Ansvar, skole og utdanning.

[Andysowhatgg]

Så jeg har gått på høyskole nå en god stund, og jeg har 3år igjen med studier før jeg er ferdig med det studiet jeg går på nå. Men det er noen fag jeg ønsker å ta på en annen skole og det innebærer å flytte.

Men samtidig har jeg tatt en del ansvar her jeg bor nå. Jeg har 2 jobber, og sikkret sommerjobb de neste 3 årene, med en god 50k inntekt fra sommer jobben, der jeg også får 4 ukers ferie selv om jeg jobber. Jeg har også et forhold godt på vei, som jeg blir å flytte ifra om jeg skal gjøre noe. Jeg er også Studentrepresentant + jeg er meldt inn i studentrådet som gir meg noen ekstra kroner i hverdagen. 

Vist jeg velger å flytte, må jeg begynne å bygge opp igjen og søke på jobber og andre ting helt på nytt igjen. skaffe nye venner, begynne helt på skratch igjen. 

Det går absolutt ann å ta disse fagene i ettertid. Men da tar fort studiene 2 år lengre. 

 

Jeg må si jeg absolutt vender meg mot det å bli boende. I forhold til at jeg trives utrolig godt. Men samtidig, føler jeg ikke at valget er veldig fremtidsrettet? Det her handler liksom om min hverdag however de neste 3-5 årene i livet mitt. Det er veldig mange anbefalinger fra mennesker rundt at jeg burde flytte å ta disse fagene, fordi jeg er en klassisk "topp karakter student." Men igjenn de som gir meg disse tipsene, vil jeg si generelt ikke forstår hvor mye jeg sliti med å få noe stabil hverdag, siden jeg har flyttet 14ganger de siste 23årene. (jeg er 23 år.) Ikke få meg til å starte på mobbing og familie greier.

Det at jeg har topp karakterer, føler ikke at hjelper så mye heller. Ja, det føles godt å få til noe. Men samtidig, så er jeg ikke vant til alt det presset som ligger rundt det, kommer veldig mange kommentarer på at jeg burde ta en større utdanning osv. Flere som stusser på hvorfor jeg sikter bare på å bli lærer og ikke rakett forsker for å si det sånn. (Det blir liksom skapt den der "bortkastet" potensiale følelsen i guess? Om noen gjenkjenner seg i det.) Når jeg absolutt har selv disiplinen og de underliggende ferdighetene til å bli noe mer. 

 

Hmmm... jeg trenger noen nye perspektiver på den saken her... Tips? Hva ville dere gjort?

EDIT: Det jeg har bygd meg opp her jeg bor nå, er drømmen. Det er en helt super herlig hverdag! Men skal jeg bytte alt dette jeg har oppnådd fremfor å tenke fremtidsrettet? og kanskje eventulet spare 2år med studier? og noen kroner i studielån?

Endret 10. august 2016 av Andysowhatgg

[Neonex]

Utifra det du skriver om bakgrunn og forhistorie, tror jeg du gjør lurt i å bli der du er. En del ting som kan spille inn på dette er jo hvilke alternativer du har ift utdannelsen. Er du nødt til å flytte, eller er det kanskje noen måte du kan komme rundt det på?

 

Hvilken lærerutdanning tar du og hva er målet ditt med den (fag + tittel, evt noen spesifikke mål for inntekt)? Regner med du allerede har valgt linje, slik at det er avgjort om du går for master (regner med du går på gammel ordning, slik at du ikke MÅ ha master). Jeg gikk selv for adjunkt med opprykk, og tok dobbelt fag på fjerdeåret, slik at jeg da i praksis tok 5 år (300 stp) på 4 år. Gikk fint første halvåret, men ga totalt f i å jobbe med andrefaget siste halvår, og fikk ikke da fullført.

 

Hvorfor er det snakk om å spare 2 år og ikke 1 år?

 

Jeg tenker jo at det ikke er vits i å satse 100% karriere, når du høres ut som du har et liv du er utrolig fornøyd med ellers og risikere det, etter - som du sier - en del turbulens i livet til nå. Vet ikke om du er fra Oslo området, men jeg søkte 2 jobber, kom til intervju på begge og ingen som spurte etter noe av karakterer (Bergen, ca B i snitt) - så tror ikke karakterjaget er så sykt vits i - de er mer interessert i personlighet og egenskaper.

[G27]

Du er ung og har tid til å nyte livet i noen år før du fullfører utdannelsen. Det handler ikke om å bli raskest mulig ferdig. Du kan fortsatt studere i en alder av 30, og tjene "storgryna" etter det. Du sier du har bygget deg opp der du bor nå, og refererer til "drømmen". Hvis livet er så bra, og du virkelig nyter hverdagen, så blir du. 

[Andysowhatgg]

Det er snakk om en forskjell mellom 3 eller 5år til med utdanning. Jeg tar fag i 2017 som jeg egentlig ikke har lyst å undervise i. Vist jeg skal ha faga må jeg flytte til Oslo, Stavanger, Kongsberg, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Var vel det jeg fant. Men det praktiske tar jeg meg av selv. Null problem.

 

Neida, jeg blir faktisk sliten av bare tanken å måtte flytte. Jeg skjønner at jeg må flytte uansett hva jeg gjør for å fullføre det jeg har lyst på. Men forskjellen på å bo borte boende er at jeg må starte nesten med engang å bygge opp en ny kontakt overflate osv. Jeg har liksom allerede brukt 1 år på å bygge opp en kontakt overflate som jeg allerede er fornøyd med.

 

Det å måtte bryte ned alt en har oppnådd og starte på nytt igjen, kjenner jeg blir tyngre enn jeg ønsker å innrømme. Ikke at jeg ikke får det til, men det er bare så innihelvettes tungt. Det å flytte og starte helt på nytt er ikke noe jeg har lyst å oppleve enda engang.

 

Ser jo bare teksten jeg skriver nå. Fokuset ligger på "flytte" og ikke på hva som er best for studiene mine. Men jeg skulle ønske at jeg klarte å være mer mobil, men jeg føler at jeg har tråkket noe jævlig over den flytte grensen at det er forferdelig.

 

*puster dypt* nei, det riktige valget for meg kan bare jeg ta.

[Neonex]

Hvilke fag er det da? Hva tar du/har du, og hva ønsker du å ta eller mangler? Kan være det finnes muligheter du ikke har helt sett for deg? F eks deltidsstudie som er lagt opp til å tilpasses folk som er i jobb, eller har barn ol. Jeg hadde den fordelen av at faget jeg tok ekstra ved universitetet (hadde hovedstudium ved høgskolen) ikke var obligatorisk oppmøte på, slik at dette lot seg gjøre, og det dermed bare handlet om å levere inn oppgaver og møte opp til eksamen. Kan være dette gjelder ditt studiested eller nærliggende også? Hvilken linje er det du går for? 1-7, 5-10, lektor?

 

Nå er jo du mann, så du kan bli et offer for likestilling som går til vår fordel for en gangs skyld, men du skal gjerne i noen vikariater før du får fast stilling, hvis ikke du er fra et veldig lite sted, så det kan jo være en mulighet å bli der du er, for så å søke jobb, hvor du gjerne da kanskje får et fødselsvikariat eller litt fastere ringevikar, til å starte med. Da kan du bygge ansiennitet, samtidig som du tar de fagene mens du er litt i jobb. Da får du på en måte den berømte foten innenfor døren, samtidig som du har anledning til å ta fagene dine (forutsatt at de er mulige å ta på ditt nåverende studiested da).

[Andysowhatgg]

Nei, jeg skal ta det rolig og ta den tiden det trenger, er ikke så farlig om jeg havner med noen ekstra kroner i studielån. Takk for hjelpen.

Jeg vet at det er mange deltids utdannings muligheter, jeg er ikke akuratt den "latingen" som ikke leser eller ikke finner ut av ting. Jeg har allerede lest alle pensum bøkene for de 15studie poengene jeg skal ha i pedagogikk dette semesteret liksom. Sitter å vurderer om jeg skal ta 45 studiepoeng dette semesteret. Skal prate meg litt rundt å se om jeg tar meg tiden til det.

Jeg tar Matematikk og Naturfag 5-10. Jeg tenkte jeg skulle hive på noe ekstra matematikk og kanskje Fysikk eller noe biologi/kjemi for en lektor. Beste hadde jo egentlig vært om jeg kunne fått noen ekstra kroner i hjelp, slik at jeg kunne brukt energien jeg bruker til å jobbe til å ta ekstra studie poeng. Jeg ser virkelig ikke problemet i å skulle ta 45 eller 60 studiepoeng, hadde det ikke vært for den ekstra jobben jeg er avhengig av pga mye medisin og tull der NAV eller staten ikke støtter meg med siden det ikke er innenfor deres "protokoll" Men det får være det samme. Havnet i en litt lei gråsone på akuratt det der, sånt skjer, dør ikke av den grunn. ^^ 

Men jo, det blir litt følelsesfylt når du vet at ting kunne vært gjort bedre. Men det får gå igjennom! Roe ned egga litt, og ikke farte så jævlig... xD Men det er litt kjipt når en vet at en kunne gjort mer. Får prøve å godta det som godt nok.

(Herregud følelseslivet mitt er i surr. Rart at det ikke går utover studie fokuset mitt.... hmm...)