Arv: borett, ugift par

[AnonymDiskusjon]

Scenario eieforhold:

 

Part 1 eier eiendom i sin helhet. 50 % er belånt, resten er nedbetalt. Eiendommens verdi er under en million. Arving: en voksen sønn.

 

Part 2 er samboer med part 1. Eier ingenting og er trygdet. Ingen barn

 

Part 1 tinglyser livsvarig borett for part 2.

 

Spørsmål:

 

Hva skjer når/om part 1 dør? Kan part 2 bli boende på eiendommen gratis uten å betale ut, evt betale husleie til sønn av part 1? Bortfaller pliktarv dersom det medfølger borett på en eiendom?

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[mobile999]

Part 2 kan bli boende gratis.

Pliktarv bortfaller ikke.

[AnonymDiskusjon]

Part 2 kan bli boende gratis.

Pliktarv bortfaller ikke.

Hvordan kan pliktarv "ikke bortfalle" dersom part 1 ikke betaler ut sønn til part 1?

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[AnonymDiskusjon]

Rettelse: dersom part 2 ikke betaler ut sønn til part 1

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[mobile999]

Jeg leste sannsynligvis litt raskt her:

 

 

Part 1 tinglyser livsvarig borett for part 2.

 

 

Er det ikke tinglyst "livsvarig vederlagsfri borett" for part 2?

 

Hvis det ikke er tinglyst vederlagsfri borett, så må part 2 regne med å betale husleie til arvingen.

Hvis boretten er vederlagsfri, så må part 2 regne med å dekke "kostnader, avgifter m.v.".

Endret 11. august 2016 av mobile999

[AnonymDiskusjon]

Det vil jo i praksis si at pliktarven blir minimert dersom man gir andre (uten arverett) livsvarig, vederlagsfri borett. Interessant

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[Herr Brun]

Arven bortfaller ikke, arvingene til part 1 arver naturligvis huset, og blir dermed utleier for part 2.

 

Merk også at selve stiftelsen av livslang, vederlagsfri borett kan anses som en dødsdisposisjon, og således være ugyldig om den griper inn i pliktdelsarv.

[Vox_populi]

Merk også at selve stiftelsen av livslang, vederlagsfri borett kan anses som en dødsdisposisjon, og således være ugyldig om den griper inn i pliktdelsarv.

Skal den anses som dødsdisposisjon, forutsetter vel det at stiftelsen ble foretatt nokså like før dødsfallet (inntil ½ år før), og at døden var venta av en bestemt grunn. 

Er vedkommende ved alminnelig helse, alder tatt i betraktning, og bestemmer at N.N. kan bo der gratis fra nå og resten av livet, burde disposisjonen være uangripelig.

[Herr Brun]

 

Merk også at selve stiftelsen av livslang, vederlagsfri borett kan anses som en dødsdisposisjon, og således være ugyldig om den griper inn i pliktdelsarv.

Skal den anses som dødsdisposisjon, forutsetter vel det at stiftelsen ble foretatt nokså like før dødsfallet (inntil ½ år før), og at døden var venta av en bestemt grunn. 

Er vedkommende ved alminnelig helse, alder tatt i betraktning, og bestemmer at N.N. kan bo der gratis fra nå og resten av livet, burde disposisjonen være uangripelig.

 

Det er mulig du mener det burde være slik, men så enkelt er det altså ikke. Spørsmålet er om gaven har en realitet mens partene lever. Hvis du ikke merker noe til gaven før du er død, så er det en dødsdisposisjon, selv om det er lenge til du dør.

[Vox_populi]

Det vil jo i praksis si at pliktarven blir minimert dersom man gir andre (uten arverett) livsvarig, vederlagsfri borett. Interessant

Det kan man kanskje si, men foreløpig fins det ingen arv, for ingen er død. Har vedkommende før han dør spilt bort eller gitt bort det meste, ja så blir arven desto mindre. Man arver det som fins på dødstidspunktet.

Endret 11. august 2016 av Vox_populi

[Vox_populi]

men så enkelt er det altså ikke. Spørsmålet er om gaven har en realitet mens partene lever. Hvis du ikke merker noe til gaven før du er død, så er det en dødsdisposisjon, selv om det er lenge til du dør.

Du har helt rett i at hvis vedkommende betaler husleie nå som før mens partene lever, har gaven ingen realitet. Det var derfor jeg skrev "gratis fra nå". For at en slik formulering skal ha mening, må en nesten forutsette at det tidligere ikke var gratis. Men kanskje jeg ikke beregnet mitt publikum.

[krikkert]

Utgangspunktet er at en arving trer inn i arvelaters situasjon på dødstidspunktet. Det er derfor ikke nødvendig å tinglyse boretten for å oppnå vern mot arvingen (men det bør finnes noe skriftlig av bevishensyn).

 

I Sør-Trøndelag tingretts dom 13. februar 2014 (TSTRO-2013-118633) var dette tema. Avdøde samboer fikk der borett så lenge hun lever "mot å bære alle påløpende utgifter som gjelder eiendommen", så i praksis en vederlagsfri borett.

 

Retten beregnet borettens verdi for å avklare om den krenket pliktdelsarven. Man må beregne borettens verdi (ut fra beregnet husleie per år multiplisert med forventet levealder etter tabell i arveavgiftsloven § 13). Så lenge borettens verdi ikke overstiger 1/3 av dødsboets samlede nettoverdi er dødsdisposisjonen lovlig etter testamentsfriheten.

 

Retten avgjorde imidlertid saken på et annet grunnlag (arvingene hadde opprinnelig akseptert testamentet, men reiste senere sak fordi de ombestemte seg), så dette er ikke en sikker tolkning.

 

---

 

Dersom eiendommens verdi er under 1 million, eiendommen er belånt 50 %, og avdøde betjener alle utgifter, skal det ikke mye til før pliktdelsarven er brutt. Pliktdelsarven vil være brutt allerede ved en borett verdt rundt 150 000 kr. Med en tenkt husleie på 5000 kr vil pliktdelsarven være brutt allerede ved faktoren 2,8, som vil si at forventet levetid må være under 3 år for at dødsdisposisjonen skal være lovlig. Etter arveavgiftsloven § 13 annet ledd må kvinnen være 99 år eller eldre for at dette skal være tilfellet.

 

En slik borett vil derfor som hovedregel stride mot pliktdelsarven, og være ugyldig.

[Herr Brun]

Nå forutsetter du vel at det er en dødsdisposisjon, krikkert. Det er vel ikke åpenbart? Hvis boretten har en realitet også når arvelater er i live, ved at det avtales at han må respektere den ved samlivsbrudd, så kan det vel fint være en livsdisposisjon?

[krikkert]

Ja, men dette vil ytterst sjelden være tilfellet. I de klart fleste tilfeller ønsker man å sikre samboer ved død, ikke ved brudd.

[AnonymDiskusjon]

Jeg anser dette for å være et lite smutthull.

 

Jeg kan da altså gi livslang, vederlagsfri borett til et menneske uten rettigheter til arv i utgangspunktet og det er i realiteten lite (plikt)arvingene kan gjøre med det. Kjekk løsning når man ikke ønsker at ufordragelige barn skal overta noe som helst.

 

 

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[Herr Brun]

Du kan også bare gi huset bort...

[AnonymDiskusjon]

Du kan også bare gi huset bort...

Part 1 bor på eiendommen til sin død.

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

[what_no2000]

Jeg anser dette for å være et lite smutthull.

 

Jeg kan da altså gi livslang, vederlagsfri borett til et menneske uten rettigheter til arv i utgangspunktet og det er i realiteten lite (plikt)arvingene kan gjøre med det. Kjekk løsning når man ikke ønsker at ufordragelige barn skal overta noe som helst.

 

 

 

Anonymous poster hash: 107e7...425

 

Jeg tror du misforstår det som blir forklart ovenfor i tråden.

 

Litt forenklet så har du blitt forklart at du ikke kan foreta en dødsdisposisjon som strider mot pliktarven i arveloven. En dødsdisposisjon forteller hva som skal skje med dine eiendeler når du dør.

 

En slik dødsdisposisjon kan f.eks være:

• Testamente: Når jeg dør så skal min samboer arve alt, mine barn skal ikke arve noe.
• Borett: Når jeg dør skal min samboer få en livslang, gratis borett på eiendommen. Denne rettigheten kan jeg fritt trekke tilbake i min levetid (hvis vi f.eks går fra hverandre), men når jeg dør kan mine arvinger ikke trekke boretten tilbake.
• Borett: Min samboer skal ha en livslang, gratis borett på eiendommen fra dagens dato. Denne rettigheten kan jeg fritt trekke tilbake i min levetid (hvis vi f.eks går fra hverandre), men når jeg dør kan mine arvinger ikke trekke boretten tilbake.

Det du derimot kan gjøre er å foreta deg en disposisjon som ikke er en dødsdisposisjon. Disse eksemplene er sannsynligvis ikke dødsdisposisjoner:

• Gave: Min samboer skal fra dagens dato eie eiendommen. (Og jeg krysser fingrene for at vi er samboere til jeg dør, slik at jeg kan fortsette å bo på min samboers eiendom.)
• Borett: Min samboer skal fra dagens dato ha en livslang, gratis borett på eiendommen. Denne rettigheten kan ikke trekkes tilbake verken av meg eller mine arvinger. (Og jeg krysser fingrene for at vi er samboere til jeg dør.)

Så er spørsmålet om du ønsker å ta sjansen på en slik disposisjon som ikke bare får en negativ effekt for dine arvinger, men som også kan påvirke deg negativt i din levetid.

Endret 11. august 2016 av what_no2000

[krikkert]

Et tredje alternativ: Gave+borett. Jeg gir eiendommen til min samboer, men forbeholder en livsvarig borett for meg selv til jeg dør. 

[what_no2000]

Så spørs det om en slik "livsvarig borett til jeg dør" vil føre til at disposisjonen tipper over til å være en dødsdisposisjon...