Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Dataingeniørens patent fra 1999 kan stoppe Vipps-konkurrent


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er nettopp fordi du brukte samme språk som patenten at jeg ikke forstår protesten din. Er det sånn at du mener kvittering når du sier bekreftelse? For bekreftelse på kjøp er noe KJØPEREN gjør, som starter betalingsprosessen, mens kvittering er noe som SELGEREN deretter gir, på mottatt betaling. 

 

som jeg sa, jeg brukte samme språk som i patenten, der er det du kaller 'bekreftelse av kjøp' navngitt 'informere vedrørende transaksjonen' og kvittering er navngitt 'bekreftelse av at registrering er utført'.

 

For øvrig er det veldig mange kvitteringer involvert i ett salg og ikke alle er i fra selger til kjøper, da kvittering er en skriftlig eller elektronisk bekreftelse, og en av disse kvitteringene går fra systemoperatør(igjen språk fra patenten, jeg ville brukt betalingsleverandør) til butikk og dette er den som ikke burde gå via en usikret 3.part.

Lenke til kommentar

Jeg synes Mr.Høili grenser til patenttroll igjen.

http://www.digi.no/artikler/jeg-er-ikke-patenttroll/289713#cxrecs_s

 

Jeg innser at Mr.Høili har gjort noen forsøk på å få til noe med patenten sin men med så mange år passert uten å få til noe og gjentatte ganger gå til sak mot teknologi som fremmer hverdagen. Så må jeg si at jeg er på grensen til å ønske dette for Mr.Høili.

https://imgur.com/gallery/hk3qv

og

https://imgur.com/gallery/OEHcFaP

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har alltid problem med å klare å sjå for meg kva som eigentleg er hensikta med dagens patentsystem.

Frå gamalt av var hensikta at når du fant opp noke heilt nytt så skulle du få eksklusiv rett til å selge din oppfinnelse i X antall år mot at patentet deretter blir offentleggjort slik at andre kan forbetre det enda meir, og på den måte få teknologien til å utvikle seg.

 

Men mykje av patenta som eg ser i dag er så generelle at eg ikkje ser kvifor det i det heile tatt skulle være lov å patentere det.

Kven som helst kan vell seie at dei vil patentere ein abstrakt funksjon, men utan å faktisk ha den tekniske løysninga på plass så er vell ingen tjent med at ein eller anna luring skal kunne sitte der med eit patent som ingen kjøper og samtidig stikke kjeppar i hjula for alle andre som prøver seg på teknologisk framgang.

 

Eg kan sjølvsagt patentere hanskar med ei spesiell overflate som gir godt nok grep til å klatre på glatte flater, eller ein håndholdt kommunikasjonseinheit som kan styrast ved hjelp av signaler frå eit panneband. Men så lenge eg ikkje er i nærheita av å ha ei praktisk løysning på slike ting, så er det einaste eg oppnår med patentet er å hindre menneskeheita frå å få tilgang før det har gått 20 år og patentet utløper.

Om det sitt ein gluping ein anna plass i verden som har tenkt så langt at han/ho til og med har funnet ut korleis ein slik oppfinnelse skal produserast så hjelp ikkje det fordi eg ha sendt eit svada-brev til patentkontoret.

 

 

Forstår sjølvsagt at det er urimelig at oppfinnere ikkje skal få nyte godt av oppfinnelsen sin før nokon kopierer den til ein lavare pris, men i dagens samfunn med stadig raskare teknologiutvikling så burde slike patent hatt langt kortare varigheit. På den måten kunne nokon andre fått sjangsen til å lansere produktet dersom den opprinnelige oppfinnaren ikkje makta å sette idéen ut i live innan ein akseptabel tidsramme.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg tror definitivt vi snakker rundt hverandre. Jeg mener ikke være vrien, jeg forsøker bare å forstå kritikken din, og feiler. Jeg tror dette skyldes at vi har fundamentalt forskjellig tolkning av hva "bekreftelse av kjøp" betyr. Mitt problem er at jeg ikke forstår din bruk av begrepene, der de passer fint inn i min tenkte løsning, legger du noe annet i det. 

 

La meg forklare hvordan din kritikk ser ut fra min side: 

 

Du sa i post #4...

 

at bekreftelse på kjøp skal sendes til betalingsterminal via mobiltelefonen høres ut som en dårlig løsning

 

Og jeg lurte på hva ditt motforslag var. Hvis kunden ikke har gjort en bekreftelse på et kjøp, skal ikke penger trekkes. Da svarte du... 

 

 

Kvittering burde sendes fra systemoperatør til betalingsterminal/kassasystem og mobiltelefon.

 

 

Der snakker du ikke lengre om det du kritiserte og jeg spurte om, som var "bekreftelse på kjøp". I stedet snakker du om "kvittering". Den eneste måten å tolke det på er at du mener "bekreftelse på kjøp" er det samme som "Kvittering". Nå sist brukte du også begrepet "informere vedrørende transaksjonen" som blir et tredje begrep igjen. Derfor sliter jeg med å se hva du mener. 

 

Du sier "det jeg kaller 'bekreftelse av kjøp' er navngitt 'informere vedrørende transaksjonen' og kvittering er navngitt 'bekreftelse av at registrering er utført'. Vel, jeg har ikke innført begrepet "bekreftelse av kjøp", det kom fra deg, det jeg har gjort er tolket det. Og min tolkning kan ikke navngis som "informere vedrørende transaksjonen". "Kvittering" kan brukes om min tolkning, men da i formen "Kunden kvitterer for at han bekrefter kjøpet". En "bekreftelse av kjøpet" er noe en kjøper gjør i det han aksepterer tilbudet. 

 

Hvis dette begrepet stammer fra patentet, så virker det helt opplagt at det skal gjøres fra mobilen, det er jo en mobil betalingsløsning. Mottakeren av bekreftelsen er betalingsløsningen, og siden dette er et eldre patent regner jeg med at betalingsløsningen er representert av betalingsterminalen, og ikke en online oppkobling. 

 

Typisk rekkefølge, og her skiller jeg mellom kassa og betalingsterminalen, men ikke mellom betalingsterminalen og betalingssystemet den opererer på:

 

Varer slås inn i kassa av en operatør. 

Kassa overfører beløpet til betalingsløsninga 

Kunden identifiserer seg mot betalingsløsninga 

Betalingsløsninga overfører informasjon vedrørende transaksjonen til kunden, inklusive beløp

Kunden godtar og bekrefter kjøpet

Bekreftelsen mottas av betalingsløsninga 

Betalingsløsninga trekker beløpet

Betalingsløsninga overfører ny informasjon vedrørende transaksjonen til kassa og kunden, en tradisjonell kvittering.

Transaksjonen er gjennomført. 

 

 

For øvrig er det veldig mange kvitteringer involvert i ett salg og ikke alle er i fra selger til kjøper, da kvittering er en skriftlig eller elektronisk bekreftelse, og en av disse kvitteringene går fra systemoperatør(igjen språk fra patenten, jeg ville brukt betalingsleverandør) til butikk og dette er den som ikke burde gå via en usikret 3.part.

 

 

Ja, underveis bruker man datateknisk mange ack/trafikk-kvitteringer, men vet ikke om det er noen grunn til å blande dem inn.

Sier du at patentet beskriver en prosess der mobilen bekrefter at transaksjonen er gjennomført? 

 

Noe sånn som: 

...Bekreftelsen mottas av betalingssystemet over mobiltrafikk

Betalingsløsninga trekker beløpet 

Betalingsløsninga informerer mobilen

Mobilen informerer betalingsterminalen? 

 

I såfall ville jeg forstått kritikken. Men når du hopper fra begrep til begrep uten å svare på spørsmålene mine, så blir det vanskelig å bli klok på dette.

 

Min tolkning tilsier at "bekreftelse på kjøp skal sendes til betalingsterminal..." - eller mer moderne, direkte til betalingssystemet via internett - "via mobiltelefonen" er en naturlig del, i forkant, for å bekrefte at penger skal overføres.

 

Din tolkning - eller slik jeg eventuelt feilaktig oppfatter den - gjør patentet ulogisk. Hvorfor skulle mobiltelefonen informere om transaksjonen når det er betalingssystemet terminalen er tilkoblet til som utfører den? Derfor blir jeg usikker på om ikke du legger noe annet i begrepene enn han som skrev patentet. 

Endret av tommyb
Lenke til kommentar

Det arbeides godt for å fjerne kontanter som betalingsmiddel. Skjønt dette er det rimeligste  betalingsmiddelet for butikken, og dermed for kunden.

Dessuten når/hvis noen gærninger stopper kortbruk av forskjellige (politiske) årsaker, og/eller  nettet er nede, så er vi låst.

(Visa stoppet betalingsmulighet til Weakeleak)

Dessuten kan vi, gjennom kortbruk, spores både i handlingsmønster og geografisk. 

 

Betal regninger i nettbank, men betal med kontanter når du handler. Dette hjelper til å stoppe de som arbeider for  et kontantløst, ufritt samfunn.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

En norsk patenthai faktisk, eller tar jeg feil?

 

Det må være lov å håpe at det blir opphevet, man kan ikke fremgangen låses av et ubenyttet patent fra 1999.

Finnes flere av dem. Bellboy f.eks. som haier til seg penger hver gang du kjøper en kino-billett.

Lenke til kommentar

Når det er sagt, så må du nok skille mellom å låse framgangen, og å få betalt for et patent godt nok til at noen bruker det.

 

Jeg kjenner ikke til hverken patentet i denne diskusjonen eller til Bellboy, men utfordringen er ikke at folk får patenter for idéer. Utfordringen er at det burde vært mye enklere å utfordre patenter dersom de er så generelle eller åpenbare at de ikke burde vært akseptert som patent. 

 

Jeg kjenner noen som i sin familie hadde et patent på en fysisk forbedret løsning der man hadde brukt en dårligere løsning i mange generasjoner. Jeg tror ingen er uenige i at slike patenter, eller patenter på sterkere legeringer, bedre skruer, fysiske ting, burde eksistere. Heller ikke dersom noen kommer på geniale løsninger som fører til bedre algoritmer, raskere biler og penere damer. Problemet er at noen organisasjoner spesialiserer seg på å beskrive trivielle prosesser og dersom de beskriver dem først, hjelper det lite at mange andre har tenkt det samme. Der det finnes prior art eller patentet bare er en naturlig videreutvikling burde patentene avvises ved første motbevis. 

Endret av tommyb
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det arbeides godt for å fjerne kontanter som betalingsmiddel. Skjønt dette er det rimeligste  betalingsmiddelet for butikken, og dermed for kunden.

 

Banker tar seg veldig godt betalt for å ta imot kontanter etter hvert. Og har du noen som helst volum i transaksjonene, er det i tillegg jobb med å transportere pengene. Det billigste alternativet for en typisk norsk forretning er debit-kort (bankaxept).

 

Dessuten når/hvis noen gærninger stopper kortbruk av forskjellige (politiske) årsaker, og/eller  nettet er nede, så er vi låst.

(Visa stoppet betalingsmulighet til Weakeleak)

Dessuten kan vi, gjennom kortbruk, spores både i handlingsmønster og geografisk. 

 

Betal regninger i nettbank, men betal med kontanter når du handler. Dette hjelper til å stoppe de som arbeider for  et kontantløst, ufritt samfunn.

 

Dette er til gjengjeld reelle innvendinger. Anonyme betalingsløsninger (som kontanter og bitcoins) er noe vi må ta vare på.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Uffda, er ikke patenter uhorvelig utdaterte og svært hemmende for innovasjon?

 

Litt usikker på hvor mange som hadde giddet å bruke masse tid og penger på å utvikle noe nytt hvis det ikke fantes en form for kopibeskyttelse. Men den kunne kanskje organiseres anderledes?

Hva med alt av open source programvare? Android, Linux, WordPress... Finnes utallige eksempler på dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Uforståelig at man kan ta patent på ett flytskjema. Ser forresten at mCASH\Döderlein har søkt om ett liknende patent 2010. Det ble innvilget i 2011 (selvsagt, patenkontoret innvilger jo alt blindt) men funnet ugyldig i 2013 etter klage fra Høili\Onsagers AS. https://search.patentstyret.no/Patentskrifter/Publisering/330271.pdf

 

Ser nå at dette nevnes i artikkelen. Sånn går det når man leser kommentarfeltet først:-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Uffda, er ikke patenter uhorvelig utdaterte og svært hemmende for innovasjon?

 

Litt usikker på hvor mange som hadde giddet å bruke masse tid og penger på å utvikle noe nytt hvis det ikke fantes en form for kopibeskyttelse. Men den kunne kanskje organiseres anderledes?

Hva med alt av open source programvare? Android, Linux, WordPress... Finnes utallige eksempler på dette.

 

 

Jepp. Men der er forretningsmodellen å tjene på tilleggstjenester, og de her helt bevisst distribuert under GNU-lisens, noe som i seg selv gir en viss grad av patent-aktig beskyttelse.

 

Hva hvis du bruker noen måneder eller år på å utvikle en ny genial søkemotor og Google bare kopierer softwaren din første uka du har prøvd å selge den? Hadde du ikke da ønsket at du kunne beskytte arbeidet ditt på ett eller annet vis?

Endret av toffo
Lenke til kommentar

(...)Hva hvis du bruker noen måneder eller år på å utvikle en ny genial søkemotor og Google bare kopierer softwaren din første uka du har prøvd å selge den? Hadde du ikke da ønsket at du kunne beskytte arbeidet ditt på ett eller annet vis?

 

Hvis Google skrev sin egen kode som gjorde akkurat det samme som min kode gjør synes jeg det burde være ok.

Lenke til kommentar

Siste eksempel er overførbart til både copyright og idéer. 

 

Si at man som et lite tremannsfirma har en idé til et produkt som vil gjøre driften enklere og sikrere i en liten nisje, finner en og en kunde som sammen er villige til å investere noen hundre-tusener samt masse domenekunnskap i utviklingen, at man over ti år har sammen med egne investorer og et knippe kunder finansiert utviklingen med ti millioner, er i ferd med å ha en komplett løsning for denne nisjen, og endelig komme til break even hvor det er mulig å tjene penger...

 

Og man så den dagen blir oppdaget av Google eller Marshall eller noen andre som ser produktet, ser at vi er eneste aktør i markedet, og så kan kaste på 100 utviklere i noen måneder for å lage en rå kopi av løsningen. Da er det voldsomt kjekt at det faktisk er lover som beskytter en mot sånn kopiering. Alternativet kan raskt være at ingen vil lage en løsning for nisjen, og at hver aktør fortsetter å bruke excel, access og utskrifter hengende på veggen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

(...)Hva hvis du bruker noen måneder eller år på å utvikle en ny genial søkemotor og Google bare kopierer softwaren din første uka du har prøvd å selge den? Hadde du ikke da ønsket at du kunne beskytte arbeidet ditt på ett eller annet vis?

 

Hvis Google skrev sin egen kode som gjorde akkurat det samme som min kode gjør synes jeg det burde være ok.

 

 

Selv om du tjente eksakt kr 0,- og Google tjente 2.000.000.000 fordi de har markedsapparatet og kundemassen på plass allerede?

Jeg hadde faktisk blitt en smule forbanna og oppgitt.

Lenke til kommentar

Selv om du tjente eksakt kr 0,- og Google tjente 2.000.000.000 fordi de har markedsapparatet og kundemassen på plass allerede?

Jeg hadde faktisk blitt en smule forbanna og oppgitt.

 

Ja, hvis løsningen var så enkel at de kunne replikere(norsk?) den med sin egen kode var det ikke mye til oppfinnelse i utgangspunktet.

 

Hvis du leverer en løsning som kunne blitt kopiert av en større aktør anbefaler jeg at du leverer noe sammen med koden, de fleste som leverer nisjeprodukter er ikke suksessfulle på grunn av at koden er veldig bra men de forstår at produktet ikke bare er kode.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...