerikanernes arbeidsmoral og andre egenskaper som bidrar til suksess uansett hvor stor velferdstaten er (USA eller Sverige)

 

Dere fikk de fattige som klarte å spare en halv årslønn for å komme seg til USA. Det er en veldig spesiell type fattige...

[McFly]

 

 

 

 

 

 

Nå er det før Obamacare man snakker om da, siden de fleste tall som brukes kommer fra før det ble innført.

Kostnaden ble ikke mindre etter at de ble innført, snarere tvert imot.

 

Økningen jeg viste til er bare 2014, prisene økte videre i 2015 og 2016.

2015: http://myibd.investors.com/image/WEBbronz1111_345.gif.cms

2016: http://www.zerohedge.com/sites/default/files/images/user230519/imageroot/2016/07/31/Obamacare%20Premium%20Map.png

Du forsto ikke det....

Dessuten, selv om Calvin Coolridge mente man ikke bygger de svake ved å svekke de sterke, så betyr ikke det at påstanden stemmer. Hva annet er det enn omfordeling som løfter de svake? En ting med liberalismen er jo at det er slående hvor sterk vekst man kan ha i et slikt samfunn, uten at de svake ser noe særlig til veksten.

Omfordeling går bra så lenge det finnes et stort antall produktive folk i landet.

Det har gått bra i Skandinavia i de siste 40 år med omfordeling, men det går enda bedre blant svensk amerikanere enn svenskere. Høyere inntekter uten mer fattigdom.

 

Er det omfordelingen som teller mest eller produktiviteten Når svenskere har det bra uansett?

Klassisk tankesmietull... Man kan ikke sammenligne et område hvor svenskene er majoritet med et område de er en minoritet. I Sverige må jo mange svensker ta dårligere jobber nettopp fordi det ikke er nok ikke-svensker til å ta alle de dårlige jobbene. I tillegg var det nok en ganske betydelig seleksjon i hvem som flyttet til USA og hvem som ikke gjorde det. Dette ble enda sterkere av at en tredjedel av de som flyttet fra Sverige til USA flyttet hjem igjen.

Seleksjonen var at vi fikk mer fattige svenskere enn rike og høyutdannete. Likevel tjener deres avkom mye mer enn flere andre etniske grupper i USA. Det sier mye om skandinaviske amerikanernes arbeidsmoral og andre egenskaper som bidrar til suksess uansett hvor stor velferdstaten er (USA eller Sverige)

 

Dere fikk de fattige som klarte å spare en halv årslønn for å komme seg til USA. Det er en veldig spesiell type fattige...

 

 

Det at en god del faktisk vendte hjem igjen etter å ha misslykkes i USA styrker også seleksjonsprosessen. 

[jjkoggan]

Dette bygger på at hvor mye en tjener avhenger av ens egenskaper, men det stemmer ikke. Det man ser når man sammenligner land er jo at andelen rike, fattige og folk i mitten er omtrent den samme i rike land, uavhengig av populasjonens egenskaper. Singapore, Sør Korea og Japan har like mye fattigdom og i to av tilfellene like store forskjeller som USA. Dette på tross av at de genetiske egenskapene i de tre østasiatiske landene er mye mer like enn i USA(singapore tar ikke med fremmedarbeidere på statistikken). Det man ser da er at i et land hvor en etnisk gruppe utgjøre en større andel, så vil mange av dem presses ned i fattigdom og dårlige jobber av strukturelle årsaker, selv om de har genetiske egenskaper gode nok for å ha bedre jobber. Dermed kan ikke svensker i USA og svensker i Sverige sammenlignes.

Arbeidsmoral, utdannelse og andre egenskaper påvirker hvor mye en tjener, det er helt klart. At det finnes fattige og rike i alle land er også helt klart. Det endrer ikke faktum at et samfunn med høy arbeidsmoral og utdannelse har en bedre sjanse til å tjene mer i snitt enn mindre produktive samfunn. Det er også usannt at produktive arbeidere presser ned andre i fattigdom, de skaper jobber. Produktivitet er det som øker levestandard, alle samfunn kan bruke produktive arbeidere.

 

Svenske amerikanere er mer produktive enn andre etniske grupper og tjener mer Jeg snakker ikke om genetiske egenskaper men kulturelle.

[McFly]

 

Dette bygger på at hvor mye en tjener avhenger av ens egenskaper, men det stemmer ikke. Det man ser når man sammenligner land er jo at andelen rike, fattige og folk i mitten er omtrent den samme i rike land, uavhengig av populasjonens egenskaper. Singapore, Sør Korea og Japan har like mye fattigdom og i to av tilfellene like store forskjeller som USA. Dette på tross av at de genetiske egenskapene i de tre østasiatiske landene er mye mer like enn i USA(singapore tar ikke med fremmedarbeidere på statistikken). Det man ser da er at i et land hvor en etnisk gruppe utgjøre en større andel, så vil mange av dem presses ned i fattigdom og dårlige jobber av strukturelle årsaker, selv om de har genetiske egenskaper gode nok for å ha bedre jobber. Dermed kan ikke svensker i USA og svensker i Sverige sammenlignes.

Arbeidsmoral, utdannelse og andre egenskaper påvirker hvor mye en tjener, det er helt klart. At det finnes fattige og rike i alle land er også helt klart. Det endrer ikke faktum at et samfunn med høy arbeidsmoral og utdannelse har en bedre sjanse til å tjene mer i snitt enn mindre produktive samfunn. Det er også usannt at produktive arbeidere presser ned andre i fattigdom, de skaper jobber. Produktivitet er det som øker levestandard, alle samfunn kan bruke produktive arbeidere.

 

Svenske amerikanere er mer produktive enn andre etniske grupper og tjener mer Jeg snakker ikke om genetiske egenskaper men kulturelle.

 

 

Ja, men du later som om konkurranse i arbeidsmarkedet ikke eksisterer. Det man ser er jo at uavhengig av ting som arbiedsmoral og utdannelse, så er andelen fattige, lavtlønnede, arbeidere, middelklasse også videre slettes ikke så ulike. Du klarer å ikke å forklare hvorfor så mange er fattige og lavtlønnede i Sør Korea og Japan, selv om folk i snitt har mye høyere arbeidsmoral og ofte også utdannelse enn i de fleste vestlige land og særlig USA. I Sør Korea og Japan er mange som kunne ha vært produktive fattige, nettopp fordi de taper konkurransen om jobbene. Det samme skjer også i Sverige i en stor grad. Siden en svenske med en viss produktivitet må konkurrere mot andre med høyere produktivitet og arbeidsmoral enn en svenske i USA, som får en fordel overfor andre kulturer med lavere arbeidsmoral og lignende, så vil en svenske i Sverige med tilsvarende evner som en svenske i USA ha mye vanskeligere for å oppnå et vist velstandsnivå. Hvor mye høy arbeidsmoral og lignende er verdt har jo ikke bare absolutt verdi, men en verdi relativt til de du konkurrerer mot. Høy arbeidsmoral har dermed lavere verdi på arbeidsmarkedet og bidrar mindre til din velstand, dess bedre arbeidsmoral de du konkurrerer mot har. 

 

Det er meningsløst å vise til svensker i USA som samfunn og USA sin velstand, siden svensker i USA utgjør en rimelig liten andel av populasjonen. og den totale velstanden i USA dermed stort sett skapes av andre faktorer enn svenskene sin innsats. 

[jjkoggan]

Ja, men du later som om konkurranse i arbeidsmarkedet ikke eksisterer. Det man ser er jo at uavhengig av ting som arbiedsmoral og utdannelse, så er andelen fattige, lavtlønnede, arbeidere, middelklasse også videre slettes ikke så ulike.

Det som er ulike er forskjeller I absolutt fattigdom mellom land som er mer productive enn andre selv om det finnes allltid en bunn og spiss blant alle land. Det vill si, fattigdom(og rikdom) I Portugal er ulik fattigdom I Sverige. Forskjeller I arbeidsmoral og utdannelse bidrar til denne forskjellen.

 

 

Du klarer å ikke å forklare hvorfor så mange er fattige og lavtlønnede i Sør Korea og Japan, selv om folk i snitt har mye høyere arbeidsmoral og ofte også utdannelse enn i de fleste vestlige land og særlig USA. I Sør Korea og Japan er mange som kunne ha vært produktive fattige, nettopp fordi de taper konkurransen om jobbene.

Arbeidsmoral og utdannelse er en viktig faktor, men ikke den eneste faktoren som bestemmer hvor fattig eller rikt et land er. Spørsmålet er hvor stor egenskaper som arbeidsmoral, kreativitet og utdannelse er I forhold til andre faktorer som økonomisk og politiske systemer. Hvis mange typiske japanere flyttet til Sverige ville de bli rikere fordi de har høyere arbeidsmoral og et overlegent politisk og øknomisk systemet til den japanske systemet?

 

Det vet ingen, men hvis japanske innvandrerne utkonkurrerte etniske svenskere for jobbene, så er det noe bevis for at det japanske økonomisk og politiske systemet er underlegen til den svenske. Ingen klar bevis fordi det finnes mange andre faktorer, men noe bevis likevel.

 

{quote] Det samme skjer også i Sverige i en stor grad. Siden en svenske med en viss produktivitet må konkurrere mot andre med høyere produktivitet og arbeidsmoral enn en svenske i USA, som får en fordel overfor andre kulturer med lavere arbeidsmoral og lignende, så vil en svenske i Sverige med tilsvarende evner som en svenske i USA ha mye vanskeligere for å oppnå et vist velstandsnivå. Hvor mye høy arbeidsmoral og lignende er verdt har jo ikke bare absolutt verdi, men en verdi relativt til de du konkurrerer mot. Høy arbeidsmoral har dermed lavere verdi på arbeidsmarkedet og bidrar mindre til din velstand, dess bedre arbeidsmoral de du konkurrerer mot har. [/quote}

 

Problemet med din argumentasjon er at du ikke ser at hvis det finnes mange meget produktive folk som ikke kan utnytte deres produktivitet så er det noe galt med det økonomiske politick I landet.

 

Det er meningsløst å vise til svensker i USA som samfunn og USA sin velstand, siden svensker i USA utgjør en rimelig liten andel av populasjonen. og den totale velstanden i USA dermed stort sett skapes av andre faktorer enn svenskene sin innsats.

Det er ikke meningsløst, det viser at svenske amerikanere utkonkurrer andre etniske grupper og indikerer at USA ville bli litt rikere hvis alle bar svenske amerikanere. De fattige, middelklassen og rikingene ville alle bli litt rikere. Det indikerer også at svenskerne ville bli litt rikere hvis de ble litt mer amerikansk I deres økonomiske systemet.